Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 16 (2002-2003)

Resept for et sunnere Norge

Til innholdsfortegnelse

Del 5
En kvinnehelsestrategi

11 Kvinneperspektiv på helsepolitikken

«Fordi kvinner og menn er forskjellige, vil ulike tiltak kunne ha ulik effekt, og i noen tilfeller må det tas i bruk forskjellige virkemidler overfor kvinner og menn.»

Figur 11.1 En kvinnehelsestrategi

Figur 11.1 En kvinnehelsestrategi

11.1 Innledning

Likestilling mellom kjønnene er en verdi som det er politisk enighet om. Et kjønnsperspektiv på helse kan synliggjøre uønsket ulikhet mellom kvinner og menn. I dette kapitlet presenteres en kvinnehelsestrategi og en oppfølging av forslagene i NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge . Utredningen avdekket stor kunnskapsmangel og manglende integrering av kjønnsperspektiv i helsepolitikk og -praksis. Utredningen forslår mange tiltak med siktemål å skape strukturer, rutiner og redskaper som kan sikre integrering av kjønnsperspektiv i forskning og annen kunnskapsinnhenting, politikkutforming, forebyggingsarbeid og helsetjenester og velferdsordninger. I utredningen står brukerperspektiv og tverrfaglig samarbeid sentralt, og det er et hovedpoeng at kjønn som biologi, identitet, symbol og struktur må inngå som premiss for forskning, forebygging og helsetjenester.

Et kjønnsperspektiv innebærer bl.a. å ta i bruk kjønnsspesifikk kunnskap der den finnes, og etterspørre eller framskaffe den der den ikke finnes. Fordi kvinner og menn er forskjellige, vil ulike tiltak kunne ha ulik effekt, og i noen tilfeller må det tas i bruk forskjellige virkemidler overfor kvinner og menn. Et kvinneperspektiv innebærer å fokusere spesielt på kvinners helse på de områder hvor vi vet at strukturelle eller biologiske forhold gjør at et slikt fokus er nødvendig. I utredningen ble det påpekt at kvinners helse i Norge først og fremst har et positivt fortegn. Det er fortsatt slik at kvinner i Norge lever lenger enn de fleste andre kvinner i verden. Mange kvinner i Norge har gode forutsetninger for bra helse.

Dette kapitlet tar utgangspunkt i forslagene i utredningen. Tiltakene er ordnet under hovedområdene 1) beslutningsprosesser, 2) kunnskapsutvikling og formidling, 3) helsepraksis, 4) vold og overgrep. Når det gjelder utredningens forslag på områdene velferdsordninger og arbeidsliv, vises til kapittel 7.4 over.

Kjønnsperspektivet er lagt til grunn for meldingen som helhet. Dette kapitlet omhandler derfor de forslagene i NOU 1999:13 som ikke er dekket andre steder i meldingen.

11.2 Beslutningsprosesser

I NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge påpekes behovet for åpnere prosesser i beslutninger og prioriteringer i helsetjenesten, der både kjønns- og brukerperspektivet skal vektlegges sterkere. Det har vært et sentralt innsatsområde etter at utredningen ble lagt fram å innarbeide kjønnsperspektiv i pågående beslutningsprosesser i departementet og dets underliggende organer. Det har vært avholdt lekfolkskonferanser om bestemte helseproblemer slik utredningen foreslår, og de har særlig gitt innsikt i nytten av å anlegge brukerperspektiv. Sosial- og helsepersonell har blitt bevisstgjort i forhold til kjønnsperspektivet gjennom folderen Kjønnsperspektiv i sosial- og helsesektoren. Det er satt i gang arbeid med å integrere kjønns- og likestillingsperspektiv i det statlige budsjettarbeidet. Konsekvenser av tiltak og reformer skal vurderes for begge kjønn. Ved Rokkansenteret, Universitetet i Bergen, er det etablert et treårig prosjekt for å integrere kjønnsperspektiv i saksbehandling og i plan- og budsjettarbeid. I utformingen av denne meldingen har idedugnader med deltakelse fra råd, utvalg og frivillige organisasjoner vært et viktig virkemiddel for å sikre et bredest mulig tilfang av innspill i beslutningsprosessen.

Både kjønns- og brukerperspektivet skal vektlegges sterkere. Områder som Helsedepartementet har ansvar for, vil ivaretas gjennom fortsatt vektlegging av kjønnsperspektivet i sentrale styringsdokumenter til underliggende etater og helseforetakene. Det skal etableres bedre rutiner for årlig statusrapportering om arbeidet med ivaretagelse av kjønnsperspektiv og likestilling på departementets fagområder, for eksempel i rutiner for saksbehandling, utredninger og evaluering. Det skal arbeides videre med kvalitetsvurdering og integrasjon av kjønnsperspektiv i statistikk, indikator- og rapporteringssystemer. På bakgrunn av data fra Norsk pasientregister vil det kunne lages analyser med utgangspunkt i kjønnsperspektivet. Kjønnsperspektivet vil være et viktig hensyn også i helsekonsekvensutredninger, jf. kapittel 8.4.

11.3 Kunnskapsutvikling og formidling

Kvinnehelseutredningen foreslo egne fagområder for kvinners helse og sykdom ved de medisinske fakultetene; krav om at kjønnsperspektiv på helse må ivaretas i medisinske, helsefaglige og sosialfaglige utdanninger, og krav til norsk forskning om at kvinner skal inkluderes i kliniske studier dersom det ikke kan gis overbevisende grunn for å utelate dem. Det ble også foreslått etablering av et faglig debattforum som sikrer formidling og drøfting mellom ulike faggrupper og mellom klinikere og forskere med hensyn til sentrale kvinnehelseutfordringer.

Universitetene er autonome med hensyn til det faglige innholdet i utdanning og forskning. Ved høgskolene styrer departementet innholdet i enkelte utdanninger ved rammeplaner. Disse er på et overordnet nivå og skal revideres i nærmeste framtid. Kjønnsperspektivet integreres i fag/studieplaner der dette er aktuelt.

Utdannings- og forskningsdepartementet har de senere år opprettet 30 professorstillinger øremerket kvinner. Flere av disse er knyttet til helsefaglige områder. Disse professoratene er imidlertid ikke rettet spesielt mot kvinners helse. Ved det medisinske fakultet i Trondheim er det etablert et professorat i kvinnehelse. Det er viktig å avveie etablering av nye professorater mot gevinsten ved å få i gang en samlet innsats i forsknings- og utdanningsmiljøene på området kjønn og helse.

Forskningsrådet stimulerer til at kjønn og kjønnsforskjeller i helse og sykdom blir adressert og drøftet i alle relevante prosjekter. Dette søkes ivaretatt gjennom spesifikke krav til dokumentasjon. Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin (NEM) har utarbeidet retningslinjer for inklusjon av kjønn som variabel i all medisinsk forskning som omfatter mennesker, slik at kjønnsspesifikke analyser blir mulig. Bruk av kjønnssensitive variabler kan gi ny kunnskap som både kan føre til mer målrettet forebygging, behandling og helsetilbud. Helsedepartementet vil vurdere en evaluering av NEMs retningslinjer for medisin. Det vil bli vurdert om tilsvarende retningslinjer som for medisin skal utarbeides og gjøres gjeldende i helseforskning generelt.

Forskning om biologiske kjønnsforskjeller og problemstillinger knyttet til kvinners somatiske og psykiske helse skal innarbeides i strategier for forskningsprogrammer og andre satsinger på kunnskapsinnhenting. Flere av forskningsprogrammene i Norges forskningsråd finansierer allerede forskning om kvinner og helse. Det er behov for mer kunnskap om kjønnsforskjeller i biologiske prosesser, som for eksempel i omsetning og virkning av medikamenter.

11.4 Helsepraksis

To trekk framstår som særlig tydelige i beskrivelser av kvinners helsetjenestebruk. Kvinner har mer kontakt med helsetjenesten enn menn og kvinners møter med helsetjenesten beskrives oftere som problematiske, konfliktfylte eller lite konstruktive. Nedenfor tas utgangspunkt i de viktigste helseproblemene og målgrupper utredningen nevner når det gjelder kvinners møte med helsetjenesten.

Fastlegereformen

Forslag i NOU 1999:13 om ivaretakelse av kjønnsperspektiv i evalueringen av fastlegereformen er under oppfølging. Tidligere kartlegging av kvinner og menns forhold til allmennlegetjenesten viser at kvinner oftere går til lege, venter lenger på legetime og oftere er misfornøyd med konsultasjonen enn menn. Kartlegging viser også at kvinnelige pasienter oftere ønsker kvinnelige leger. Data fra legevalget i befolkningen i mai 2001 viste at 35,4 prosent av den kvinnelige og 18,9 prosent av den mannlige delen av befolkningen hadde en kvinnelige lege som sitt førsteønske.

Fastlegeordningen følges opp gjennom en femårig forskningsbasert evaluering koordinert av Norges forskningsråd, og ved kvartalsvise styringsdata fra Rikstrygdeverket. Gjennom disse kildene vil departementet få økt mulighet til å følge med i kjønnsforskjeller i allmennlegetjenesten. I evalueringen av fastlegeordningen er kjønnsperspektivet viktig både på lege- og pasientsiden. Det skal sees nærmere på om kjønnsforskjeller er tydelige i legenes yrkesutøvelse. Blant annet vil SINTEF og Arbeidsforskningsinstituttet se nærmere på dette i en kvalitativ undersøkelse av legers arbeidsvilkår. Kvinner og menn har ulikt forbruk av legetjenester, og evalueringen vil se nærmere på om dette påvirker erfaringene med fastlegeordningen. Dette følges opp bl.a. gjennom et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF og Statistisk sentralbyrå som med basis i levekårsundersøkelsen undersøker kvinners og menns erfaringer med fastlegeordningen.

Spesialisthelsetjenesten

Det har skjedd vesentlige endringer i spesialisthelsetjenestens rammebetingelser de siste årene. De viktigste er omleggingen av finansieringsordningen mot stykkprisordninger, foretaksorganisering av sykehus og styrking av pasientenes rettigheter blant annet gjennom fritt sykehusvalg. Ved nye evalueringer av reformene legges det opp til at kjønnsperspektivet tas inn der dette er relevant.

Høyspesialiserte tjenester etableres når ressursbehov og kompetansekrav tilsier at det vil være hensiktsmessig å sentralisere behandlingen av visse pasientgrupper. Vanligvis dreier det seg om behandling av sjeldne sykdommer, behandling med teknisk krevende og kostbar teknologi, eller om behandling som krever særlig spesialisert kompetanse. De høyspesialiserte tjenestene er i dag delt inn i henholdsvis landsfunksjoner, der behandling kun skal finne sted ved ett regionsykehus, og flerregionale funksjoner, der pasientbehandlingen er delt mellom to eller tre regionsykehus.

I tillegg er det etablert et system med nasjonale kompetansesentre som skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av kompetanse innen et særskilt fagområde til landets øvrige sykehus. Mange av kompetansesentrene har også ansvaret for å etablere nasjonale kvalitetsregistre. Kompetansesentrenes oppgave er primært å ha rådgivingsfunksjon for andre sykehus. Flere kompetansesentre er opprettet innen fagområder som omfatter mere allmenne helseproblemer enn det som er definert innen landsfunksjoner og flerregionale funksjoner. Eksempler er kompetansesenteret for hodepine ved St. Olavs Hospital i Trondheim og Nasjonalt kompetansenettverk for ryggsykdommer som er delt mellom Ullevål universitetssykehus og Haukeland sykehus.

Majoriteten av kvinners helseproblemer vil omfattes av de etablerte lands- og flerregionale funksjoner på samme måte som for menn. Siden kvinner også har sykdommer som ikke sees hos menn, er det imidlertid opprettet spesialiserte funksjoner for spesifikke kvinnesykdommer.

Sosial- og helsedirektoratet vil etter råd fra Fagrådet for høyspesialisert medisin fortløpende vurdere behov for slike høyspesialiserte tjenester innen området kvinnesykdommer.

Psykisk helse

Opptrappingsplan for psykisk helse omfatter både en kvalitativ og en kvantitativ styrking av tjenestetilbudet. Viktige premisser er å utvikle tjenester på brukernes premisser, og tjenestetilbud som kjennetegnes av helhet, sammenheng og samhandling med andre sektorer. Stimulering til økt forskning er et generelt satsingsområde. Arbeidet med å bedre statistikk over kjønnsfordeling med hensyn til diagnoser og bruk av tjenester skal styrkes. Undersøkelser tyder på at unge jenter med lav selvtillit og et dårlig forhold til egen kropp er en utsatt gruppe når det gjelder utvikling av depresjon, rusproblemer og risikoseksualitet.

Norske og internasjonale undersøkelser viser at lesbiske jenter er en risikogruppe for utvikling av psykiske problemer, selvmord og rusproblemer. Bakgrunnen er uklarhet og usikkerhet på seksuell identitet, og ikke minst frykt for omgivelsenes reaksjoner på deres legning. Gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse er det øremerket midler til kompetansehevende tiltak for personell innen de forebyggende tjenestene og psykisk helsevern for å styrke kunnskaper om kjønnsidentitet og seksualitet. Videre skal det i oppfølging av prosjektet mot selvmord utvikles et forskningsprosjekt for å forebygge selvmord blant lesbiske og homofile. Resultater fra dette skal benyttes i det forebyggende arbeid framover.

En spesiell sårbar periode i kvinners liv er tiden omkring svangerskap og fødsel. Det er godt dokumentert at langvarige psykiske helseproblemer hos moren kan gi mangelfull psykomotorisk og emosjonell utvikling hos barnet.

Spiseforstyrrelser

Strategiplan mot spiseforstyrrelser representerer en samlet plan for videre innsats på dette området og omfatter tiltak under flere departementer og med mange aktører både i fylkeskommuner, kommuner og frivillige organisasjoner. Hovedmål i strategien er å styrke det forebyggende arbeidet mot spiseforstyrrelser, styrke behandlingstilbudet og øke kompetanse og forskning. Det er utgitt veilednings- og undervisningsmateriell til bruk i skolen, for unge idrettsutøvere, for helsetjenesten generelt og eget materiell spesielt for skolehelsetjenesten.

I november 2000 bevilget Stortinget midler til kjøp av helsetjenester i utlandet. Per oktober 2002 var 90 pasienter med alvorlig spiseforstyrrelser henvist til behandling i samarbeid med andre lands helsetjeneste, hvorav 32 av disse ventet på behandling.

Strategiplan mot spiseforstyrrelser legger opp til at tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser skal gis av det ordinære behandlingsapparatet. Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse er det likevel stilt krav til kompetanseheving, etablering av nye behandlingstilbud og samarbeid mellom de ulike nivåene i tråd med intensjonene i St.meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet .

Beinskjørhet

Brudd i lårhals, håndledd og ryggvirvel – ofte kalt osteoporotiske brudd – har konsekvenser for helse og livskvalitet for den enkelte, samtidig som lidelsen har store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Årsakene til beinskjørhet er bare delvis kjent. Det er utarbeidet et forslag til Nasjonal handlingsplan for forebygging av osteoporose og osteoporotiske brudd. Videre er det utarbeidet en faktarapport som sammenfatter tilgjengelig kunnskap om diagnostikk, forebygging og behandling av beinskjørhet (SMM-rapport nr. 4/1999) og en veileder for forebygging og behandling av osteoporose (Statens helseundersøkelser).

Brystkreft og lungekreft

Det er gjennomført en opptrapping av masseundersøkelser av bryst (mammografi), slik at det fra og med 2003 vil være et landsdekkende tilbud. Alle kvinner i aldersgruppen 50-69 år tilbys brystundersøkelser. Deltakelsen på landsbasis er ca 80 prosent. Kvinner som etter bestemte kriterier tilhører en risikogruppe (arvelig brystkreft), tilbys årlige undersøkelser. Ved flere sykehus er det etablert behandlingssentre for brystkreft med tverrfaglig medisinsk kompetanse - noe som sikrer best mulig diagnostikk og behandling. Ved enkelte av disse tilbys brystbevarende kirurgi til opp til 75 prosent av dem som trenger kirurgisk behandling.

I Norge øker antall nye tilfeller av lungekreft blant kvinner. For menn har forekomsten holdt seg stabil de siste ti til femten årene. Mens antall nye tilfeller blant menn er doblet de siste 40 år, har det blant kvinner vært en femdobling. Lungekreft skyldes hovedsakelig røyking. Det vises til kapittel 4.3.

Kroniske luftveissykdommer

Vi antar at det er mellom 250 000 og 300 000 mennesker i Norge med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Over 90 prosent av dem som har KOLS, røyker daglig eller har gjort det tidligere. Dette er en invalidiserende sykdom som kjennetegnes av tung pust, hoste og slimproduksjon. Andelen kvinner med KOLS har økt. Dette kan henge sammen med endringer i kvinners røykevaner (se kapittel 4.3).

Alderdomssykdommer

Innenfor Handlingsplan for forebygging av ulykker – hjem, skole og fritid er det satt i verk forsøk med oppsøkende hjemmebesøk til eldre og bruk av myke hoftebeskyttere til eldre kvinner. I handlingsplanen er det et viktig mål å formidle erfaringer og kunnskap som bidrar til å forebygge eldreulykker. Satsingen har vært vellykket. Resultatene har vist en reduksjon på 29 prosent hos kvinner 65-79 år på bruddskader oppstått i hjemmet.

Forløpsstudier kan på lengre sikt bidra til bedre og mer rasjonelle tjenester og til kunnskap om mulige tiltak for å bedre eldre kvinners livskvalitet. Eldre kvinner har vært en taus gruppe, hvis egne synspunkter på økt kontroll og mestring over eget liv hittil har hatt liten gjennomslagskraft.

Regjeringen har besluttet å igangsette et utredningsarbeid om en helhetlig og framtidig seniorpolitikk med fokus på befolkningsgruppen 50-74 år. Kvinners situasjon vil spesielt bli kartlagt. Regjeringen vil våren 2003 legge fram en stortingsmelding om bedre kvalitet i eldreomsorgen som en oppfølging av Handlingsplan for eldreomsorgen. Meldingen vil blant annet vurdere tjenesteutforming i lys av eldre kvinners livssituasjon og behov.

Helse og levekår blant samiske kvinner

Kvinnehelseutredningen påpeker at økt fokusering på samiske kvinners helse er nødvendig. Senter for samisk helseforskning er opprettet for å øke kunnskapen om samers helse og bruk av helsetjenester. I samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt har senteret høsten 2002 satt i gang en bred helse- og levekårsundersøkelse i samiske bosetningsområder i Norge. Dette er den første i sitt slag som tar mål av seg å nå befolkningen i hele det samiske bosetningsområdet. Alle mellom 35 og 78 år samt 30-åringene inviteres til å delta. Her vil data for begge kjønn bli tilgjengelige.

Innenfor rammene av Handlingsplan for førebygging av uønskt svangerskap og abort 1999-2003 er det satt i gang informasjonsprosjekter til samisk ungdom.

Samiske kvinner har uttrykt bekymring over muligheten for langtidsskadevirkninger etter Tsjernobylulykken i 1986. Ulykken medførte nedfall av betydelige mengder av radioaktive stoffer. Undersøkelser av radioaktivitet i reindriftsutøvere viser at stråledosene ikke gir grunn til å iverksette tiltak, men for å hindre unødig engstelse vil Helsedepartementet avholde informasjonsseminar om helserisiko for den samiske befolkningen som følge av radioaktivt nedfall.

Kunnskap om helse og levekår blant innvandrerkvinner

Norge er et flerkulturelt samfunn. Det er et mål at helseopplysning og annet helsefremmende arbeid skal dekke alle etniske gruppers behov. Forskning om innvandrerkvinners helse og levekår inngår i flere av Norges forskningsråds programmer. Det dreier seg om prosjekter på områdene mental helse, marginalisering, vold og overgrep, seksuell helse, kosthold og fysisk aktivitet. Nasjonalt kompetansesenter for innvandreres helse ved Ullevål sykehus skal bl.a. drive med nettverksbygging mellom ulike grupper som arbeider med innvandrerhelse/ migrasjonshelse. Nasjonalt folkehelseinstitutt samarbeider med Universitetet i Oslo og Oslo kommune om en egen innvandrerundersøkelse. Statens autorisasjonskontor har ansvar for godkjenning av utdanningen til personer med helsefaglig utdanning fra utlandet, og det er satt i gang et eget prosjekt med utvikling av et kvalifiseringsprogram for innvandrere som arbeider eller ønsker arbeid i helse- og omsorgssektoren.

For å yte bedre helsetjenester til personer med etnisk minoritetsbakgrunn skal opplæring og veiledning av helsepersonell styrkes innenfor rammen av eksisterende opplæringsprogrammer.

Ødelagt eller manglende jomfruhinne kan være et helseproblem for unge kvinner med muslimsk kulturbakgrunn. Manglende jomfruhinne kan få betydelige konsekvenser for kvinnen, som kan bli utsatt for alvorlige, også livstruende, sanksjoner. Sosial- og helsedirektoratet har foretatt en vurdering av de helsemessige, juridiske, kulturelle og etiske aspekter ved operativ rekonstruksjon av jomfruhinne og anbefaler at rekonstruksjon av jomfruhinne fortsatt kan tilbys.

Diabetes

Diabetes er en vanlig svangerskapskomplikasjon hos innvandrerkvinner fra Sør-Asia og Nord-Afrika. Tall fra Aker sykehus viser at 26 prosent av kvinnene med svangerskapsdiabetes fortsatt hadde diabetes etter svangerskapet. Økte ressurser til informasjon til kvinner med svangerskapsdiabetes vil derfor være et viktig forebyggende tiltak mot utvikling av diabetes og mot utvikling av senkomplikasjoner som hjerte-, kar- og nyresykdommer.

Kunnskap om funksjonshemmede kvinners helse

NOU 1999:13 legger vekt på utvikling av kunnskap om sammenhengen mellom funksjonshemming, sykdom og levekår knyttet til kjønn. Et forskningsprogram om vold mot funksjonshemmede kvinner, eldre funksjonshemmede kvinner og kompetanse i helsetjenesten pågår i regi av Norges forskningsråd, og flere større prosjekter er startet opp.

Behandlingstilbud for kvinner med rusmiddelproblemer

Kvinnerettede strategier for behandling av personer med rusproblemer skal følges opp ved gjennomføring av regjeringens handlingsplan mot rusmiddelmisbruk. Innenfor rammene av planen er det satt i gang en rekke behandlingstilbud til kvinner med rusmiddelproblemer.

Helse, svangerskap, fødsel og barselomsorg

Forebyggende arbeid på dette området skjer gjennom Handlingsplan for førebygging av uønskt svangerskap og abort og Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer . Regjeringen vil legge vekt på noen grunnleggende forutsetninger for å sikre og forbedre kvinners valgfrihet og en god seksuell helse. Dette innebærer god kunnskap om og lett tilgjengelighet til prevensjon for unge og voksne, god etisk veiledning, et godt utbygd forebyggende helsetilbud til ungdom, sikring av seksual- og prevensjonsundervisning i skolen, god svangerskapsomsorg, trygge fødsler og fortsatt gode velferdsordninger for gravide.

I henhold til gjeldende lov om medisinsk bruk av bioteknologi 5. august 1944 nr. 56 kan befruktede egg lagres i forbindelse med kunstig befruktning. Det har tidligere vært usikkert om det var teknisk mulig å lagre/fryse ned ubefruktede egg for senere bruk til kunstig befruktning. Lagring av ubefruktede egg er følgelig ikke tillatt etter gjeldende rett. I NOU 1999:13 ble det anbefalt å utrede spørsmålet om lagring av ubefruktede egg på nytt med tanke på lovendring. I St.meld. nr. 14 (2001–2002) Evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi framgår det at Helsedepartementet ikke lenger mener det er grunnlag for å opprettholde forbudet mot å lagre ubefruktede egg. I Innst.S. nr. 238 (2001–2002) støtter komiteen regjeringens syn. På bakgrunn av St.meld. nr. 14 (2001–2002) sendte Helsedepartementet utkast til ny lov om bioteknologi m.m. på høring i november 2002. I høringsnotatet foreslås forbudet mot lagring av ubefruktede egg opphevet. Når det gjelder befruktede egg foreslås lagringstiden forlenget fra tre til fem år. Regjeringen tar sikte på å legge en odelstingsproposisjon fram for Stortinget våren 2003.

Kvinnehelseutredningen foreslår at det utarbeides nasjonale anbefalinger for hormonbehandling med østrogen. På bakgrunn nye studier om sammenhengen mellom bruk av hormonsubstitusjon og en rekke ulike sykdommer (hjerte-karsykdom, kreft, beinskjørhet) har det oppstått usikkerhet blant fagfolk og i befolkningen med hensyn til indikasjonene for bruk av hormon-substitusjon. Statens legemiddelverk planlegger et ekspertmøte i løpet av 2003 som eventuelt vil resultere i nasjonale anbefalinger.

Svangerskap og fødsel innebærer av og til en helsemessig risiko. Både internasjonal forskning og erfaringene fra fødestuene i Norge viser at det er mulig å velge ut lavrisikogravide som kan føde trygt med gode resultater på fødestuer og lavrisikoenheter. Dette forutsetter en svangerskapsomsorg med kontinuitet og samarbeid mellom fødeenheten og jordmødre og leger i primærhelsetjenesten. Nasjonalt råd for fødselsomsorg skal bistå i omstillingsprosessen i forbindelse med innføring av differensieringen av fødselsomsorgen. Rådet har også en sentral plass når det gjelder kvalitetssikring og evaluering av drift ved desentralisert og differensiert fødselsomsorg.

Legemiddelbruk

I tråd med NOU 1999:13 har regjeringen foreslått at det opprettes et legemiddelregister basert på resepter som ekspederes i apotek. Registeret vil bli hjemlet i helseregisterloven som et pseudonymt register, slik at legemiddelbrukernes fødselsnummer ikke vil bli registrert. Det nye registeret vil bli et viktig verktøy i folkehelsearbeidet. En systematisk oppfølging av legemiddelbruken er spesielt viktig ettersom legemidler i dag ikke bare anvendes ved sykdom, men også til å forebygge sykdom hos friske personer, for eksempel innen hjerte- og karsykdommer og beinskjørhet. Registeret vil gi kunnskap om kjønnsforskjeller i legemiddelbruk og bivirkninger av medikamentbruk.

Omkring 60 prosent av alle bivirkninger som rapporteres til Legemiddelverket gjelder kvinner. En oversiktsartikkel i Tidsskrift for den norske legeforening viser at det er liten forskjell på bruk av kvinner og menn i kliniske studier, men at det i svært få studier er publisert kjønnsspesifikke resultater. For å få gyldige kjønsspesifikke resultater kreves det at studiene har tilstrekkelig statistisk styrke til en slik subgruppeanalyse.

11.5 Vold og overgrep

Regjeringens handlingsplan Vold mot kvinner pågår til 2003. Den inneholder en rekke tiltak og prosjekter rettet mot kvinner som har vært utsatt for overgrep, og for økt kompetanse i tjenestene. Justisdepartementet har opprettet et kvinnevoldsutvalg, slik det ble foreslått i kvinnehelseutredningen. Utvalgets mandat har en rekke komponenter i forhold til forskning og kartlegging av forekomst av ulike typer vold mot kvinner, håndtering i hjelpeapparatet og av politi- og rettsvesen, og samordning av tjenester. Utvalget tar også for seg forebygging, og behovet til særskilt utsatte grupper som innvandrere, eldre og funksjonshemmede. Utvalget skal vurdere lovverk og gi innspill til endringer, gi innspill som kan bidra til å styrke fagmiljøene, utarbeide forslag til samarbeidsstrukturer i forhold til faginstitusjoner og miljøer, og gi innspill til evaluering og videreutvikling av alarmbeskyttelse for voldsutsatte kvinner. Det skal videre vurdere og gi forslag til kriminalpolitiske og andre tiltak som kan redusere volden og frykten for vold hos kvinner, og vurdere hensiktsmessig organisering av krisesentrene. I tilleg skal utvalget – som et viktig ledd i å forbedre det forebyggende arbeidet – se på situasjonen for barn som vokser opp i voldsfamilier. Kvinnevoldsutvalget skal levere sine forslag 01.09.2003.

Det er igangsatt et arbeid med å kartlegge alle voldtektsmottak på landsbasis. NOU 1999:13 legger vekt på at det gjennomføres programmer som skal styrke jenters (og barns) mulighet til selv å forebygge at de blir ofre for vold og seksuelle overgrep. Her har skolen og de forebyggende tjenestene en særlig utfordring. Norsk og internasjonal forskning tyder på at barn og unge jenter med god fysisk og psykisk selvtillit i mindre grad utsettes for vold og overgrep. Innefor rammene av Handlingsplan for førebygging av uønskt svangerskap og abort er det utviklet og tatt i bruk et veiledningsopplegg med konkrete forslag til hvordan små barns seksuelle selvstendighet kan styrkes. Det har også vært satt i verk egenstyrkingsprogrammer for unge jenter mange steder i landet.

Det gjennomføres en utredning om tilbudet til mennesker med traumer etter vold, ulykker etc. Utredningen skal fremme forslag til kompetanseoppbygging og organisering av tjenestetilbudet både lokalt og regionalt. Utredningsarbeidet om nasjonal kompetanse om vold og traumer er omtalt under kapittel 6 Psykisk helse.

Boks 11.1 Tiltak – Kvinnehelse

Regjeringen vil:

  • Styrke forskning på kjønnsforskjeller i sykdomsrisiko, sykdomsutvikling, diagnostikk, optimal behandling og forebygging.

  • Utvikle konsensuskonferanser og andre faglige debattfora i tråd med anbefalingene fra kvinnehelseutredningen.

  • Styrke jenters selvtillit og bevisstgjøring om egen kropp ved å følge opp arbeidet med utdanningsprogrammet Sett dine egne grenser , som legger vekt på nettverksbygging mellom den kommunale og den spesialiserte tjenesten.

  • Stimulere til ny forskning om årsakene til og mekanismene bak beinskjørhet og osteoporotiske brudd.

  • Sikre kvinner over hele landet god brystkreftbehandling blant annet ved å satse på forsk­ning.

  • Styrke kunnskapsutvikling og –formidling om behandling, helsetjenestetilbud og bivirkninger av medikamentbruk til eldre kvinner. Kvinner med minoritetsbakgrunn vil ha et spesielt fokus. Gjennomføring av lekfolkskonferanser kan være en måte å innhente slik kunnskap på.

  • Stimulere til studier som ser på kjønnsforskjeller når det gjelder bivirkninger av legemidler.

  • Følge opp arbeidet for å hindre vold og seksuelle overgrep mot kvinner, og for at kvinner som har vært utsatt for overgrep skal få et godt hjelpetilbud. Utredningen om organisering og kompetanse om vold og traumer skal følges opp, og det skal utarbeides en ny plan mot vold i 2003.

  • Styrke forskning på kvinners psykiske helse.

  • Vektlegge vern om kvinners mentale helse gjennom svangerskapet og etter fødselen.

  • Satse på forskning om eldre kvinner med minoritetsbakgrunn – deres helse og behov for tjenester, voldsproblematikk og bivirkninger av medikamentbruk.

  • Satse på mer forskningsbasert kunnskap og tiltak på områdene helse og levekår samt bruk av helse- og sosialtjenester blant innvandrerjenter og -kvinner.

12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Kunnskapsgrunnlaget for å anslå kortsiktige og langsiktige økonomiske effekter av satsinger på forebyggingsfeltet er i dag for svakt. Regjeringen vil derfor generelt legge vekt på å styrke kunnskapsgrunnlaget for en sterkere satsing på forebyggende tiltak. Dette vil skje gjennom en bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser innen forvaltningen, og gjennom en prioritering av forskning på effekter og tiltakenes kostnad og nytte.

Et av formålene med en sterkere satsing på folkehelsearbeid er å vri samfunnets samlede innsats på helsefeltet fra det kurative mot det forebyggende. Ved å prioritere opp de forebyggende innsatsene, vil vi på sikt bidra til å bremse eller lette det stadig økende og kostnadskrevende presset på de kurative tjenestene. Ved å unnlate å satse på forebygging, vil den langsiktige regningen kunne bli en betydelig belastning og ta stadig større andeler av samfunnets ressurser. Kostnadene vil komme i form av direkte utgifter til behandling, rehabilitering og pleie, eller mer indirekte i form av produksjonstap i arbeidslivet og sykefraværs- og pensjonsutgifter. Derfor er det bl.a. nødvendig med en offensiv satsing forhold til urovekkende utviklingstrekk i ungdomsbefolkningen – hvor vi registerer betydelig vektøkning, flere fysisk passive, høyt tobakksforbruk og økende rusmisbruk.

I denne meldingen foreslås flere grep som kan gjennomføres innenfor de til enhver tid gjeldende rammene for de kurative tjenestene og pågående opptrappingsplaner. Det gjelder bl.a. nye insentiver for legene for «aktive resepter», og en økt satsing på forebygging innenfor spesialisthelsetjenesten og innen den pågående Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Meldingen varsler også en utvikling av egne ressursmiljøer innen forvaltningen for å ivareta nasjonale satsinger på bl.a. helsekonsekvensutredninger og i forhold til sosiale ulikheter i helse. Økonomiske konsekvenser som måtte følge av disse satsingene i tillegg til interne omprioriteringer, vil regjeringen komme tilbake til i de årlige budsjettene.

For å bedre kunnskapsgrunnlaget foreslås en økt forskningsinnsats særlig innen områdene kosthold, fysisk aktivitet, kvinners helse, psykisk helse og sosial ulikhet i helse. Det vil dels være aktuelt å vri forskningsinnsatsene mot disse prioriterte områdene, og i tillegg legge opp til en prioritering av disse innenfor den pågående opptrappingen av forskningen innenfor medisin og helse etter St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et veiskille . I tillegg vil regjeringen styrke kunnskapsoppsummeringen ved omprioritering og bedre utnyttelse av eksisterende ressurser innen forvaltningen.

På en del områder er det varslet betydelige satsinger, noe som over noe tid vil kreve økt ressursinnsats. Et tilbud til alle skoler om en frukt og grønt-abonnementsordning vil over tid ha en kostnad på rundt 70 millioner kroner årlig. Også den varslede opptrappingen knyttet til helsestasjoner og skolehelsetjenesten, og forslaget om stimuleringsmidler til regionale/lokale partnerskap for folkehelsearbeid, vil regjeringen komme tilbake til i forbindelse med de årlige budsjettene. Når det gjelder partnerskap vil regjeringen samtidig vurdere en annen bruk av eksisterende tilskuddsmidler til dette formålet.

Det varsles også at regjeringen vil vurdere ytterligere vektlegging av tilretteleggingstiltak for økt fysisk aktivitet, bl.a. innen transport- og idrettspolitikken. Prioriteringer og konkrete bevilgninger vil tilpasses budsjettsituasjonen det enkelte år.

Øvrige forslag vil dekkes gjennom framtidige omdisponeringer innenfor rammene av eksisterende bevilgninger. Det gjelder bl.a. bevilgningene og innsatsen knyttet til styrking av kommunenes lokale engasjement på forebyggingsområdene kosthold, fysisk aktivitet og tobakk som ledd i oppfølgingen av Nasjonal kreftplan St.prp. nr. 61 (1997-98).

Det legges i denne meldingen stor vekt på å trekke en rekke instanser og aktører, både innenfor og utenfor det offentlige, med i forpliktende og likeverdige partnerskap for folkehelsearbeid. Når det gjelder administrative konsekvenser foreslås ikke endringer i ansvarsforhold e.l. som rokker ved dagens struktur eller allerede vedtatte organisatoriske endringer. Meldingen tar bl.a. utgangspunkt i, og tilpasser sine forslag til, opprettelsen av et nytt mattilsyn fra 2004 og etableringen av det nye fylkesmannsembetet i 2003. Når det signaliseres at en nærmere vil vurdere samarbeidsforhold og bedre samlet ressursutnyttelse, for eksempel når det gjelder rammebetingelsene for de lokale tjenestetilbudene til barn og unge, vil eventuelle forslag som følger av dette måtte fremmes for Stortinget på vanlig måte.

Til toppen
Til dokumentets forside