St.meld. nr. 19 (2004-2005)

Marin næringsutvikling

Til innholdsfortegnelse

0 Sammendrag

Regjeringen legger med dette frem stortingsmelding om marin næringsutvikling – Den blå åker. Meldingen er en oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av Innst.S.nr.119 (2003-2004), jf. Dok nr 8:131 (2002-03). Tiltakene det blir gjort rede for i meldingen skal bidra til en bærekraftig marin næring bestående av lønnsomme og omstillingsdyktige foretak med høy innovasjons- og nyskapingsevne. Meldingen har et forbruker- og markedsperspektiv, og fokus på den globale konkurransen som norske marine næringer deltar i. Dette vil styrke mulighetene for utvikling av en næring med lønnsomme bedrifter som kan tilby attraktive arbeidsplasser langs kysten.

I kapittel to drøftes nye forbrukertrender og endringer i den internasjonale konkurransesituasjonen. Det vises til at fremveksten av internasjonale matvarekjeder har bidratt til å endre konkurransesituasjonen for norsk sjømatnæring. Markedsforståelse og markedstilpasning er viktig for å lykkes i det internasjonale sjømatmarkedet.

I kapittel tre beskrives de marine næringers situasjon i et regionalt perspektiv. Fiskeri- og havbruksnæringen er viktig for å sikre bosetting i distriktene og langs kysten. Dette gjelder særlig fiskeriavhengige kommuner. Fiskeri- og havbruksnæringen har samlet sett hatt en vekst i produksjonen de siste årene. Sysselsettingen har vært relativt stabil den siste ti-årsperioden, med unntak av fiskeflåten. Gjennom lønnsomme bedrifter vil næringen tilby trygge arbeidsplasser og dermed bidra til utvikling av vekstkraftige lokalsamfunn. Lønnsomme bedrifter er nødvendig dersom næringen skal tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og kapital. Regjeringen vil følge situasjonen i næringen og effekten av de endringene i fiskeri- og havbruksreguleringene som er gjennomført.

Betydningen av infrastruktur og fiskerihavner drøftes som rammevilkår for regional marin næringsutvikling.

I kapittel fire beskrives marin sektors potensial. Det er et stort potensial for økt verdiskaping i sektoren. Dette gjelder både innenfor fiskerinæringen og havbruksnæringen og ikke minst i de muligheter som ligger innenfor oppdrett av nye marine arter, bedre utnyttelse av biprodukter, marin bioteknologi, bioprospektering og eksport av marin teknologi og salg av tjenester. Det ligger store muligheter for verdiskaping innenfor turisme basert på fiske og kystkultur.

I kapittel fem omtales miljø som rammebetingelse for marin næringsutvikling. Det legges til grunn at produktive marine økosystemer, et rent hav og ansvarlig ressursforvaltning er grunnleggende forutsetninger for marin verdiskaping.

Det redegjøres for bærekraftig bruk av marine ressurser, internasjonalt miljøsamarbeid og betydningen av et rent hav. Spesielt omtales miljøtiltak for havbruk og miljømerking.

I kapittel seks omtales innovasjon, forskning og kompetanse. Det foreslås etablert et nytt marint innovasjonsprogram som skal bidra til økt verdiskaping i marin sektor. Regjeringens prioritering av Hav og Mat som tematiske satsingsområder i den nye forskningsmeldingen omtales også. Det foreslås en omorganisering av forskningsinstituttene innenfor blågrønn sektor. Instituttene samles under et nytt felles holdingsselskap.

I kapittel sju beskrives markedsadgang og handelshindre. Norsk sjømateksport møter omfattende handelshindre i form av antidumping og andre beskyttelsestiltak. Forholdet til EU, USA og andre viktige markeder blir omtalt. Tilsvarende blir det redegjort for prioriteringer mht. til WTO, EFTA og bilaterale avtaler.

I kapittel åtte beskrives muligheter og utfordringer marin industri og foredling møter i den internasjonale konkurransen. Som tiltak foreslås etablert en frivillig merkeordning.

I kapittel ni gjøres det rede for status i norsk havbruksnæring. I kapitlet omtales ny akvakulturlov som fremmes parallelt med denne meldingen. Lovforslaget legger opp til et endret fokus; fra hvem som eier virksomheten til hvordan den drives. Forhold rundt fiskehelse, fôr og oppdrett av nye marine arter drøftes også.

I kapittel ti redegjøres det for behovet for og betydningen av at fiskeriene reguleres basert på en bærekraftig ressursforvaltning. I kapitlet er det foreslått tiltak som kan bedre lønnsomheten både i flåte og industri. Det foreslås evaluering av strukturordningene i fiskeflåten og leveringsbetingelsene med fokus på ordingenes effekter for distrikter og regioner, og for lønnsomhet i næringen. Spørsmålet om innføring av ressursrente drøftes avslutningsvis i kapitlet.

I kapittel elleve redegjøres det for samspillet mellom ulike interesser i kystsonen.

Tilgang på areal til næringsutvikling kan stedvis bli en knapphetsfaktor. Regjeringen ønsker derfor å legge til rette for en arealbruk som gjennom samordning med andre sektorinteresser skaper færrest mulig konflikter og samtidig gir et godt grunnlag for marin næringsutvikling. I denne sammenheng omtales forholdet til petroleumsindustrien, og turisme og kystkultur.

I kapittel 12 behandles spørsmål om urbefolkning og samepolitikk. Det foreslås at sentrale lover innenfor marin sektor skal oversettes til samisk.

I kapittel 13 gjøres det rede for andre saker. Disse er Reguleringsrådets rolle og sammensetning, rekruttering til fiskeflåten, fiskeflåten og skipsfart, vurdering av eventuell offentlig erstatningsordning ved pålagt avliving av oppdrettsfisk pga sykdom og fiskernes skatte og trygdemessige status.

I kapittel 14 redegjøres det for økonomiske og administrative konsekvenser av de tiltak som foreslås i meldingen.

Til dokumentets forside