Forsiden

St.meld. nr. 19 (2004-2005)

Marin næringsutvikling

Til innholdsfortegnelse

6 Innovasjon, forskning og kompetanse

«Det syner på verket, kvar vitet er.» Norsk ordtak.

6.1 Innovasjon

Figur 6.1 Et ledd i verdikjeden er forskning på fiskeyngel.

Figur 6.1 Et ledd i verdikjeden er forskning på fiskeyngel.

Fiskerinæringen har lange tradisjoner i Norge. Den har alltid vært preget av tilpasninger til skiftende muligheter og rammevilkår. Fremveksten av moderne lakseoppdrett har vært et vesentlig tilskudd til den tradisjonelle fiskerinæringen. En aktiv utvikling av eksisterende og nye marine næringer er sentralt for å bevare og styrke verdier, inntekter og bosetting langs kysten.

Innovasjonstakten vil normalt være høyest i geografisk konsentrerte grupper av virksomhet som supplerer hverandre, konkurrerer og som har en god leverandør og tjenestestruktur, dvs der hvor det er såkalt klyngedannelse. Den marine næringen med tjeneste- og underleverandører utgjør en slik klyngestruktur. De norske marine klyngene er etablert lokalt, regionalt og nasjonalt. I faglitteratur sies det at gode og velfungerende klynger er svært viktig for vekst og innovasjon (Hervikutvalget, Porterstudien mfl). Studier viser også at nye foretak som springer ut fra forskningsmiljøene etablerer seg i en radius på om lag seks mil fra miljøene (SSB). Dette tilsvarer avstanden som anses som akseptabel reiseavstand til og fra arbeidet.

Boks 6.1

Innovasjon i næringslivet er til dels forskningsbasert - men utvikles også i samspill mellom produksjonsbedrifter, teknologileverandører, kunder og kunnskapsinstitusjoner. Produsenter vil f.eks. ofte ta i bruk ny teknologi uten at de selv har medvirket i kunnskapsutviklingen som er «bakt inn» inn i utstyret. Krevende kunder og markedstilpasning er ofte utgangspunktet for at bedriftene må fornye eller forbedre produktene. Organisatorisk innovasjon er også nødvendig for at bedrifter skal lykkes i dynamiske og krevende omgivelser. Innovasjon lar seg ikke klart definere eller avgrense - og begrepet vil endres med utviklingen av teknologi og samfunn.

Figuren under viser aktører og faktorer som er sentrale i innovasjonssystemet. Et effektivt og konkurransedyktig innovasjonssystem forutsetter samspill mellom disse faktorene.

Teknologiske og kunnskapsmessige investeringer og gjennombrudd er viktige for innovasjon og økonomisk vekst. 1 . Vi står i dag overfor nye muligheter i et omfang som aldri tidligere. Ny kunnskap innen blant annet biologi, bioteknologi, IKT og materialteknologi representerer sterke drivkrefter for nyskapning. De internasjonale markedsmulighetene utvikler seg også raskt. Samtidig må man sikre at produksjonen er miljøvennlig, etisk forsvarlig og at matvarene er trygge for forbrukerne. Utnyttelse av næringenes potensial vil kreve en stor, koordinert og langsiktig innsats fra næring, kunnskapssektor og myndigheter.

Den marine næringsutviklingen vil være kompetansebasert. Marin sektor må fremstå som interessant for ungdom og utdannet arbeidskraft.

Regjeringen har en sentral rolle i å utforme rammevilkår for næringsutvikling og innovasjon. For å bedre rammevilkårene for konkurranseutsatt næringsliv har Regjeringen:

  • Ført en penge- og finanspolitikk som har medvirket til redusert rentenivå og stabilisert kronekursen på et mer konkurransedyktig nivå, samt bidratt til en moderat lønnsvekst.

  • Forenklet lover og forskrifter.

  • Lagt frem en skattereform som skal bidra til bedre og mer forutsigbare rammebetingelser for næringslivet.

  • Modernisert og fornyet offentlig sektor.

  • Økt de offentlige investeringene til forskning og utvikling.

  • Innført skattefunn-ordningen som stimulans til økt FoU- virksomhet i næringslivet.

  • Etablert nye såkornfond

I oktober 2003 la Regjeringen frem sin plan for en helhetlig innovasjonspolitikk (HIP) «Fra idé til verdi», og lanserte følgende visjon for innovasjonspolitikken:

Figur 6.2 Sentrale rammevilkår i innovasjonssystemet.

Figur 6.2 Sentrale rammevilkår i innovasjonssystemet.

Boks 6.2 Nye såkornfond

Det kan være problemer med å oppnå finansiering i tidlig fase i det ordinære egenkapitalmarkedet. Det er derfor vedtatt å opprette fire nye distriktsrettede og fire nye landsdekkende fond i forbindelse med statsbudsjettene for 2003, 2004 og 2005.

Fire landsdekkende fond

Hensikten med de landsdekkende såkornfondene er å investere i innovative prosjekter i tidlig fase, herunder prosjekter fra universiteter og høyskoler. Prosjekter i denne fasen vil ofte ha en større teknologisk og markedsmessig risiko enn det private finner å kunne gå inn i alene. Staten bidrar derfor med risikoavlastning i form av tapsfond og gunstig rente. Statens deltakelse i fondene vil være på 667 mill. kroner i ansvarlig lån, samt et tapsfond på 167 mill. kroner. Private investorer skal bidra med kapital minst tilsvarende statens ansvarlige lån. Dette innebærer at hvert fond vil bli på 333 mill. kroner. Fondene skal lokaliseres i universitetsbyene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Fondene vil bli gitt anledning til å investere i bransjer avhengig av eiernes og forvalternes kompetanse. Universitetet i Tromsø kan, i motsetning til øvrige universitet, bli dekket av ordningen med distriktsrettede såkonfond.

Fire distriktsrettede såkornfond

Hensikten med de distriktsrettede såkornfondene er å styrke tilgangen på risikovillig kapital og dermed styrke næringsgrunnlaget i de mest næringssvake områdene. Det kan investeres i alle små og mellomstore bedrifter i områdene A, B og C innenfor virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene. I område D, samt andre områder av Hedmark og Oppland fylker kan det investeres i tidlig fase og i små bedrifter. Fondene vil få en samlet låneramme for ansvarlige lån på 700 mill. kroner og totale tapsfondsbevilgninger på 175 mill. kroner fra staten. I tillegg til risikoavlastning gjennom tapsfond og rentebetingelser, bidrar staten også til å dekke administrasjonskostnader for de fire fondene med inntil 50 mill. kroner fordelt på 15 år. Regionene er Nord-Norge, Midt-Norge, Innlandet og Sør- og Vestlandet. Det forutsettes at private deltar med minimum 30 pst. av fondenes kapitalbase. Dette innebærer at hvert fond blir på minimum 250 mill. kroner.

Alle de nye såkornfondene skal være privat eid. Statens engasjement i ordningen forvaltes av Innovasjon Norge. De første fondene forventes operative innen utgangen av 2005.

Boks 6.3 Skattefunn

Fra 1. januar 2002 har bedriftene hatt rett til skattefradrag for sine FoU-kostnader. Skattefunn er et regelstyrt virkemiddel, hvor bedriftene selv velger ut støtteberettigede prosjekter innenfor rammen for skattefradraget. Prosjektene må imidlertid være godkjent av Norges forskningsråd. For små og mellomstore bedrifter utgjør fradraget inntil 20 pst. av dokumenterte kostnader, mens større bedrifter kan trekke fra inntil 18 pst. Fradragsgrunnlaget kan imidlertid ikke overstige 4 mill. kroner pr. år, eller 8 mill. kroner ved samarbeid eller kjøp av tjenester fra en godkjent FoU-institusjon. Skattefunn fungerer som en tilskuddsordning, ved at eventuell fradragsverdi utover skyldig skatt betales ut til bedriften ved skatteoppgjøret. Støtten gjennom Skattefunn er et viktig virkemiddel for å få flere bedrifter til å satse på FoU, og står sentralt i Regjeringens strategi for å øke forskningsinnsatsen i Norge.

Ordningen med skattefradrag for FoU-kostnader (SkatteFUNN) har vist seg å være svært attraktiv, og har medført økning i norske bedrifters investeringer i FoU. Innen sektoren fiske og fangst ble det i 2002 og 2003 til sammen godkjent 199 prosjekter til verdi av 392 mill. kroner. Innenfor sektoren næringsmidler ble det godkjent 221 prosjekter til en samlet verdi av 326 mill. kroner.

Boks 6.4 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge er myndighetenes sentrale aktør for bedriftsrettede tiltak og ordninger som skal bidra til økt innovasjon og konkurransekraft i næringslivet.

Innovasjon Norge overtok fra 1. januar 2004 oppgavene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Statens Veiledningskontor for Oppfinnere (SVO) og Norges Turistråd.

Innovasjon Norge skal utvikle næringsmiljøer og se innovasjon, regional utvikling og internasjonalisering i sammenheng og profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet

Innovasjon Norge har kontorer i alle fylker og i mer enn 30 land over hele verden. De har totalt ca. 700 medarbeidere med kunnskap om lokale og internasjonale forhold som skal bidra til at kundenes ideer blir forretningssuksesser.

Innovasjons Norge tilbyr finansiering, kompetanse, nettverk og profilering.

Satsingsområdene er etablerere, omdømmebygging, kompetanse, næringsmiljøer, kvinner, reiseliv, landbruk, SMB internasjonalt, olje/gass og maritimt og mat-marint.

«Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På strategiske områder skal Norge ligge i tet internasjonalt, når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.»

6.1.1 Samordning nasjonalt, regionalt og lokalt

Muligheter og utfordringer

Gjennom å samordne offentlige midler rettet mot marin næringsutvikling nasjonalt og regionalt kan effekten av midlene bli bedre og således bidra til å styrke marin næringsutvikling.

Samarbeidet mellom offentlige virkemiddelaktører og forvaltningsetater må innrettes slik at marin sektors interesser ivaretas på en god og koordinert måte i de regionale partnerskapene i forhold til de nasjonale marine strategier. I denne sammenheng må dialogen mellom Fiskeri- og kystforvaltningen, virkemiddelapparatet og fylkeskommunene videreutvikles. Dialogen må også omfatte spørsmål som utdanning, infrastruktur osv på de områder hvor fylkeskommunen har et særlig ansvar for utvikling av fremtidig regional næringsutvikling.

Gjennom ansvarsreformen fikk fylkene fra 2003 forsterket rollen som regional utviklingsaktør. Dette innebærer at kystfylkene gjennom arbeidet i de regionale partnerskapene styrer premissene for finansiering av marin næringsutvikling i egen region. I partnerskapene deltar representanter for næringen, regional stat og virkemiddelapparatet, sammen med fylkeskommunen i utformingen av regionale utviklingsplaner (RUP). De marine strategier i RUPene er igjen styrende for Innovasjon Norges prioritering og oppfølging av marine prosjekter i fylkene, jfr. midler fra ansvarsreformen.

Næringsorganisasjonene, Fiskeridirektoratet, Kystverket og virkemiddelapparatet har alle anledning til å fremme marin sektors interesser i partnerskapet.

Regjeringens målsetting

  • Samordne virkemiddelapparatet og forvaltningsetatene mot felles mål.

  • Styrke samarbeidet om marin næringsutvikling med hvert enkelt kystfylkene, med utgangspunkt i nasjonale strategier for marin næringsutvikling.

6.1.2 Program for marin innovasjon

Muligheter og utfordringer

Det finnes betydelige muligheter for næringsutvikling i marin sektor som i dag ikke utløses.

Det eksisterende marine innovasjonsprogrammet på 10 millioner kroner har et for begrenset nedslagsfelt og fokuserer hovedsakelig på oppdrett av nye marine arter (torsk og skjell).

Figur 6.3 Produktutvikling som tar hensyn til markedets ønsker og behov, kan gi konkurransefortrinn.

Figur 6.3 Produktutvikling som tar hensyn til markedets ønsker og behov, kan gi konkurransefortrinn.

Erfaringene med det eksisterende innovasjonsprogram er gode. Dets begrensede omfang er imidlertid ikke tilstrekkelig til å utløse det potensial marin sektor har for økt lønnsomhet og verdiskaping. Det foreslås derfor at rammen for programmet utvides.

Fokus i et mer omfattendeprogram vil være utvikling og utprøving av nye sjømatprodukter, nye arter i oppdrett inklusiv logistikk og tiltak for samhandling mot markedet, økt anvendelse av biprodukter, og teknologiutvikling.

Økt fokus på innovasjon og FoU vil styrke utvikling av prosesser og nettverk som støtter opp om næringsrettet FoU i konstruktivt samvirke mellom bedrifter og forsknings-miljøer.

Hav og Mat er to av de fire foreslåtte tematiske satsingsområdene i den nye forskningsmeldingen. I den nye regionalmeldingen legges det vekt på å styrke evnen til innovasjon og nyskaping i alle deler av landet. Til sammen gir disse to meldinger klare signaler om at Regjeringen ser på lønnsomt næringsliv som forutsetning for utvikling av vekstkraftige regioner og lokalsamfunn. Gjennom et nytt innovasjonsprogram vil marin sektors muligheter og evne til å bidra til en slik utvikling styrkes.

Foruten å legge opp til en styrket satsing på marin innovasjon og FoU, legger Regjeringen vekt på en kobling mellom lokal og regional næringsutvikling basert på stedlige fortrinn, og nasjonale. I tråd med ansvarsreformen vil også utvikling av et aktivt og konstruktivt samarbeid med regionalt nivå vektlegges.

Regjeringens målsetting

  • Utvikle en mer kunnskapsintensiv marin næringsstruktur for å møte den internasjonale konkurransen.

Tiltak

  • Etablere et nytt marint innovasjonsprogram. Regjeringen vil komme tilbake til størrelse og innretning på programmet ifbm statsbudsjettet for 2006. Det nåværende marine innovasjonsprogrammet inkorporeres i det nye innovasjonsprogrammet fra og med år 2006.

6.1.3 IKT

Muligheter og utfordringer

Innen marin sektor vil IKT kunne bidra til forsterket konkurransekraft gjennom hele verdikjeden: innenfor fangst og førstehåndsomsetning, havbruk, foredling og produksjon, leverandørindustrien, samt innenfor logistikk og distribusjon. Effektiv elektronisk basert produksjonsstyring og forretningskommunikasjon er nøkkelord. For eksempel kan sporingssystemer som følger produktene fremover i verdikjeden tilføre produktene en merverdi for kundene.

Marin sektor har en variert struktur med ulikt nivå for bruk av IKT-løsninger. Det er dokumentert mange behov og muligheter for IKT-anvendelse. Marin sektor stilles, som andre næringer, overfor økende krav til dokumentasjon og elektronisk informasjon fra myndigheter og kunder, både nasjonalt og internasjonalt. På den annen side er internettøkonomien en global økonomi, med svært høyt tempo og stor endringstakt. Det er også mange tilbydere av ulike IKT-produkter, som stiller både enkeltbedrifter, næringsaktører og myndigheter overfor en rekke utfordringer når det gjelder valg av individuelle løsninger og fellesløsninger.

Når det gjelder fellesløsninger er den viktigste utfordringen standardisering og valg av felles plattformer for forretningskommunikasjon. Slike fellesløsninger må etableres i et samspill mellom offentlige myndigheter og private aktører.

Bruk av elektronisk innrapportering i for eksempel fiskeriene, kan legge til rette for bedre systemer innenfor ressurskontroll og planlegging av produksjon og salg.

Regjeringen har satt i gang flere prosjekter for å forenkle bedriftenes arbeid med lovbestemte innrapporteringskrav. En vesentlig del av dette arbeidet er å gjennomgå regelverket slik at det offentlige ikke etterspør samme informasjon flere ganger og at regelverket er tilrettelagt for elektronisk kommunikasjon. En skal legge til grunn at statlige etater samordner sine innrapporteringskrav, enten det dreier seg om skatteopplysninger, bedriftsforhold, merverdiavgift, eksportinformasjon, opplysninger om ansatte, produksjonsdata eller andre innrapporteringer.

Regjeringens målsetting

  • Rapporteringsbyrdene for næringslivet skal reduseres og innrapporteringene skal kunne gjøres elektronisk.

Tiltak

  • Arbeidet med å redusere innrapporteringspliktene skal fortsette og offentlige etater skal samordne sine innrapporteringsbehov.

Figur 6.4 Gjennom hvaforskningsprosjektet Mar-Eco ble det oppdaget flere nye arter, som denne maneten.

Figur 6.4 Gjennom hvaforskningsprosjektet Mar-Eco ble det oppdaget flere nye arter, som denne maneten.

6.2 Forskning

Forskning skal framskaffe ny innsikt og bidra til allmenn kunnskapsoppbygging. Anvendelse av kunnskap er grunnleggende for utvikling av et bærekraftig næringsliv og samfunn, men det er ingen enkel sammenheng mellom FoU og økonomisk vekst. Skal den forskningsbaserte kunnskapen styrke vekstevnen i økonomien, må resultatene komme til anvendelse i produksjon som er samfunnsøkonomisk lønnsom. Regjeringen vil fortsatt styrke forskningen, og bidra til at forskningsresultater i større grad blir anvendt i næringslivet.

Det foreligger et stort potensial for å videreutvikle og forbedre alle deler av marint næringsliv. Marin sektor er en forskningsintensiv sektor. Forskning vil kunne gi bedre og mer effektiv teknologi, kvalitet på produktene, økonomi, miljø, markedsforståelse, ressursforvaltning osv. Fokus på hvert av temaene er i seg selv ikke nok, forskningen må settes innenfor rammen av et verdikjedeperspektiv, med særlig fokus på marked og hvordan den skal bidra til å styrke konkurranseevnen hos næringsaktørene.

Norges forskningsråds evaluering av biofagmiljøene ved universitetene og ved daværende Norges Landbrukshøyskole i 2001 påpekte at marin sektor på sentrale områder mangler den biologiske plattform som skal til for å kunne støtte opp under næringslivets kunnskapsbehov etter som det utvikles mer i retning av en storskala/industriell næring. Dette er en særlig utfordring for utvikling av nye arter i oppdrett, som er krevende og kostbart. Man anser at det tar om lag ti år fra man starter til man har en ”biologisk prototyp”.

6.2.1 Marine kunnskapsmiljøer

Norge har velrenommerte forsknings og utdanningsinstitusjoner på mange områder innen marin forskning.

Boks 6.5 Hvordan skape markedsfortrinn ved å bygge forskningsbasert kompetanse inn i marine produkter?

GenTrack

Som et resultat av stadig økende fokus og krav fra forbrukere og myndigheter om mulighet for sporbarhet innen matvaresikkerhet og forvaltning av ville ressurser, har en norsk bedrift utviklet et sporbarhetssystem der man utnytter naturens eget merkesystem - DNA – for å bestemme opprinnelse av sjømat. Bedriften har gjennomført et større prosjekt delfinansiert av Norges Forskningsråd for å demonstrere GenTrack i stor skala.

Systemet skal tas i bruk i Singapore, der bedriften nylig undertegnet en avtale med AgriFood and Veterinary Authority (AVA) of Singapore. Dette er en avtale om etablering av protokoller for genetisk verifikasjon av opphav av sjømat med tilapia som modell. Systemet er anvendbart på alle arter.

Ved å identifisere den unike DNA-profilen til et foreldrepar for laks ”merkes” 20-30 tonn fisk. Avkommet arver foreldrenes profil. Alle avkom kan derved spores tilbake til foreldrene. Konkret betyr dette at maten kan spores tilbake til sitt opphav.

Prinsippet kan anvendes på alle oppdrettsarter hvor man har tilgang på stamfisk. Ved enkel logistikkhåndtering eller dokumentasjon av logistikk kan man hvor som helst i verdikjeden verifisere om dokumentasjonen er sann eller ikke. For ville stammer, der man ikke har tilgang på familieinformasjon, baserer den genetiske sporbarheten seg på å etablere en DNA-profil på et representativt uttak av fisk (50-100) fra vedkommende stamme.

Boks 6.6 MAR-ECO

Norge, ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen leder det internasjonale samarbeidsprosjektet MAR-ECO. Prosjektet har som mål å kartlegge dyrelivet og økosystemet langs den nordlige delen av Den midtatlantiske rygg. Forskere fra 16 nasjoner rundt Nord-Atlanteren deltar i undersøkelsene av dette havområdet, som strekker seg fra Island til Azorene. Prosjektet, som startet i 2001 og vil vare ut 2008, er tilknyttet det globale programmet Census of Marine Life (www.coml.org).

Sommeren 2004 gikk hovedtoktet i prosjektet; et to måneders ekspedisjon fra Island til Azorene med det norske forskningsfartøyet FF G.O. Sars der 60 forskere fra 13 land deltok. Det er nærmere 100 år siden sist Norge gjorde noe lignende i samme område. Ved hjelp av fjernstyrte undervannsfarkoster, akustikk og annen teknologi for observasjon og prøvetaking, på dyp ned til nær 4000 m, ble det innhentet ny data, slående bilder og levende organismer. Toktresultatene viste et uventet stor mangfold av arter. Det ble samlet inn over 80 000 eksemplarer av blant annet fisk, blekksprut, plankton der flere er meget sjeldne eller nye er nye arter for vitenskapen. Alt materiale bearbeides ved Bergen Museum for videre analysearbeid

MAR-ECO prosjektet har registrert artsrikdommen og vil gi omfattende ny kunnskap om dyrelivet langs Den midtatlantiske rygg og deres leveområder. Det er nå i gang et betydelig etterarbeid av materiale og data fra toktet og analyser av prøvene gjøres i Norge og i utlandet. Resultatene vil gi ny og viktig kunnskap om livet, prosesser og tilpasninger i dyphavet, til framtidig nytte og en forsvarlig forvaltning av disse sårbare dyphavsressursene. Resultatene vil reise nye spørsmål om ulike aspekter ved det midtatlantiske økosystemet. Det vil bli gjennomført flere mindre tokt i prosjektet fremover t.o.m. 2008.

Norsk forskningsrelatert infrastruktur består hovedsaklig av universitetene og høyskolene (UoH) og instituttsektoren. Marin forskning og utvikling (FoU) i UoH- og instituttsektoren utføres for det meste på Vestlandet. 60 prosent av den nasjonale aktiviteten på feltet finner sted i denne regionen. Bergen med Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen fremstår som de største aktørene. Nord-Norge, Trøndelag og Østlandet er relativt like i størrelse. Mellom 12 og 15 prosent av samlet marin FoU finner sted i hver av disse landsdelene.

Figur 6.5 Kartet viser institusjoner som driver marin forskning.

Figur 6.5 Kartet viser institusjoner som driver marin forskning.

Kilde: NIFU

Norge har en stor instituttsektor. Sektoren bistår næringslivet i FoU-drevne innovasjonsprosesser og skal samtidig være en aktiv brobygger mot UoH-sektoren. Det er få av bedriftene i marin sektor som har en egen intern FoU-enhet, unntaket fra dette er selskapene som utvikler og selger fôr. Derfor benytter næringslivet i marin sektor i stor grad instituttsektoren til å utføre forskningsoppdrag for seg. Dersom innovasjonssystemet skal fungere godt, så krever dette god strategisk planlegging og samhandling mellom aktørene i systemet; UoH-sektoren, instituttsektoren og næringslivet, både i forhold til forskning og utvikling, men også i forhold til utdanning.

Instituttsektoren

I Norge utgjør instituttsektoren en betydelig del av forskningssystemet og utfører på nasjonal basis like mye forskning som universitets- og høgskolesektoren. Sektoren er imidlertid fragmentert og består av mer enn 100 institutter. Norge har sju marine forskningsinstitutter. Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Veterinærinstituttet som har ansvaret for den forvaltningsrettede forskningen. Fiskeriforskning AS, Akvaforsk AS, Matforsk AS og SINTEF fiskeri og havbruk AS er næringsrettede forskningsinstitusjoner.

Samlet disponerer de nevnte institusjoner en infrastruktur som er avgjørende for marin forskning. En betydelig del av bevilgningene fra Fiskeri- og kystdepartementet til instituttene er knyttet til investeringer og drift av infrastruktur. Havbruksstasjoner og forskningsfartøy er spesielt kostnadskrevende både i anskaffelse, vedlikehold og drift.

Instituttene er hovedsakelig lokalisert langs kysten fra Stavanger til Tromsø med nærhet til mange av brukerne. De er lokalisert i nærheten av universitetene. Instituttene utgjør derfor en sentral del i kunnskapsklynger hvor Norge har en sterk posisjon som kunnskapsleverandør innen fiskeri- og havbrukssektoren.

Norsk marin forskning har et stort internasjonalt kontaktnett. Verdien av dette, og av høy kvalitet på den marine forskningen, gir seg utslag i stor tilslagsprosent i f.eks EUs rammeprogrammer. Instituttmiljøene spiller en sentral rolle innenfor den anvendte forskningen, og bidrar med viktig infrastruktur for næringslivets utviklingsaktiviteter.

UoH-sektoren

UoH sektoren i Norge har omfattende infrastruktur til marin forskning. Dette knytter seg vesentlig til laboratorier, IT systemer, forskningsfartøy og forskningsstasjoner.

Evaluering av marin forskning peker på behovet for å styrke den grunnleggende forskningen. Fokusering på generiske teknologier som IKT, nanoteknologi og bioteknologi vil styrke universitetenes rolle. Allerede i dag har universitetene tung infrastruktur innenfor IKT og bioteknologi .

For marin forskning er det derfor viktig å utnytte institusjonenes styrke og få til gode samhandlinger mellom UoH og instituttsektoren. Samarbeidet mellom Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet om bygging og drift av nye det nye forskningsskipet G.O. Sars er et godt eksempel på dette.

Privat forskningsinfrastruktur

Privat forskningsinfrastruktur er begrenset på grunn av strukturen i de marine næringer. Store havbruksselskap har i noen grad eierskap i forsøkstasjoner som innehar FoU konsesjoner. Stasjonene drives ofte i samarbeid med leverandørindustrien og fôrindustrien. Denne industrien har egne norske forskningsavdelinger med egen infrastruktur. Tilsvarende har vaksineprodusentene også egne forskningsavdelinger og laboratorier.

Arbeidet med å utvikle nye oppdrettsarter har medført at det er startet flere oppdrettsanlegg som kan beskrives som pilotanlegg eller FoU anlegg. Dette er viktig infrastruktur for læring og for utvikling av havbruksnæringen . Aktivitet ved stasjonene er i vesentlig grad finansiert av offentlige midler gjennom SND/Innovasjon Norge og SIVA. En god del av fagaktiviteten ved stasjonene er finansiert av Norges Forskningsråd og av spesielle programmer som det tidligere Numario.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond

Fiskeri- og havbruksnæringens struktur og kompetanseprofil bidro lenge til at næringen ikke etterspurte forskningstjenester som sto i forhold til næringens utfordringer. For å få et større engasjement for forskning og utvikling, ble derfor fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) opprettet i 2001.

Fondet finansieres med en avgift på tre promille av eksportverdien av norsk fisk og fiskeprodukter, og disponerer 85-90 millioner kroner i året.

Formålet med FHF er å legge til rette for økt verdiskaping, miljøtilpasning, omstilling og nyskaping i fiskeri- og havbruksnæringen. Fondet ledes av et styre med representanter fra næringen oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet, etter innstilling fra næringen.

Det vil bli foretatt en ekstern evaluering av FHF for perioden 2001-2004.

Norges forskningsråd

Norges forskningsråd finansierer forskning og utvikling. Norges forskningsråd er en viktig møteplass for å identifisere fremtidsrettede satsingsfelt, og er forskningspolitisk rådgiver for myndighetene.

I 2004 ble omtrent 4,5 mrd. kroner kanalisert gjennom Norges forskningsråd. Dette utgjør ca. 32 prosent av de statlige bevilgningene til forskning. Marin forskning var et av de tematiske satsingsområdene i den siste forskningsmeldingen (St.meld nr 39 (1998-99) Forskning ved et tidskille). Som en følge av dette har marin forskning vært et prioritert område i Norges forskningsråd. Forskningsrådets samlede budsjett til marin forskning har hatt en positiv økning de siste årene og var i 2003 på ca. 375 mill. kroner.

Satsingen på marin forskning videreføres blant annet gjennom det nye virkemidelet «Store programmer» der programmet HAVBRUK – En næring i vekst, er et av sju store programmer som er etablert i Forskningsrådet i 2004.

6.2.2 Internasjonalt forskningssamarbeid

Investering i forskning og utdanning vurderes som en av de viktigste forutsetningene for å få til kunnskapsbasert vekst.

Dette kan tydeliggjøres ved å rette blikket mot EU som forbereder en stor forsknings- og innovasjonssatsning for å øke den økonomiske veksten i unionen.

Boks 6.7

Det europeiske råd vedtok i Lisboa 23.-24. mars 2000 en strategi for å gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi innen 2010. Lisboa-strategien ble videre styrket i Barcelona i mars 2002 ved å heve ambisjonen for forskning. Medlemslandenes gjennomsnittlige forskningsinvesteringer skal nærme seg tre pst. av BNP innen 2010, hvorav 2/3 skal komme fra privat sektor.

På forskningsområdet er de europeiske landene enige om behovet for større investeringer i forskning, særlig fra næringslivet, samt et mer effektivt og bedre organisert samarbeid mellom europeiske forskningsmiljøer.

Det skal derfor bygges et europeisk forskningsområde, et ”indre marked” for forskning. Området omfatter hele Europa (ERA –European Research Area), og er forankret i EU-traktaten. Hensikten med tilknytningen til EU-traktaten er å få EUs rammeprogram, som utgjør fem pst. av forskningen i Europa, til å utløse de resterende 95 pst. av midlene som brukes nasjonalt. Utviklingen innenfor ERA har også betydning for vårt nasjonale forskningssystem. Systemet må være robust og miljøene må være av en størrelse som gjør at de kan stå seg i internasjonal konkurranse, og evne å innta lederrolle innenfor viktige områder.

Betydningen av European Research Area (ERA) for det marine Norge

EUs forskningspolitikk kan få stor betydning for utviklingen av marin sektor i Norge. Marin sektor er et område, der Norge innenfor rammen av Europa bør ha en ledende posisjon. Organisering av instituttsektoren (Blå-grønn matallianse) er et viktig tiltak for å konsolidere og posisjonere norske forskningsmiljøer til den store muligheten ERA innebærer for marin sektor og marin forskningsbasert verdiskaping.

Norge betaler årlig en kontingent på i overkant av en halv milliard kroner i EUs 6. rammeprogram for forskning. Den norske kontingenten vil øke i det 7. rammeprogrammet.

Over halvparten av Europas territorium er hav. Et marint fokus er derfor naturlig også for mange andre land i Europa. Flere land går nå sammen om fremme OCEANS som et prioritert område i EUs 7. rammeprogram.

Under det 6. rammeprogram har marin forskning hatt en svakere profil enn i tidligere rammeprogram, og tydeligst har dette vært på området politikkutforming knyttet til internasjonal ressursforvaltning. Regjeringen mener den svake profilen i EUs 6. rammeprogram har vært uheldig for marin sektor, og ønsker derfor å øke fokuset på dette området gjennom å fremme OCEAN som satsing i EUs 7. rammeprogram.

Det er viktig at norske miljøer posisjonerer seg slik at de kan hente finansiering fra EU-systemet.

Både satsingene og virkemiddelutformingen i EUs rammeprogram vil være av betydning for om norske forskningsmiljøer og næringslivet oppnår å få uttelling og opparbeide synergier mellom nasjonale midler og EU-midler. Det bør derfor være en tematisk kobling mellom EUs prioriteringer og deltakerlandenes prioriteringer.

Utviklingen av det europeiske forsknings- og innovasjonsrom innebærer en sterkere satsing på store og ofte integrerte prosjekter. I prosjektene samarbeider både forskningsinstitusjoner og bedrifter, ofte på tvers av landegrensene.

Forskning er imidlertid ikke i seg selv nok, den må målrettes mot næringslivet og mot de integrerte prosjektene innenfor rammen av et verdikjedeperspektiv. Særlig gjelder dette for generiske kunnskapsområder. Disse må utformes slik at de utløser potensialet både i etablert og nytt næringsliv. IKT, bioteknologi og nanoteknologi omtales som fremtidens generiske teknologiplattformer i kunnskapsøkonomien. De anses som de viktigste motorer for å stimulere til innovasjonsbasert næringsutvikling. Globalt, i EU, og i Norge satses det betydelig på at kunnskapssektoren styrker seg innenfor disse teknologiene. Tanken er at næringslivet skal kunne knytte seg opp til disse plattformene i kunnskapsmiljøene når de har behov for dette. EUs mål er hjelpe bedriftene til å ta spranget inn i den nye kunnskapsøkonomien. Det gjelder også for marin sektor i Norge.

Figur 6.6 De fleste uutforskede områdene i verden befinner seg i havet. Mange av artene som lever der kan fortsatt skjule verdifulle hemmeligheter.

Figur 6.6 De fleste uutforskede områdene i verden befinner seg i havet. Mange av artene som lever der kan fortsatt skjule verdifulle hemmeligheter.

Forskningssamarbeid med Nord-Amerika

I tillegg til Europa er Nord-Amerika er et særlig prioritert satsingsområde for forskningssamarbeid. I 2004 utarbeidet Utdannings- og forskningsdepartementet Strategi for norsk forsknings- og teknologisamarbeid med Nord-Amerika. Strategien er basert på anbefalinger fra en bredt sammensatt styringsgruppe med representanter fra ulike departementer og institusjoner. Hovedmålene med strategien er å bidra til en langsiktig og forsterket opptrapping av FoU-samarbeidet med USA og Canada, og gjennom samarbeidet øke kvaliteten i norsk forskning, samt legge til rette for en mer kunnskapsbasert næringsutvikling i Norge. Særlig fokuserte områder er fagfeltene mattrygghet, bioenergi og biobaserte produkter.

6.2.3 Nasjonale forskningsprioriteringer

Marin forskning har vært et prioritert område i Forskningsmeldingen «Forskning ved et tidsskille» 1999-2004.

I den nye forskningsmeldingen forslår Regjeringen en særskilt styrking av forskning innenfor følgende fire områder:

  • Energi og miljø

  • Mat

  • Hav

  • Helse

Boks 6.8 Mat

Åpnere verdenshandel og nye produksjons- og distribusjonsmetoder kan både bidra til mer produksjon og bedre fordeling av verdens matvareressurser. Samtidig er det en utfordring å sikre at produksjonen er miljøvennlig og etisk forsvarlig, og at matvarene er trygge for forbrukerne. Matvarekvalitet og matvaretrygghet er for eksempel et prioritert tema i EUs 6. rammeprogram for forskning (Food Quality and Safety), med fokusering på verdikjedetenking og sammenhenger mellom mat, helse og velferd.

Fiskeri, havbruk, og landbruk er viktige næringer i Norge. Internasjonale behov og utviklingstrekk på matvareområdet har derfor stor betydning for norsk matvareproduksjon. Norge er en av verdens største eksportører av sjømat. Videre utgjør næringsmiddelindustrien landets største industrisektor målt i antall sysselsatte. Legger man til varehandelen og hotell- og restaurantnæringen, finner man at produksjon, distribusjon og salg av mat utgjør en sentral del av norsk næringsliv.

Men ny kunnskap er nødvendig for å styrke Norges posisjon som matvarenasjon. Forskning har vært en helt sentral faktor bak utviklingen av dagens havbruksnæring, og økt forskningsinnsats vil være nødvendig for å utnytte det fremtidige potensialet i næringen. Innenfor landbruk har Norge også fortrinn som kan utnyttes bedre, bl.a. når det gjelder avlsforskning og bruk av nasjonale registre for dyrehelse.

Boks 6.9 Hav

Forskning som kan bidra til å forstå, utnytte og forvalte havets ressurser bedre har bred internasjonal interesse. Havområdene dekker rundt 70 pst. av jordens overflate, og utgjør selve kjernen i det globale økosystemet. Havnivået og havstrømningene er både indikatorer for og årsaker til klimaendringer og andre værfenomener. Det er derfor svært viktig å kunne forstå og forutsi hvordan hav, atmosfære, biosfære og landjorden påvirker hverandre. I tillegg utgjør havområdene en viktig ressurs for menneskelig aktivitet, både i form av fiske, havbruk og transport av varer og personer. Videre utforskning av havdypene kan også gi helt ny innsikt i form av oppdagelser av nye arter eller fenomener.

På dette området har Norge betydelige fortrinn både når det gjelder geografisk beliggenhet, tradisjoner og sterke fagmiljøer. Satsingen på hav vil både rette seg mot bruk, overvåking, forvaltning og utforsking av havets ressurser. Aktuelle områder vil bl.a. være havforskning, klimaforskning og forskning rettet mot maritim sektor. Satsingen vil ha relevans for nordområdene generelt, og spesielt for økt utnyttelse av Svalbard som forskningsplattform.

Boks 6.10 Bioteknologisk forskning

Bioteknologisk forskning får stadig større betydning for områder som matproduksjon, helse, miljø og næringsutvikling. Bioteknologi vil bli en viktig vekstsektor internasjonalt som Norge må være en del av.

Bioteknologisk forskning og næringsutvikling er en relativt ung sektor i Norge, men området utvikler seg raskt og har et stort fremtidig potensial. Norge har i størrelsesorden 70-80 bioteknologibedrifter innen biomedisin, havbruk, marin sektor, landbruk, næringsmidler og miljøovervåkning. Felles for de fleste bedriftene er at de er små, men har et sterkt behov for forskningsbasert kunnskap.

Den nasjonale satsingen på funksjonell genomforskning (FUGE) fra 2001 har bidratt til å bygge opp viktige teknologiplattformer og et godt grunnlag for et bredt spekter av bioteknologiske applikasjoner. Norge har også sterke grunnforskningsmiljøer som bl.a. Sarssenteret i Bergen som har oppnådd partnerskap med European Molecular Biology Laboratories (EMBL). Videre er det opprettet tre sentre for fremragende forskning innen biovitenskapelige fagområder.

En fremtidig satsing på bioteknologisk forskning skal sikre at Norge utnytter naturgitte forutsetninger, bl.a. når det gjelder marine ressurser, og styrker gode og lovende miljøer innen biologi og biomedisin. Den nasjonale planen for funksjonell genomforskning skal videreføres og styrkes.

Boks 6.11 Bioteknologisk forskning

Bioteknologisk forskning får stadig større betydning for områder som matproduksjon, helse, miljø og næringsutvikling. Bioteknologi vil bli en viktig vekstsektor internasjonalt som Norge må være en del av.

Bioteknologisk forskning og næringsutvikling er en relativt ung sektor i Norge, men området utvikler seg raskt og har et stort fremtidig potensial. Norge har i størrelsesorden 70-80 bioteknologibedrifter innen biomedisin, havbruk, marin sektor, landbruk, næringsmidler og miljøovervåkning. Felles for de fleste bedriftene er at de er små, men har et sterkt behov for forskningsbasert kunnskap.

Den nasjonale satsingen på funksjonell genomforskning (FUGE) fra 2001 har bidratt til å bygge opp viktige teknologiplattformer og et godt grunnlag for et bredt spekter av bioteknologiske applikasjoner. Norge har også sterke grunnforskningsmiljøer som bl.a. Sarssenteret i Bergen som har oppnådd partnerskap med European Molecular Biology Laboratories (EMBL). Videre er det opprettet tre sentre for fremragende forskning innen biovitenskapelige fagområder.

En fremtidig satsing på bioteknologisk forskning skal sikre at Norge utnytter naturgitte forutsetninger, bl.a. når det gjelder marine ressurser, og styrker gode og lovende miljøer innen biologi og biomedisin. Den nasjonale planen for funksjonell genomforskning skal videreføres og styrkes.

Hav og Mat omtales som særlig relevante for marin næringsutvikling, men også satsingene på energi og miljø, og helse er relevante for marin sektor. Ikke minst gjelder det synergiene mellom mat og helse.

Regjeringen vil i Forskningsmeldingen også styrke satsingen på fremtidens teknologier. Teknologiplattformene skal utløse innovasjon i nytt og etablert næringsliv. FUGE (funksjonell genomforskning) er et godt eksempel på dette. FUGE har to pilarer; human og marin genomforskning. Målsettingen er at man gjennom FUGE skal styrke grunnlaget for marin verdiskaping. Kompetansen kan bl.a. brukes til å styrke basisen for utvelgelse av avlsmateriale på basis av genetikk for å fremme gitte egenskaper som høy tilvekst, konsistens, sykdom (redusere behov for vaksine og medisinering) eller lignende. Gjennom foresightøvelser søker Norges forskningsråd å opparbeide tette koblinger mellom IKT og nanoteknologi og den marine satsingen.

Figur 6.7 Norge forvalter seks ganger så store havområder som landområder. Her fra et forskningstokt ved Svalbard.

Figur 6.7 Norge forvalter seks ganger så store havområder som landområder. Her fra et forskningstokt ved Svalbard.

6.2.4 Blågrønt forskningssamarbeid – Marin infrastruktur

Muligheter og utfordringer

Forskningsinstituttene har en sentral rolle i det norske innovasjonssystemet. De er bygget opp for å dekke behovet for anvendt forskning og for å stimulere til næringsutvikling. En del av primærnæringsinstituttene har en avgjørende rolle i å betjene forvaltningen og samfunnet for øvrig med forskningsbasert kunnskap.

Forskningen innenfor de to primærnæringssektorene er fragmentert og utføres av mange, til dels små, aktører. Forskningen krever betydelig infrastruktur, som er kostbar å etablere og drifte. Finansieringen av instituttene er totalt sett i det alt vesentlige offentlig. Det er sterk nasjonal konkurranse og uklar arbeidsdeling. Utviklingen innenfor forskningen går raskt, og det er behov for samhandling for å befeste og videreutvikle Norges sterke forskningsfaglige posisjon innenfor sentrale områder. Det er et viktig mål at Norge skal hevde seg i den internasjonale konkurransen.

Fiskeri- og kystministeren og Landbruks- og matministeren besluttet derfor i august 2003 å nedsette en styringsgruppe som skulle se på mulighetene for synergi og arbeidsdelingen mellom instituttene innenfor primærnæringene. Gruppen ble ledet av Finn Bergesen jr. med deltakelse fra næringen innenfor begge sektorer, departementene samt Norges forskningsråd.

Berørte institutter er Akvaforsk as, Fiskeriforskning as, Havforskningsinstituttet, Matforsk as, Norconserv as, Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning, Planteforsk, SINTEF Fiskeri og havbruk as og Veterinærinstituttet.

Forslag til løsning skulle legge til rette for å utløse forskningsfaglige synergieffekter som:

  • Tjener det samlede behovet til primærnæringene og industrien.

  • Møter kunden med helhetsløsninger under en felles portal.

  • Sikrer en bedre utnyttelse av offentlig ressurser til FOU.

  • Sikrer fremtidig internasjonal konkurranseevne.

Hovedstrategien skulle være å utvikle en kunnskapsmessig infrastruktur som:

  • Legger til rette for å skape innovasjon og næringsutvikling både i primærproduksjonen og i næringsmiddelindustrien.

  • Ivaretar forvaltingens behov.

  • Ivaretar forbrukers krav på og behov for trygg og sunn mat fra hele næringsmiddelsektoren så vel landbruks- som marint basert.

  • Gjøre norske forskningsmiljøer konkurransedyktige og attraktive som internasjonale samarbeidspartnere.

  • Sikrer dynamikk gjennom samarbeid og sunn konkurranse.

Innstillingen fra Bergesen-gruppen har vært på en bred høring. Generelt er det enighet om at det bør foretas en gjennomgang av forskningsorganiseringen på de aktuelle områdene.

Ett av forslagene fra Bergesen-gruppen var å skille næringsrettet og forvaltningsrettet forskning. Derved får instituttene rendyrket sine roller og målrettet innsatsen mot relevante kundegrupper. Det anses som viktig at instituttene er uavhengig av bedriftene i næringen av hensyn til forvaltningsinstituttenes legitimitet som leverandør av forvaltningskunnskap til forvaltningen, samfunn og forbrukere. Spesielt på eksportmarkedene er dette et viktig element.

Et annet forslag var å samle de næringsrettede instituttene under et holdingselskap og restrukturere virksomheten på en hensiktsmessig måte. Arbeidet har primært tatt sikte på organisering av den blå forskningen. Matforsk er tett integrert i modellen fordi det er synerier på matområdet. Den grønne forskningen som vil foregå i Bioforsk AS har ikke vesentlige synergier med det foreslåtte instituttet og er ikke tatt med i modellforslaget.

Et tredje forslag var å etablere et rådgivende og koordinerende fellesorgan for berørte forskningsmiljøer, Forskningsrådet, departementer og forskningsfond. Norges forskningsråd er klar til å ivareta denne oppgaven. Funksjon og rolle må videreutvikles, men skal være ubyråkratisk og mer ta form som årlige kontaktmøter.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en omstrukturering av dagens instituttstruktur innenfor blå-grønn sektor.

Regjeringen mener at holdingselskap med datterselskaper vil gi best muligheter for å utnytte synergier mellom og innen blå og grønn sektor samt sikre ønskelig arbeids- og ansvarsdeling. Regjeringen foreslår at dette selskapet organiseres med hovedkontor i Tromsø, ett datterselskap i Bergen og ett i Ås. Man vil vurdere om selskapet i tillegg til hovedkontoret, skal ha et operativt datterselskap i Tromsø. Det er opp til selskapets organer å organisere den interne forskningsaktiviteten. Selskapene skal dannes ut fra Akvaforsk as, Fiskeriforskning as, Matforsk as, Norconserv as, samt relevant næringsaktivitet fra forvaltningsinstituttene. Det er opp til selskapets organer å organisere den interne forskningsaktiviteten.

Figur 6.8 Gjennom satsning på blågrønt forskningssamarbeid vil regjeringen styrke marin forskning.

Figur 6.8 Gjennom satsning på blågrønt forskningssamarbeid vil regjeringen styrke marin forskning.

SINTEF Fiskeri og havbruk utgjør viktig kompetanse både for råvare- og foredlingssiden, men er en privat eid virksomhet. Det overlates til holdingselskapet på et senere tidspunkt å avklare forholdet til SINTEF, enten innenfor rammen av holdingselskapet, i form av forpliktende allianser eller andre samarbeidsformer.

Regjeringen forutsetter at faglige satsinger på dagens lokaliseringer opprettholdes og videreutvikles i nært samarbeid med universitetene. Regjeringen ønsker med forslaget å ivareta instituttenes samspill med universiteter som i dag direkte og indirekte eier betydelige aksjeposter i dagens institutter.

Den nye strukturen vil være nasjonal og mer robust enn dagens. Det er en forutsetning at omstruktureringen skal bidra til å konsolidere og styrke den næringsrettede marine forskningen. Et konsolidert institutt vil ha bedre evne til å nå målsettingene i den nye forskningsmeldingen Strukturen vil svare på Regjeringens fokus på internasjonalisering, og samspillet grunnforsk­ning anvendt forskning og ha forutsetning for å ivareta kopling mot sentrale teknologiområder. Forskningsmeldingens tematiske prioritering av satsingsområdene Hav og Mat anses som særskilt relevante for det nye instituttets ­kjerneaktivitet.

Regjeringens forslag tar hensyn til internasjonal og nasjonal utvikling og økt konkurranse. Vi trenger FoU-miljøer med kritisk masse og spisskompetanse. Strukturendringen skal bidra til å sette Norge i enda sterkere ledelse innenfor det marine området i Europa.

Regjeringens forslag til struktur er innenfor rammen av innstillingsforslaget fra Bergesen-gruppen samt at sentrale elementer fra høringsuttalelsene er ivaretatt

Tiltak:

  • Det etableres et holdingselskap for den næringsrettede FoU- virksomheten med hovedkontor i Tromsø og med ett datterselskap i Bergen og ett i Ås. Man vil vurdere å etablere et operativt datterselskap i Tromsø. Det er opp til selskapets organer å organisere den interne forskningsaktiviteten.

  • Den næringsrettete virksomheten skilles ut fra de instituttene som er forvaltningsorganer, og forvaltningsoppgaver utskilles fra instituttene som er aksjeselskaper. Det settes ned en gruppe som gir konkrete anbefalinger vedrørende dette skillet.

  • Det vil bli foretatt nærmere vurderinger knyttet til økonomiske, administrative konsekvenser, samt konkurransemessige og eiermessige forhold. Stortinget vil også få forslaget til behandling gjennom Reviderte Nasjonalbudsjett for 2005 og statsbudsjett for 2006.

6.3 Utdanning og kompetanse

6.3.1 Marin sektor i grunn- og videregående skole

Fremtidens fiskerinæring vil ha behov for kompetent arbeidskraft og de marine næringene vil i fremtiden tilby et bredt spekter av arbeidsplasser, både til personer med erfaringsbaser kompetanse og de til de som har yrkesrettet- eller høyere utdanning. Det er viktig at næringen fremstår som interessant blant ungdommen.

Boks 6.12 Fiskeri- og havbruksrelatert utdanning ved Måløy videregåande skule

Måløy vidaregåande skule ligger i Måløy i Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane fylke.

Måløy er en av de største fiskerhavnene i Norge. Hovednæringene i kommunen er fiske og fiskeforedling, akvakultur og skipsbygging/-reparasjon.

Måløy videregående skule har nær kontakt med blant annet bedrifter i fiskeri- og havbruksnæringen, utstyrsindustri og fiskeflåten. Det er signert partnerskapsavtaler med flere bedrifter i næringen.

Marin sektor er et prioritert satsingsområde for Måløy vidaregåande skule.

Måløy vidaregåande skule framstår i dag som et kompetansesenter for sjøfart, fiskeri og havbruk, for kysten mellom Bergen og Ålesund, og tilbyr utdanning innen de fleste fiskerirelaterte og maritime fagområder.

Det tilbys utdanning innen sjømat (fiskeindustri og fiskehandel) og akvakultur. Ved siden av en rekke norske samarbeidspartnere lokalt har skolen også samarbeidspartnere i La Rochelle, London og Dumfries.

For de som ønsker å bli fisker/fiskeskipper kan skolen tilby videregående kurs i fiske og fangst. I løpet av skoleåret er elevene om bord i skolens eget opplæringsfartøy, ”Skulebas” og er elles utplassert på fartøy i den lokale fiskeflåten. Sikkerhetskurset IMO80 inngår i undervisningen og etter endt utdanning kan elevene få sertifikat klasse 5 (kystskipper).

Videre har skolen tilbud innen skipsteknisk drift og sjøfartsfag. Etter disse kursene kan elevene gå ut i lære og ta fagbrev som motormann (skipstekn. drift) eller matros (sjøfartsfag).

Den høyeste utdanningen skolen kan tilby innenfor maritime fag er Teknisk fagskole, Linje for maritime fag og fiskerifag. Skolen har også linje for Nautiske fag (dekksoffiser) og skipsteknisk drift (maskinoffiser). Her får studentene utdanning på ledernivå og får den teorien de trenger for å løyse sertifikat på høgste nivå (etter STCW-95-konvensjonen). Skolen er sertifisert av Det Norske Veritas, for å gi denne type utdanning. I samband med denne opplæringen har elevene/studentene praksis på vår eigen navigasjons- og maskinromssimulator og skolefartøyet «Skulebas».

Skolen har også et eget sikkerhetssenter som tilbyr sikkerhetsopplæring etter STCW-95-konvensjonen både for elever/studenter, fiskere og personell i handelsflåten.

Entreprenørskap er viktig for marin sektors konkurransekraft og innovasjonsevne, ikke minst fordi sektoren er så sterkt konkurranseutsatt. Det bør stimuleres til entreprenørskapstekning allerede i ung alder. Regjeringen har lagt frem en strategi for entreprenørskap i utdanning, som også vil være til nytte for fremtidig marin næringsutvikling langs kysten, da samarbeid mellom marine næringer og skoleverket er viktig for å introdusere skoleelever overfor næringen. Det er viktig at både næringen og skolene tar initiativ til samarbeid, for eksempel i form av elevbedrifter eller partnerskap som omfatter bedriftsbesøk, prosjektarbeid for elever, hospiteringsordninger for lærere i bedriftene, lærerdeltakelse på bedriftsinterne kurs og forelesere fra bedriftene i skolene.

Figur 6.9 Norges fiskerihøgskole i Tromsø driver utdanning i fiskeri- og havbruksfag. Her fra en feltundersøkelse på tokt.

Figur 6.9 Norges fiskerihøgskole i Tromsø driver utdanning i fiskeri- og havbruksfag. Her fra en feltundersøkelse på tokt.

6.3.2 Høyere utdanning

En videre utvikling av næringen forutsetter tilgang til kompetent arbeidskraft. Næringen må derfor fremstå som en attraktiv arbeidsplass for personer med relevant høyere utdanning.

Alle universitetene og mange av høyskolene har de siste årene opprettet studietilbud innenfor et bredt spekter av fagområder som er sentrale for marin sektor. Dette gjelder både for fag som er direkte rettet mot marine fagområder og mer generiske fagområder som økonomi, teknologi og markedsføring.

I Norge gjennomføres mye av grunnforskningen ved universitetene og høyskolene. Det er således et tett samspill mellom høyere utdanning og grunnforskning. At mange velger å studere og forske på fagområder av relevans for marin næringsutvikling er dermed gunstig for videre utvikling av næringen.

Gode forskningsfasiliteter er viktig for at fagmiljøene skal holde en høy forskningsbasert kvalitet på utdanningstilbudet. Regjeringen legger derfor vekt på å styrke og bygge ut den forskningsrettede infrastrukturen i universitetets- og høyskolesektoren.

I Tromsø er det etablert ny havbruksstasjon i tilknytning til utdannings- og forskningsmiljøene. Der er også en marin biobank under etablering. Fartøysiden er i løpet av de senere årene styrket ved at det topp moderne forskningsfartøyet ”G.O. Sars” er satt i drift som et samarbeidstiltak mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. Tilgang til moderne forskningsfartøy og annen infrastruktur er nødvendig for å kunne gi utdanningstilbud som holder nødvendig kvalitet. Det pågår en oppgradering av havbruksanlegg knyttet til Havforskningsinstituttet. God infrastruktur er en viktig forutsetning for å stimulere næringslivet, nasjonalt og internasjonalt, til forskningssamarbeid med utdannings og forskningsinstitusjonene.

Boks 6.13 Livslang læring - Båtsfjordeksemplet

Lederutviklingsprogrammet for fiskeindustri­bedriftene i Båtsfjord (2001-2003) sprang ut av et samarbeid mellom Norges Fiskerihøgskole, U-vett ved Universitetet i Tromsø og bedriftene i Båtsfjord om kompetanseutvikling i fiskeindustrien. Bedriftene var sentrale aktører i arbeidet, og hensikten var å utnytte den eksisterende kompetansen og videreutvikle denne, samt å tiltrekke seg nye fagfolk. Undervisningen var desentralisert. Tre begreper sto sentralt i utviklingen av studietilbudet: Relevans i forhold til studentenes daglige arbeid, fleksibilitet i forhold til deltakernes behov og ønske om å gjennomføre studiet desentralisert og ved siden av fullt arbeid og erfaringsbasert undervisning, dvs. at flere av studentene kom inn på grunnlag av realkompetanse med bakgrunn i alder og relevant yrkespraksis. Målsettingen med studiet var lederutvikling på ulike nivåer. Målet var at den kunnskapen studentene ble tilført og utviklet skulle forankres i organisasjonen/bedriften de til daglig arbeidet i, og på denne måten bidra til å utvikle hele organisasjonen i tillegg til de som deltok på studiet.

Resultatene i programmet var meget gode. U-vett ved Universitetet i Tromsø, fikk i 2001 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets 2. pris for utdanningskvalitet for lederutviklingsprogrammet. Evalueringen av prosjektet har bidratt til at miljøet i Båtsfjord vil videreføre samarbeidet, bl.a. gjennom en fortsettelse av videreutdanningen knyttet til markedsføring av sjømat.

6.3.3 Kompetanseheving og livslang læring

Evnen til å ta i bruk ny kunnskap, nye teknologier og prosesser, stiller økte krav til at næringslivet har arbeidstakere som har rett kompetanse til å fange opp og omsette dette til verdier i bedriftene. Det er derfor viktig å legge til rette for etter- og videreutdanning for ansatte innen marin sektor. Livslang læring kan gjennomføres med en rekke ulike tiltak. Mange arbeidstakere påpeker at praktisk læring gjennom arbeidet fungerer best.

Fotnoter

1.

OECD Managing innovation systems (DDTI/STP/TIP(99)1

Til dokumentets forside