Del 1:
Innledende del

1 Folketrygdens samlede utgifter og inntekter og noen sentrale -utviklingstrekk

Regjeringen legger med dette fram forslag til budsjett for folketrygden for 2001. Folketrygdens budsjett omfatter utgifter under programområdene 28 Fødselpenger, 29 Sosiale formål, 30 Helsevern og 33 Arbeidsliv, og inntekter under kap. 5700 Folketrygdens inntekter, kap. 5701 Diverse inntekter og kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs. Ansvaret for de ulike delene av folketrygden er fordelt mellom fem departementer. Barne- og familiedepartementet (BFD) har ansvaret for programområde 28 Fødselspenger, mens Sosial- og helsedepartementet (SHD) har ansvaret for programområdene 29 Sosiale formål og 30 Helsevern. Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) har ansvaret for størstedelen av programområde 33 Arbeidsliv. I tillegg har Fiskeridepartementet (FID) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) ansvaret for henholdsvis ett og to kapitler på programområde 33 Arbeidsliv.

Regjeringens samlede forslag til utgifter på alle folketrygdens programområder for 2001 er på 184 935 mill. kroner. Dette er en økning på 15 259 mill. kroner, eller 9,0 pst. i forhold til 2000.

Folketrygdens utgifter utgjør ca. 36,7 pst. av de samlede utgiftene på statsbudsjettet inkludert folketrygden, og ca 13,1 pst. av forventet bruttonasjonalprodukt for 2001. Størstedelen av folketrygdens inntekter føres under kap. 5700 Folketrygdens inntekter, som Finansdepartementet (FIN) har ansvaret for. Folketrygden har også inntekter på kap. 5701 og 5702 (SHD), kap. 5704 (KRD) og kap. 5705 (AAD). Folketrygdens samlede inntekter anslås til 130 268 mill. kroner for 2001, mot 120 388 mill. kroner i 2000.

Folketrygdens utgifter finansieres i det alt vesentligste av arbeidsgiver- og arbeidstakeravgifter og direkte statstilskudd (jf. tabell 1.1). I de senere årene har en økende andel av folketrygdens utgifter blitt dekket gjennom direkte tilskudd fra staten (vanlig skattefinansiering).

Tabell 1.1. Utviklingen i folketrygdens inntekter etter hovedtype. Mill. kr.

Tabell 1.2. Utgiftsutviklingen fordelt på hovedformål (programområde) Mill. kr

Noen sentrale utviklingstrekk

Ved utgangen av 1999 var det vel 1,4 millioner mottakere av stønad fra folketrygden. Av disse mottok nær 1,3 millioner stønad over Sosial- og helsedepartementets del av folketrygdens budsjett.

Tabell 1.3. Mottakere* av stønader fra folketrygden ved utgangen av året 1997-1999.

*) En personm kan ha flere stønader. Antall mottakere kan derfor være høyere enn antall personer son får

1 Omfatter personer som har mottatt sykepenger fra folketrygden. Statsansatte er ikke medregnet. Det er en del usikkerhet knyttet til dette anslaget

2) Inkludert arbeidsmarkedsetatens ansvarsområder og ventetid i trygdeetaten.

3) Fødsels- og adopsjonspenger til menn er ikke medregnet.

4) Omfatter alle som har mottatt stønad i løpet av året.

Antallet alderspensjonister har økt svakt de siste fem årene. Både i 2000 og 2001 ventes en liten nedgang i antallet.

Antallet nye uførepensjonister har økt etter 1993, med unntak av 1996 da det var en mindre nedgang. Nytilgangen i 1999 var på vel 33 500 personer, som er om lag det samme som i 1998.

Figur 1.1: Mottakere av langtidsytelser fra folketrygden ved utgangen av året 1994-1999. Indeks. 1994 = 100

Første halvår 2000 økte antall uførepensjonister med om lag 5 000 personer netto, dvs nytilgangen fraregnet avgang fra ordningen. Tilsvarende tall for første halvår 1999 var over 6 000 personer. Økningen har bl.a. sammenheng med aldersutviklingen i befolkningen og økt overgang fra andre sykdomsrelaterte ytelser. En regner med at det vil være en (brutto) nytilgang på vel 33 000 uførepensjonister i 2000, og om lag 34 000 i 2001. I disse anslagene har en tatt høyde for effekten av forslagene som ble vedtatt i Revidert budsjett 2000 om innskjerping av attføringskravet og skjerpet kvalitetssikring i uføresaker. På denne bakgrunn anslås antallet uførepensjonister å komme opp i 292 000 i løpet av 2001.

Sykefraværet, inkl. langtidsfraværet, har økt sterkt siden 1994. Økningen i langtidsfraværet har også medvirket til en økning i antall personer på medisinsk rehabilitering siden 1996 og kan i tiden framover også bidra til økning i tilgangen av nye uførepensjonister. Den demografiske utviklingen, med stadig flere personer i 50- og 60-årene, tilsier også her isolert sett en viss økning.

Antall enslige forsørgere har gått ned siden 1995. Dette kan delvis forklares med nedgang i den kvinnelige befolkningen i alderen 15 til 49 år, men den sterke nedgangen fra 1998 til 1999 (7,5 pst.) må også sees i sammenheng med at tidsbegrensningen for overgangsstønad (3 år pluss inntil 2 år ved utdanning) ble satt i verk 1. januar 1998. Bortfallet av retten til overgangsstønad for samboere fra 1. juli 1999 reduserer antallet stønadsmottakere ytterligere. Nedgangen i tallet på enslige forsørgere med stønad til barnetilsyn må sees i sammenheng med at det er blitt innført inntektsbegrensning og krav om dokmentasjon for disse stønadsmottakerne. Andelen enslige forsørgere (med ytelser fra folketrygden) som er delvis selvforsørget (inntekt over 1 grunnbeløp) var i 1999 57,4 pst., som er omtrent samme andel som i 1998. Det har vært en markert nedgang i antall etterlatte ektefeller og familiepleiere på hele nittitallet.

Del 1:
Innledende del

2 Oversikt over Sosial- og helsedepartementets del av trygdebudsjettet

Sosial- og helsedepartementet legger med dette fram forslag til utgifter under programområdene 29 Sosiale formål og 30 Helsevern og til inntekter under kap. 5701 Diverse inntekter for 2001.

Departementets samlede forslag for programområdene 29 og 30 er på 164 035 mill. kroner. Dette er en økning 13 309 mill. kroner, eller 8,8 pst. i forhold til 2000.

Folketrygdens utgifter under Sosial- og helsedepartementet utgjør ca. 32,5 pst. av de samlede utgiftene på statsbudsjettet inkludert folketrygden, og ca 11,6 pst. av forventet bruttonasjonalprodukt for 2001. Sosial- og helsedepartementets forslag til inntekter under kap. 5701 er på 3 100 mill. kroner mot 2 811 mill. kroner i 2000.

Programområder under departementet

Programområde 29. Sosiale formål

Det er under programområde 29 Sosiale formål ført opp 146 955 mill. kroner for 2001 mot 135 499 mill. kroner for 2000. Dette tilsvarer en vekst på 11 456 mill. kroner, eller 8,5 pst.

Programområde 29 omfatter folketrygdens utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering m.m., pensjoner og overgangsstønad. I tillegg kommer ulike stønader i forbindelse med uførhet, til enslige forsørgere og ved gravferd. Utgifter til trygdeadministrasjon er også ført opp her.

I budsjettframlegget er det lagt til grunn gjeldende grunnbeløp på 49 090 kroner.

Tabell 2.1 Sosiale formål - Sentrale plantall (i hele 1 000)

1) Fra og med 1998 inkluderer antallet også rehabiliteringspenger i påvente av attføring.

2) Med overgangsstønad fra folketrygden.

3) Plantallene bygger på siste tilgjengelige anslag, og kan derfor avvike fra de tilsvarende tallene i St. prp. nr. 1 (1999-2000).

4) Etterlattepensjonister omfatter gjenlevende ektefeller, tidligere familiepleiere og barnepensjonister.

1. Regjeringens verdigrunnlag og mål for en helhetlig helse- og sosialpolitikk

Helse- og sosialpolitikken står sentralt i Regjeringens arbeid for å utvikle et tryggere og mer rettferdig samfunn med arbeid til alle og utjamning av levekår. Regjeringen vil føre en helse- og sosialpolitikk bygd på ideene om solidaritet og likeverdighet. Det innebærer trygghet gjennom rettferdig fordeling av goder og byrder og felles finansiering av velferden.

Velferdsløsningene må fornyes og forbedres der det trengs, slik at vi får mest mulig tjenester og kvalitet for ressursene som settes inn.

2. Økonomisk og sosial trygghet gjennom folketrygden

Ved utgangen av 1999 mottok nesten 1,4 millioner mennesker stønader fra folketrygden. Vel 600 000 av disse var alderspensjonister.

Regjeringen holder fast ved folketrygden som det bærende element i vårt samlede sosiale sikringssystem. Folketrygden skal sikre inntekt og kompensere for utgifter ved alderdom, uførhet, sykdom, fødsel, arbeidsledighet og tap av forsørger. Det gir økonomisk trygghet og bidrar til både sosial omfordeling og omfordeling innenfor den enkeltes livsløp. Folketrygden skal også bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg best mulig til daglig. Folketrygden er vår grunnleggende sosialforsikringsordning for hele befolkningen. Alle innbyggere er sikret rett til ytelser i bestemte behovssituasjoner. En avgjørende forskjell mellom folketrygden og markedsbaserte forsikringsordninger er at folketrygden sikrer ytelser også til medlemmer som aldri har hatt mulighet til betale premie, for eksempel unge uføre, og at den bidrar til omfattende sosial omfordeling.

For at befolkningen skal oppfatte velferdspolitikken som rimelig og fornuftig må folketrygden virke godt som sosialt forsikringssystem. Den må oppleves som et fornuftig og rimelig bidrag til mulige og potensielt vanskelige økonomiske og sosiale situasjoner. Nivået på ytelsene må stå i et rimelig forhold til utgiftsbehov, bortfalt inntekt og innbetalte skatter og trygdepremier. De fleste må oppleve en egennytte av folketrygden, i tillegg til at den virker omfordelene.

Den nordiske trygde- og velferdsmodellens historiske triumf har nettopp vært at den har maktet å forene hensynet til egennytte med omfordeling til fordel for vanskeligstilte grupper.

Pensjonspolitikken

Velferdsmeldingen (St.meld. nr. 35 for 1994-95) omhandlet vårt samlede pensjonssystem. Hovedbudskapet var at folketrygden skal videreføres som bærebjelken i det norske pensjonssystemet, og at tjenestepensjonssystemet skal utformes som supplerende ordninger. Stortingsflertallet sluttet seg stort sett til dette, men ønsket ytterligere utredninger av spørsmålet om fondering av folketrygdens pensjonsutgifter og fleksibilitet i folketrygden.

To større utredninger om disse temaene ble avgitt i 1998, NOU 1998: 10 Fondering av folketrygden og NOU 1998: 19 Fleksibel pensjonering. Utredningene er omtalt i Nasjonalbudsjettet 2000. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med Langtidsprogrammet 2001-2005, som legges fram tidlig i 2001.

Sentralt i dette arbeidet vil også være den demografiske utviklingen med en økende andel eldre, kombinert med høyere gjennomsnittlige pensjonsyteler, som gjør at Norge står overfor en utvikling med økende forsørgingsbyrde for de yrkesaktive. Tendensen til lavere avgangsalder fra arbeidslivet forsterker den problemstillingen ytterligere.

Koblingsflaten mellom arbeidsliv og tilværelsen som fulltids pensjonist bør derfor gjennomgås. Målet må være å oppmuntre arbeidstakerne til å bli lenger i arbeidsstyrken, men uten å presse noen til å fortsette i jobber som de opplever å ikke mestre. Bedre og mer fleksible ordninger for kombinasjon av arbeid og trygd er viktige også for å kunne gjøre mer bruk av den restarbeidsevne som mange uførepensjonister har. Økt bruk av restarbeidsevne vil være til fordel både for samfunnet under ett og for det enkelte menneske.

Våren 2000 vedtok Stortinget lov om foretakspensjon som skal erstatte dagens tjenestepensjonsregler for privat sektor fra 1. januar 2001. Bakgrunnen er at gjeldende regelverk ikke er tilstrekkelig tilpasset dagens situasjon og heller ikke løser sentrale problemstillinger. Dessuten har Regjeringen lagt fram et forslag til ny lov om innskuddspensjon ( Ot.prp. nr. 71 for 1999-2000), som ligger til behandling i Stortinget.

På bakgrunn av et stortingsvedtak (Dok. 8:93 for 1997-98), er spørsmålet om samordning av lave offentlige tjenestepensjoner utredet i en arbeidsgrupperapport som har vært på høring. I rapporten pekes det på at et hvert tiltak vil komplisere samordningsregelverket ytterligere. De offentlig tjenestepensjonsordningene ble utformet i en tid før folketrygden ble etablert. Tilpassingen til folketrygden skjer gjennom et eget samordningsregelverk. Dette regelverket er jevnlig blitt justert, og systemet framstår i dag som både komplisert og lite hensiktsmessig. Det er administrativt vanskelig for så vel pensjonskassene som for trygdeetaten, og det er en viss risiko for at det blir gjort feil. Dette tilsier at det kan være behov for å fornye dette systemet, slik man nå er i ferd med gjøre i privat sektor. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere vurdering av dette i Langtidsprogrammet for 2002-2005.

Fra 1. mai 2000 er grunnbeløpet i folketrygden økt med 2 140 kroner til 49 090 kroner. Dette innebærer en økning i gjennomsnittlig grunnbeløp fra 1999 til 2000 på 4,2 pst., og er noe mer enn årslønnsveksten fra 1999 til 2000 for yrkesaktive som flertallet i sosialkomiteen la til grunn i sin innstilling til trygdeoppgjøret (Innst.S. nr. 218, 1999-2000). Etter økningen i grunnbeløpet utgjør den årlige minstepensjonen nå 88 032 kroner for enslige og 151 524 kroner for ektepar. Siktemålet for reguleringen av grunnbeløpet skal være å gi pensjonister med folketrygdpensjon en inntektsutvikling om lag på linje med utviklingen for yrkesaktive og i tråd med de prinsipper og mål som ligger til grunn for gjennomføringen av det inntektspolitiske opplegget ellers.

Et grunnleggende prinsipp for forvaltningen er å finne riktige løsninger til rett tid for de menneskene som henvender seg til det offentlige om hjelp. En hensiktsmessig organisering, høy kompetanse og god service er viktige forutsetninger for å kunne virkeliggjøre dette. Brukerens behov skal stå i sentrum for de tjenester som ytes. Dette krever nært samarbeid mellom ulike etater.

3. Hovedprioriteringer på programområde 29 Sosiale formål

Utjamningsmeldinga: Handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet

Regjeringen vil følge opp Stortingets behandling av Utjamningsmeldinga (Innst.S. nr. 222 (1999-2000)). Stortinget ba her Regjeringen om å komme med en handlingsplan som følger opp Utjamningsmeldinga og Stortingets behandling av denne, og legge denne fram våren 2001.

Regjeringen har sett det som viktig å arbeide med endringer i skattereglene som gir en bedre fordeling mellom de med høye og de med lave inntekter. Regjeringen foreslår derfor flere innstramminger i næringsbeskatningen (bl.a. økt skatt på utbytte og enkelte innstramminger i delingsmodellen) i skatte og avgiftsopplegget for 2001, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Dette vil i all hovedsak føre til en skatteskjerpelse for høyinntektsgruppene. Personer med midlere og lave inntekter får samlet sett om lag uendret skatt. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2001 har derfor en gunstig fordelingsprofil.

Sykefravær og uførepensjonering

Regjeringen ser på veksten i sykefraværet og økningen i antallet nye uførepensjonister som de største utfordringene på det sosiale området.

En varig stønadssituasjon begynner ofte med et langtidssykefravær. I en periode med sterk økning i sykefraværet som vi nå har hatt siden midten av 1990 tallet vil dette kunne innebære økt framtidig rekruttering til uførepensjon.

Det er et stort samfunnsproblem, både på grunn av utgiftsveksten for folketrygden og fordi landet trenger arbeidskraften, at så mange årsverk går tapt på grunn av sykefravær og uførepensjon.

Bildet viser at innsatsen for å forebygge sykefravær må intensiveres og uførepensjonsordningen må gjennomgås.

Regjeringen vil derfor ha et sterkt fokus på disse problemstillingene også i 2001. Det vises i den forbindelse både til nærmere omtale nedenfor og under de ulike fagkapitler.

Sandman-utvalgets innstilling

Den sterke og bekymringsfulle økningen i sykefraværet og den store tilgangen av nye uførepensjonister som ble observert på slutten av 1990-tallet var bakgrunnen til at det ble nedsatt et offentlig utvalg for å utrede årsakene til økningen i sykefraværet og nytilgangen av uførepensjonister og foreslå tiltak for å redusere sykefraværet og begrense uføretilgangen. Sykefraværet og antall uføre har fortsatt å øke.

Utvalget ble nedsatt 9. april 1999 og avga sin innstilling 15. september 2000. Utvalget har vært bredt sammensatt med deltagelse fra arbeidslivets organisasjoner, brukerorganisasjonene, berørte departement, Rikstrygdeverket og uavhengige fagpersoner, og har vært ledet av fylkesrådmann Matz Sandman. Utvalget legger frem en enstemmig innstilling, bortsett fra forslaget om redusert sykelønn i arbeidsgiverperioden.

Utvalget legger til grunn at det høye og stigende sykefraværet, og tilsvarende den høye tilgangen til uførepensjoner, er et problem både for den enkelte, bedriftene og samfunnet. Sterkere tilknytning til arbeidslivet er derfor et hovedelement i utvalgets innstilling.

Hovedprinsipper i innstillingen når det gjelder tiltak for å redusere sykefraværet er sterkere ansvarliggjøring av arbeidsgiver, arbeidstaker og offentlige etater, der hovedfokus i det sykefraværsforebyggende arbeid må rettes mot arbeidsplassen. Utvalgets flertall har fremmet en helhetlig og balansert tiltakspakke for å redusere sykefraværet og få et bedre oppfølgingssystem for sykmeldte. Utvalget foreslår at det legges følgende prinsipper til grunn for en helhetlig tiltakspakke: Det primære fokus i det sykefraværsforebyggende arbeid må være arbeidsplassen. Tiltak må settes i verk i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Tiltakene skal forsterke arbeidstakernes tilknytning til arbeidslivet. Det åpnes for økonomiske incentiver for å stimulere til nærvær og tilrettelegging av arbeidsplassen. Tiltakene skal være kostnadsnøytrale for partene i arbeidslivet og staten i forhold til dagens fraværsnivå.

Når det gjelder uførepensjon finner utvalget ikke grunnlag for å redusere tilgangen til denne ordningen gjennom lavere ytelser eller innstramminger i de medisinske vilkårene. Derimot skal det stilles strengere krav til at yrkesrettet attføring skal være forsøkt. Utvalget foreslår at det innføres en tidsbegrenset uførestønad i kombinasjon med en varig uførepensjon. Den varige uførepensjonen skal som hovedregel forbeholdes de som er 100 pst. uføre. Utvalget foreslår også en ny ordning for avkorting av tidsbegrenset stønad og pensjon i forhold til arbeidsinntekt.

Sandman-utvalgets innstilling vil bli sendt på høring. Regjeringen tar sikte på å legge saken fram for Stortinget i vårsesjonen 2001.

Tiltak i uføreordningen

En hovedutfordring innenfor uføreområdet framover er å redusere nytilgangen til uførepensjonsordningen. I tillegg er det viktig å fokusere på muligheten for å kombinere arbeid og trygd, også for de som har fått innvilget uførepensjon og der helsetilstanden eller andre forhold kan tilsi at inntektsevnen har økt.

I Revidert budsjett for 2000 ble det iverksatt flere administrative tiltak innenfor gjeldende regelverk for å begrense uføretilgangen. Bedre kvalitetssikring i saksbehandlingen, innskjerping av kravet om at attføring skal være forsøkt, bedre samordning av mål og prioriteringer i Aetat og trygdeetaten og økt innsats for reaktivisering av personer som allerede har fått innvilget uførepensjon er sentrale elementer i disse tiltakene.

Regjeringen vil følge opp dette i 2001 og utvide tiltakene til også å gjelde økt bruk av unntaksbestemmelsene for tidsbegrensning av rehabiliteringspenger, slik at personer som har en utsikt til bedring av sin helsetilstand får bedre tid til å få avklart sin situasjon i forhold til arbeid. Regjeringen vil også foreslå at Trygderetten får adgang til å omgjøre vedtak til ugunst for den ankende part. Det vil videre bil foreslått å fastsette en klar hjemmel for at det kan fastsettes retningslinjer for tiltak for å etterprøve behovet for tilståtte ytelser med sikte på i større grad enn i dag, å forsøke å reaktivisere personer som allerede er tilstått uførepensjon.

Rett ytelse og god ressursutnyttelse i trygdeetaten

Trygdeetaten skal bidra til riktige og gode løsninger for den enkelte trygdemottaker, og den har i løpet av det siste tiåret fått store nye oppgaver med å følge opp sykmeldte, veilede den enkelte og bidra til gode samarbeidsløsninger. Dette innebærer nye arbeidsmetoder og stiller etaten overfor store utfordringer, men rokker ikke ved etatens hovedoppgave om å sørge for rett ytelse til den som har krav på det.

Rett ytelse til rett tid er et hovedmål for trygdeetaten og av avgjørende betydning for befolkningens tillit til trygdesystemet. Trygdeetaten vil fortsette arbeidet med å redusere svartidene, gi bedre service til brukerne, og ikke minst, gi like god service over hele landet. Satsingen på kortere svartider er et sentralt ledd i etatens arbeid med innføring av serviceerklæringer. Fra og med 1998 gjennomføres det landsdekkende brukerundersøkelser en til to ganger i året. Den administrative kvalitetssikringen i etaten er vesentlig styrket. Det er gjennomført organisatoriske endringer og iverksatt styrings- og rapporteringssystemer i forholdet mellom etaten og Sosial- og helsedepartementet. Det er satt i gang et samarbeid om utvikling av oppfølgingskriterier til å vurdere trygdeetatens resultatoppnåelse.

Tverretatlig samarbeid om rehabilitering og -attføring

Stortinget har ved flere anledninger pekt på problemer knyttet til samarbeid mellom trygdeetaten, Aetaten, sosial- og helsetjenesten på rehabilitering- og attføringsområdet, og understreket behovet for å utvikle et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom disse.

Stortingets behandling av Attføringsmeldinga (St.meld. nr. 39 (1991-92)) og Velferdsmeldinga (St.meld. nr. 35 (1994-95)) nedfelte en arbeidsdeling mellom etatene som i hovedtrekk fortsatt gjelder, og det ble slått fast at hjelpebehovet til personer med sammensatte problemer bør løses gjennom utvikling av gode samarbeidsformer mellom etatene. I oppfølgingen av Attføringsmeldinga og Velferdsmeldinga ble det utarbeidet to rundskriv »Felles saksbehandlings- og samarbeidsrutiner for trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten» og »Om samarbeid om personer med behov for bistand fra flere instanser for å kunne komme i arbeid eller utdanning». I sistnevnte rundskriv ble kommunene oppfordret til å opprette et samarbeidsforum på ledelsesnivå mellom helse- og sosialtjenesten i kommunen, trygdeetaten, arbeidsmarkedsetaten og eventuelle andre relevante aktører. En evaluering av rundskrivet viser at samarbeidet i hovedsak fungerer godt, men at det er utfordringer knyttet til å få de mest vanskeligstilte i arbeid eller utdanning.

Evaluering av basisgruppene viser at disse stort sett fungerer bra og etter formålet. Basisgruppene er i dag den eneste lovpålagte samarbeidsformen knyttet til rehabiliteringsprosessen for den enkelte.

Ved behandling av St.pr. nr 63 (1997-98) Opptrappingsplan for psykisk helse, sluttet Stortinget seg til hovedlinjene i planen. En viktig del av planen omfatter sysselsettingstiltak og styrking av Aetat over AADs budsjett, det understrekes at sysselsettingstiltakene for denne gruppen må sees i nær sammenheng med tiltak innen helse- og sosialtjenesten.

I behandlingen av St.meld. nr. 21 (1998-99) Rehabiliteringsmeldinga, ga Stortinget sin tilslutning til strategier og tiltak for å utvikle en helhetlig politikk på rehabiliteringsfeltet slik at brukerne får et bedre samordnet tilbud.

I Rehabiliteringsmeldinga er kommunenes ansvar for koordinering og tilrettelegging av rehabiliteringsarbeidet understreket. Kommunen er tillagt et tydeligere ansvar for å sikre at det blir utviklet motivasjons-, mestrings- og læringstiltak som forberedelse til attføring og arbeid. Mål og styringssignaler i forhold til målgrupper som flere etater samarbeider om skal harmoniseres, og forpliktelser til samarbeid mellom etatene knyttet til samarbeid om individuelle planer skal tydeliggjøres i aktuelle lovverk.

Rikstrygdeverket og Arbeidsdirektoratet har nå utarbeidet samordnede mål og prioriteringer på attførings- og rehabiliteringsområdet, og disse skal legges til grunn ved formulering av etatenes konkrete mål og prioriteringer for 2001. Som følge av Stortingets tilslutning til forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2000 er attføringskravet i uførepensjonsordningen skjerpet og det legges opp til felles forsterket attførings- og rehabiliteringsinnsats og et tettere samarbeid mellom de to etatene omkring reaktivisering av uførepensjonister.

På bakgrunn av Stortingets henstilling ved behandlingen av Rehabiliteringsmeldinga arbeider Sosial- og helsedepartementet med en nasjonal plan for rehabilitering.

En ny rehabiliteringsforskrift er under arbeid. Den vil tydeliggjøre hvilket ansvar helsetjenesten skal ha innenfor rehabiliteringsområdet, og ventes å tre i kraft fra 1. april 2001.

Sosial- og helsedepartementet vil i løpet av 2001 fastsette forskrift om individuelle planer med hjemmel i lov om helsetjenesten i kommunene, lov om spesialisthelsetjenesten og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Videre har lov om pasientrettigheter en bestemmelse om rett til individuell plan. Formålet med individuelle planer er at tilbudet til den enkelte er mest mulig helhetlig koordinert og individuelt tilpasset, og å sikre brukermedvirkning. For å utdype bestemmelsene i forskriften vil departementet utarbeide en veileder om individuelle planer.

Ved behandling av Rehabiliteringsmeldinga ga Stortinget støtte til å videreutvikle serviceerklæringer og offentlige servicekontor. På bakgrunn av Rehabiliteringsmeldinga er det også etablert et statlig kompetansesenter for helhetlig rehabilitering (SKUR) i Bodø som skal være i drift fra høsten 2000.

Høgskolen i Oslo har siden 1996 drevet et tverrfaglig etterutdanningskurs i rehabilitering med finansiering fra Sosial- og helsedepartementet.

Utjamningsmeldinga (St.meld. nr 50 1998-1999) skisserer ulike strategier for å bedre levekårene for spesielt vanskeligstilte personer. Målrettet bistand overfor disse personene krever et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom de ulike hjelpeinstansene.

I oppfølgingen av Velferdsmeldinga og Utjamningsmeldinga er det etablert forsøk med brukerkontor som skal bistå personer som har problemer i kontakten med helse- og sosialtjenesten, trygdeetaten og Aetat.

Som en oppfølging av Utjamningsmeldinga er det satt i gang forsøk i kommunal regi i samarbeid med Aetat om aktivisering av langtids sosialhjelpsmottakere.

Også andre tiltak i meldinga stiller krav til utformingen av samarbeidsløsninger mellom berørte etater. Arbeidet videre med å konkretisere samarbeidet overfor særlig vanskeligstilte personer vil bl.a. skje i tilknytning til handlingsplanen for oppfølging av Utjamningsmeldinga.

Sandman-utvalgets innstilling om sykefravær og uførepensjon som ble lagt frem 15. september tar opp flere forhold som også har betydning for etatsamarbeidet. Det gjelder bl. a. forslag om at trygdeetaten skal ha ansvar ved bedriftsintern attføring og at det skal det stilles strenge krav til at yrkesrettet attføring skal være forsøkt før eventuell uførepensjon kan tilstås.

4. Endringsforslag på programområde 29 i 2001

Regjeringen ønsker at folketrygden også i fremtiden skal være det bærende element i vårt samlede sosiale sikkerhetssystem. For å sikre den sosiale tryggheten i en periode hvor vi forventer fortsatt utgiftsvekst bl.a. av demografiske årsaker er det nødvendig med en stram prioritering.

Undervisningstolking for hørselshemmede -studenter

For å sikre hørselshemmede studenter lik rett til utdanning, foreslås trygdeetatens administrasjonsbudsjett styrket med 17,3 mill. kroner til oppretting av flere tolkestillinger ved hjelpemiddelsentralene til undervisningstolking på høyskole- og universitetsnivå. Regjeringen ser dette som et viktig tiltak fordi det er med på å legge til rette for at hørselshemmede ungdommer får tatt utdanning, slik at de får muligheten til å komme ut i lønnet arbeid. Tiltaket vil redusere behovet for frilanstolker, og bevilgningen til frilanstolker foreslås derfor redusert med 7,3 mill. kroner. Netto merutgift er altså 10 mill. kroner.

Ordningen med at trygdeetaten kjøper -helsetjenester til sykmeldte.

I 1997 ble trygdeetaten, som en prøveordning, gitt adgang til å kjøpe helsetjenester til sykmeldte. (Jf. St.prp. nr. 1, 1996-97.) Ordningen ble gjort landsomfattende i 1999. For 2001 foreslås å øke bevilgningen til kjøp av helsetjenester med 28,5 mill. kroner til 74,5 mill. kroner, slik at ordningen kan trappes opp ytterligere.

Ordningen gir innsparing på sykepengekapitlet, først og fremst fordi de berørte sykmeldte får kortere ventetid på behandling og kommer raskere tilbake i arbeid. En evaluering fra Norsk institutt for by- og regionforskning anslår at innsparingen ved trygdeetatens kjøp av helsetjenester ved om lag 5 200 pasientbehandlinger til om lag 125 mill. kroner. Det legges til grunn at om lag 9 000 personer kan behandles i 2001. Innsparingen på grunn av ordningen blir dermed betydelig høyere enn anslått i evalueringen. Innsparingen vil øke ytterligere i 2001 som følge av at ordningen trappes opp. Mindreutgiftene på sykepengekapitlet i 2001 knyttet til utvidelsen av ordningen anslås til 50 mill. kroner. Ordningen fører ikke til nedprioritering av andre søkere/mottakere av helsetjenester. Dette skyldes at alle utredninger og operasjoner finner sted utenfor det ordinære systemet for pasientbehandling, bl.a. som kvelds- og helgearbeid. Dette bekreftes av den evaluering som er gjennomført. Det legges til grunn at opptrappingen som nå foreslås, ikke vil endre dette forholdet.

Engangsavgift ved utlån av standard datautstyr

Det foreslås å innføre en engangsavgift per bruker ved utlån av standard datautstyr på 2 000 kroner. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå for 1998 har 57 pst. av befolkningen tilgang til PC i hjemmet. Datamaskiner er blitt så alminnelige at tiden er inne til å vurdere disse på linje med vanlige »hvite- og brunevarer» (kjøleskap, komfyr, fjernsynsmottaker mv.). Det gis ikke stønad til hjelpemidler i hjemmet som vanligvis også brukes av mennesker uten funksjonshemminger. Tiltaket innebærer at avgiften skal betales ved førstegangs utlån eller ved utskifting av standard datautstyr. Brukere som må låne to PC-er samtidig, for eksempel skoleelever som har behov for maskin både på skolen og hjemme, skal likevel ikke betale mer enn 2 000 kroner i avgift. Tiltaket er beregnet å gi en netto mindreutgift på 16 mill. kroner i 2001.

Gravferdsstønad

For å forbedre gravferdsstønaden foreslås det å lette vilkårene for å få behovsprøvd gravferdsstønad. Det foreslås et fribeløp på 8 000 kroner for avdødes finansformue når avdøde etterlater seg ektefelle eller samboer. Videre foreslås å oppheve behovsprøvingen mot gjenlevendes inntekt, og å oppheve all behovsprøving når avdøde er under 18 år. Til sammen er disse tiltakene beregnet å gi merutgifter på 4,8 mill. kroner.

Utvidet bruk av reisetilskudd som oppfølgings-verktøy for sykmeldte

Det foreslås å tilby reisetilskudd som alternativ til sykepenger til alle sykmeldte, uansett diagnose. (Reisetilskudd gis i dag i hovedsak bare til midlertidig bevegelseshemmede.) Forslaget vil innebære at alle sykmeldte som kan klare selve arbeidsdagen, men har problemer med reisen til og fra på grunn av for eksempel overfylte offentlige kommunikasjonsmidler eller lang gangavstand, kan motta reisetilskudd som alternativ til sykepenger. Dette vil være til fordel både for de sykmeldte som blir berørt og for samfunnet. Forslaget er beregnet å gi netto mindreutgifter på 10 mill. kroner for folketrygden.

Trygd på kontinentalsokkelen

Regjeringen vil i høst fremme forslag om endringer i folketrygdloven og barnetrygdloven med sikte på at personer som bor i utlandet og som arbeider på norsk kontinentalsokkel skal være omfattet av norsk lovgivning. Dette vil særlig gjelde i forhold til folketrygden, men en del vil også få rett til barnetrygd.

Bakgrunnen for forslaget er en klage Norge mottok i juni 1997 fra EFTAs overvåkningsorgan ESA hvor det ble hevdet at Norge bryter EØS-avtalen ved ikke å anvende avtalens koordineringsregler for trygd på norsk kontinentalsokkel. Regjeringen har derfor funnet at det, ut fra rimelighetsbetraktninger, er nødvendig å foreta visse lovendringer for å sikre at den aktuelle gruppen arbeidstakere ikke faller ut av offentlige trygdesystemer mens de er i arbeid på norsk kontinentalsokkel. Forslag til endringer i folketrygdloven og barnetrygdloven vil bli fremmet som egen sak i høst.

Det tas sikte på at lovendringene skal tre i kraft fra 1. januar 2001. For endringene i folketrygdloven foreslås å gi adgang til medlemskap i folketrygden med tilbakevirkende kraft i visse tilfeller. Endringene i barnetrygdloven foreslås gitt med virkning fra 1. januar 1994.

Forslaget innebærer at ca. 3000 personer som i dag arbeider på norsk sokkel uten offentlig trygdedekning vil bli omfattet av norsk lovgivning. I tillegg vil ytterligere ca. 5000 personer (hovedsakelig briter og nederlendere) kunne velge om de vil være dekket i Norge eller i hjemlandet. Hvor mange som totalt sett vil bli omfattet av norske trygderegler etter gjennomføring av lovendringene er i stor grad avhengig av hva disse velger. Endringene vil medføre både ekstra utgifter (stønadsutbetalinger) og merinntekter (trygdeavgifter), og under ett er det for neste år lagt til grunn at både merutgiftene og merinntektene vil utgjøre ca. 180 mill. kr.

Nye beregningsregler for rehabiliteringspenger og attføringspenger

Regjeringen går inn for at innføringen av de nye beregningsreglene for rehabiliteringspenger og attføringspenger blir utsatt.

Programområde 30 Helsevern.

Det er under programområde 30 Helsevern ført opp 17 080 mill. kroner for 2001 mot 15 227 mill. kroner for 2000. Utgiftene er således økt med 1 853 mill. kroner, eller 12,2 pst., i fra 2000 til 2001.

Programområde 30 er inndelt i tre programkategorier:

• Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.
• Legehjelp, medisin m.v.
• Andre helsetiltak

Folketrygdens dekning av utgifter til helsetjenester har som overordnet mål å gi befolkningen i alle deler av landet rimelig tilgang til effektiv medisinsk behandling, og å dekke utgifter til dette. Folketrygdens ansvar omfatter i hovedsak stønad til helsetjenester utenfor institusjon. Også utgifter ved visse typer privateide institusjoner dekkes. Pleietjenester og forebyggende tjenester finansieres i hovedsak ikke av folketrygden.

Kommunene har ansvaret for primærhelsetjenesten og fylkeskommunene for spesialisthelsetjenesten. Foruten det ansvarlige forvaltningsnivåets egenfinansiering av tjenestene, bidrar folketrygden og pasientene til finansieringen av enkelte tjenester gjennom henholdsvis refusjoner og egenandeler. I fylkeshelsetjenesten omfatter trygdens finansieringsansvar bl.a. private laboratorier og røntgeninstitutt, praktiserende legespesialister, spesialister i klinisk psykologi og tannleger. I kommunehelsetjenesten omfatter finansieringsansvaret allmennlegetjenesten og fysioterapitjenesten. Enkelte tjenester finansieres fullt ut av folketrygden og pasientene, uten kommunal eller fylkeskommunal medvirkning. Det gjelder bl.a. viktige legemidler og syketransport.

Folketrygden kan også gi bidrag til dekning av utgifter til en del formål i samband med sykebehandling som det ikke gis pliktmessig refusjon til. Det gjelder bl.a. opphold på opptreningsinstitusjon og legemidler på hvit resept.

1 Endringsforslag på programområde 30 i 2001

Egenbetaling for visse helsetjenester

Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi foreslås økt med gjennomsnittlig 4,5 pst. fra 1. juli 2001. Den maksimale egenandelen for legemidler på blå resept foreslås økt fra 340 til 360 kroner fra 1. januar 2001. Egenandelen for reiser som trygden refunderer foreslås økt fra 80 til 85 kroner en vei (fra 160 til 170 kroner tur/retur) fra samme tidspunkt. Utgiftstaket for egenandeler foreslås økt fra 1 370 kroner for 2000 til 1 450 kroner for 2001. Samlet budsjettvirkning anslås til om lag 150 mill. kroner i 2001.

For å bedre skjermingen mot høye egenandeler for funksjonshemmede og mennesker med kronisk sykdom for tjenester som ikke omfattes av ordningen med egenandelstak, foreslås følgende tiltak:

• Det innføres en felles egenandel ved opptreningsinstitusjonene for alle brukergrupper på 190 kroner per døgn.
• Det gjennomføres en utvidelse av »diagnoselista» som gir grunnlag for fri fysikalsk behandling.
• Losjigodtgjørelsen ved overnatting i forbindelse med undersøkelse og behandling økes med 55 kroner.
• Det iverksettes et forsøk i to eller tre fylker med utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten til å omfatte grupper av hjemmeboende som mottar kommunale omsorgstilbud.

I alt foreslås de aktuelle bevilgningene styrket med 42 mill. kroner i denne forbindelse. Det vises til samlet omtale under kap. 2752 Refusjon av egenbetaling.

Tiltak på legemiddelfeltet

Fra 1. juli 2000 er det innført en ny praksis for fastsettelse av maksimalpriser på legemidler, basert på prisene på det enkelte legemidlet i et utvalg europeiske land. Det regnes med innsparinger under refusjonsordningen for legemidler (blåreseptordningen) på 155 mill. kroner i 2000 og 310 mill. kroner i 2001 på de legemidlene som omfattes av prisendringer i 2000. Det forventes en ytterligere innsparing på 60 mill. kroner i 2001 knyttet til prisjusteringer for de øvrige legemidlene på markedet.

Referanseprissystemet for legemidler, som ble innført i 1993 og utvidet i 1998 og 1999, foreslås avviklet fra 1. januar 2001. Systemet innebærer at trygdens refusjon for medisinsk likeverdige legemidler ikke overstiger prisen på det billigste av preparatene. Systemet har ikke fungert etter hensikten. En avvikling medfører utgifter på om lag 20 mill. kroner.

Avviklingen av referanseprissystemet innebærer reduserte kostnader for apotekene. På denne bakgrunn vil apotekenes maksimalavanser bli redusert fra 1. januar 2001 med en innsparing for folketrygden på 20 mill. kroner.

Øvrige endringer på programområde 30.

• Luftambulansetjenesten opprettholdes på dagens nivå og sikkerhet. Nå gjeldende kontrakter med operatørselskapene går ut i 2001. Rikstrygdeverket har gjennomført en ny anbudsrunde, og nye kontrakter vil bli inngått når resultatet av anbudsrunden foreligger. Det er lagt inn 54 mill. kroner i merutgifter i 2001. Merutgiftene skyldes kostnadsøkningen for å opprettholde tjenestenivå og sikkerhet.
• Det foreslås at barn og ungdom under 16 år med dokumentert middallergi skal kunne få bidrag fra folketrygden til ett sett madrass- og puteovertrekk. Merutgiftene på kap. 2790, post 70 Bidrag lokalt er beregnet til 1,5 mill. kroner. I tillegg til å redusere plagene for denne gruppen vil tiltaket dempe behovet for allergimedisiner. Kap. 2751, post 70 Legemidler foreslås derfor redusert med 1,5 mill. kroner.
• Syketransport. Det er dokumentert at kjørekontorer i offentlig regi bidrar til å begrense veksten i folketrygdens utgifter til syketransport, og det foreslås å opprette kjørekontorer i de to siste fylkene som ikke allerede har dette. Tiltaket er beregnet å gi en netto innsparing på 6,5 mill. kroner. Videre foreslås en justering av egenbetalingen ved syketransport som er beregnet å gi en brutto innsparing på 50 mill. kroner. Hensyn tatt til refusjonsordningene anslås netto innsparing til om lag 25 mill. kroner.
• Sykepleieartikler. Det foreslås at utgifter til stomitang dekkes av folketrygden. Netto merutgifter i 2001 er beregnet til 1,5 mill. kroner. Etter 2001 vil innsparingen ved tiltaket overstige merutgiftene. - Videre foreslås iverksetting av tiltak som parallellimport, anbudsordninger og prisjusteringer på en del sykepleieartikler. Til sammen er disse tiltakene beregnet å gi mindreutgifter på 5 mill. kroner i 2001.

3 Oversikt tabeller

Utgifter fordelt på kapitler:

Inntekter fordelt på kapitler:

Oversikt over årsverk

Tabell 3.1 Årsverk pr. 1. mars 1998, 1999 og 2000 i henhold til Statens sentrale tjenestemannsregister

4 Grunnbeløp, særtillegg og andre -stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av.

En vesentlig del av utgiftene under programområde 29 og enkelte utgifter under programområde 09 avhenger av satsene for grunnbeløp og særtillegg. For 2001 fordeler utgiftene til de ulike pensjonstyper seg slik (i mill. kroner):

Tabell 4.1 Utgifter avhengig av grunnbeløpet

Fra 1. mai 1999 økte grunnbeløpet med 1 580 kroner til 46 950 kroner, dvs. med 3,5 pst. Fra 1. mai 2000 ble grunnbeløpet hevet med 2 140 kroner eller 4,6 pst., til 49 090 kroner. Dette innebærer at det gjennomsnittlige grunnbeløpet har økt med 4,2 pst. fra 1999 til 2000.

Særtilleggssatsene økte fra 1. mai 1998 fra 63,2 til 79,33 pst. av grunnbeløpet etter ordinær sats, og fra 57,5 til 74 pst. i minstesats for pensjonist med ektefelle som selv har tilleggspensjon høyere enn særtillegget etter ordinær sats. Samlet særtillegg og tilleggspensjon for ektefellene må ikke være mindre enn to ganger ordinær sats. En minstepensjonist med ektefelletillegg for ektefelle over 60 år får samme tillegg som ektepar med minstepensjon (158,66 pst. av G)

Minstepensjonen økte fra 1. mai 2000 fra kr 84 204 til kr 88 032, dvs. med kr. 3 828 pr. år, for enslig og fra kr 144 924 til kr 151 524, dvs. med kr 7 000 pr. år for ektepar (gifte pensjonister og pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år). Fra 1999 til 2000 økte pensjonen med 4,2 pst. både for enslig minstepensjonist og for minstepensjonistektepar. Minstepensjonen utgjør fra 1. mai 2000 88 032 kroner pr. år for enslig og 151 524 kroner pr. år for ektepar.

a. Grunnbeløpet

Tabell 4.2 Følgende pensjonsytelser fastsettes i forhold til grunnbeløpet:

1) Ved lov av 28. februar 1997 nr. 20 er det bestemt at grunnpensjon til pensjonist som har selvforsørgende ektefelle/samboer, settes til 75 pst. av grunnbeløpet (G). Endringen trådte i kraft 1. januar 1998 og gjelder nye tilfeller.

Tabell 4.3 G-regulerte ytelser. Merutgift for 2001 når G øker med kr 100 (i 1 000 kr)

Samlede utgifter på Sosial- og helsedepartementets budsjett øker med andre ord med vel 223 mill. kroner når grunnbeløpet øker med 100 kroner.

b. Særtillegget

Etter folketrygdloven §3-3 ytes det særtillegg til personer som får

• lderspensjon etter kapittel 9,
• uførepensjon etter kapittel 2,
• overgangsstønad og pensjon til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17,
• overgangsstønad eller pensjon til tidligere familiepleier etter kapittel 16,
• pensjon til foreldreløst barn etter kapittel 18 og
• overgangsstønad til ugift, skilt eller separert mor eller far etter kapittel 15.

Særtillegget er først og fremst beregnet på dem som på grunn av alder eller av andre årsaker ikke har kunnet tjene opp tilleggspensjon. Særtillegget blir redusert eller faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon fra folketrygden, jf. folketrygdloven § 3-3.

c. Andre stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av 1):

Tabell 4.4 Stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av

1) Henvisningene er til folketrygdloven av 1. mai 1997. Satsene under pkt. 1 , 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.

2) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992

3) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.

4) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jfr. lovens § 12-18.

Forslagene til satser i 2001 unntatt gravferdsstønad, er inkludert prisjustering på 2,0 pst., mens stønad til barnetilsyn og godtgjørelse for sykehusopphold i utlandet er justert med 3,0 pst.

Del 1:
Innledende del

1 Folketrygdens samlede utgifter og inntekter og noen sentrale -utviklingstrekk

Regjeringen legger med dette fram forslag til budsjett for folketrygden for 2001. Folketrygdens budsjett omfatter utgifter under programområdene 28 Fødselpenger, 29 Sosiale formål, 30 Helsevern og 33 Arbeidsliv, og inntekter under kap. 5700 Folketrygdens inntekter, kap. 5701 Diverse inntekter og kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs. Ansvaret for de ulike delene av folketrygden er fordelt mellom fem departementer. Barne- og familiedepartementet (BFD) har ansvaret for programområde 28 Fødselspenger, mens Sosial- og helsedepartementet (SHD) har ansvaret for programområdene 29 Sosiale formål og 30 Helsevern. Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) har ansvaret for størstedelen av programområde 33 Arbeidsliv. I tillegg har Fiskeridepartementet (FID) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) ansvaret for henholdsvis ett og to kapitler på programområde 33 Arbeidsliv.

Regjeringens samlede forslag til utgifter på alle folketrygdens programområder for 2001 er på 184 935 mill. kroner. Dette er en økning på 15 259 mill. kroner, eller 9,0 pst. i forhold til 2000.

Folketrygdens utgifter utgjør ca. 36,7 pst. av de samlede utgiftene på statsbudsjettet inkludert folketrygden, og ca 13,1 pst. av forventet bruttonasjonalprodukt for 2001. Størstedelen av folketrygdens inntekter føres under kap. 5700 Folketrygdens inntekter, som Finansdepartementet (FIN) har ansvaret for. Folketrygden har også inntekter på kap. 5701 og 5702 (SHD), kap. 5704 (KRD) og kap. 5705 (AAD). Folketrygdens samlede inntekter anslås til 130 268 mill. kroner for 2001, mot 120 388 mill. kroner i 2000.

Folketrygdens utgifter finansieres i det alt vesentligste av arbeidsgiver- og arbeidstakeravgifter og direkte statstilskudd (jf. tabell 1.1). I de senere årene har en økende andel av folketrygdens utgifter blitt dekket gjennom direkte tilskudd fra staten (vanlig skattefinansiering).

Tabell 1.1. Utviklingen i folketrygdens inntekter etter hovedtype. Mill. kr.

Tabell 1.2. Utgiftsutviklingen fordelt på hovedformål (programområde) Mill. kr

Noen sentrale utviklingstrekk

Ved utgangen av 1999 var det vel 1,4 millioner mottakere av stønad fra folketrygden. Av disse mottok nær 1,3 millioner stønad over Sosial- og helsedepartementets del av folketrygdens budsjett.

Tabell 1.3. Mottakere* av stønader fra folketrygden ved utgangen av året 1997-1999.

*) En personm kan ha flere stønader. Antall mottakere kan derfor være høyere enn antall personer son får

1 Omfatter personer som har mottatt sykepenger fra folketrygden. Statsansatte er ikke medregnet. Det er en del usikkerhet knyttet til dette anslaget

2) Inkludert arbeidsmarkedsetatens ansvarsområder og ventetid i trygdeetaten.

3) Fødsels- og adopsjonspenger til menn er ikke medregnet.

4) Omfatter alle som har mottatt stønad i løpet av året.

Antallet alderspensjonister har økt svakt de siste fem årene. Både i 2000 og 2001 ventes en liten nedgang i antallet.

Antallet nye uførepensjonister har økt etter 1993, med unntak av 1996 da det var en mindre nedgang. Nytilgangen i 1999 var på vel 33 500 personer, som er om lag det samme som i 1998.

Figur 1.1: Mottakere av langtidsytelser fra folketrygden ved utgangen av året 1994-1999. Indeks. 1994 = 100

Første halvår 2000 økte antall uførepensjonister med om lag 5 000 personer netto, dvs nytilgangen fraregnet avgang fra ordningen. Tilsvarende tall for første halvår 1999 var over 6 000 personer. Økningen har bl.a. sammenheng med aldersutviklingen i befolkningen og økt overgang fra andre sykdomsrelaterte ytelser. En regner med at det vil være en (brutto) nytilgang på vel 33 000 uførepensjonister i 2000, og om lag 34 000 i 2001. I disse anslagene har en tatt høyde for effekten av forslagene som ble vedtatt i Revidert budsjett 2000 om innskjerping av attføringskravet og skjerpet kvalitetssikring i uføresaker. På denne bakgrunn anslås antallet uførepensjonister å komme opp i 292 000 i løpet av 2001.

Sykefraværet, inkl. langtidsfraværet, har økt sterkt siden 1994. Økningen i langtidsfraværet har også medvirket til en økning i antall personer på medisinsk rehabilitering siden 1996 og kan i tiden framover også bidra til økning i tilgangen av nye uførepensjonister. Den demografiske utviklingen, med stadig flere personer i 50- og 60-årene, tilsier også her isolert sett en viss økning.

Antall enslige forsørgere har gått ned siden 1995. Dette kan delvis forklares med nedgang i den kvinnelige befolkningen i alderen 15 til 49 år, men den sterke nedgangen fra 1998 til 1999 (7,5 pst.) må også sees i sammenheng med at tidsbegrensningen for overgangsstønad (3 år pluss inntil 2 år ved utdanning) ble satt i verk 1. januar 1998. Bortfallet av retten til overgangsstønad for samboere fra 1. juli 1999 reduserer antallet stønadsmottakere ytterligere. Nedgangen i tallet på enslige forsørgere med stønad til barnetilsyn må sees i sammenheng med at det er blitt innført inntektsbegrensning og krav om dokmentasjon for disse stønadsmottakerne. Andelen enslige forsørgere (med ytelser fra folketrygden) som er delvis selvforsørget (inntekt over 1 grunnbeløp) var i 1999 57,4 pst., som er omtrent samme andel som i 1998. Det har vært en markert nedgang i antall etterlatte ektefeller og familiepleiere på hele nittitallet.

Del 1:
Innledende del

2 Oversikt over Sosial- og helsedepartementets del av trygdebudsjettet

Sosial- og helsedepartementet legger med dette fram forslag til utgifter under programområdene 29 Sosiale formål og 30 Helsevern og til inntekter under kap. 5701 Diverse inntekter for 2001.

Departementets samlede forslag for programområdene 29 og 30 er på 164 035 mill. kroner. Dette er en økning 13 309 mill. kroner, eller 8,8 pst. i forhold til 2000.

Folketrygdens utgifter under Sosial- og helsedepartementet utgjør ca. 32,5 pst. av de samlede utgiftene på statsbudsjettet inkludert folketrygden, og ca 11,6 pst. av forventet bruttonasjonalprodukt for 2001. Sosial- og helsedepartementets forslag til inntekter under kap. 5701 er på 3 100 mill. kroner mot 2 811 mill. kroner i 2000.

Programområder under departementet

Programområde 29. Sosiale formål

Det er under programområde 29 Sosiale formål ført opp 146 955 mill. kroner for 2001 mot 135 499 mill. kroner for 2000. Dette tilsvarer en vekst på 11 456 mill. kroner, eller 8,5 pst.

Programområde 29 omfatter folketrygdens utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering m.m., pensjoner og overgangsstønad. I tillegg kommer ulike stønader i forbindelse med uførhet, til enslige forsørgere og ved gravferd. Utgifter til trygdeadministrasjon er også ført opp her.

I budsjettframlegget er det lagt til grunn gjeldende grunnbeløp på 49 090 kroner.

Tabell 2.1 Sosiale formål - Sentrale plantall (i hele 1 000)

1) Fra og med 1998 inkluderer antallet også rehabiliteringspenger i påvente av attføring.

2) Med overgangsstønad fra folketrygden.

3) Plantallene bygger på siste tilgjengelige anslag, og kan derfor avvike fra de tilsvarende tallene i St. prp. nr. 1 (1999-2000).

4) Etterlattepensjonister omfatter gjenlevende ektefeller, tidligere familiepleiere og barnepensjonister.

1. Regjeringens verdigrunnlag og mål for en helhetlig helse- og sosialpolitikk

Helse- og sosialpolitikken står sentralt i Regjeringens arbeid for å utvikle et tryggere og mer rettferdig samfunn med arbeid til alle og utjamning av levekår. Regjeringen vil føre en helse- og sosialpolitikk bygd på ideene om solidaritet og likeverdighet. Det innebærer trygghet gjennom rettferdig fordeling av goder og byrder og felles finansiering av velferden.

Velferdsløsningene må fornyes og forbedres der det trengs, slik at vi får mest mulig tjenester og kvalitet for ressursene som settes inn.

2. Økonomisk og sosial trygghet gjennom folketrygden

Ved utgangen av 1999 mottok nesten 1,4 millioner mennesker stønader fra folketrygden. Vel 600 000 av disse var alderspensjonister.

Regjeringen holder fast ved folketrygden som det bærende element i vårt samlede sosiale sikringssystem. Folketrygden skal sikre inntekt og kompensere for utgifter ved alderdom, uførhet, sykdom, fødsel, arbeidsledighet og tap av forsørger. Det gir økonomisk trygghet og bidrar til både sosial omfordeling og omfordeling innenfor den enkeltes livsløp. Folketrygden skal også bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg best mulig til daglig. Folketrygden er vår grunnleggende sosialforsikringsordning for hele befolkningen. Alle innbyggere er sikret rett til ytelser i bestemte behovssituasjoner. En avgjørende forskjell mellom folketrygden og markedsbaserte forsikringsordninger er at folketrygden sikrer ytelser også til medlemmer som aldri har hatt mulighet til betale premie, for eksempel unge uføre, og at den bidrar til omfattende sosial omfordeling.

For at befolkningen skal oppfatte velferdspolitikken som rimelig og fornuftig må folketrygden virke godt som sosialt forsikringssystem. Den må oppleves som et fornuftig og rimelig bidrag til mulige og potensielt vanskelige økonomiske og sosiale situasjoner. Nivået på ytelsene må stå i et rimelig forhold til utgiftsbehov, bortfalt inntekt og innbetalte skatter og trygdepremier. De fleste må oppleve en egennytte av folketrygden, i tillegg til at den virker omfordelene.

Den nordiske trygde- og velferdsmodellens historiske triumf har nettopp vært at den har maktet å forene hensynet til egennytte med omfordeling til fordel for vanskeligstilte grupper.

Pensjonspolitikken

Velferdsmeldingen (St.meld. nr. 35 for 1994-95) omhandlet vårt samlede pensjonssystem. Hovedbudskapet var at folketrygden skal videreføres som bærebjelken i det norske pensjonssystemet, og at tjenestepensjonssystemet skal utformes som supplerende ordninger. Stortingsflertallet sluttet seg stort sett til dette, men ønsket ytterligere utredninger av spørsmålet om fondering av folketrygdens pensjonsutgifter og fleksibilitet i folketrygden.

To større utredninger om disse temaene ble avgitt i 1998, NOU 1998: 10 Fondering av folketrygden og NOU 1998: 19 Fleksibel pensjonering. Utredningene er omtalt i Nasjonalbudsjettet 2000. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med Langtidsprogrammet 2001-2005, som legges fram tidlig i 2001.

Sentralt i dette arbeidet vil også være den demografiske utviklingen med en økende andel eldre, kombinert med høyere gjennomsnittlige pensjonsyteler, som gjør at Norge står overfor en utvikling med økende forsørgingsbyrde for de yrkesaktive. Tendensen til lavere avgangsalder fra arbeidslivet forsterker den problemstillingen ytterligere.

Koblingsflaten mellom arbeidsliv og tilværelsen som fulltids pensjonist bør derfor gjennomgås. Målet må være å oppmuntre arbeidstakerne til å bli lenger i arbeidsstyrken, men uten å presse noen til å fortsette i jobber som de opplever å ikke mestre. Bedre og mer fleksible ordninger for kombinasjon av arbeid og trygd er viktige også for å kunne gjøre mer bruk av den restarbeidsevne som mange uførepensjonister har. Økt bruk av restarbeidsevne vil være til fordel både for samfunnet under ett og for det enkelte menneske.

Våren 2000 vedtok Stortinget lov om foretakspensjon som skal erstatte dagens tjenestepensjonsregler for privat sektor fra 1. januar 2001. Bakgrunnen er at gjeldende regelverk ikke er tilstrekkelig tilpasset dagens situasjon og heller ikke løser sentrale problemstillinger. Dessuten har Regjeringen lagt fram et forslag til ny lov om innskuddspensjon ( Ot.prp. nr. 71 for 1999-2000), som ligger til behandling i Stortinget.

På bakgrunn av et stortingsvedtak (Dok. 8:93 for 1997-98), er spørsmålet om samordning av lave offentlige tjenestepensjoner utredet i en arbeidsgrupperapport som har vært på høring. I rapporten pekes det på at et hvert tiltak vil komplisere samordningsregelverket ytterligere. De offentlig tjenestepensjonsordningene ble utformet i en tid før folketrygden ble etablert. Tilpassingen til folketrygden skjer gjennom et eget samordningsregelverk. Dette regelverket er jevnlig blitt justert, og systemet framstår i dag som både komplisert og lite hensiktsmessig. Det er administrativt vanskelig for så vel pensjonskassene som for trygdeetaten, og det er en viss risiko for at det blir gjort feil. Dette tilsier at det kan være behov for å fornye dette systemet, slik man nå er i ferd med gjøre i privat sektor. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere vurdering av dette i Langtidsprogrammet for 2002-2005.

Fra 1. mai 2000 er grunnbeløpet i folketrygden økt med 2 140 kroner til 49 090 kroner. Dette innebærer en økning i gjennomsnittlig grunnbeløp fra 1999 til 2000 på 4,2 pst., og er noe mer enn årslønnsveksten fra 1999 til 2000 for yrkesaktive som flertallet i sosialkomiteen la til grunn i sin innstilling til trygdeoppgjøret (Innst.S. nr. 218, 1999-2000). Etter økningen i grunnbeløpet utgjør den årlige minstepensjonen nå 88 032 kroner for enslige og 151 524 kroner for ektepar. Siktemålet for reguleringen av grunnbeløpet skal være å gi pensjonister med folketrygdpensjon en inntektsutvikling om lag på linje med utviklingen for yrkesaktive og i tråd med de prinsipper og mål som ligger til grunn for gjennomføringen av det inntektspolitiske opplegget ellers.

Et grunnleggende prinsipp for forvaltningen er å finne riktige løsninger til rett tid for de menneskene som henvender seg til det offentlige om hjelp. En hensiktsmessig organisering, høy kompetanse og god service er viktige forutsetninger for å kunne virkeliggjøre dette. Brukerens behov skal stå i sentrum for de tjenester som ytes. Dette krever nært samarbeid mellom ulike etater.

3. Hovedprioriteringer på programområde 29 Sosiale formål

Utjamningsmeldinga: Handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet

Regjeringen vil følge opp Stortingets behandling av Utjamningsmeldinga (Innst.S. nr. 222 (1999-2000)). Stortinget ba her Regjeringen om å komme med en handlingsplan som følger opp Utjamningsmeldinga og Stortingets behandling av denne, og legge denne fram våren 2001.

Regjeringen har sett det som viktig å arbeide med endringer i skattereglene som gir en bedre fordeling mellom de med høye og de med lave inntekter. Regjeringen foreslår derfor flere innstramminger i næringsbeskatningen (bl.a. økt skatt på utbytte og enkelte innstramminger i delingsmodellen) i skatte og avgiftsopplegget for 2001, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Dette vil i all hovedsak føre til en skatteskjerpelse for høyinntektsgruppene. Personer med midlere og lave inntekter får samlet sett om lag uendret skatt. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2001 har derfor en gunstig fordelingsprofil.

Sykefravær og uførepensjonering

Regjeringen ser på veksten i sykefraværet og økningen i antallet nye uførepensjonister som de største utfordringene på det sosiale området.

En varig stønadssituasjon begynner ofte med et langtidssykefravær. I en periode med sterk økning i sykefraværet som vi nå har hatt siden midten av 1990 tallet vil dette kunne innebære økt framtidig rekruttering til uførepensjon.

Det er et stort samfunnsproblem, både på grunn av utgiftsveksten for folketrygden og fordi landet trenger arbeidskraften, at så mange årsverk går tapt på grunn av sykefravær og uførepensjon.

Bildet viser at innsatsen for å forebygge sykefravær må intensiveres og uførepensjonsordningen må gjennomgås.

Regjeringen vil derfor ha et sterkt fokus på disse problemstillingene også i 2001. Det vises i den forbindelse både til nærmere omtale nedenfor og under de ulike fagkapitler.

Sandman-utvalgets innstilling

Den sterke og bekymringsfulle økningen i sykefraværet og den store tilgangen av nye uførepensjonister som ble observert på slutten av 1990-tallet var bakgrunnen til at det ble nedsatt et offentlig utvalg for å utrede årsakene til økningen i sykefraværet og nytilgangen av uførepensjonister og foreslå tiltak for å redusere sykefraværet og begrense uføretilgangen. Sykefraværet og antall uføre har fortsatt å øke.

Utvalget ble nedsatt 9. april 1999 og avga sin innstilling 15. september 2000. Utvalget har vært bredt sammensatt med deltagelse fra arbeidslivets organisasjoner, brukerorganisasjonene, berørte departement, Rikstrygdeverket og uavhengige fagpersoner, og har vært ledet av fylkesrådmann Matz Sandman. Utvalget legger frem en enstemmig innstilling, bortsett fra forslaget om redusert sykelønn i arbeidsgiverperioden.

Utvalget legger til grunn at det høye og stigende sykefraværet, og tilsvarende den høye tilgangen til uførepensjoner, er et problem både for den enkelte, bedriftene og samfunnet. Sterkere tilknytning til arbeidslivet er derfor et hovedelement i utvalgets innstilling.

Hovedprinsipper i innstillingen når det gjelder tiltak for å redusere sykefraværet er sterkere ansvarliggjøring av arbeidsgiver, arbeidstaker og offentlige etater, der hovedfokus i det sykefraværsforebyggende arbeid må rettes mot arbeidsplassen. Utvalgets flertall har fremmet en helhetlig og balansert tiltakspakke for å redusere sykefraværet og få et bedre oppfølgingssystem for sykmeldte. Utvalget foreslår at det legges følgende prinsipper til grunn for en helhetlig tiltakspakke: Det primære fokus i det sykefraværsforebyggende arbeid må være arbeidsplassen. Tiltak må settes i verk i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Tiltakene skal forsterke arbeidstakernes tilknytning til arbeidslivet. Det åpnes for økonomiske incentiver for å stimulere til nærvær og tilrettelegging av arbeidsplassen. Tiltakene skal være kostnadsnøytrale for partene i arbeidslivet og staten i forhold til dagens fraværsnivå.

Når det gjelder uførepensjon finner utvalget ikke grunnlag for å redusere tilgangen til denne ordningen gjennom lavere ytelser eller innstramminger i de medisinske vilkårene. Derimot skal det stilles strengere krav til at yrkesrettet attføring skal være forsøkt. Utvalget foreslår at det innføres en tidsbegrenset uførestønad i kombinasjon med en varig uførepensjon. Den varige uførepensjonen skal som hovedregel forbeholdes de som er 100 pst. uføre. Utvalget foreslår også en ny ordning for avkorting av tidsbegrenset stønad og pensjon i forhold til arbeidsinntekt.

Sandman-utvalgets innstilling vil bli sendt på høring. Regjeringen tar sikte på å legge saken fram for Stortinget i vårsesjonen 2001.

Tiltak i uføreordningen

En hovedutfordring innenfor uføreområdet framover er å redusere nytilgangen til uførepensjonsordningen. I tillegg er det viktig å fokusere på muligheten for å kombinere arbeid og trygd, også for de som har fått innvilget uførepensjon og der helsetilstanden eller andre forhold kan tilsi at inntektsevnen har økt.

I Revidert budsjett for 2000 ble det iverksatt flere administrative tiltak innenfor gjeldende regelverk for å begrense uføretilgangen. Bedre kvalitetssikring i saksbehandlingen, innskjerping av kravet om at attføring skal være forsøkt, bedre samordning av mål og prioriteringer i Aetat og trygdeetaten og økt innsats for reaktivisering av personer som allerede har fått innvilget uførepensjon er sentrale elementer i disse tiltakene.

Regjeringen vil følge opp dette i 2001 og utvide tiltakene til også å gjelde økt bruk av unntaksbestemmelsene for tidsbegrensning av rehabiliteringspenger, slik at personer som har en utsikt til bedring av sin helsetilstand får bedre tid til å få avklart sin situasjon i forhold til arbeid. Regjeringen vil også foreslå at Trygderetten får adgang til å omgjøre vedtak til ugunst for den ankende part. Det vil videre bil foreslått å fastsette en klar hjemmel for at det kan fastsettes retningslinjer for tiltak for å etterprøve behovet for tilståtte ytelser med sikte på i større grad enn i dag, å forsøke å reaktivisere personer som allerede er tilstått uførepensjon.

Rett ytelse og god ressursutnyttelse i trygdeetaten

Trygdeetaten skal bidra til riktige og gode løsninger for den enkelte trygdemottaker, og den har i løpet av det siste tiåret fått store nye oppgaver med å følge opp sykmeldte, veilede den enkelte og bidra til gode samarbeidsløsninger. Dette innebærer nye arbeidsmetoder og stiller etaten overfor store utfordringer, men rokker ikke ved etatens hovedoppgave om å sørge for rett ytelse til den som har krav på det.

Rett ytelse til rett tid er et hovedmål for trygdeetaten og av avgjørende betydning for befolkningens tillit til trygdesystemet. Trygdeetaten vil fortsette arbeidet med å redusere svartidene, gi bedre service til brukerne, og ikke minst, gi like god service over hele landet. Satsingen på kortere svartider er et sentralt ledd i etatens arbeid med innføring av serviceerklæringer. Fra og med 1998 gjennomføres det landsdekkende brukerundersøkelser en til to ganger i året. Den administrative kvalitetssikringen i etaten er vesentlig styrket. Det er gjennomført organisatoriske endringer og iverksatt styrings- og rapporteringssystemer i forholdet mellom etaten og Sosial- og helsedepartementet. Det er satt i gang et samarbeid om utvikling av oppfølgingskriterier til å vurdere trygdeetatens resultatoppnåelse.

Tverretatlig samarbeid om rehabilitering og -attføring

Stortinget har ved flere anledninger pekt på problemer knyttet til samarbeid mellom trygdeetaten, Aetaten, sosial- og helsetjenesten på rehabilitering- og attføringsområdet, og understreket behovet for å utvikle et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom disse.

Stortingets behandling av Attføringsmeldinga (St.meld. nr. 39 (1991-92)) og Velferdsmeldinga (St.meld. nr. 35 (1994-95)) nedfelte en arbeidsdeling mellom etatene som i hovedtrekk fortsatt gjelder, og det ble slått fast at hjelpebehovet til personer med sammensatte problemer bør løses gjennom utvikling av gode samarbeidsformer mellom etatene. I oppfølgingen av Attføringsmeldinga og Velferdsmeldinga ble det utarbeidet to rundskriv »Felles saksbehandlings- og samarbeidsrutiner for trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten» og »Om samarbeid om personer med behov for bistand fra flere instanser for å kunne komme i arbeid eller utdanning». I sistnevnte rundskriv ble kommunene oppfordret til å opprette et samarbeidsforum på ledelsesnivå mellom helse- og sosialtjenesten i kommunen, trygdeetaten, arbeidsmarkedsetaten og eventuelle andre relevante aktører. En evaluering av rundskrivet viser at samarbeidet i hovedsak fungerer godt, men at det er utfordringer knyttet til å få de mest vanskeligstilte i arbeid eller utdanning.

Evaluering av basisgruppene viser at disse stort sett fungerer bra og etter formålet. Basisgruppene er i dag den eneste lovpålagte samarbeidsformen knyttet til rehabiliteringsprosessen for den enkelte.

Ved behandling av St.pr. nr 63 (1997-98) Opptrappingsplan for psykisk helse, sluttet Stortinget seg til hovedlinjene i planen. En viktig del av planen omfatter sysselsettingstiltak og styrking av Aetat over AADs budsjett, det understrekes at sysselsettingstiltakene for denne gruppen må sees i nær sammenheng med tiltak innen helse- og sosialtjenesten.

I behandlingen av St.meld. nr. 21 (1998-99) Rehabiliteringsmeldinga, ga Stortinget sin tilslutning til strategier og tiltak for å utvikle en helhetlig politikk på rehabiliteringsfeltet slik at brukerne får et bedre samordnet tilbud.

I Rehabiliteringsmeldinga er kommunenes ansvar for koordinering og tilrettelegging av rehabiliteringsarbeidet understreket. Kommunen er tillagt et tydeligere ansvar for å sikre at det blir utviklet motivasjons-, mestrings- og læringstiltak som forberedelse til attføring og arbeid. Mål og styringssignaler i forhold til målgrupper som flere etater samarbeider om skal harmoniseres, og forpliktelser til samarbeid mellom etatene knyttet til samarbeid om individuelle planer skal tydeliggjøres i aktuelle lovverk.

Rikstrygdeverket og Arbeidsdirektoratet har nå utarbeidet samordnede mål og prioriteringer på attførings- og rehabiliteringsområdet, og disse skal legges til grunn ved formulering av etatenes konkrete mål og prioriteringer for 2001. Som følge av Stortingets tilslutning til forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2000 er attføringskravet i uførepensjonsordningen skjerpet og det legges opp til felles forsterket attførings- og rehabiliteringsinnsats og et tettere samarbeid mellom de to etatene omkring reaktivisering av uførepensjonister.

På bakgrunn av Stortingets henstilling ved behandlingen av Rehabiliteringsmeldinga arbeider Sosial- og helsedepartementet med en nasjonal plan for rehabilitering.

En ny rehabiliteringsforskrift er under arbeid. Den vil tydeliggjøre hvilket ansvar helsetjenesten skal ha innenfor rehabiliteringsområdet, og ventes å tre i kraft fra 1. april 2001.

Sosial- og helsedepartementet vil i løpet av 2001 fastsette forskrift om individuelle planer med hjemmel i lov om helsetjenesten i kommunene, lov om spesialisthelsetjenesten og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Videre har lov om pasientrettigheter en bestemmelse om rett til individuell plan. Formålet med individuelle planer er at tilbudet til den enkelte er mest mulig helhetlig koordinert og individuelt tilpasset, og å sikre brukermedvirkning. For å utdype bestemmelsene i forskriften vil departementet utarbeide en veileder om individuelle planer.

Ved behandling av Rehabiliteringsmeldinga ga Stortinget støtte til å videreutvikle serviceerklæringer og offentlige servicekontor. På bakgrunn av Rehabiliteringsmeldinga er det også etablert et statlig kompetansesenter for helhetlig rehabilitering (SKUR) i Bodø som skal være i drift fra høsten 2000.

Høgskolen i Oslo har siden 1996 drevet et tverrfaglig etterutdanningskurs i rehabilitering med finansiering fra Sosial- og helsedepartementet.

Utjamningsmeldinga (St.meld. nr 50 1998-1999) skisserer ulike strategier for å bedre levekårene for spesielt vanskeligstilte personer. Målrettet bistand overfor disse personene krever et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom de ulike hjelpeinstansene.

I oppfølgingen av Velferdsmeldinga og Utjamningsmeldinga er det etablert forsøk med brukerkontor som skal bistå personer som har problemer i kontakten med helse- og sosialtjenesten, trygdeetaten og Aetat.

Som en oppfølging av Utjamningsmeldinga er det satt i gang forsøk i kommunal regi i samarbeid med Aetat om aktivisering av langtids sosialhjelpsmottakere.

Også andre tiltak i meldinga stiller krav til utformingen av samarbeidsløsninger mellom berørte etater. Arbeidet videre med å konkretisere samarbeidet overfor særlig vanskeligstilte personer vil bl.a. skje i tilknytning til handlingsplanen for oppfølging av Utjamningsmeldinga.

Sandman-utvalgets innstilling om sykefravær og uførepensjon som ble lagt frem 15. september tar opp flere forhold som også har betydning for etatsamarbeidet. Det gjelder bl. a. forslag om at trygdeetaten skal ha ansvar ved bedriftsintern attføring og at det skal det stilles strenge krav til at yrkesrettet attføring skal være forsøkt før eventuell uførepensjon kan tilstås.

4. Endringsforslag på programområde 29 i 2001

Regjeringen ønsker at folketrygden også i fremtiden skal være det bærende element i vårt samlede sosiale sikkerhetssystem. For å sikre den sosiale tryggheten i en periode hvor vi forventer fortsatt utgiftsvekst bl.a. av demografiske årsaker er det nødvendig med en stram prioritering.

Undervisningstolking for hørselshemmede -studenter

For å sikre hørselshemmede studenter lik rett til utdanning, foreslås trygdeetatens administrasjonsbudsjett styrket med 17,3 mill. kroner til oppretting av flere tolkestillinger ved hjelpemiddelsentralene til undervisningstolking på høyskole- og universitetsnivå. Regjeringen ser dette som et viktig tiltak fordi det er med på å legge til rette for at hørselshemmede ungdommer får tatt utdanning, slik at de får muligheten til å komme ut i lønnet arbeid. Tiltaket vil redusere behovet for frilanstolker, og bevilgningen til frilanstolker foreslås derfor redusert med 7,3 mill. kroner. Netto merutgift er altså 10 mill. kroner.

Ordningen med at trygdeetaten kjøper -helsetjenester til sykmeldte.

I 1997 ble trygdeetaten, som en prøveordning, gitt adgang til å kjøpe helsetjenester til sykmeldte. (Jf. St.prp. nr. 1, 1996-97.) Ordningen ble gjort landsomfattende i 1999. For 2001 foreslås å øke bevilgningen til kjøp av helsetjenester med 28,5 mill. kroner til 74,5 mill. kroner, slik at ordningen kan trappes opp ytterligere.

Ordningen gir innsparing på sykepengekapitlet, først og fremst fordi de berørte sykmeldte får kortere ventetid på behandling og kommer raskere tilbake i arbeid. En evaluering fra Norsk institutt for by- og regionforskning anslår at innsparingen ved trygdeetatens kjøp av helsetjenester ved om lag 5 200 pasientbehandlinger til om lag 125 mill. kroner. Det legges til grunn at om lag 9 000 personer kan behandles i 2001. Innsparingen på grunn av ordningen blir dermed betydelig høyere enn anslått i evalueringen. Innsparingen vil øke ytterligere i 2001 som følge av at ordningen trappes opp. Mindreutgiftene på sykepengekapitlet i 2001 knyttet til utvidelsen av ordningen anslås til 50 mill. kroner. Ordningen fører ikke til nedprioritering av andre søkere/mottakere av helsetjenester. Dette skyldes at alle utredninger og operasjoner finner sted utenfor det ordinære systemet for pasientbehandling, bl.a. som kvelds- og helgearbeid. Dette bekreftes av den evaluering som er gjennomført. Det legges til grunn at opptrappingen som nå foreslås, ikke vil endre dette forholdet.

Engangsavgift ved utlån av standard datautstyr

Det foreslås å innføre en engangsavgift per bruker ved utlån av standard datautstyr på 2 000 kroner. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå for 1998 har 57 pst. av befolkningen tilgang til PC i hjemmet. Datamaskiner er blitt så alminnelige at tiden er inne til å vurdere disse på linje med vanlige »hvite- og brunevarer» (kjøleskap, komfyr, fjernsynsmottaker mv.). Det gis ikke stønad til hjelpemidler i hjemmet som vanligvis også brukes av mennesker uten funksjonshemminger. Tiltaket innebærer at avgiften skal betales ved førstegangs utlån eller ved utskifting av standard datautstyr. Brukere som må låne to PC-er samtidig, for eksempel skoleelever som har behov for maskin både på skolen og hjemme, skal likevel ikke betale mer enn 2 000 kroner i avgift. Tiltaket er beregnet å gi en netto mindreutgift på 16 mill. kroner i 2001.

Gravferdsstønad

For å forbedre gravferdsstønaden foreslås det å lette vilkårene for å få behovsprøvd gravferdsstønad. Det foreslås et fribeløp på 8 000 kroner for avdødes finansformue når avdøde etterlater seg ektefelle eller samboer. Videre foreslås å oppheve behovsprøvingen mot gjenlevendes inntekt, og å oppheve all behovsprøving når avdøde er under 18 år. Til sammen er disse tiltakene beregnet å gi merutgifter på 4,8 mill. kroner.

Utvidet bruk av reisetilskudd som oppfølgings-verktøy for sykmeldte

Det foreslås å tilby reisetilskudd som alternativ til sykepenger til alle sykmeldte, uansett diagnose. (Reisetilskudd gis i dag i hovedsak bare til midlertidig bevegelseshemmede.) Forslaget vil innebære at alle sykmeldte som kan klare selve arbeidsdagen, men har problemer med reisen til og fra på grunn av for eksempel overfylte offentlige kommunikasjonsmidler eller lang gangavstand, kan motta reisetilskudd som alternativ til sykepenger. Dette vil være til fordel både for de sykmeldte som blir berørt og for samfunnet. Forslaget er beregnet å gi netto mindreutgifter på 10 mill. kroner for folketrygden.

Trygd på kontinentalsokkelen

Regjeringen vil i høst fremme forslag om endringer i folketrygdloven og barnetrygdloven med sikte på at personer som bor i utlandet og som arbeider på norsk kontinentalsokkel skal være omfattet av norsk lovgivning. Dette vil særlig gjelde i forhold til folketrygden, men en del vil også få rett til barnetrygd.

Bakgrunnen for forslaget er en klage Norge mottok i juni 1997 fra EFTAs overvåkningsorgan ESA hvor det ble hevdet at Norge bryter EØS-avtalen ved ikke å anvende avtalens koordineringsregler for trygd på norsk kontinentalsokkel. Regjeringen har derfor funnet at det, ut fra rimelighetsbetraktninger, er nødvendig å foreta visse lovendringer for å sikre at den aktuelle gruppen arbeidstakere ikke faller ut av offentlige trygdesystemer mens de er i arbeid på norsk kontinentalsokkel. Forslag til endringer i folketrygdloven og barnetrygdloven vil bli fremmet som egen sak i høst.

Det tas sikte på at lovendringene skal tre i kraft fra 1. januar 2001. For endringene i folketrygdloven foreslås å gi adgang til medlemskap i folketrygden med tilbakevirkende kraft i visse tilfeller. Endringene i barnetrygdloven foreslås gitt med virkning fra 1. januar 1994.

Forslaget innebærer at ca. 3000 personer som i dag arbeider på norsk sokkel uten offentlig trygdedekning vil bli omfattet av norsk lovgivning. I tillegg vil ytterligere ca. 5000 personer (hovedsakelig briter og nederlendere) kunne velge om de vil være dekket i Norge eller i hjemlandet. Hvor mange som totalt sett vil bli omfattet av norske trygderegler etter gjennomføring av lovendringene er i stor grad avhengig av hva disse velger. Endringene vil medføre både ekstra utgifter (stønadsutbetalinger) og merinntekter (trygdeavgifter), og under ett er det for neste år lagt til grunn at både merutgiftene og merinntektene vil utgjøre ca. 180 mill. kr.

Nye beregningsregler for rehabiliteringspenger og attføringspenger

Regjeringen går inn for at innføringen av de nye beregningsreglene for rehabiliteringspenger og attføringspenger blir utsatt.

Programområde 30 Helsevern.

Det er under programområde 30 Helsevern ført opp 17 080 mill. kroner for 2001 mot 15 227 mill. kroner for 2000. Utgiftene er således økt med 1 853 mill. kroner, eller 12,2 pst., i fra 2000 til 2001.

Programområde 30 er inndelt i tre programkategorier:

• Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.
• Legehjelp, medisin m.v.
• Andre helsetiltak

Folketrygdens dekning av utgifter til helsetjenester har som overordnet mål å gi befolkningen i alle deler av landet rimelig tilgang til effektiv medisinsk behandling, og å dekke utgifter til dette. Folketrygdens ansvar omfatter i hovedsak stønad til helsetjenester utenfor institusjon. Også utgifter ved visse typer privateide institusjoner dekkes. Pleietjenester og forebyggende tjenester finansieres i hovedsak ikke av folketrygden.

Kommunene har ansvaret for primærhelsetjenesten og fylkeskommunene for spesialisthelsetjenesten. Foruten det ansvarlige forvaltningsnivåets egenfinansiering av tjenestene, bidrar folketrygden og pasientene til finansieringen av enkelte tjenester gjennom henholdsvis refusjoner og egenandeler. I fylkeshelsetjenesten omfatter trygdens finansieringsansvar bl.a. private laboratorier og røntgeninstitutt, praktiserende legespesialister, spesialister i klinisk psykologi og tannleger. I kommunehelsetjenesten omfatter finansieringsansvaret allmennlegetjenesten og fysioterapitjenesten. Enkelte tjenester finansieres fullt ut av folketrygden og pasientene, uten kommunal eller fylkeskommunal medvirkning. Det gjelder bl.a. viktige legemidler og syketransport.

Folketrygden kan også gi bidrag til dekning av utgifter til en del formål i samband med sykebehandling som det ikke gis pliktmessig refusjon til. Det gjelder bl.a. opphold på opptreningsinstitusjon og legemidler på hvit resept.

1 Endringsforslag på programområde 30 i 2001

Egenbetaling for visse helsetjenester

Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi foreslås økt med gjennomsnittlig 4,5 pst. fra 1. juli 2001. Den maksimale egenandelen for legemidler på blå resept foreslås økt fra 340 til 360 kroner fra 1. januar 2001. Egenandelen for reiser som trygden refunderer foreslås økt fra 80 til 85 kroner en vei (fra 160 til 170 kroner tur/retur) fra samme tidspunkt. Utgiftstaket for egenandeler foreslås økt fra 1 370 kroner for 2000 til 1 450 kroner for 2001. Samlet budsjettvirkning anslås til om lag 150 mill. kroner i 2001.

For å bedre skjermingen mot høye egenandeler for funksjonshemmede og mennesker med kronisk sykdom for tjenester som ikke omfattes av ordningen med egenandelstak, foreslås følgende tiltak:

• Det innføres en felles egenandel ved opptreningsinstitusjonene for alle brukergrupper på 190 kroner per døgn.
• Det gjennomføres en utvidelse av »diagnoselista» som gir grunnlag for fri fysikalsk behandling.
• Losjigodtgjørelsen ved overnatting i forbindelse med undersøkelse og behandling økes med 55 kroner.
• Det iverksettes et forsøk i to eller tre fylker med utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten til å omfatte grupper av hjemmeboende som mottar kommunale omsorgstilbud.

I alt foreslås de aktuelle bevilgningene styrket med 42 mill. kroner i denne forbindelse. Det vises til samlet omtale under kap. 2752 Refusjon av egenbetaling.

Tiltak på legemiddelfeltet

Fra 1. juli 2000 er det innført en ny praksis for fastsettelse av maksimalpriser på legemidler, basert på prisene på det enkelte legemidlet i et utvalg europeiske land. Det regnes med innsparinger under refusjonsordningen for legemidler (blåreseptordningen) på 155 mill. kroner i 2000 og 310 mill. kroner i 2001 på de legemidlene som omfattes av prisendringer i 2000. Det forventes en ytterligere innsparing på 60 mill. kroner i 2001 knyttet til prisjusteringer for de øvrige legemidlene på markedet.

Referanseprissystemet for legemidler, som ble innført i 1993 og utvidet i 1998 og 1999, foreslås avviklet fra 1. januar 2001. Systemet innebærer at trygdens refusjon for medisinsk likeverdige legemidler ikke overstiger prisen på det billigste av preparatene. Systemet har ikke fungert etter hensikten. En avvikling medfører utgifter på om lag 20 mill. kroner.

Avviklingen av referanseprissystemet innebærer reduserte kostnader for apotekene. På denne bakgrunn vil apotekenes maksimalavanser bli redusert fra 1. januar 2001 med en innsparing for folketrygden på 20 mill. kroner.

Øvrige endringer på programområde 30.

• Luftambulansetjenesten opprettholdes på dagens nivå og sikkerhet. Nå gjeldende kontrakter med operatørselskapene går ut i 2001. Rikstrygdeverket har gjennomført en ny anbudsrunde, og nye kontrakter vil bli inngått når resultatet av anbudsrunden foreligger. Det er lagt inn 54 mill. kroner i merutgifter i 2001. Merutgiftene skyldes kostnadsøkningen for å opprettholde tjenestenivå og sikkerhet.
• Det foreslås at barn og ungdom under 16 år med dokumentert middallergi skal kunne få bidrag fra folketrygden til ett sett madrass- og puteovertrekk. Merutgiftene på kap. 2790, post 70 Bidrag lokalt er beregnet til 1,5 mill. kroner. I tillegg til å redusere plagene for denne gruppen vil tiltaket dempe behovet for allergimedisiner. Kap. 2751, post 70 Legemidler foreslås derfor redusert med 1,5 mill. kroner.
• Syketransport. Det er dokumentert at kjørekontorer i offentlig regi bidrar til å begrense veksten i folketrygdens utgifter til syketransport, og det foreslås å opprette kjørekontorer i de to siste fylkene som ikke allerede har dette. Tiltaket er beregnet å gi en netto innsparing på 6,5 mill. kroner. Videre foreslås en justering av egenbetalingen ved syketransport som er beregnet å gi en brutto innsparing på 50 mill. kroner. Hensyn tatt til refusjonsordningene anslås netto innsparing til om lag 25 mill. kroner.
• Sykepleieartikler. Det foreslås at utgifter til stomitang dekkes av folketrygden. Netto merutgifter i 2001 er beregnet til 1,5 mill. kroner. Etter 2001 vil innsparingen ved tiltaket overstige merutgiftene. - Videre foreslås iverksetting av tiltak som parallellimport, anbudsordninger og prisjusteringer på en del sykepleieartikler. Til sammen er disse tiltakene beregnet å gi mindreutgifter på 5 mill. kroner i 2001.

3 Oversikt tabeller

Utgifter fordelt på kapitler:

Inntekter fordelt på kapitler:

Oversikt over årsverk

Tabell 3.1 Årsverk pr. 1. mars 1998, 1999 og 2000 i henhold til Statens sentrale tjenestemannsregister

4 Grunnbeløp, særtillegg og andre -stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av.

En vesentlig del av utgiftene under programområde 29 og enkelte utgifter under programområde 09 avhenger av satsene for grunnbeløp og særtillegg. For 2001 fordeler utgiftene til de ulike pensjonstyper seg slik (i mill. kroner):

Tabell 4.1 Utgifter avhengig av grunnbeløpet

Fra 1. mai 1999 økte grunnbeløpet med 1 580 kroner til 46 950 kroner, dvs. med 3,5 pst. Fra 1. mai 2000 ble grunnbeløpet hevet med 2 140 kroner eller 4,6 pst., til 49 090 kroner. Dette innebærer at det gjennomsnittlige grunnbeløpet har økt med 4,2 pst. fra 1999 til 2000.

Særtilleggssatsene økte fra 1. mai 1998 fra 63,2 til 79,33 pst. av grunnbeløpet etter ordinær sats, og fra 57,5 til 74 pst. i minstesats for pensjonist med ektefelle som selv har tilleggspensjon høyere enn særtillegget etter ordinær sats. Samlet særtillegg og tilleggspensjon for ektefellene må ikke være mindre enn to ganger ordinær sats. En minstepensjonist med ektefelletillegg for ektefelle over 60 år får samme tillegg som ektepar med minstepensjon (158,66 pst. av G)

Minstepensjonen økte fra 1. mai 2000 fra kr 84 204 til kr 88 032, dvs. med kr. 3 828 pr. år, for enslig og fra kr 144 924 til kr 151 524, dvs. med kr 7 000 pr. år for ektepar (gifte pensjonister og pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år). Fra 1999 til 2000 økte pensjonen med 4,2 pst. både for enslig minstepensjonist og for minstepensjonistektepar. Minstepensjonen utgjør fra 1. mai 2000 88 032 kroner pr. år for enslig og 151 524 kroner pr. år for ektepar.

a. Grunnbeløpet

Tabell 4.2 Følgende pensjonsytelser fastsettes i forhold til grunnbeløpet:

1) Ved lov av 28. februar 1997 nr. 20 er det bestemt at grunnpensjon til pensjonist som har selvforsørgende ektefelle/samboer, settes til 75 pst. av grunnbeløpet (G). Endringen trådte i kraft 1. januar 1998 og gjelder nye tilfeller.

Tabell 4.3 G-regulerte ytelser. Merutgift for 2001 når G øker med kr 100 (i 1 000 kr)

Samlede utgifter på Sosial- og helsedepartementets budsjett øker med andre ord med vel 223 mill. kroner når grunnbeløpet øker med 100 kroner.

b. Særtillegget

Etter folketrygdloven §3-3 ytes det særtillegg til personer som får

• lderspensjon etter kapittel 9,
• uførepensjon etter kapittel 2,
• overgangsstønad og pensjon til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17,
• overgangsstønad eller pensjon til tidligere familiepleier etter kapittel 16,
• pensjon til foreldreløst barn etter kapittel 18 og
• overgangsstønad til ugift, skilt eller separert mor eller far etter kapittel 15.

Særtillegget er først og fremst beregnet på dem som på grunn av alder eller av andre årsaker ikke har kunnet tjene opp tilleggspensjon. Særtillegget blir redusert eller faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon fra folketrygden, jf. folketrygdloven § 3-3.

c. Andre stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av 1):

Tabell 4.4 Stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av

1) Henvisningene er til folketrygdloven av 1. mai 1997. Satsene under pkt. 1 , 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.

2) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992

3) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.

4) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jfr. lovens § 12-18.

Forslagene til satser i 2001 unntatt gravferdsstønad, er inkludert prisjustering på 2,0 pst., mens stønad til barnetilsyn og godtgjørelse for sykehusopphold i utlandet er justert med 3,0 pst.

Del 1:
Innledende del

1 Folketrygdens samlede utgifter og inntekter og noen sentrale -utviklingstrekk

Regjeringen legger med dette fram forslag til budsjett for folketrygden for 2001. Folketrygdens budsjett omfatter utgifter under programområdene 28 Fødselpenger, 29 Sosiale formål, 30 Helsevern og 33 Arbeidsliv, og inntekter under kap. 5700 Folketrygdens inntekter, kap. 5701 Diverse inntekter og kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs. Ansvaret for de ulike delene av folketrygden er fordelt mellom fem departementer. Barne- og familiedepartementet (BFD) har ansvaret for programområde 28 Fødselspenger, mens Sosial- og helsedepartementet (SHD) har ansvaret for programområdene 29 Sosiale formål og 30 Helsevern. Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) har ansvaret for størstedelen av programområde 33 Arbeidsliv. I tillegg har Fiskeridepartementet (FID) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) ansvaret for henholdsvis ett og to kapitler på programområde 33 Arbeidsliv.

Regjeringens samlede forslag til utgifter på alle folketrygdens programområder for 2001 er på 184 935 mill. kroner. Dette er en økning på 15 259 mill. kroner, eller 9,0 pst. i forhold til 2000.

Folketrygdens utgifter utgjør ca. 36,7 pst. av de samlede utgiftene på statsbudsjettet inkludert folketrygden, og ca 13,1 pst. av forventet bruttonasjonalprodukt for 2001. Størstedelen av folketrygdens inntekter føres under kap. 5700 Folketrygdens inntekter, som Finansdepartementet (FIN) har ansvaret for. Folketrygden har også inntekter på kap. 5701 og 5702 (SHD), kap. 5704 (KRD) og kap. 5705 (AAD). Folketrygdens samlede inntekter anslås til 130 268 mill. kroner for 2001, mot 120 388 mill. kroner i 2000.

Folketrygdens utgifter finansieres i det alt vesentligste av arbeidsgiver- og arbeidstakeravgifter og direkte statstilskudd (jf. tabell 1.1). I de senere årene har en økende andel av folketrygdens utgifter blitt dekket gjennom direkte tilskudd fra staten (vanlig skattefinansiering).

Tabell 1.1. Utviklingen i folketrygdens inntekter etter hovedtype. Mill. kr.

Tabell 1.2. Utgiftsutviklingen fordelt på hovedformål (programområde) Mill. kr

Noen sentrale utviklingstrekk

Ved utgangen av 1999 var det vel 1,4 millioner mottakere av stønad fra folketrygden. Av disse mottok nær 1,3 millioner stønad over Sosial- og helsedepartementets del av folketrygdens budsjett.

Tabell 1.3. Mottakere* av stønader fra folketrygden ved utgangen av året 1997-1999.

*) En personm kan ha flere stønader. Antall mottakere kan derfor være høyere enn antall personer son får

1 Omfatter personer som har mottatt sykepenger fra folketrygden. Statsansatte er ikke medregnet. Det er en del usikkerhet knyttet til dette anslaget

2) Inkludert arbeidsmarkedsetatens ansvarsområder og ventetid i trygdeetaten.

3) Fødsels- og adopsjonspenger til menn er ikke medregnet.

4) Omfatter alle som har mottatt stønad i løpet av året.

Antallet alderspensjonister har økt svakt de siste fem årene. Både i 2000 og 2001 ventes en liten nedgang i antallet.

Antallet nye uførepensjonister har økt etter 1993, med unntak av 1996 da det var en mindre nedgang. Nytilgangen i 1999 var på vel 33 500 personer, som er om lag det samme som i 1998.

Figur 1.1: Mottakere av langtidsytelser fra folketrygden ved utgangen av året 1994-1999. Indeks. 1994 = 100

Første halvår 2000 økte antall uførepensjonister med om lag 5 000 personer netto, dvs nytilgangen fraregnet avgang fra ordningen. Tilsvarende tall for første halvår 1999 var over 6 000 personer. Økningen har bl.a. sammenheng med aldersutviklingen i befolkningen og økt overgang fra andre sykdomsrelaterte ytelser. En regner med at det vil være en (brutto) nytilgang på vel 33 000 uførepensjonister i 2000, og om lag 34 000 i 2001. I disse anslagene har en tatt høyde for effekten av forslagene som ble vedtatt i Revidert budsjett 2000 om innskjerping av attføringskravet og skjerpet kvalitetssikring i uføresaker. På denne bakgrunn anslås antallet uførepensjonister å komme opp i 292 000 i løpet av 2001.

Sykefraværet, inkl. langtidsfraværet, har økt sterkt siden 1994. Økningen i langtidsfraværet har også medvirket til en økning i antall personer på medisinsk rehabilitering siden 1996 og kan i tiden framover også bidra til økning i tilgangen av nye uførepensjonister. Den demografiske utviklingen, med stadig flere personer i 50- og 60-årene, tilsier også her isolert sett en viss økning.

Antall enslige forsørgere har gått ned siden 1995. Dette kan delvis forklares med nedgang i den kvinnelige befolkningen i alderen 15 til 49 år, men den sterke nedgangen fra 1998 til 1999 (7,5 pst.) må også sees i sammenheng med at tidsbegrensningen for overgangsstønad (3 år pluss inntil 2 år ved utdanning) ble satt i verk 1. januar 1998. Bortfallet av retten til overgangsstønad for samboere fra 1. juli 1999 reduserer antallet stønadsmottakere ytterligere. Nedgangen i tallet på enslige forsørgere med stønad til barnetilsyn må sees i sammenheng med at det er blitt innført inntektsbegrensning og krav om dokmentasjon for disse stønadsmottakerne. Andelen enslige forsørgere (med ytelser fra folketrygden) som er delvis selvforsørget (inntekt over 1 grunnbeløp) var i 1999 57,4 pst., som er omtrent samme andel som i 1998. Det har vært en markert nedgang i antall etterlatte ektefeller og familiepleiere på hele nittitallet.

Del 1:
Innledende del

2 Oversikt over Sosial- og helsedepartementets del av trygdebudsjettet

Sosial- og helsedepartementet legger med dette fram forslag til utgifter under programområdene 29 Sosiale formål og 30 Helsevern og til inntekter under kap. 5701 Diverse inntekter for 2001.

Departementets samlede forslag for programområdene 29 og 30 er på 164 035 mill. kroner. Dette er en økning 13 309 mill. kroner, eller 8,8 pst. i forhold til 2000.

Folketrygdens utgifter under Sosial- og helsedepartementet utgjør ca. 32,5 pst. av de samlede utgiftene på statsbudsjettet inkludert folketrygden, og ca 11,6 pst. av forventet bruttonasjonalprodukt for 2001. Sosial- og helsedepartementets forslag til inntekter under kap. 5701 er på 3 100 mill. kroner mot 2 811 mill. kroner i 2000.

Programområder under departementet

Programområde 29. Sosiale formål

Det er under programområde 29 Sosiale formål ført opp 146 955 mill. kroner for 2001 mot 135 499 mill. kroner for 2000. Dette tilsvarer en vekst på 11 456 mill. kroner, eller 8,5 pst.

Programområde 29 omfatter folketrygdens utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering m.m., pensjoner og overgangsstønad. I tillegg kommer ulike stønader i forbindelse med uførhet, til enslige forsørgere og ved gravferd. Utgifter til trygdeadministrasjon er også ført opp her.

I budsjettframlegget er det lagt til grunn gjeldende grunnbeløp på 49 090 kroner.

Tabell 2.1 Sosiale formål - Sentrale plantall (i hele 1 000)

1) Fra og med 1998 inkluderer antallet også rehabiliteringspenger i påvente av attføring.

2) Med overgangsstønad fra folketrygden.

3) Plantallene bygger på siste tilgjengelige anslag, og kan derfor avvike fra de tilsvarende tallene i St. prp. nr. 1 (1999-2000).

4) Etterlattepensjonister omfatter gjenlevende ektefeller, tidligere familiepleiere og barnepensjonister.

1. Regjeringens verdigrunnlag og mål for en helhetlig helse- og sosialpolitikk

Helse- og sosialpolitikken står sentralt i Regjeringens arbeid for å utvikle et tryggere og mer rettferdig samfunn med arbeid til alle og utjamning av levekår. Regjeringen vil føre en helse- og sosialpolitikk bygd på ideene om solidaritet og likeverdighet. Det innebærer trygghet gjennom rettferdig fordeling av goder og byrder og felles finansiering av velferden.

Velferdsløsningene må fornyes og forbedres der det trengs, slik at vi får mest mulig tjenester og kvalitet for ressursene som settes inn.

2. Økonomisk og sosial trygghet gjennom folketrygden

Ved utgangen av 1999 mottok nesten 1,4 millioner mennesker stønader fra folketrygden. Vel 600 000 av disse var alderspensjonister.

Regjeringen holder fast ved folketrygden som det bærende element i vårt samlede sosiale sikringssystem. Folketrygden skal sikre inntekt og kompensere for utgifter ved alderdom, uførhet, sykdom, fødsel, arbeidsledighet og tap av forsørger. Det gir økonomisk trygghet og bidrar til både sosial omfordeling og omfordeling innenfor den enkeltes livsløp. Folketrygden skal også bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg best mulig til daglig. Folketrygden er vår grunnleggende sosialforsikringsordning for hele befolkningen. Alle innbyggere er sikret rett til ytelser i bestemte behovssituasjoner. En avgjørende forskjell mellom folketrygden og markedsbaserte forsikringsordninger er at folketrygden sikrer ytelser også til medlemmer som aldri har hatt mulighet til betale premie, for eksempel unge uføre, og at den bidrar til omfattende sosial omfordeling.

For at befolkningen skal oppfatte velferdspolitikken som rimelig og fornuftig må folketrygden virke godt som sosialt forsikringssystem. Den må oppleves som et fornuftig og rimelig bidrag til mulige og potensielt vanskelige økonomiske og sosiale situasjoner. Nivået på ytelsene må stå i et rimelig forhold til utgiftsbehov, bortfalt inntekt og innbetalte skatter og trygdepremier. De fleste må oppleve en egennytte av folketrygden, i tillegg til at den virker omfordelene.

Den nordiske trygde- og velferdsmodellens historiske triumf har nettopp vært at den har maktet å forene hensynet til egennytte med omfordeling til fordel for vanskeligstilte grupper.

Pensjonspolitikken

Velferdsmeldingen (St.meld. nr. 35 for 1994-95) omhandlet vårt samlede pensjonssystem. Hovedbudskapet var at folketrygden skal videreføres som bærebjelken i det norske pensjonssystemet, og at tjenestepensjonssystemet skal utformes som supplerende ordninger. Stortingsflertallet sluttet seg stort sett til dette, men ønsket ytterligere utredninger av spørsmålet om fondering av folketrygdens pensjonsutgifter og fleksibilitet i folketrygden.

To større utredninger om disse temaene ble avgitt i 1998, NOU 1998: 10 Fondering av folketrygden og NOU 1998: 19 Fleksibel pensjonering. Utredningene er omtalt i Nasjonalbudsjettet 2000. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med Langtidsprogrammet 2001-2005, som legges fram tidlig i 2001.

Sentralt i dette arbeidet vil også være den demografiske utviklingen med en økende andel eldre, kombinert med høyere gjennomsnittlige pensjonsyteler, som gjør at Norge står overfor en utvikling med økende forsørgingsbyrde for de yrkesaktive. Tendensen til lavere avgangsalder fra arbeidslivet forsterker den problemstillingen ytterligere.

Koblingsflaten mellom arbeidsliv og tilværelsen som fulltids pensjonist bør derfor gjennomgås. Målet må være å oppmuntre arbeidstakerne til å bli lenger i arbeidsstyrken, men uten å presse noen til å fortsette i jobber som de opplever å ikke mestre. Bedre og mer fleksible ordninger for kombinasjon av arbeid og trygd er viktige også for å kunne gjøre mer bruk av den restarbeidsevne som mange uførepensjonister har. Økt bruk av restarbeidsevne vil være til fordel både for samfunnet under ett og for det enkelte menneske.

Våren 2000 vedtok Stortinget lov om foretakspensjon som skal erstatte dagens tjenestepensjonsregler for privat sektor fra 1. januar 2001. Bakgrunnen er at gjeldende regelverk ikke er tilstrekkelig tilpasset dagens situasjon og heller ikke løser sentrale problemstillinger. Dessuten har Regjeringen lagt fram et forslag til ny lov om innskuddspensjon ( Ot.prp. nr. 71 for 1999-2000), som ligger til behandling i Stortinget.

På bakgrunn av et stortingsvedtak (Dok. 8:93 for 1997-98), er spørsmålet om samordning av lave offentlige tjenestepensjoner utredet i en arbeidsgrupperapport som har vært på høring. I rapporten pekes det på at et hvert tiltak vil komplisere samordningsregelverket ytterligere. De offentlig tjenestepensjonsordningene ble utformet i en tid før folketrygden ble etablert. Tilpassingen til folketrygden skjer gjennom et eget samordningsregelverk. Dette regelverket er jevnlig blitt justert, og systemet framstår i dag som både komplisert og lite hensiktsmessig. Det er administrativt vanskelig for så vel pensjonskassene som for trygdeetaten, og det er en viss risiko for at det blir gjort feil. Dette tilsier at det kan være behov for å fornye dette systemet, slik man nå er i ferd med gjøre i privat sektor. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere vurdering av dette i Langtidsprogrammet for 2002-2005.

Fra 1. mai 2000 er grunnbeløpet i folketrygden økt med 2 140 kroner til 49 090 kroner. Dette innebærer en økning i gjennomsnittlig grunnbeløp fra 1999 til 2000 på 4,2 pst., og er noe mer enn årslønnsveksten fra 1999 til 2000 for yrkesaktive som flertallet i sosialkomiteen la til grunn i sin innstilling til trygdeoppgjøret (Innst.S. nr. 218, 1999-2000). Etter økningen i grunnbeløpet utgjør den årlige minstepensjonen nå 88 032 kroner for enslige og 151 524 kroner for ektepar. Siktemålet for reguleringen av grunnbeløpet skal være å gi pensjonister med folketrygdpensjon en inntektsutvikling om lag på linje med utviklingen for yrkesaktive og i tråd med de prinsipper og mål som ligger til grunn for gjennomføringen av det inntektspolitiske opplegget ellers.

Et grunnleggende prinsipp for forvaltningen er å finne riktige løsninger til rett tid for de menneskene som henvender seg til det offentlige om hjelp. En hensiktsmessig organisering, høy kompetanse og god service er viktige forutsetninger for å kunne virkeliggjøre dette. Brukerens behov skal stå i sentrum for de tjenester som ytes. Dette krever nært samarbeid mellom ulike etater.

3. Hovedprioriteringer på programområde 29 Sosiale formål

Utjamningsmeldinga: Handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet

Regjeringen vil følge opp Stortingets behandling av Utjamningsmeldinga (Innst.S. nr. 222 (1999-2000)). Stortinget ba her Regjeringen om å komme med en handlingsplan som følger opp Utjamningsmeldinga og Stortingets behandling av denne, og legge denne fram våren 2001.

Regjeringen har sett det som viktig å arbeide med endringer i skattereglene som gir en bedre fordeling mellom de med høye og de med lave inntekter. Regjeringen foreslår derfor flere innstramminger i næringsbeskatningen (bl.a. økt skatt på utbytte og enkelte innstramminger i delingsmodellen) i skatte og avgiftsopplegget for 2001, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Dette vil i all hovedsak føre til en skatteskjerpelse for høyinntektsgruppene. Personer med midlere og lave inntekter får samlet sett om lag uendret skatt. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2001 har derfor en gunstig fordelingsprofil.

Sykefravær og uførepensjonering

Regjeringen ser på veksten i sykefraværet og økningen i antallet nye uførepensjonister som de største utfordringene på det sosiale området.

En varig stønadssituasjon begynner ofte med et langtidssykefravær. I en periode med sterk økning i sykefraværet som vi nå har hatt siden midten av 1990 tallet vil dette kunne innebære økt framtidig rekruttering til uførepensjon.

Det er et stort samfunnsproblem, både på grunn av utgiftsveksten for folketrygden og fordi landet trenger arbeidskraften, at så mange årsverk går tapt på grunn av sykefravær og uførepensjon.

Bildet viser at innsatsen for å forebygge sykefravær må intensiveres og uførepensjonsordningen må gjennomgås.

Regjeringen vil derfor ha et sterkt fokus på disse problemstillingene også i 2001. Det vises i den forbindelse både til nærmere omtale nedenfor og under de ulike fagkapitler.

Sandman-utvalgets innstilling

Den sterke og bekymringsfulle økningen i sykefraværet og den store tilgangen av nye uførepensjonister som ble observert på slutten av 1990-tallet var bakgrunnen til at det ble nedsatt et offentlig utvalg for å utrede årsakene til økningen i sykefraværet og nytilgangen av uførepensjonister og foreslå tiltak for å redusere sykefraværet og begrense uføretilgangen. Sykefraværet og antall uføre har fortsatt å øke.

Utvalget ble nedsatt 9. april 1999 og avga sin innstilling 15. september 2000. Utvalget har vært bredt sammensatt med deltagelse fra arbeidslivets organisasjoner, brukerorganisasjonene, berørte departement, Rikstrygdeverket og uavhengige fagpersoner, og har vært ledet av fylkesrådmann Matz Sandman. Utvalget legger frem en enstemmig innstilling, bortsett fra forslaget om redusert sykelønn i arbeidsgiverperioden.

Utvalget legger til grunn at det høye og stigende sykefraværet, og tilsvarende den høye tilgangen til uførepensjoner, er et problem både for den enkelte, bedriftene og samfunnet. Sterkere tilknytning til arbeidslivet er derfor et hovedelement i utvalgets innstilling.

Hovedprinsipper i innstillingen når det gjelder tiltak for å redusere sykefraværet er sterkere ansvarliggjøring av arbeidsgiver, arbeidstaker og offentlige etater, der hovedfokus i det sykefraværsforebyggende arbeid må rettes mot arbeidsplassen. Utvalgets flertall har fremmet en helhetlig og balansert tiltakspakke for å redusere sykefraværet og få et bedre oppfølgingssystem for sykmeldte. Utvalget foreslår at det legges følgende prinsipper til grunn for en helhetlig tiltakspakke: Det primære fokus i det sykefraværsforebyggende arbeid må være arbeidsplassen. Tiltak må settes i verk i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Tiltakene skal forsterke arbeidstakernes tilknytning til arbeidslivet. Det åpnes for økonomiske incentiver for å stimulere til nærvær og tilrettelegging av arbeidsplassen. Tiltakene skal være kostnadsnøytrale for partene i arbeidslivet og staten i forhold til dagens fraværsnivå.

Når det gjelder uførepensjon finner utvalget ikke grunnlag for å redusere tilgangen til denne ordningen gjennom lavere ytelser eller innstramminger i de medisinske vilkårene. Derimot skal det stilles strengere krav til at yrkesrettet attføring skal være forsøkt. Utvalget foreslår at det innføres en tidsbegrenset uførestønad i kombinasjon med en varig uførepensjon. Den varige uførepensjonen skal som hovedregel forbeholdes de som er 100 pst. uføre. Utvalget foreslår også en ny ordning for avkorting av tidsbegrenset stønad og pensjon i forhold til arbeidsinntekt.

Sandman-utvalgets innstilling vil bli sendt på høring. Regjeringen tar sikte på å legge saken fram for Stortinget i vårsesjonen 2001.

Tiltak i uføreordningen

En hovedutfordring innenfor uføreområdet framover er å redusere nytilgangen til uførepensjonsordningen. I tillegg er det viktig å fokusere på muligheten for å kombinere arbeid og trygd, også for de som har fått innvilget uførepensjon og der helsetilstanden eller andre forhold kan tilsi at inntektsevnen har økt.

I Revidert budsjett for 2000 ble det iverksatt flere administrative tiltak innenfor gjeldende regelverk for å begrense uføretilgangen. Bedre kvalitetssikring i saksbehandlingen, innskjerping av kravet om at attføring skal være forsøkt, bedre samordning av mål og prioriteringer i Aetat og trygdeetaten og økt innsats for reaktivisering av personer som allerede har fått innvilget uførepensjon er sentrale elementer i disse tiltakene.

Regjeringen vil følge opp dette i 2001 og utvide tiltakene til også å gjelde økt bruk av unntaksbestemmelsene for tidsbegrensning av rehabiliteringspenger, slik at personer som har en utsikt til bedring av sin helsetilstand får bedre tid til å få avklart sin situasjon i forhold til arbeid. Regjeringen vil også foreslå at Trygderetten får adgang til å omgjøre vedtak til ugunst for den ankende part. Det vil videre bil foreslått å fastsette en klar hjemmel for at det kan fastsettes retningslinjer for tiltak for å etterprøve behovet for tilståtte ytelser med sikte på i større grad enn i dag, å forsøke å reaktivisere personer som allerede er tilstått uførepensjon.

Rett ytelse og god ressursutnyttelse i trygdeetaten

Trygdeetaten skal bidra til riktige og gode løsninger for den enkelte trygdemottaker, og den har i løpet av det siste tiåret fått store nye oppgaver med å følge opp sykmeldte, veilede den enkelte og bidra til gode samarbeidsløsninger. Dette innebærer nye arbeidsmetoder og stiller etaten overfor store utfordringer, men rokker ikke ved etatens hovedoppgave om å sørge for rett ytelse til den som har krav på det.

Rett ytelse til rett tid er et hovedmål for trygdeetaten og av avgjørende betydning for befolkningens tillit til trygdesystemet. Trygdeetaten vil fortsette arbeidet med å redusere svartidene, gi bedre service til brukerne, og ikke minst, gi like god service over hele landet. Satsingen på kortere svartider er et sentralt ledd i etatens arbeid med innføring av serviceerklæringer. Fra og med 1998 gjennomføres det landsdekkende brukerundersøkelser en til to ganger i året. Den administrative kvalitetssikringen i etaten er vesentlig styrket. Det er gjennomført organisatoriske endringer og iverksatt styrings- og rapporteringssystemer i forholdet mellom etaten og Sosial- og helsedepartementet. Det er satt i gang et samarbeid om utvikling av oppfølgingskriterier til å vurdere trygdeetatens resultatoppnåelse.

Tverretatlig samarbeid om rehabilitering og -attføring

Stortinget har ved flere anledninger pekt på problemer knyttet til samarbeid mellom trygdeetaten, Aetaten, sosial- og helsetjenesten på rehabilitering- og attføringsområdet, og understreket behovet for å utvikle et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom disse.

Stortingets behandling av Attføringsmeldinga (St.meld. nr. 39 (1991-92)) og Velferdsmeldinga (St.meld. nr. 35 (1994-95)) nedfelte en arbeidsdeling mellom etatene som i hovedtrekk fortsatt gjelder, og det ble slått fast at hjelpebehovet til personer med sammensatte problemer bør løses gjennom utvikling av gode samarbeidsformer mellom etatene. I oppfølgingen av Attføringsmeldinga og Velferdsmeldinga ble det utarbeidet to rundskriv »Felles saksbehandlings- og samarbeidsrutiner for trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten» og »Om samarbeid om personer med behov for bistand fra flere instanser for å kunne komme i arbeid eller utdanning». I sistnevnte rundskriv ble kommunene oppfordret til å opprette et samarbeidsforum på ledelsesnivå mellom helse- og sosialtjenesten i kommunen, trygdeetaten, arbeidsmarkedsetaten og eventuelle andre relevante aktører. En evaluering av rundskrivet viser at samarbeidet i hovedsak fungerer godt, men at det er utfordringer knyttet til å få de mest vanskeligstilte i arbeid eller utdanning.

Evaluering av basisgruppene viser at disse stort sett fungerer bra og etter formålet. Basisgruppene er i dag den eneste lovpålagte samarbeidsformen knyttet til rehabiliteringsprosessen for den enkelte.

Ved behandling av St.pr. nr 63 (1997-98) Opptrappingsplan for psykisk helse, sluttet Stortinget seg til hovedlinjene i planen. En viktig del av planen omfatter sysselsettingstiltak og styrking av Aetat over AADs budsjett, det understrekes at sysselsettingstiltakene for denne gruppen må sees i nær sammenheng med tiltak innen helse- og sosialtjenesten.

I behandlingen av St.meld. nr. 21 (1998-99) Rehabiliteringsmeldinga, ga Stortinget sin tilslutning til strategier og tiltak for å utvikle en helhetlig politikk på rehabiliteringsfeltet slik at brukerne får et bedre samordnet tilbud.

I Rehabiliteringsmeldinga er kommunenes ansvar for koordinering og tilrettelegging av rehabiliteringsarbeidet understreket. Kommunen er tillagt et tydeligere ansvar for å sikre at det blir utviklet motivasjons-, mestrings- og læringstiltak som forberedelse til attføring og arbeid. Mål og styringssignaler i forhold til målgrupper som flere etater samarbeider om skal harmoniseres, og forpliktelser til samarbeid mellom etatene knyttet til samarbeid om individuelle planer skal tydeliggjøres i aktuelle lovverk.

Rikstrygdeverket og Arbeidsdirektoratet har nå utarbeidet samordnede mål og prioriteringer på attførings- og rehabiliteringsområdet, og disse skal legges til grunn ved formulering av etatenes konkrete mål og prioriteringer for 2001. Som følge av Stortingets tilslutning til forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2000 er attføringskravet i uførepensjonsordningen skjerpet og det legges opp til felles forsterket attførings- og rehabiliteringsinnsats og et tettere samarbeid mellom de to etatene omkring reaktivisering av uførepensjonister.

På bakgrunn av Stortingets henstilling ved behandlingen av Rehabiliteringsmeldinga arbeider Sosial- og helsedepartementet med en nasjonal plan for rehabilitering.

En ny rehabiliteringsforskrift er under arbeid. Den vil tydeliggjøre hvilket ansvar helsetjenesten skal ha innenfor rehabiliteringsområdet, og ventes å tre i kraft fra 1. april 2001.

Sosial- og helsedepartementet vil i løpet av 2001 fastsette forskrift om individuelle planer med hjemmel i lov om helsetjenesten i kommunene, lov om spesialisthelsetjenesten og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Videre har lov om pasientrettigheter en bestemmelse om rett til individuell plan. Formålet med individuelle planer er at tilbudet til den enkelte er mest mulig helhetlig koordinert og individuelt tilpasset, og å sikre brukermedvirkning. For å utdype bestemmelsene i forskriften vil departementet utarbeide en veileder om individuelle planer.

Ved behandling av Rehabiliteringsmeldinga ga Stortinget støtte til å videreutvikle serviceerklæringer og offentlige servicekontor. På bakgrunn av Rehabiliteringsmeldinga er det også etablert et statlig kompetansesenter for helhetlig rehabilitering (SKUR) i Bodø som skal være i drift fra høsten 2000.

Høgskolen i Oslo har siden 1996 drevet et tverrfaglig etterutdanningskurs i rehabilitering med finansiering fra Sosial- og helsedepartementet.

Utjamningsmeldinga (St.meld. nr 50 1998-1999) skisserer ulike strategier for å bedre levekårene for spesielt vanskeligstilte personer. Målrettet bistand overfor disse personene krever et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom de ulike hjelpeinstansene.

I oppfølgingen av Velferdsmeldinga og Utjamningsmeldinga er det etablert forsøk med brukerkontor som skal bistå personer som har problemer i kontakten med helse- og sosialtjenesten, trygdeetaten og Aetat.

Som en oppfølging av Utjamningsmeldinga er det satt i gang forsøk i kommunal regi i samarbeid med Aetat om aktivisering av langtids sosialhjelpsmottakere.

Også andre tiltak i meldinga stiller krav til utformingen av samarbeidsløsninger mellom berørte etater. Arbeidet videre med å konkretisere samarbeidet overfor særlig vanskeligstilte personer vil bl.a. skje i tilknytning til handlingsplanen for oppfølging av Utjamningsmeldinga.

Sandman-utvalgets innstilling om sykefravær og uførepensjon som ble lagt frem 15. september tar opp flere forhold som også har betydning for etatsamarbeidet. Det gjelder bl. a. forslag om at trygdeetaten skal ha ansvar ved bedriftsintern attføring og at det skal det stilles strenge krav til at yrkesrettet attføring skal være forsøkt før eventuell uførepensjon kan tilstås.

4. Endringsforslag på programområde 29 i 2001

Regjeringen ønsker at folketrygden også i fremtiden skal være det bærende element i vårt samlede sosiale sikkerhetssystem. For å sikre den sosiale tryggheten i en periode hvor vi forventer fortsatt utgiftsvekst bl.a. av demografiske årsaker er det nødvendig med en stram prioritering.

Undervisningstolking for hørselshemmede -studenter

For å sikre hørselshemmede studenter lik rett til utdanning, foreslås trygdeetatens administrasjonsbudsjett styrket med 17,3 mill. kroner til oppretting av flere tolkestillinger ved hjelpemiddelsentralene til undervisningstolking på høyskole- og universitetsnivå. Regjeringen ser dette som et viktig tiltak fordi det er med på å legge til rette for at hørselshemmede ungdommer får tatt utdanning, slik at de får muligheten til å komme ut i lønnet arbeid. Tiltaket vil redusere behovet for frilanstolker, og bevilgningen til frilanstolker foreslås derfor redusert med 7,3 mill. kroner. Netto merutgift er altså 10 mill. kroner.

Ordningen med at trygdeetaten kjøper -helsetjenester til sykmeldte.

I 1997 ble trygdeetaten, som en prøveordning, gitt adgang til å kjøpe helsetjenester til sykmeldte. (Jf. St.prp. nr. 1, 1996-97.) Ordningen ble gjort landsomfattende i 1999. For 2001 foreslås å øke bevilgningen til kjøp av helsetjenester med 28,5 mill. kroner til 74,5 mill. kroner, slik at ordningen kan trappes opp ytterligere.

Ordningen gir innsparing på sykepengekapitlet, først og fremst fordi de berørte sykmeldte får kortere ventetid på behandling og kommer raskere tilbake i arbeid. En evaluering fra Norsk institutt for by- og regionforskning anslår at innsparingen ved trygdeetatens kjøp av helsetjenester ved om lag 5 200 pasientbehandlinger til om lag 125 mill. kroner. Det legges til grunn at om lag 9 000 personer kan behandles i 2001. Innsparingen på grunn av ordningen blir dermed betydelig høyere enn anslått i evalueringen. Innsparingen vil øke ytterligere i 2001 som følge av at ordningen trappes opp. Mindreutgiftene på sykepengekapitlet i 2001 knyttet til utvidelsen av ordningen anslås til 50 mill. kroner. Ordningen fører ikke til nedprioritering av andre søkere/mottakere av helsetjenester. Dette skyldes at alle utredninger og operasjoner finner sted utenfor det ordinære systemet for pasientbehandling, bl.a. som kvelds- og helgearbeid. Dette bekreftes av den evaluering som er gjennomført. Det legges til grunn at opptrappingen som nå foreslås, ikke vil endre dette forholdet.

Engangsavgift ved utlån av standard datautstyr

Det foreslås å innføre en engangsavgift per bruker ved utlån av standard datautstyr på 2 000 kroner. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå for 1998 har 57 pst. av befolkningen tilgang til PC i hjemmet. Datamaskiner er blitt så alminnelige at tiden er inne til å vurdere disse på linje med vanlige »hvite- og brunevarer» (kjøleskap, komfyr, fjernsynsmottaker mv.). Det gis ikke stønad til hjelpemidler i hjemmet som vanligvis også brukes av mennesker uten funksjonshemminger. Tiltaket innebærer at avgiften skal betales ved førstegangs utlån eller ved utskifting av standard datautstyr. Brukere som må låne to PC-er samtidig, for eksempel skoleelever som har behov for maskin både på skolen og hjemme, skal likevel ikke betale mer enn 2 000 kroner i avgift. Tiltaket er beregnet å gi en netto mindreutgift på 16 mill. kroner i 2001.

Gravferdsstønad

For å forbedre gravferdsstønaden foreslås det å lette vilkårene for å få behovsprøvd gravferdsstønad. Det foreslås et fribeløp på 8 000 kroner for avdødes finansformue når avdøde etterlater seg ektefelle eller samboer. Videre foreslås å oppheve behovsprøvingen mot gjenlevendes inntekt, og å oppheve all behovsprøving når avdøde er under 18 år. Til sammen er disse tiltakene beregnet å gi merutgifter på 4,8 mill. kroner.

Utvidet bruk av reisetilskudd som oppfølgings-verktøy for sykmeldte

Det foreslås å tilby reisetilskudd som alternativ til sykepenger til alle sykmeldte, uansett diagnose. (Reisetilskudd gis i dag i hovedsak bare til midlertidig bevegelseshemmede.) Forslaget vil innebære at alle sykmeldte som kan klare selve arbeidsdagen, men har problemer med reisen til og fra på grunn av for eksempel overfylte offentlige kommunikasjonsmidler eller lang gangavstand, kan motta reisetilskudd som alternativ til sykepenger. Dette vil være til fordel både for de sykmeldte som blir berørt og for samfunnet. Forslaget er beregnet å gi netto mindreutgifter på 10 mill. kroner for folketrygden.

Trygd på kontinentalsokkelen

Regjeringen vil i høst fremme forslag om endringer i folketrygdloven og barnetrygdloven med sikte på at personer som bor i utlandet og som arbeider på norsk kontinentalsokkel skal være omfattet av norsk lovgivning. Dette vil særlig gjelde i forhold til folketrygden, men en del vil også få rett til barnetrygd.

Bakgrunnen for forslaget er en klage Norge mottok i juni 1997 fra EFTAs overvåkningsorgan ESA hvor det ble hevdet at Norge bryter EØS-avtalen ved ikke å anvende avtalens koordineringsregler for trygd på norsk kontinentalsokkel. Regjeringen har derfor funnet at det, ut fra rimelighetsbetraktninger, er nødvendig å foreta visse lovendringer for å sikre at den aktuelle gruppen arbeidstakere ikke faller ut av offentlige trygdesystemer mens de er i arbeid på norsk kontinentalsokkel. Forslag til endringer i folketrygdloven og barnetrygdloven vil bli fremmet som egen sak i høst.

Det tas sikte på at lovendringene skal tre i kraft fra 1. januar 2001. For endringene i folketrygdloven foreslås å gi adgang til medlemskap i folketrygden med tilbakevirkende kraft i visse tilfeller. Endringene i barnetrygdloven foreslås gitt med virkning fra 1. januar 1994.

Forslaget innebærer at ca. 3000 personer som i dag arbeider på norsk sokkel uten offentlig trygdedekning vil bli omfattet av norsk lovgivning. I tillegg vil ytterligere ca. 5000 personer (hovedsakelig briter og nederlendere) kunne velge om de vil være dekket i Norge eller i hjemlandet. Hvor mange som totalt sett vil bli omfattet av norske trygderegler etter gjennomføring av lovendringene er i stor grad avhengig av hva disse velger. Endringene vil medføre både ekstra utgifter (stønadsutbetalinger) og merinntekter (trygdeavgifter), og under ett er det for neste år lagt til grunn at både merutgiftene og merinntektene vil utgjøre ca. 180 mill. kr.

Nye beregningsregler for rehabiliteringspenger og attføringspenger

Regjeringen går inn for at innføringen av de nye beregningsreglene for rehabiliteringspenger og attføringspenger blir utsatt.

Programområde 30 Helsevern.

Det er under programområde 30 Helsevern ført opp 17 080 mill. kroner for 2001 mot 15 227 mill. kroner for 2000. Utgiftene er således økt med 1 853 mill. kroner, eller 12,2 pst., i fra 2000 til 2001.

Programområde 30 er inndelt i tre programkategorier:

• Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.
• Legehjelp, medisin m.v.
• Andre helsetiltak

Folketrygdens dekning av utgifter til helsetjenester har som overordnet mål å gi befolkningen i alle deler av landet rimelig tilgang til effektiv medisinsk behandling, og å dekke utgifter til dette. Folketrygdens ansvar omfatter i hovedsak stønad til helsetjenester utenfor institusjon. Også utgifter ved visse typer privateide institusjoner dekkes. Pleietjenester og forebyggende tjenester finansieres i hovedsak ikke av folketrygden.

Kommunene har ansvaret for primærhelsetjenesten og fylkeskommunene for spesialisthelsetjenesten. Foruten det ansvarlige forvaltningsnivåets egenfinansiering av tjenestene, bidrar folketrygden og pasientene til finansieringen av enkelte tjenester gjennom henholdsvis refusjoner og egenandeler. I fylkeshelsetjenesten omfatter trygdens finansieringsansvar bl.a. private laboratorier og røntgeninstitutt, praktiserende legespesialister, spesialister i klinisk psykologi og tannleger. I kommunehelsetjenesten omfatter finansieringsansvaret allmennlegetjenesten og fysioterapitjenesten. Enkelte tjenester finansieres fullt ut av folketrygden og pasientene, uten kommunal eller fylkeskommunal medvirkning. Det gjelder bl.a. viktige legemidler og syketransport.

Folketrygden kan også gi bidrag til dekning av utgifter til en del formål i samband med sykebehandling som det ikke gis pliktmessig refusjon til. Det gjelder bl.a. opphold på opptreningsinstitusjon og legemidler på hvit resept.

1 Endringsforslag på programområde 30 i 2001

Egenbetaling for visse helsetjenester

Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi foreslås økt med gjennomsnittlig 4,5 pst. fra 1. juli 2001. Den maksimale egenandelen for legemidler på blå resept foreslås økt fra 340 til 360 kroner fra 1. januar 2001. Egenandelen for reiser som trygden refunderer foreslås økt fra 80 til 85 kroner en vei (fra 160 til 170 kroner tur/retur) fra samme tidspunkt. Utgiftstaket for egenandeler foreslås økt fra 1 370 kroner for 2000 til 1 450 kroner for 2001. Samlet budsjettvirkning anslås til om lag 150 mill. kroner i 2001.

For å bedre skjermingen mot høye egenandeler for funksjonshemmede og mennesker med kronisk sykdom for tjenester som ikke omfattes av ordningen med egenandelstak, foreslås følgende tiltak:

• Det innføres en felles egenandel ved opptreningsinstitusjonene for alle brukergrupper på 190 kroner per døgn.
• Det gjennomføres en utvidelse av »diagnoselista» som gir grunnlag for fri fysikalsk behandling.
• Losjigodtgjørelsen ved overnatting i forbindelse med undersøkelse og behandling økes med 55 kroner.
• Det iverksettes et forsøk i to eller tre fylker med utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten til å omfatte grupper av hjemmeboende som mottar kommunale omsorgstilbud.

I alt foreslås de aktuelle bevilgningene styrket med 42 mill. kroner i denne forbindelse. Det vises til samlet omtale under kap. 2752 Refusjon av egenbetaling.

Tiltak på legemiddelfeltet

Fra 1. juli 2000 er det innført en ny praksis for fastsettelse av maksimalpriser på legemidler, basert på prisene på det enkelte legemidlet i et utvalg europeiske land. Det regnes med innsparinger under refusjonsordningen for legemidler (blåreseptordningen) på 155 mill. kroner i 2000 og 310 mill. kroner i 2001 på de legemidlene som omfattes av prisendringer i 2000. Det forventes en ytterligere innsparing på 60 mill. kroner i 2001 knyttet til prisjusteringer for de øvrige legemidlene på markedet.

Referanseprissystemet for legemidler, som ble innført i 1993 og utvidet i 1998 og 1999, foreslås avviklet fra 1. januar 2001. Systemet innebærer at trygdens refusjon for medisinsk likeverdige legemidler ikke overstiger prisen på det billigste av preparatene. Systemet har ikke fungert etter hensikten. En avvikling medfører utgifter på om lag 20 mill. kroner.

Avviklingen av referanseprissystemet innebærer reduserte kostnader for apotekene. På denne bakgrunn vil apotekenes maksimalavanser bli redusert fra 1. januar 2001 med en innsparing for folketrygden på 20 mill. kroner.

Øvrige endringer på programområde 30.

• Luftambulansetjenesten opprettholdes på dagens nivå og sikkerhet. Nå gjeldende kontrakter med operatørselskapene går ut i 2001. Rikstrygdeverket har gjennomført en ny anbudsrunde, og nye kontrakter vil bli inngått når resultatet av anbudsrunden foreligger. Det er lagt inn 54 mill. kroner i merutgifter i 2001. Merutgiftene skyldes kostnadsøkningen for å opprettholde tjenestenivå og sikkerhet.
• Det foreslås at barn og ungdom under 16 år med dokumentert middallergi skal kunne få bidrag fra folketrygden til ett sett madrass- og puteovertrekk. Merutgiftene på kap. 2790, post 70 Bidrag lokalt er beregnet til 1,5 mill. kroner. I tillegg til å redusere plagene for denne gruppen vil tiltaket dempe behovet for allergimedisiner. Kap. 2751, post 70 Legemidler foreslås derfor redusert med 1,5 mill. kroner.
• Syketransport. Det er dokumentert at kjørekontorer i offentlig regi bidrar til å begrense veksten i folketrygdens utgifter til syketransport, og det foreslås å opprette kjørekontorer i de to siste fylkene som ikke allerede har dette. Tiltaket er beregnet å gi en netto innsparing på 6,5 mill. kroner. Videre foreslås en justering av egenbetalingen ved syketransport som er beregnet å gi en brutto innsparing på 50 mill. kroner. Hensyn tatt til refusjonsordningene anslås netto innsparing til om lag 25 mill. kroner.
• Sykepleieartikler. Det foreslås at utgifter til stomitang dekkes av folketrygden. Netto merutgifter i 2001 er beregnet til 1,5 mill. kroner. Etter 2001 vil innsparingen ved tiltaket overstige merutgiftene. - Videre foreslås iverksetting av tiltak som parallellimport, anbudsordninger og prisjusteringer på en del sykepleieartikler. Til sammen er disse tiltakene beregnet å gi mindreutgifter på 5 mill. kroner i 2001.

3 Oversikt tabeller

Utgifter fordelt på kapitler:

Inntekter fordelt på kapitler:

Oversikt over årsverk

Tabell 3.1 Årsverk pr. 1. mars 1998, 1999 og 2000 i henhold til Statens sentrale tjenestemannsregister

4 Grunnbeløp, særtillegg og andre -stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av.

En vesentlig del av utgiftene under programområde 29 og enkelte utgifter under programområde 09 avhenger av satsene for grunnbeløp og særtillegg. For 2001 fordeler utgiftene til de ulike pensjonstyper seg slik (i mill. kroner):

Tabell 4.1 Utgifter avhengig av grunnbeløpet

Fra 1. mai 1999 økte grunnbeløpet med 1 580 kroner til 46 950 kroner, dvs. med 3,5 pst. Fra 1. mai 2000 ble grunnbeløpet hevet med 2 140 kroner eller 4,6 pst., til 49 090 kroner. Dette innebærer at det gjennomsnittlige grunnbeløpet har økt med 4,2 pst. fra 1999 til 2000.

Særtilleggssatsene økte fra 1. mai 1998 fra 63,2 til 79,33 pst. av grunnbeløpet etter ordinær sats, og fra 57,5 til 74 pst. i minstesats for pensjonist med ektefelle som selv har tilleggspensjon høyere enn særtillegget etter ordinær sats. Samlet særtillegg og tilleggspensjon for ektefellene må ikke være mindre enn to ganger ordinær sats. En minstepensjonist med ektefelletillegg for ektefelle over 60 år får samme tillegg som ektepar med minstepensjon (158,66 pst. av G)

Minstepensjonen økte fra 1. mai 2000 fra kr 84 204 til kr 88 032, dvs. med kr. 3 828 pr. år, for enslig og fra kr 144 924 til kr 151 524, dvs. med kr 7 000 pr. år for ektepar (gifte pensjonister og pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år). Fra 1999 til 2000 økte pensjonen med 4,2 pst. både for enslig minstepensjonist og for minstepensjonistektepar. Minstepensjonen utgjør fra 1. mai 2000 88 032 kroner pr. år for enslig og 151 524 kroner pr. år for ektepar.

a. Grunnbeløpet

Tabell 4.2 Følgende pensjonsytelser fastsettes i forhold til grunnbeløpet:

1) Ved lov av 28. februar 1997 nr. 20 er det bestemt at grunnpensjon til pensjonist som har selvforsørgende ektefelle/samboer, settes til 75 pst. av grunnbeløpet (G). Endringen trådte i kraft 1. januar 1998 og gjelder nye tilfeller.

Tabell 4.3 G-regulerte ytelser. Merutgift for 2001 når G øker med kr 100 (i 1 000 kr)

Samlede utgifter på Sosial- og helsedepartementets budsjett øker med andre ord med vel 223 mill. kroner når grunnbeløpet øker med 100 kroner.

b. Særtillegget

Etter folketrygdloven §3-3 ytes det særtillegg til personer som får

• lderspensjon etter kapittel 9,
• uførepensjon etter kapittel 2,
• overgangsstønad og pensjon til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17,
• overgangsstønad eller pensjon til tidligere familiepleier etter kapittel 16,
• pensjon til foreldreløst barn etter kapittel 18 og
• overgangsstønad til ugift, skilt eller separert mor eller far etter kapittel 15.

Særtillegget er først og fremst beregnet på dem som på grunn av alder eller av andre årsaker ikke har kunnet tjene opp tilleggspensjon. Særtillegget blir redusert eller faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon fra folketrygden, jf. folketrygdloven § 3-3.

c. Andre stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av 1):

Tabell 4.4 Stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av

1) Henvisningene er til folketrygdloven av 1. mai 1997. Satsene under pkt. 1 , 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.

2) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992

3) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.

4) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jfr. lovens § 12-18.

Forslagene til satser i 2001 unntatt gravferdsstønad, er inkludert prisjustering på 2,0 pst., mens stønad til barnetilsyn og godtgjørelse for sykehusopphold i utlandet er justert med 3,0 pst.

Del 1:
Innledende del

1 Folketrygdens samlede utgifter og inntekter og noen sentrale -utviklingstrekk

Regjeringen legger med dette fram forslag til budsjett for folketrygden for 2001. Folketrygdens budsjett omfatter utgifter under programområdene 28 Fødselpenger, 29 Sosiale formål, 30 Helsevern og 33 Arbeidsliv, og inntekter under kap. 5700 Folketrygdens inntekter, kap. 5701 Diverse inntekter og kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs. Ansvaret for de ulike delene av folketrygden er fordelt mellom fem departementer. Barne- og familiedepartementet (BFD) har ansvaret for programområde 28 Fødselspenger, mens Sosial- og helsedepartementet (SHD) har ansvaret for programområdene 29 Sosiale formål og 30 Helsevern. Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) har ansvaret for størstedelen av programområde 33 Arbeidsliv. I tillegg har Fiskeridepartementet (FID) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) ansvaret for henholdsvis ett og to kapitler på programområde 33 Arbeidsliv.

Regjeringens samlede forslag til utgifter på alle folketrygdens programområder for 2001 er på 184 935 mill. kroner. Dette er en økning på 15 259 mill. kroner, eller 9,0 pst. i forhold til 2000.

Folketrygdens utgifter utgjør ca. 36,7 pst. av de samlede utgiftene på statsbudsjettet inkludert folketrygden, og ca 13,1 pst. av forventet bruttonasjonalprodukt for 2001. Størstedelen av folketrygdens inntekter føres under kap. 5700 Folketrygdens inntekter, som Finansdepartementet (FIN) har ansvaret for. Folketrygden har også inntekter på kap. 5701 og 5702 (SHD), kap. 5704 (KRD) og kap. 5705 (AAD). Folketrygdens samlede inntekter anslås til 130 268 mill. kroner for 2001, mot 120 388 mill. kroner i 2000.

Folketrygdens utgifter finansieres i det alt vesentligste av arbeidsgiver- og arbeidstakeravgifter og direkte statstilskudd (jf. tabell 1.1). I de senere årene har en økende andel av folketrygdens utgifter blitt dekket gjennom direkte tilskudd fra staten (vanlig skattefinansiering).

Tabell 1.1. Utviklingen i folketrygdens inntekter etter hovedtype. Mill. kr.

Tabell 1.2. Utgiftsutviklingen fordelt på hovedformål (programområde) Mill. kr

Noen sentrale utviklingstrekk

Ved utgangen av 1999 var det vel 1,4 millioner mottakere av stønad fra folketrygden. Av disse mottok nær 1,3 millioner stønad over Sosial- og helsedepartementets del av folketrygdens budsjett.

Tabell 1.3. Mottakere* av stønader fra folketrygden ved utgangen av året 1997-1999.

*) En personm kan ha flere stønader. Antall mottakere kan derfor være høyere enn antall personer son får

1 Omfatter personer som har mottatt sykepenger fra folketrygden. Statsansatte er ikke medregnet. Det er en del usikkerhet knyttet til dette anslaget

2) Inkludert arbeidsmarkedsetatens ansvarsområder og ventetid i trygdeetaten.

3) Fødsels- og adopsjonspenger til menn er ikke medregnet.

4) Omfatter alle som har mottatt stønad i løpet av året.

Antallet alderspensjonister har økt svakt de siste fem årene. Både i 2000 og 2001 ventes en liten nedgang i antallet.

Antallet nye uførepensjonister har økt etter 1993, med unntak av 1996 da det var en mindre nedgang. Nytilgangen i 1999 var på vel 33 500 personer, som er om lag det samme som i 1998.

Figur 1.1: Mottakere av langtidsytelser fra folketrygden ved utgangen av året 1994-1999. Indeks. 1994 = 100

Første halvår 2000 økte antall uførepensjonister med om lag 5 000 personer netto, dvs nytilgangen fraregnet avgang fra ordningen. Tilsvarende tall for første halvår 1999 var over 6 000 personer. Økningen har bl.a. sammenheng med aldersutviklingen i befolkningen og økt overgang fra andre sykdomsrelaterte ytelser. En regner med at det vil være en (brutto) nytilgang på vel 33 000 uførepensjonister i 2000, og om lag 34 000 i 2001. I disse anslagene har en tatt høyde for effekten av forslagene som ble vedtatt i Revidert budsjett 2000 om innskjerping av attføringskravet og skjerpet kvalitetssikring i uføresaker. På denne bakgrunn anslås antallet uførepensjonister å komme opp i 292 000 i løpet av 2001.

Sykefraværet, inkl. langtidsfraværet, har økt sterkt siden 1994. Økningen i langtidsfraværet har også medvirket til en økning i antall personer på medisinsk rehabilitering siden 1996 og kan i tiden framover også bidra til økning i tilgangen av nye uførepensjonister. Den demografiske utviklingen, med stadig flere personer i 50- og 60-årene, tilsier også her isolert sett en viss økning.

Antall enslige forsørgere har gått ned siden 1995. Dette kan delvis forklares med nedgang i den kvinnelige befolkningen i alderen 15 til 49 år, men den sterke nedgangen fra 1998 til 1999 (7,5 pst.) må også sees i sammenheng med at tidsbegrensningen for overgangsstønad (3 år pluss inntil 2 år ved utdanning) ble satt i verk 1. januar 1998. Bortfallet av retten til overgangsstønad for samboere fra 1. juli 1999 reduserer antallet stønadsmottakere ytterligere. Nedgangen i tallet på enslige forsørgere med stønad til barnetilsyn må sees i sammenheng med at det er blitt innført inntektsbegrensning og krav om dokmentasjon for disse stønadsmottakerne. Andelen enslige forsørgere (med ytelser fra folketrygden) som er delvis selvforsørget (inntekt over 1 grunnbeløp) var i 1999 57,4 pst., som er omtrent samme andel som i 1998. Det har vært en markert nedgang i antall etterlatte ektefeller og familiepleiere på hele nittitallet.

Del 1:
Innledende del

2 Oversikt over Sosial- og helsedepartementets del av trygdebudsjettet

Sosial- og helsedepartementet legger med dette fram forslag til utgifter under programområdene 29 Sosiale formål og 30 Helsevern og til inntekter under kap. 5701 Diverse inntekter for 2001.

Departementets samlede forslag for programområdene 29 og 30 er på 164 035 mill. kroner. Dette er en økning 13 309 mill. kroner, eller 8,8 pst. i forhold til 2000.

Folketrygdens utgifter under Sosial- og helsedepartementet utgjør ca. 32,5 pst. av de samlede utgiftene på statsbudsjettet inkludert folketrygden, og ca 11,6 pst. av forventet bruttonasjonalprodukt for 2001. Sosial- og helsedepartementets forslag til inntekter under kap. 5701 er på 3 100 mill. kroner mot 2 811 mill. kroner i 2000.

Programområder under departementet

Programområde 29. Sosiale formål

Det er under programområde 29 Sosiale formål ført opp 146 955 mill. kroner for 2001 mot 135 499 mill. kroner for 2000. Dette tilsvarer en vekst på 11 456 mill. kroner, eller 8,5 pst.

Programområde 29 omfatter folketrygdens utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering m.m., pensjoner og overgangsstønad. I tillegg kommer ulike stønader i forbindelse med uførhet, til enslige forsørgere og ved gravferd. Utgifter til trygdeadministrasjon er også ført opp her.

I budsjettframlegget er det lagt til grunn gjeldende grunnbeløp på 49 090 kroner.

Tabell 2.1 Sosiale formål - Sentrale plantall (i hele 1 000)

1) Fra og med 1998 inkluderer antallet også rehabiliteringspenger i påvente av attføring.

2) Med overgangsstønad fra folketrygden.

3) Plantallene bygger på siste tilgjengelige anslag, og kan derfor avvike fra de tilsvarende tallene i St. prp. nr. 1 (1999-2000).

4) Etterlattepensjonister omfatter gjenlevende ektefeller, tidligere familiepleiere og barnepensjonister.

1. Regjeringens verdigrunnlag og mål for en helhetlig helse- og sosialpolitikk

Helse- og sosialpolitikken står sentralt i Regjeringens arbeid for å utvikle et tryggere og mer rettferdig samfunn med arbeid til alle og utjamning av levekår. Regjeringen vil føre en helse- og sosialpolitikk bygd på ideene om solidaritet og likeverdighet. Det innebærer trygghet gjennom rettferdig fordeling av goder og byrder og felles finansiering av velferden.

Velferdsløsningene må fornyes og forbedres der det trengs, slik at vi får mest mulig tjenester og kvalitet for ressursene som settes inn.

2. Økonomisk og sosial trygghet gjennom folketrygden

Ved utgangen av 1999 mottok nesten 1,4 millioner mennesker stønader fra folketrygden. Vel 600 000 av disse var alderspensjonister.

Regjeringen holder fast ved folketrygden som det bærende element i vårt samlede sosiale sikringssystem. Folketrygden skal sikre inntekt og kompensere for utgifter ved alderdom, uførhet, sykdom, fødsel, arbeidsledighet og tap av forsørger. Det gir økonomisk trygghet og bidrar til både sosial omfordeling og omfordeling innenfor den enkeltes livsløp. Folketrygden skal også bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg best mulig til daglig. Folketrygden er vår grunnleggende sosialforsikringsordning for hele befolkningen. Alle innbyggere er sikret rett til ytelser i bestemte behovssituasjoner. En avgjørende forskjell mellom folketrygden og markedsbaserte forsikringsordninger er at folketrygden sikrer ytelser også til medlemmer som aldri har hatt mulighet til betale premie, for eksempel unge uføre, og at den bidrar til omfattende sosial omfordeling.

For at befolkningen skal oppfatte velferdspolitikken som rimelig og fornuftig må folketrygden virke godt som sosialt forsikringssystem. Den må oppleves som et fornuftig og rimelig bidrag til mulige og potensielt vanskelige økonomiske og sosiale situasjoner. Nivået på ytelsene må stå i et rimelig forhold til utgiftsbehov, bortfalt inntekt og innbetalte skatter og trygdepremier. De fleste må oppleve en egennytte av folketrygden, i tillegg til at den virker omfordelene.

Den nordiske trygde- og velferdsmodellens historiske triumf har nettopp vært at den har maktet å forene hensynet til egennytte med omfordeling til fordel for vanskeligstilte grupper.

Pensjonspolitikken

Velferdsmeldingen (St.meld. nr. 35 for 1994-95) omhandlet vårt samlede pensjonssystem. Hovedbudskapet var at folketrygden skal videreføres som bærebjelken i det norske pensjonssystemet, og at tjenestepensjonssystemet skal utformes som supplerende ordninger. Stortingsflertallet sluttet seg stort sett til dette, men ønsket ytterligere utredninger av spørsmålet om fondering av folketrygdens pensjonsutgifter og fleksibilitet i folketrygden.

To større utredninger om disse temaene ble avgitt i 1998, NOU 1998: 10 Fondering av folketrygden og NOU 1998: 19 Fleksibel pensjonering. Utredningene er omtalt i Nasjonalbudsjettet 2000. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med Langtidsprogrammet 2001-2005, som legges fram tidlig i 2001.

Sentralt i dette arbeidet vil også være den demografiske utviklingen med en økende andel eldre, kombinert med høyere gjennomsnittlige pensjonsyteler, som gjør at Norge står overfor en utvikling med økende forsørgingsbyrde for de yrkesaktive. Tendensen til lavere avgangsalder fra arbeidslivet forsterker den problemstillingen ytterligere.

Koblingsflaten mellom arbeidsliv og tilværelsen som fulltids pensjonist bør derfor gjennomgås. Målet må være å oppmuntre arbeidstakerne til å bli lenger i arbeidsstyrken, men uten å presse noen til å fortsette i jobber som de opplever å ikke mestre. Bedre og mer fleksible ordninger for kombinasjon av arbeid og trygd er viktige også for å kunne gjøre mer bruk av den restarbeidsevne som mange uførepensjonister har. Økt bruk av restarbeidsevne vil være til fordel både for samfunnet under ett og for det enkelte menneske.

Våren 2000 vedtok Stortinget lov om foretakspensjon som skal erstatte dagens tjenestepensjonsregler for privat sektor fra 1. januar 2001. Bakgrunnen er at gjeldende regelverk ikke er tilstrekkelig tilpasset dagens situasjon og heller ikke løser sentrale problemstillinger. Dessuten har Regjeringen lagt fram et forslag til ny lov om innskuddspensjon ( Ot.prp. nr. 71 for 1999-2000), som ligger til behandling i Stortinget.

På bakgrunn av et stortingsvedtak (Dok. 8:93 for 1997-98), er spørsmålet om samordning av lave offentlige tjenestepensjoner utredet i en arbeidsgrupperapport som har vært på høring. I rapporten pekes det på at et hvert tiltak vil komplisere samordningsregelverket ytterligere. De offentlig tjenestepensjonsordningene ble utformet i en tid før folketrygden ble etablert. Tilpassingen til folketrygden skjer gjennom et eget samordningsregelverk. Dette regelverket er jevnlig blitt justert, og systemet framstår i dag som både komplisert og lite hensiktsmessig. Det er administrativt vanskelig for så vel pensjonskassene som for trygdeetaten, og det er en viss risiko for at det blir gjort feil. Dette tilsier at det kan være behov for å fornye dette systemet, slik man nå er i ferd med gjøre i privat sektor. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere vurdering av dette i Langtidsprogrammet for 2002-2005.

Fra 1. mai 2000 er grunnbeløpet i folketrygden økt med 2 140 kroner til 49 090 kroner. Dette innebærer en økning i gjennomsnittlig grunnbeløp fra 1999 til 2000 på 4,2 pst., og er noe mer enn årslønnsveksten fra 1999 til 2000 for yrkesaktive som flertallet i sosialkomiteen la til grunn i sin innstilling til trygdeoppgjøret (Innst.S. nr. 218, 1999-2000). Etter økningen i grunnbeløpet utgjør den årlige minstepensjonen nå 88 032 kroner for enslige og 151 524 kroner for ektepar. Siktemålet for reguleringen av grunnbeløpet skal være å gi pensjonister med folketrygdpensjon en inntektsutvikling om lag på linje med utviklingen for yrkesaktive og i tråd med de prinsipper og mål som ligger til grunn for gjennomføringen av det inntektspolitiske opplegget ellers.

Et grunnleggende prinsipp for forvaltningen er å finne riktige løsninger til rett tid for de menneskene som henvender seg til det offentlige om hjelp. En hensiktsmessig organisering, høy kompetanse og god service er viktige forutsetninger for å kunne virkeliggjøre dette. Brukerens behov skal stå i sentrum for de tjenester som ytes. Dette krever nært samarbeid mellom ulike etater.

3. Hovedprioriteringer på programområde 29 Sosiale formål

Utjamningsmeldinga: Handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet

Regjeringen vil følge opp Stortingets behandling av Utjamningsmeldinga (Innst.S. nr. 222 (1999-2000)). Stortinget ba her Regjeringen om å komme med en handlingsplan som følger opp Utjamningsmeldinga og Stortingets behandling av denne, og legge denne fram våren 2001.

Regjeringen har sett det som viktig å arbeide med endringer i skattereglene som gir en bedre fordeling mellom de med høye og de med lave inntekter. Regjeringen foreslår derfor flere innstramminger i næringsbeskatningen (bl.a. økt skatt på utbytte og enkelte innstramminger i delingsmodellen) i skatte og avgiftsopplegget for 2001, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Dette vil i all hovedsak føre til en skatteskjerpelse for høyinntektsgruppene. Personer med midlere og lave inntekter får samlet sett om lag uendret skatt. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2001 har derfor en gunstig fordelingsprofil.

Sykefravær og uførepensjonering

Regjeringen ser på veksten i sykefraværet og økningen i antallet nye uførepensjonister som de største utfordringene på det sosiale området.

En varig stønadssituasjon begynner ofte med et langtidssykefravær. I en periode med sterk økning i sykefraværet som vi nå har hatt siden midten av 1990 tallet vil dette kunne innebære økt framtidig rekruttering til uførepensjon.

Det er et stort samfunnsproblem, både på grunn av utgiftsveksten for folketrygden og fordi landet trenger arbeidskraften, at så mange årsverk går tapt på grunn av sykefravær og uførepensjon.

Bildet viser at innsatsen for å forebygge sykefravær må intensiveres og uførepensjonsordningen må gjennomgås.

Regjeringen vil derfor ha et sterkt fokus på disse problemstillingene også i 2001. Det vises i den forbindelse både til nærmere omtale nedenfor og under de ulike fagkapitler.

Sandman-utvalgets innstilling

Den sterke og bekymringsfulle økningen i sykefraværet og den store tilgangen av nye uførepensjonister som ble observert på slutten av 1990-tallet var bakgrunnen til at det ble nedsatt et offentlig utvalg for å utrede årsakene til økningen i sykefraværet og nytilgangen av uførepensjonister og foreslå tiltak for å redusere sykefraværet og begrense uføretilgangen. Sykefraværet og antall uføre har fortsatt å øke.

Utvalget ble nedsatt 9. april 1999 og avga sin innstilling 15. september 2000. Utvalget har vært bredt sammensatt med deltagelse fra arbeidslivets organisasjoner, brukerorganisasjonene, berørte departement, Rikstrygdeverket og uavhengige fagpersoner, og har vært ledet av fylkesrådmann Matz Sandman. Utvalget legger frem en enstemmig innstilling, bortsett fra forslaget om redusert sykelønn i arbeidsgiverperioden.

Utvalget legger til grunn at det høye og stigende sykefraværet, og tilsvarende den høye tilgangen til uførepensjoner, er et problem både for den enkelte, bedriftene og samfunnet. Sterkere tilknytning til arbeidslivet er derfor et hovedelement i utvalgets innstilling.

Hovedprinsipper i innstillingen når det gjelder tiltak for å redusere sykefraværet er sterkere ansvarliggjøring av arbeidsgiver, arbeidstaker og offentlige etater, der hovedfokus i det sykefraværsforebyggende arbeid må rettes mot arbeidsplassen. Utvalgets flertall har fremmet en helhetlig og balansert tiltakspakke for å redusere sykefraværet og få et bedre oppfølgingssystem for sykmeldte. Utvalget foreslår at det legges følgende prinsipper til grunn for en helhetlig tiltakspakke: Det primære fokus i det sykefraværsforebyggende arbeid må være arbeidsplassen. Tiltak må settes i verk i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Tiltakene skal forsterke arbeidstakernes tilknytning til arbeidslivet. Det åpnes for økonomiske incentiver for å stimulere til nærvær og tilrettelegging av arbeidsplassen. Tiltakene skal være kostnadsnøytrale for partene i arbeidslivet og staten i forhold til dagens fraværsnivå.

Når det gjelder uførepensjon finner utvalget ikke grunnlag for å redusere tilgangen til denne ordningen gjennom lavere ytelser eller innstramminger i de medisinske vilkårene. Derimot skal det stilles strengere krav til at yrkesrettet attføring skal være forsøkt. Utvalget foreslår at det innføres en tidsbegrenset uførestønad i kombinasjon med en varig uførepensjon. Den varige uførepensjonen skal som hovedregel forbeholdes de som er 100 pst. uføre. Utvalget foreslår også en ny ordning for avkorting av tidsbegrenset stønad og pensjon i forhold til arbeidsinntekt.

Sandman-utvalgets innstilling vil bli sendt på høring. Regjeringen tar sikte på å legge saken fram for Stortinget i vårsesjonen 2001.

Tiltak i uføreordningen

En hovedutfordring innenfor uføreområdet framover er å redusere nytilgangen til uførepensjonsordningen. I tillegg er det viktig å fokusere på muligheten for å kombinere arbeid og trygd, også for de som har fått innvilget uførepensjon og der helsetilstanden eller andre forhold kan tilsi at inntektsevnen har økt.

I Revidert budsjett for 2000 ble det iverksatt flere administrative tiltak innenfor gjeldende regelverk for å begrense uføretilgangen. Bedre kvalitetssikring i saksbehandlingen, innskjerping av kravet om at attføring skal være forsøkt, bedre samordning av mål og prioriteringer i Aetat og trygdeetaten og økt innsats for reaktivisering av personer som allerede har fått innvilget uførepensjon er sentrale elementer i disse tiltakene.

Regjeringen vil følge opp dette i 2001 og utvide tiltakene til også å gjelde økt bruk av unntaksbestemmelsene for tidsbegrensning av rehabiliteringspenger, slik at personer som har en utsikt til bedring av sin helsetilstand får bedre tid til å få avklart sin situasjon i forhold til arbeid. Regjeringen vil også foreslå at Trygderetten får adgang til å omgjøre vedtak til ugunst for den ankende part. Det vil videre bil foreslått å fastsette en klar hjemmel for at det kan fastsettes retningslinjer for tiltak for å etterprøve behovet for tilståtte ytelser med sikte på i større grad enn i dag, å forsøke å reaktivisere personer som allerede er tilstått uførepensjon.

Rett ytelse og god ressursutnyttelse i trygdeetaten

Trygdeetaten skal bidra til riktige og gode løsninger for den enkelte trygdemottaker, og den har i løpet av det siste tiåret fått store nye oppgaver med å følge opp sykmeldte, veilede den enkelte og bidra til gode samarbeidsløsninger. Dette innebærer nye arbeidsmetoder og stiller etaten overfor store utfordringer, men rokker ikke ved etatens hovedoppgave om å sørge for rett ytelse til den som har krav på det.

Rett ytelse til rett tid er et hovedmål for trygdeetaten og av avgjørende betydning for befolkningens tillit til trygdesystemet. Trygdeetaten vil fortsette arbeidet med å redusere svartidene, gi bedre service til brukerne, og ikke minst, gi like god service over hele landet. Satsingen på kortere svartider er et sentralt ledd i etatens arbeid med innføring av serviceerklæringer. Fra og med 1998 gjennomføres det landsdekkende brukerundersøkelser en til to ganger i året. Den administrative kvalitetssikringen i etaten er vesentlig styrket. Det er gjennomført organisatoriske endringer og iverksatt styrings- og rapporteringssystemer i forholdet mellom etaten og Sosial- og helsedepartementet. Det er satt i gang et samarbeid om utvikling av oppfølgingskriterier til å vurdere trygdeetatens resultatoppnåelse.

Tverretatlig samarbeid om rehabilitering og -attføring

Stortinget har ved flere anledninger pekt på problemer knyttet til samarbeid mellom trygdeetaten, Aetaten, sosial- og helsetjenesten på rehabilitering- og attføringsområdet, og understreket behovet for å utvikle et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom disse.

Stortingets behandling av Attføringsmeldinga (St.meld. nr. 39 (1991-92)) og Velferdsmeldinga (St.meld. nr. 35 (1994-95)) nedfelte en arbeidsdeling mellom etatene som i hovedtrekk fortsatt gjelder, og det ble slått fast at hjelpebehovet til personer med sammensatte problemer bør løses gjennom utvikling av gode samarbeidsformer mellom etatene. I oppfølgingen av Attføringsmeldinga og Velferdsmeldinga ble det utarbeidet to rundskriv »Felles saksbehandlings- og samarbeidsrutiner for trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten» og »Om samarbeid om personer med behov for bistand fra flere instanser for å kunne komme i arbeid eller utdanning». I sistnevnte rundskriv ble kommunene oppfordret til å opprette et samarbeidsforum på ledelsesnivå mellom helse- og sosialtjenesten i kommunen, trygdeetaten, arbeidsmarkedsetaten og eventuelle andre relevante aktører. En evaluering av rundskrivet viser at samarbeidet i hovedsak fungerer godt, men at det er utfordringer knyttet til å få de mest vanskeligstilte i arbeid eller utdanning.

Evaluering av basisgruppene viser at disse stort sett fungerer bra og etter formålet. Basisgruppene er i dag den eneste lovpålagte samarbeidsformen knyttet til rehabiliteringsprosessen for den enkelte.

Ved behandling av St.pr. nr 63 (1997-98) Opptrappingsplan for psykisk helse, sluttet Stortinget seg til hovedlinjene i planen. En viktig del av planen omfatter sysselsettingstiltak og styrking av Aetat over AADs budsjett, det understrekes at sysselsettingstiltakene for denne gruppen må sees i nær sammenheng med tiltak innen helse- og sosialtjenesten.

I behandlingen av St.meld. nr. 21 (1998-99) Rehabiliteringsmeldinga, ga Stortinget sin tilslutning til strategier og tiltak for å utvikle en helhetlig politikk på rehabiliteringsfeltet slik at brukerne får et bedre samordnet tilbud.

I Rehabiliteringsmeldinga er kommunenes ansvar for koordinering og tilrettelegging av rehabiliteringsarbeidet understreket. Kommunen er tillagt et tydeligere ansvar for å sikre at det blir utviklet motivasjons-, mestrings- og læringstiltak som forberedelse til attføring og arbeid. Mål og styringssignaler i forhold til målgrupper som flere etater samarbeider om skal harmoniseres, og forpliktelser til samarbeid mellom etatene knyttet til samarbeid om individuelle planer skal tydeliggjøres i aktuelle lovverk.

Rikstrygdeverket og Arbeidsdirektoratet har nå utarbeidet samordnede mål og prioriteringer på attførings- og rehabiliteringsområdet, og disse skal legges til grunn ved formulering av etatenes konkrete mål og prioriteringer for 2001. Som følge av Stortingets tilslutning til forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2000 er attføringskravet i uførepensjonsordningen skjerpet og det legges opp til felles forsterket attførings- og rehabiliteringsinnsats og et tettere samarbeid mellom de to etatene omkring reaktivisering av uførepensjonister.

På bakgrunn av Stortingets henstilling ved behandlingen av Rehabiliteringsmeldinga arbeider Sosial- og helsedepartementet med en nasjonal plan for rehabilitering.

En ny rehabiliteringsforskrift er under arbeid. Den vil tydeliggjøre hvilket ansvar helsetjenesten skal ha innenfor rehabiliteringsområdet, og ventes å tre i kraft fra 1. april 2001.

Sosial- og helsedepartementet vil i løpet av 2001 fastsette forskrift om individuelle planer med hjemmel i lov om helsetjenesten i kommunene, lov om spesialisthelsetjenesten og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Videre har lov om pasientrettigheter en bestemmelse om rett til individuell plan. Formålet med individuelle planer er at tilbudet til den enkelte er mest mulig helhetlig koordinert og individuelt tilpasset, og å sikre brukermedvirkning. For å utdype bestemmelsene i forskriften vil departementet utarbeide en veileder om individuelle planer.

Ved behandling av Rehabiliteringsmeldinga ga Stortinget støtte til å videreutvikle serviceerklæringer og offentlige servicekontor. På bakgrunn av Rehabiliteringsmeldinga er det også etablert et statlig kompetansesenter for helhetlig rehabilitering (SKUR) i Bodø som skal være i drift fra høsten 2000.

Høgskolen i Oslo har siden 1996 drevet et tverrfaglig etterutdanningskurs i rehabilitering med finansiering fra Sosial- og helsedepartementet.

Utjamningsmeldinga (St.meld. nr 50 1998-1999) skisserer ulike strategier for å bedre levekårene for spesielt vanskeligstilte personer. Målrettet bistand overfor disse personene krever et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom de ulike hjelpeinstansene.

I oppfølgingen av Velferdsmeldinga og Utjamningsmeldinga er det etablert forsøk med brukerkontor som skal bistå personer som har problemer i kontakten med helse- og sosialtjenesten, trygdeetaten og Aetat.

Som en oppfølging av Utjamningsmeldinga er det satt i gang forsøk i kommunal regi i samarbeid med Aetat om aktivisering av langtids sosialhjelpsmottakere.

Også andre tiltak i meldinga stiller krav til utformingen av samarbeidsløsninger mellom berørte etater. Arbeidet videre med å konkretisere samarbeidet overfor særlig vanskeligstilte personer vil bl.a. skje i tilknytning til handlingsplanen for oppfølging av Utjamningsmeldinga.

Sandman-utvalgets innstilling om sykefravær og uførepensjon som ble lagt frem 15. september tar opp flere forhold som også har betydning for etatsamarbeidet. Det gjelder bl. a. forslag om at trygdeetaten skal ha ansvar ved bedriftsintern attføring og at det skal det stilles strenge krav til at yrkesrettet attføring skal være forsøkt før eventuell uførepensjon kan tilstås.

4. Endringsforslag på programområde 29 i 2001

Regjeringen ønsker at folketrygden også i fremtiden skal være det bærende element i vårt samlede sosiale sikkerhetssystem. For å sikre den sosiale tryggheten i en periode hvor vi forventer fortsatt utgiftsvekst bl.a. av demografiske årsaker er det nødvendig med en stram prioritering.

Undervisningstolking for hørselshemmede -studenter

For å sikre hørselshemmede studenter lik rett til utdanning, foreslås trygdeetatens administrasjonsbudsjett styrket med 17,3 mill. kroner til oppretting av flere tolkestillinger ved hjelpemiddelsentralene til undervisningstolking på høyskole- og universitetsnivå. Regjeringen ser dette som et viktig tiltak fordi det er med på å legge til rette for at hørselshemmede ungdommer får tatt utdanning, slik at de får muligheten til å komme ut i lønnet arbeid. Tiltaket vil redusere behovet for frilanstolker, og bevilgningen til frilanstolker foreslås derfor redusert med 7,3 mill. kroner. Netto merutgift er altså 10 mill. kroner.

Ordningen med at trygdeetaten kjøper -helsetjenester til sykmeldte.

I 1997 ble trygdeetaten, som en prøveordning, gitt adgang til å kjøpe helsetjenester til sykmeldte. (Jf. St.prp. nr. 1, 1996-97.) Ordningen ble gjort landsomfattende i 1999. For 2001 foreslås å øke bevilgningen til kjøp av helsetjenester med 28,5 mill. kroner til 74,5 mill. kroner, slik at ordningen kan trappes opp ytterligere.

Ordningen gir innsparing på sykepengekapitlet, først og fremst fordi de berørte sykmeldte får kortere ventetid på behandling og kommer raskere tilbake i arbeid. En evaluering fra Norsk institutt for by- og regionforskning anslår at innsparingen ved trygdeetatens kjøp av helsetjenester ved om lag 5 200 pasientbehandlinger til om lag 125 mill. kroner. Det legges til grunn at om lag 9 000 personer kan behandles i 2001. Innsparingen på grunn av ordningen blir dermed betydelig høyere enn anslått i evalueringen. Innsparingen vil øke ytterligere i 2001 som følge av at ordningen trappes opp. Mindreutgiftene på sykepengekapitlet i 2001 knyttet til utvidelsen av ordningen anslås til 50 mill. kroner. Ordningen fører ikke til nedprioritering av andre søkere/mottakere av helsetjenester. Dette skyldes at alle utredninger og operasjoner finner sted utenfor det ordinære systemet for pasientbehandling, bl.a. som kvelds- og helgearbeid. Dette bekreftes av den evaluering som er gjennomført. Det legges til grunn at opptrappingen som nå foreslås, ikke vil endre dette forholdet.

Engangsavgift ved utlån av standard datautstyr

Det foreslås å innføre en engangsavgift per bruker ved utlån av standard datautstyr på 2 000 kroner. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå for 1998 har 57 pst. av befolkningen tilgang til PC i hjemmet. Datamaskiner er blitt så alminnelige at tiden er inne til å vurdere disse på linje med vanlige »hvite- og brunevarer» (kjøleskap, komfyr, fjernsynsmottaker mv.). Det gis ikke stønad til hjelpemidler i hjemmet som vanligvis også brukes av mennesker uten funksjonshemminger. Tiltaket innebærer at avgiften skal betales ved førstegangs utlån eller ved utskifting av standard datautstyr. Brukere som må låne to PC-er samtidig, for eksempel skoleelever som har behov for maskin både på skolen og hjemme, skal likevel ikke betale mer enn 2 000 kroner i avgift. Tiltaket er beregnet å gi en netto mindreutgift på 16 mill. kroner i 2001.

Gravferdsstønad

For å forbedre gravferdsstønaden foreslås det å lette vilkårene for å få behovsprøvd gravferdsstønad. Det foreslås et fribeløp på 8 000 kroner for avdødes finansformue når avdøde etterlater seg ektefelle eller samboer. Videre foreslås å oppheve behovsprøvingen mot gjenlevendes inntekt, og å oppheve all behovsprøving når avdøde er under 18 år. Til sammen er disse tiltakene beregnet å gi merutgifter på 4,8 mill. kroner.

Utvidet bruk av reisetilskudd som oppfølgings-verktøy for sykmeldte

Det foreslås å tilby reisetilskudd som alternativ til sykepenger til alle sykmeldte, uansett diagnose. (Reisetilskudd gis i dag i hovedsak bare til midlertidig bevegelseshemmede.) Forslaget vil innebære at alle sykmeldte som kan klare selve arbeidsdagen, men har problemer med reisen til og fra på grunn av for eksempel overfylte offentlige kommunikasjonsmidler eller lang gangavstand, kan motta reisetilskudd som alternativ til sykepenger. Dette vil være til fordel både for de sykmeldte som blir berørt og for samfunnet. Forslaget er beregnet å gi netto mindreutgifter på 10 mill. kroner for folketrygden.

Trygd på kontinentalsokkelen

Regjeringen vil i høst fremme forslag om endringer i folketrygdloven og barnetrygdloven med sikte på at personer som bor i utlandet og som arbeider på norsk kontinentalsokkel skal være omfattet av norsk lovgivning. Dette vil særlig gjelde i forhold til folketrygden, men en del vil også få rett til barnetrygd.

Bakgrunnen for forslaget er en klage Norge mottok i juni 1997 fra EFTAs overvåkningsorgan ESA hvor det ble hevdet at Norge bryter EØS-avtalen ved ikke å anvende avtalens koordineringsregler for trygd på norsk kontinentalsokkel. Regjeringen har derfor funnet at det, ut fra rimelighetsbetraktninger, er nødvendig å foreta visse lovendringer for å sikre at den aktuelle gruppen arbeidstakere ikke faller ut av offentlige trygdesystemer mens de er i arbeid på norsk kontinentalsokkel. Forslag til endringer i folketrygdloven og barnetrygdloven vil bli fremmet som egen sak i høst.

Det tas sikte på at lovendringene skal tre i kraft fra 1. januar 2001. For endringene i folketrygdloven foreslås å gi adgang til medlemskap i folketrygden med tilbakevirkende kraft i visse tilfeller. Endringene i barnetrygdloven foreslås gitt med virkning fra 1. januar 1994.

Forslaget innebærer at ca. 3000 personer som i dag arbeider på norsk sokkel uten offentlig trygdedekning vil bli omfattet av norsk lovgivning. I tillegg vil ytterligere ca. 5000 personer (hovedsakelig briter og nederlendere) kunne velge om de vil være dekket i Norge eller i hjemlandet. Hvor mange som totalt sett vil bli omfattet av norske trygderegler etter gjennomføring av lovendringene er i stor grad avhengig av hva disse velger. Endringene vil medføre både ekstra utgifter (stønadsutbetalinger) og merinntekter (trygdeavgifter), og under ett er det for neste år lagt til grunn at både merutgiftene og merinntektene vil utgjøre ca. 180 mill. kr.

Nye beregningsregler for rehabiliteringspenger og attføringspenger

Regjeringen går inn for at innføringen av de nye beregningsreglene for rehabiliteringspenger og attføringspenger blir utsatt.

Programområde 30 Helsevern.

Det er under programområde 30 Helsevern ført opp 17 080 mill. kroner for 2001 mot 15 227 mill. kroner for 2000. Utgiftene er således økt med 1 853 mill. kroner, eller 12,2 pst., i fra 2000 til 2001.

Programområde 30 er inndelt i tre programkategorier:

• Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.
• Legehjelp, medisin m.v.
• Andre helsetiltak

Folketrygdens dekning av utgifter til helsetjenester har som overordnet mål å gi befolkningen i alle deler av landet rimelig tilgang til effektiv medisinsk behandling, og å dekke utgifter til dette. Folketrygdens ansvar omfatter i hovedsak stønad til helsetjenester utenfor institusjon. Også utgifter ved visse typer privateide institusjoner dekkes. Pleietjenester og forebyggende tjenester finansieres i hovedsak ikke av folketrygden.

Kommunene har ansvaret for primærhelsetjenesten og fylkeskommunene for spesialisthelsetjenesten. Foruten det ansvarlige forvaltningsnivåets egenfinansiering av tjenestene, bidrar folketrygden og pasientene til finansieringen av enkelte tjenester gjennom henholdsvis refusjoner og egenandeler. I fylkeshelsetjenesten omfatter trygdens finansieringsansvar bl.a. private laboratorier og røntgeninstitutt, praktiserende legespesialister, spesialister i klinisk psykologi og tannleger. I kommunehelsetjenesten omfatter finansieringsansvaret allmennlegetjenesten og fysioterapitjenesten. Enkelte tjenester finansieres fullt ut av folketrygden og pasientene, uten kommunal eller fylkeskommunal medvirkning. Det gjelder bl.a. viktige legemidler og syketransport.

Folketrygden kan også gi bidrag til dekning av utgifter til en del formål i samband med sykebehandling som det ikke gis pliktmessig refusjon til. Det gjelder bl.a. opphold på opptreningsinstitusjon og legemidler på hvit resept.

1 Endringsforslag på programområde 30 i 2001

Egenbetaling for visse helsetjenester

Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi foreslås økt med gjennomsnittlig 4,5 pst. fra 1. juli 2001. Den maksimale egenandelen for legemidler på blå resept foreslås økt fra 340 til 360 kroner fra 1. januar 2001. Egenandelen for reiser som trygden refunderer foreslås økt fra 80 til 85 kroner en vei (fra 160 til 170 kroner tur/retur) fra samme tidspunkt. Utgiftstaket for egenandeler foreslås økt fra 1 370 kroner for 2000 til 1 450 kroner for 2001. Samlet budsjettvirkning anslås til om lag 150 mill. kroner i 2001.

For å bedre skjermingen mot høye egenandeler for funksjonshemmede og mennesker med kronisk sykdom for tjenester som ikke omfattes av ordningen med egenandelstak, foreslås følgende tiltak:

• Det innføres en felles egenandel ved opptreningsinstitusjonene for alle brukergrupper på 190 kroner per døgn.
• Det gjennomføres en utvidelse av »diagnoselista» som gir grunnlag for fri fysikalsk behandling.
• Losjigodtgjørelsen ved overnatting i forbindelse med undersøkelse og behandling økes med 55 kroner.
• Det iverksettes et forsøk i to eller tre fylker med utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten til å omfatte grupper av hjemmeboende som mottar kommunale omsorgstilbud.

I alt foreslås de aktuelle bevilgningene styrket med 42 mill. kroner i denne forbindelse. Det vises til samlet omtale under kap. 2752 Refusjon av egenbetaling.

Tiltak på legemiddelfeltet

Fra 1. juli 2000 er det innført en ny praksis for fastsettelse av maksimalpriser på legemidler, basert på prisene på det enkelte legemidlet i et utvalg europeiske land. Det regnes med innsparinger under refusjonsordningen for legemidler (blåreseptordningen) på 155 mill. kroner i 2000 og 310 mill. kroner i 2001 på de legemidlene som omfattes av prisendringer i 2000. Det forventes en ytterligere innsparing på 60 mill. kroner i 2001 knyttet til prisjusteringer for de øvrige legemidlene på markedet.

Referanseprissystemet for legemidler, som ble innført i 1993 og utvidet i 1998 og 1999, foreslås avviklet fra 1. januar 2001. Systemet innebærer at trygdens refusjon for medisinsk likeverdige legemidler ikke overstiger prisen på det billigste av preparatene. Systemet har ikke fungert etter hensikten. En avvikling medfører utgifter på om lag 20 mill. kroner.

Avviklingen av referanseprissystemet innebærer reduserte kostnader for apotekene. På denne bakgrunn vil apotekenes maksimalavanser bli redusert fra 1. januar 2001 med en innsparing for folketrygden på 20 mill. kroner.

Øvrige endringer på programområde 30.

• Luftambulansetjenesten opprettholdes på dagens nivå og sikkerhet. Nå gjeldende kontrakter med operatørselskapene går ut i 2001. Rikstrygdeverket har gjennomført en ny anbudsrunde, og nye kontrakter vil bli inngått når resultatet av anbudsrunden foreligger. Det er lagt inn 54 mill. kroner i merutgifter i 2001. Merutgiftene skyldes kostnadsøkningen for å opprettholde tjenestenivå og sikkerhet.
• Det foreslås at barn og ungdom under 16 år med dokumentert middallergi skal kunne få bidrag fra folketrygden til ett sett madrass- og puteovertrekk. Merutgiftene på kap. 2790, post 70 Bidrag lokalt er beregnet til 1,5 mill. kroner. I tillegg til å redusere plagene for denne gruppen vil tiltaket dempe behovet for allergimedisiner. Kap. 2751, post 70 Legemidler foreslås derfor redusert med 1,5 mill. kroner.
• Syketransport. Det er dokumentert at kjørekontorer i offentlig regi bidrar til å begrense veksten i folketrygdens utgifter til syketransport, og det foreslås å opprette kjørekontorer i de to siste fylkene som ikke allerede har dette. Tiltaket er beregnet å gi en netto innsparing på 6,5 mill. kroner. Videre foreslås en justering av egenbetalingen ved syketransport som er beregnet å gi en brutto innsparing på 50 mill. kroner. Hensyn tatt til refusjonsordningene anslås netto innsparing til om lag 25 mill. kroner.
• Sykepleieartikler. Det foreslås at utgifter til stomitang dekkes av folketrygden. Netto merutgifter i 2001 er beregnet til 1,5 mill. kroner. Etter 2001 vil innsparingen ved tiltaket overstige merutgiftene. - Videre foreslås iverksetting av tiltak som parallellimport, anbudsordninger og prisjusteringer på en del sykepleieartikler. Til sammen er disse tiltakene beregnet å gi mindreutgifter på 5 mill. kroner i 2001.

3 Oversikt tabeller

Utgifter fordelt på kapitler:

Inntekter fordelt på kapitler:

Oversikt over årsverk

Tabell 3.1 Årsverk pr. 1. mars 1998, 1999 og 2000 i henhold til Statens sentrale tjenestemannsregister