St.meld. nr. 21 (1996-97)

Finansiering av lærebøker for 2. - 10. klassetrinn og status for tilrettelegging av skolelokaler til seksåringer i forbindelse med Reform 97

St meld nr 21

(1996-97)

Finansiering av lærebøker for 2. - 10. klassetrinn og status for tilrettelegging av skolelokaler til seksåringer i forbindelse med Reform 97

Tilråding fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 28. februar 1997,

godkjent i statsråd samme dag.

Kap. 1 Finansiering av lærebøker for 2. - 10. klassetrinn

1.1 Bakgrunn

Opplegg for finansiering av lærebøker har vært omtalt i flere dokumenter til Stortinget:

St prp nr 58 (1994-95) Om kommuneøkonomien 1996 m.v.:

I kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 la Regjeringen fram sin vurdering av Kostnadsberegningsutvalgets utredning i NOU 1995:13 Kostnader ved skolestart for seksåringer. Utvalget beregnet ikke lærebokkostnadene for 2. - 10. klassetrinn, men uttalte: "...Dersom læreplanene utformes slik at det pedagogiske innholdet endres på alle klassetrinn, vil dette påvirke utgiftene til lærebøker.... Utvalget vil i den forbindelse også vise til at merkostnadene vil avhenge av innfasingen av nye læreplaner..." Utgifter til lærebøker for seksåringene er medregnet i den årlige kompensasjonen til kommunene for økte driftskostnader knyttet til reformen.

Regjeringen la til grunn i proposisjonen at innføringen av ny læreplan for grunnskolen i løpet av årene 1997-99 vil kreve en total utskifting av lærebøker i løpet av samme periode for de ni klassetrinnene 2. - 10. Dette vil kreve en raskere utskifting av lærebøker enn det som er normalt og av den grunn vil det påløpe kommunale merkostnader i disse årene. Innføringen av ny læreplan vil på den annen side tilsi at kommunenes innkjøp i årene før og etter reforminnføring kan begrenses til engangsbøker o.l. Det ble videre sagt at Regjeringen, i forbindelse med budsjettet for 1997, ville vurdere en form for kompensasjon for kommunale merutgifter til lærebøker, mot at det ble tatt hensyn til dette i overføringene til kommunene etter at læreplanen var innført.

St prp nr 55 (1995-96) Om kommuneøkonomien 1997 m.v.:

I kommuneøkonomiproposisjonen for 1997 la Regjeringen fram forslag til finansiering av lærebøker. Det ble her redegjort for de beregningstekniske forutsetningene for forslaget. Forslaget gikk ut på å tilføre kommunene 472 mill kroner i årene 1997-99, mot at kommunene skulle trekkes for tilsammen 294 mill kroner i årene 2000 og 2001. Det samlede tilskuddet fra staten for perioden 1997-2001 ville da utgjøre 178 mill kroner.

I forbindelse med behandlingen av proposisjonen fattet Stortinget følgende vedtak, jf. Innst S nr 286 (1995-96) Innstilling fra kommunalkomiteen om kommuneøkonomien 1997 m.v., "Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med en bredere omtale av beregningsgrunnlaget og finansieringen av nye lærebøker i forbindelsemed budsjett for 1997."

St prp nr 1 (1996-97):

I statsbudsjettet for 1997 la Regjeringen til grunn at beregningene som var lagt fram i kommuneøkonomiproposisjonen for 1997 ga et rimelig bilde av kommunenes utgifter til lærebøker i perioden 1997-99. Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 1997 å bevilge 52 mill kroner til lærebøker. Det ble imidlertid pekt på at omsetningstallene for salg av lærebøker i 1995 og første halvår 1996 viste at kommunenes utgifter til lærebøker var høyere enn departementet hadde forutsatt. Regjeringen varslet på denne bakgrunn at spørsmålet om lærebøker ville bli behandlet i Revidert nasjonalbudsjett for 1997, etter at omsetningstallene for hele 1996 forelå.

Ved behandling av Budsjett-Innst. S nr 12 (1996-97) vedtok Stortinget: "Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med et nytt forslag til finansiering av lærebøker knyttet til grunnskolereformen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1997"

Fordi endelige omsetningstall for 1996 ikke ville foreligge før januar/februar 1997, foreslo Regjeringen i St prp nr 1 Tillegg nr 7 (1996-97) Saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1997, å komme tilbake til Stortinget med sak om lærebøker i løpet av første halvdel av vårsesjonen.

Stortinget hadde følgende merknader til dette i Budsjett-innst. S.II (1996-97): punkt 5.3.4 "Komiteen tar dette til orientering. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig folkeparti og Venstre, viser til felles fraksjonsmerknad under avsnitt 9.1 og til merknad under avsnitt 5.6.5 hvor flertallet foreslår bevilget 300 mill kroner mer til kommunene med henvisning til de store behov som gjør seg gjeldende mht. skolebøker."

Stortinget økte, i tråd med dette, bevilgningen med ytterligere 300 mill kroner i salderingen av statsbudsjettet. Totalt er det bevilget 352 mill kroner til lærebøker for 2. -10. klassetrinn i budsjettet for 1997.

1.2 Kostnader og finansiering av lærebøker for 2. - 10. klassetrinn

Kommunene må i årene 1997-99 foreta en utskifting av lærebøker for 2.- 10. klassetrinn. Dette vil medføre utgifter som er vesentlig høyere enn kommunenes normale utgifter til lærebøker for årene 1997-99. De totale utgiftene forbundet med en full utskifting av lærebøker for 2. - 10. klassetrinn er for perioden 1997-99 beregnet til 1 190 mill kroner. Utgiftene er beregnet på bakgrunn av gjennomsnittlige priser på lærebøker i de ulike fag på de forskjellige klassetrinn. Videre er det tatt hensyn til at hver elev trenger en hovedbok og en arbeidsbok i hvert fag. Gjennomsnittlig årskull er satt til 60 000 elever. I samsvar med innføring av ny læreplan vil utgiftene fordele seg med 350 mill kroner i 1997, 400 mill kroner i 1998 og 440 mill kroner i 1999. Kommunenes normale årlige utgift til kjøp av lærebøker er på bakgrunn av omsetningstall de siste år anslått til 210 mill kroner.

I årene før reformen iverksettes, i 1995 og 1996, har det i påvente av nytt læreplanverk fra høsten 1997 ikke vært nødvendig for kommunene å kjøpe nye lærebøker i like stor grad som tidligere år. Det samme vil være tilfelle for de første årene etter at læreplanverket er innført, fordi kommunene da vil ha skiftet ut lærebøkene for alle klassetrinn. Kommunene vil derfor også i årene 2000 og 2001 ha reduserte utgifter til lærebøker. For kommunene vil det dreie seg både om en forskyvning av utgifter mellom år og om en ekstraordinær totalutgift. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn et opplegg for finansiell håndtering av utgiftene til lærebøker i innføringsperioden for nytt læreplanverk 1997-99, hvor det tas hensyn til både de økte merutgiftene for kommunene i innføringsperioden og forskyvningen av utgifter mellom år.

Omsetningstallene for lærebøker for 1995 og 1996 viser at kommunene har kjøpt lærebøker for et større beløp enn det Regjeringen forutsatte i kommuneøkonomiproposisjonen for 1997. I 1995 var det omsatt lærebøker for 179 mill kroner og i 1996 for 147 mill kroner. I forhold til det som er kommunenes normale årlige utgift til lærebøker (210 mill kroner), utgjør dette en innsparing på 94 mill kroner.

På samme måte som i kommuneøkonomiproposisjonen for 1997 forutsettes det at 30 pst. av innsparingen i 1995 og 1996 skal inngå i finansieringen av nye lærebøker i 1997. Regjeringen legger derfor til grunn at 28 mill kroner av en samlet innsparing på 94 mill kroner i 1995 og 1996 skal inngå i finansieringen av nye lærebøker i 1997. Den samlede utgiften for utskifting av lærebøker for 2.-10. klassetrinn er i 1997 på 350 mill kroner. Ved å forutsette at kommunenes ordinære årlige utgifter til lærebøker og innsparingen fra 1995 og 1996 inngår i finansieringen, vil kommunene ha en merutgift i 1997 på 112 mill kroner (jf. tabell 1).

I 1998 og 1999 er det behov for å finansiere utgifter til lærebøker på hhv. 190 og 230 mill kroner, utover kommunenes normale årlige utgifter til lærebøker.

Tabell 1: Kommunenes merutgifter 1997-99

199719981999Sum
Totale utgifter3504004401 190
Utgiftene dekkes ved:
Komm. årlige utgifter til lærebøker210210210630
Innsparing 1995-962828
Kommunale merutgifter112190230532

Samlet merutgift for årene 1997-99 blir etter dette på 532 mill kroner. I budsjettet for 1997 er det bevilget 352 mill kroner til lærebøker. Det forutsettes at denne bevilgningen inngår som en del av finansieringen av kommunenes totale merutgifter til lærebøker. Dette innebærer at det ikke er behov for å bevilge midler i 1998, men at det må overføres 180 mill kroner til kommunene i 1999.

I de to påfølgende år - 2000 og 2001 - legges det til grunn en innsparing i kommunenes utgifter til lærebøker, ved at det bare er behov for anskaffelse av arbeidsbøker o.l. Det forutsettes derfor en reduksjon i utgiftene til lærebøker på 147 mill kroner for hvert av årene 2000 og 2001. Beløpet vil bli trukket i rammetilskuddet til kommunene.

Totalt vil staten tilføre kommunene 532 mill kroner i reformperioden, mot at det tilsammen trekkes 294 mill kroner i de to påfølgende år. Dette innebærer et ekstra tilskudd fra staten på 238 mill kroner for perioden 1997-2001 sett under ett. Denne finansieringen av lærebøker for 2. - 10. klassetrinn gjør kommunene i stand til å håndtere de ekstraordinære utgiftene til lærebøker i årene 1997-99. Samtidig tas det hensyn til at det i de to årene etter 1999 er et redusert behov for utskifting av lærebøker.

1.3 Fordeling av midlene til lærebøker til kommunene

Utgiftene til lærebøker i årene 1997, 1998 og 1999 er beregnet ut fra den fastsatte tidsplan for innføringen av nytt læreplanverk. I 1997 vil det være 2., 5. og 8. klassetrinn som får ny læreplan, i 1998 er det 3., 6. og 9. klassetrinn og i 1999 4., 7. og 10. klassetrinn. Det vil være de samme tre årskullene som tar i bruk nytt læreplanverk og dermed nye lærebøker i alle de tre årene.

Regjeringen har på grunnlag av dette lagt opp til at midlene til lærebøker skal fordeles til hver kommune ut fra antall barn i de aldersgruppene som i 1997 tilsvarer 2., 5. og 8. klassetrinn.

Kravet til lærebøker følger av grunnskoleloven, § 39.1 "Lærebøker som blir nytta i skolen, må være godkjende av departementet." og forskrift for godkjenning av lærebøker for grunnskole og videregående skole § 7 "Godkjenning er knyttet til fastsatt læreplan. Ved ny læreplan eller ved revisjon av læreplan må forlaget sende inn søknad om ny godkjenning, dersom boken ikke skal gå ut av bruk.".

Regjeringen forutsetter at den foreslåtte finansieringsplan gjør kommunene i stand til å oppfylle de krav til lærebøker som følger av lov og forskrift. Departementet legger ikke opp til en særskilt oppfølging av dette.

Kap. 2 Status for tilrettelegging av skolelokaler til seksåringer i forbindelse med Reform 97

2.1 Bakgrunn

I St prp nr 58 (1994-95) Om kommuneøkonomien 1996 m.v. la Regjeringen fram opplegget for finansiering av grunnskolereformen. Det ble i proposisjonen redegjort for prinsippene for fastsettelse av kompensasjon for utgifter knyttet til drift og investeringer. I forbindelse med behandlingen av proposisjonen fattet Stortinget følgende vedtak, jf. Innst S nr 216 (1994-95):

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for oppstart av 6-årsreformen fra 1. juli 1997. Det forutsettes at kommunene gis en kompensasjon i henhold til forutsetningene i Innst O nr 36 for 1993-94 og de flertallsmerknader som går fram av Innst S nr 216 for 1994-95."

I St prp nr 1 (1996-97) ble regjeringens forslag til kompensasjon for kommunenes merkostnader til investeringer i forbindelse med skolestart for seksåringer siste gang lagt fram. Etter dette gjenstår bare investeringskompensasjon for seksåringer som ikke utløser nye klasser. Regjeringen har tidligere lagt til grunn at dette skal behandles i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1997.

I desember 1996 la Stortingsrepresentantene Carl I Hagen og Arve Lønnum fram et forslag om å utsette gjennomføringen av grunnskolereformen i minimum et år, jf. Dokument nr 8:14 (1996-97). Stortinget avviste dette forslaget, men vedtok under behandlingen å be Regjeringen legge fram en statusrapport om fremdriften i grunnskolereformen. I Innst S nr 77 (1996-97) heter det:

"Komitéen er kjent med at kun 52 pst. av 6-åringene fikk tilbud i skolens lokaler høsten 1996. Komitéen mener det er bekymringsfullt at ikke flere skoleplasser står klare ett år før grunnskolereformen skal iverksettes. Selv om kommunene har ansvaret for utbygging av nye skoleplasser for 6-åringene, vil komitéen understreke at departementet har et overordnet ansvar."

På denne bakgrunn fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber regjeringen legge frem en statusrapport om fremdriften i grunnskolereformen (Reform 97) som sak for Stortinget før 1. mars 1997. Statusrapporten skal gi en oversikt over fremdriften i den enkelte kommune."

I denne meldingen legger Regjeringen fram en rapport om status pr. 20. januar 1997 for tilrettelegging av skolelokaler til seksåringene i kommunene.

2.2. Datagrunnlaget

Departementet har innhentet opplysninger fra kommunene om status pr. 20. januar 1997 for tilrettelegging av skolelokaler som seksåringene skal benytte fra skolestart høsten 1997. Spørreskjemaet som kommunene ble bedt om å svare på, er utformet for å gi informasjon om hvor langt kommunene er kommet i arbeidet med lokaler som skal utbygges eller tilpasses.

Det er innhentet opplysninger om antall klasser og antall seksåringer i:

  • lokaler som er ferdige til bruk for seksåringene
  • lokaler som er påbegynt utbygd/tilpasset
  • lokaler som er vedtatt utbygd/tilpasset, men ikke påbegynt pr. 20. januar 1997.

Dersom behovet for tjenlige lokaler til 1. klasse/førskolen ikke dekkes av de ovenfor nevnte tre punkter, er kommunen bedt om å gjøre rede for dette. Brev til kommunene med spørreskjema er gjengitt i vedlegg 1.

2.3 status i kommunene pr. 20. januar 1997

2.3.1 Skolelokaler som skal benyttes av seksåringene fra skolestart høsten 1997

Totalt har kommunene rapportert at 89 pst. av alle klassene med seksåringer og 89 pst. av alle seksåringene ved skolestart høsten 1997 vil være i lokaler som pr. 20. januar 1997 enten er ferdige, påbegynt eller vedtatt utbygd/tilpasset.

311 kommuner har med dette rapportert å ha permanente lokaler til alle seksåringene ferdige til bruk fra skolestart høsten 1997. De resterende 11 pst. av klassene og seksåringene er fordelt på 124 kommuner som rapporterer at de må plassere noen av seksåringene midlertidig og/eller at det ikke ennå er avklart hvilke lokaler alle seksåringene skal være i fra skolestart. Situasjonen i hver enkelt kommune framgår av vedlegg 2.

Tabell 2: Oversikt

Ferdige skolelokalerPåbegynte skolelokalerVedtatte (ikke påbegynte) skolelokalerMidlertidige lokalerUavklart
Klasser1 29083667132236
- pst. av total41 %27 %21 %10 %1 %
Seksåringer25 93016 35012 0106 190600
- pst. av total42 %27 %20 %10 %1 %

Omlag 5 pst. av seksåringene utløser ikke nye klasser.

2.3.2 Midlertidige lokaler og uavklarte behov

322 klasser og 6190 seksåringer (10 pst.) vil være i midlertidige lokaler ved skolestart høsten 1997. Dette omfatter enkelte av førsteklassene i til sammen 98 kommuner. Når seksåringer er i midlertidige lokaler, innebærer dette at lokalene senere skal tilpasses, eller at barna er i lokaler som skal erstattes, f.eks. barnehagelokaler.

I tillegg til de opplysningene som er innhentet fra alle kommuner har departementet innhentet utfyllende informasjon fra de kommunene som har oppgitt at de må ta i bruk midlertidige lokaler for noen seksåringer ved skolestart høsten 1997. Disse kommunene er spurt om hvilke midlertidige løsninger de vil benytte og når permanente lokaler vil stå ferdige.

Kommunene oppgir ulike årsaker til bruk av midlertidige lokaler for seksåringer. Noen kommuner vil ikke bli ferdige med den planlagte utbygging av nye skoler, tilbygg eller planlagte tilpasninger til skolestart høsten 1997. Seksåringene plasseres derfor i midlertidige lokaler i påvente av ferdigstillelse som i de fleste tilfeller vil skje i løpet av høsten 1997 eller våren 1998. I disse tilfellene er de fleste seksåringene plassert i ledige lokaler i eksisterende skoler, paviljonger eller ved bruk av spesialrom, etc. Andre kommuner tar i bruk midlertidige lokaler til seksåringene fordi endringer i skolestrukturen i kommunen er under vurdering. I disse tilfellene er seksåringene ofte plassert i ledige lokaler ved eksisterende skoler, men kommunen ser dette som en midlertidig løsning fordi et eventuelt vedtak om endring av skolestrukturen vil medføre flytting av seksåringene til andre lokaler.

Av de 10 pst. av seksåringene som er i midlertidige lokaler ved skolestart høsten 1997, vil om lag en femtedel av klassene også senere være i det lokalet de er i ved skolestart, men lokalet er kategorisert som midlertidig fordi det skal tilpasses. Om lag to femtedeler blir plassert i midlertidige lokaler enten i spesialrom eller ved annen økt utnytting av eksisterende skolelokaler, f.eks. ved en mer fleksibel organisering innenfor skoledagens ramme. De resterende to femtedelene av klassene med seksåringer får midlertidige lokaler i paviljonger, førskolelokaler, ordinære klasserom som ikke er spesielt tilpasset seksåringene og andre lokaler (f.eks. ulike forsamlingshus og barnehager).

Kommunene oppgir at tre femtedeler av seksåringene som er i midlertidige lokaler skoleåret 1997-98, vil være inne i permanente lokaler til skolestart høsten 1998.

I 13 kommuner er noen av seksåringene som ikke utløser ny klasse plassert i kategorien midlertidige lokaler ved skolestart høsten 1997. Kommunene oppgir i mange av disse tilfellene at de har plass til seksåringene i eksisterende skolelokaler, men at de ønsker å foreta en tilpasning av lokalene. En del av disse kommunene har søkt om investeringskompensasjon til seksåringer som ikke utløser nye klasser innen fristen 1. februar 1997.

For 36 klasser og 600 seksåringer (1 pst.) fordelt på 23 kommuner er spørsmålet om skolelokaler ikke avklart pr. 20. januar. Flere av disse kommunene har meldt at endelig vedtak om bygging/tilpassing av skolelokaler og tidsplan for gjennomføring vil bli behandlet i kommunestyret i løpet av februar og mars. Eventuelt behov for midlertidige lokaler til seksåringene vil bli avklart samtidig. Dette gjelder for om lag halvparten av de 36 klassene. Noen kommuner oppgir å ha behov for å bruke midlertidige lokaler til noen av sine seksåringer ved skolestart høsten 1997, men har pr. 20. januar ikke avklart endelige løsninger. Det arbeides med alternativer som paviljonger, leie av lokaler og midlertidig omdisponering av eksisterende skolelokaler. En kommune har opplyst at de ikke er ferdige med å vurdere behovet for utbygging/tilpasning.

2.3.3 Spesielt om situasjonen i Oslo kommune

Oslo kommune oppgir at det i alt er 5 796 seksåringer fordelt på 226 klasser i kommunen. Opplysningene Oslo kommune har gitt i det skjema fra departementet som kartlegger status for fremdriften i tilretteleggingen av skolelokaler, er utdypet i et eget brev fra Oslo kommune av 24.01.97. I dette brevet heter det: " Det presiseres at tallene på antall 6-åringer og klasser som er oppgitt er pr.20.01.97. For Oslo kommune skjer det fortløpende til dels betydelige endringer i både antall seksåringer og antall klasser disse 6-åringene utløser. Dette refererer seg til at Oslo kommune benytter veiledende inntaksområder, og derved flytter elever mellom naboskoler."

Kommunen oppgir at 124 av de 226 klassene for 1. klasse/førskolen vil være i lokaler som er ferdige pr. 20. januar 1997. Om dette heter det i ovennevnte brev: " Bystyrets vedtak i sak 720 den 23.10.96 ..... er av betydning for det oppgitte tallet på 124 klasser. Vedtaket i saken medfører bl.a. at det forutsettes at skoler ved fleksibel bruk av skolelokalene i en overgangsperiode kan ha inntil 3 klasser mer enn det er klasserom til. Ved flere av skolene som kommer inn under pkt 1 vil derfor spesialrom tas i bruk som klasserom. Disse er inkludert i tallene for lokaler som er i bruk. Skolene vil imidlertid prioritere 1.klasse når de ordinære klasserommene fordeles". I brev av 12.02. og 13.02.97 presiserer Oslo kommune hva en fleksibel bruk av skolelokalene konkret innebærer. I kommunens brev av 12.02 konkretiseres dette slik: " En ny gjennomgang av status for beregnet ferdigstillelse av ombyggings- og tilbyggingsprosjektene, viser at de skolene som må ta inn "for mange klasser", med få unntak bare vil måtte ha en klasse mer enn de har klasserom til. Ingen av skolene vil få tre klasserom for lite. I praksis løses problemet ved at f.eks. tegnepreget forming og skolebibliotek tas i bruk til klasserom. Dette er forøvrig ingen ny situasjon i Osloskolen. Ingen av skolene har gitt uttrykk for at de vil la klassene ambulere". Det framgår av brevet av 13.02.97 at det ved 13 skoler vil være flere klasser enn klasserom. Ved 11 av disse skolene vil det være en klasse og ved to av skolene vil det være to klasser mer enn antall klasserom, dvs. at det i alt vil være 15 klasser mer enn antall klasserom. I et brev fra kommunen av 26.2.97 framgår det at det i inneværende skoleår er 24 klasser flere enn klasserom ved skolene i Oslo. Det vil m.a.o. ifølge de planer departementet har mottatt finne sted en reduksjon fra 24 til 15 klasser uten ordinært klasserom fra skoleåret 1996-97 til skoleåret 1997-98.

Oslo kommune opplyser at ved skolestart høsten 1997 vil 40 klasser være i lokaler som er påbegynt utbygd/tilpasset pr.20 januar 1997. 62 klasser vil være i lokaler som er vedtatt utbygd/tilpasset, men ikke påbegynt pr.20.januar 1997. Lokaler til alle disse klassene har kommunen oppgitt vil være ferdige til skolestart høsten 1997. I brevet av 24.01.97 kommenterer kommunen denne situasjonen slik: " Skolelokaler som er vedtatt utbygd/tilpasset, men som ikke er påbegynt pr. 20. januar, er oppgitt til 62 klasser. Byrådsavdeling for barn og utdanning kan opplyse om at skolesjefen til stadighet sluttfører anbudsrunder og inngår byggekontrakter, slik at dette antallet raskt vil bli redusert ned til 0. Denne utbyggingskategori inneholder mindre nybygg, rehabilitering og ombygging hvor byggestart forutsettes utover vinteren, våren og sommeren 1997. Den fysiske tilretteleggingen av elevplasser til seksåringene gjennomføres etter det tidsskjema som er forutsatt med ferdigstillelse til august 1997."

2.4 Oppsummering og videre oppfølging

Departementet er tilfreds med det omfattende arbeidet som er gjort i de aller fleste kommunene for å tilrettelegge skolelokaler til seksåringene. Totalt har kommunene opplyst at til skolestart høsten 1997 vil 89 pst. av alle seksåringene være i lokaler som pr. 20. januar 1997 enten er ferdige, påbegynte eller vedtatt utbygd/tilpasset. Dette betyr at 311 kommuner oppgir å ha lokaler til alle seksåringene ferdige til bruk fra skolestart høsten 1997.

42 pst. av alle seksåringene skal ved skolestart høsten 1997 være i lokaler som pr. 20. januar 1997 er ferdige.

I tillegg har kommunene rapportert at ytterligere 47 pst. vil være i permanente lokaler innen skolestart høsten 1997. 27 pst av alle seksåringene skal ved skolestart være i lokaler som pr. 20. januar 1997 er påbegynt utbygd eller tilpasset. 20 pst av seksåringene skal ved skolestart være i lokaler som pr. 20. januar 1997 er vedtatt utbygd eller tilpasset, men som ikke er påbegynt ennå. Departementet vil innhente informasjon om status for skolebyggenes framdrift i disse kommunene i mai/juni 1997.

10 pst. av alle seksåringene vil være i midlertidige lokaler ved skolestart høsten 1997. Blant kommunene som rapporterer at de vil ha midlertidige løsninger, beskriver de fleste kommunene en framdrift hvor omfanget av midlertidige lokaler raskt vil endre seg i løpet av skoleåret 1997-98 etter hvert som pågående byggearbeider ferdigstilles. Departementet vil gjennom statens utdanningskontorer vurdere om disse midlertidige lokalene er akseptable inntil de skal tilpasses eller erstattes av nye. Dette arbeidet vil være avsluttet innen juni 1997.

Det er 23 kommuner som pr. 20. januar ikke hadde avklart skolelokalene til alle elevene i 1.klasse/førskolen. Dette gjelder 600 seksåringer. Departementet vil følge opp disse kommunene særskilt. Kommunene vil i løpet av våren bli bedt om å rapportere om utviklingen i situasjonen vedrørende skolelokaler for disse seksåringene.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

t i l r å r :

Tilråding fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 28. februar 1997 om finansiering av lærebøker for 2. - 10. klassetrinn og status for tilrettelegging av skolelokaler til seksåringer i forbindelse med Reform 97 blir sendt Stortinget.

Vedlegg 1

Departementets brev og spørreundersøkelse til kommunene - Skjema

Brev av 23.desember 1996 med vedlagt rapportskjema fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til kommunene:

status for tilrettelegging av skolelokaler til seksåringer i forbindelse med grunnskolereformen

Stortinget vedtok 21. mai 1996, i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr. 184 (1995-96) til St.prp.nr 39 (1995-96) Om investeringskostnadene ved grunnskolereformen, obligatorisk skolestart for seksåringer fra skoleåret 1997-98.

Stortinget fattet 18. desember 1996 i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.77 (1996-97) til Dokument nr. 8:14 (1996-97) følgende vedtak:

"Stortinget ber regjeringen legge frem en statusrapport om fremdriften i grunnskolereformen (Reform 97) som sak for Stortinget før 1. mars 1997. Statusrapporten skal gi en oversikt over fremdriften i den enkelte kommune."

Departementet vil på denne bakgrunn kartlegge status for tilrettelegging av skolelokaler for seksåringer i kommunene pr. 20. januar 1997.

Vedlagt følger skjema for utfylling. Kommunene bes om å oppgi status pr. 20. januar 1997 for arbeidene med skolelokaler til bruk for 1. klasse/førskolen ved skolestart høsten 1997, uavhengig av om de allerede er tatt i bruk. Det understrekes at kommunen skal oppgi status for tilrettelegging av de lokalene første klasse skal benytte ved skolestart i 1997.

Utfylt skjema sendes Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet v/ Grunnskoleavdelingen senest innen 24. januar 1997, med kopi til Statens Utdanningskontor i fylket. Skjemaet skal være undertegnet av kommunens administrasjonssjef.

SKOLELOKALER TIL 1. KLASSE/FØRSKOLEN VED SKOLESTART HØSTEN -97

STATUSRAPPORT PR. 20. JANUAR 1997

KOMMUNENAVN: ______________________________________________

KOMMUNENR.: ________

Totalt antall nye klasser seksåringene utløser: ____

Antall seksåringer i disse klassene: ____

Totalt antall seksåringer: ____

1. Skolelokaler som er ferdige(1) pr. 20. januar og skal benyttes fra skolestart høsten -97:

Antall klasser: ____ Antall seksåringer: ____

2. Skolelokaler som er påbegynt(2) utbygd/tilpasset pr. 20. januar og skal benyttes fra skolestart høsten -97:

Antall klasser: ____ Antall seksåringer: ____

3. Skolelokaler som er vedtatt utbygd/tilpasset, men ikke påbegynt pr. 20. januar og som skal benyttes fra skolestart høsten -97:

Antall klasser: ____ Antall seksåringer: ____

Dersom behovet for tjenlige skolelokaler til 1. klasse/førskolen ikke dekkes av punkt 1 - 3, ber vi om at kommunen gjør rede for dette:

___________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________

_____________________________________

Underskrift, Kommunens administrasjonssjef

(1) Med ferdige lokaler menes lokaler som allerede er i bruk (som det ikke er behov for å tilpasse ytterligere) og lokaler som er klare til bruk (dvs.at midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest foreligger).

(2) Påbegynte lokaler inkluderer også lokaler der eventuelle anbudsrunder er avsluttet og byggekontrakt er inngått.

Vedlegg 2 Sør-NorgeNord- og midt-NorgeSør-Norge

Sakens dokumenter (ESOP-søk)

Lagt inn 27 februar 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Følg meldingen videre på www.stortinget.no