Forsiden

St.meld. nr. 19 (2004-2005)

Marin næringsutvikling

Til innholdsfortegnelse

12 Urbefolkningsspørsmål – samepolitikk

«Den som rett vil gjera, skal vita kva rett er.» Norsk ordtak.

12.1 Innledning

En gjennomgang av status i Samarbeidsregjeringens samepolitikk er nedfelt i flere dokumenter, herunder St.meld. nr. 33 (2001-2002) Tilleggsmelding til St. meld. nr. 55 (2000 – 2001) Om samepolitikken, de årlige budsjettproposisjonene og stortingsmeldinger om Sametingets virksomhet. Relevant er også det samepolitiske regnskapet 1 lagt frem i juli 2004. Fokus har vært og er fortsatt på utvikling av samiske rettsforhold og sikring av grunnlaget for videreføring av samisk kultur.

Gjennom ansvarsreformen har Regjeringen styrket mulighetene for bevaring og videreutvikling av mangfoldet i samisk kultur. Reformen har også som mål å styrke finansiering av ulike regionale næringsutviklingstiltak. 2 Videreføring og nyetablering av en rekke offentlige etater i Finnmark viser at myndighetene også gjennom en aktiv statlig lokaliseringspolitikk søker å styrke nærings- og samfunnsutviklingen i Finnmark. Fiskeridirektoratet, Innovasjon Norge og Mattilsynet er alle relevante eksempler. Likeledes er også trafikksentralen for Nord-Norge lokalisert til Vardø med driftsstart planlagt til 2007 3 .

Primo oktober 2004 besluttet Regjeringen å oversette flere lover og forskrifter til samisk ut fra en uttalt og viktig målsetting om å styrke samisk kultur gjennom økt bruk av samisk språk i det offentlige rom.

12.2 Sametingets fiskeripolitiske melding

Sametinget presenterte høsten 2004 sin melding om fiske som næring og kultur i kyst- og fjordområdene 4 . Her heter det bl.a.

«Gjennom reguleringsprosessen etter 1990 har den sjøsamiske befolkningen mistet sine tusenårige rettigheter, ettersom kvotetildelingen skjedde ut fra gjeldende fiske med utgangspunkt i nettopp de årene hvor fisken var lite tilgjengelig for fiskerne i fjordområdene.»

I følge Sametinget førte omfattende selinvasjoner mot slutten av 1980-årene og tidlig på 1990-tallet til at det var omtrent fritt for fisk, bl.a. torsk, innenfor aksjonsradiusen til småbåtene hjemmehørende i mange samiske fjordsamfunn. Den flerårige krisen i torskefisket, særlig i fjordfisket, førte til at myndighetene innførte en midlertidig fartøykvoteordning med virkning fra 1990. En forutsetning for å få tildelt fartøykvote under denne ordningen, var fiske av minst et gitt kvantum torsk i ett av de tre foregående år (1987-1989). For det store flertall samiske fjordfiskere var dette kravet i praksis uoppnåelig.

Vedrørende fiskeoppdrett vises det i meldingen 5 til at:

  • oppdrettskonsesjoner må tildeles vederlagsfritt i sjøsamiske områder,

  • næringen må være lokalt eiet

  • næringen må drives på en miljøvennlig måte som ikke truer de lokale fiske- og laksestammene eller det eksisterende biologiske mangfold.

Sametinget legger vekt på å bedre mulighetene for å drive fiske i kyst- og fjordområder med samisk befolkning, og ønsker bl.a. at det skal avsettes egne fiskekvoter som skal kunne disponeres av Sametinget.

12.3 Regjeringens fiskeri- og kystpolitikk

Det avholdes jevnlig møter mellom Sametinget og representanter fra Regjeringen, herunder også Fiskeri- og kystministeren, som sist besøkte Sametinget den 23. september 2004.

Under dette møtet, i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldinger om Sametingets virksomhet og ved andre anledninger, har Regjeringen presentert sin politikk knyttet til forvaltning av de marine ressursene og til samisk næringsdrift innen fiskeri og havbruk.

Om nærhets- og avhengighetsprinsippet

Sametinget hevder at samene som urfolk i Norge ikke får oppfylt de fundamentale rettighetene når det gjelder forvaltning og mulighet til fangst av fisk. Sametinget viser i den forbindelse til sin overordnede målsetting for forvaltning av fiskeressursene 6 :

«Det er helt avgjørende i samisk samfunnsutvikling at det utvikles forvaltningsmodeller hvor lokalbefolkningen kan dra nytte av sine fordeler. Nærhets- og avhengighetsprinsippet må legges til grunn for næringspolitikken. Utprøving av lokale forvaltningsmodeller vil være en viktig strategi for å utvikle det samiske samfunn i kyst- og fjordområdene, og for å tilrettelegge høsting av stedlige, kystnære ressurser.»

Sametingets oppfatning om at fiskeri er en særrettighet som tilfaller befolkningen i de samiske områder bygger på en fortolkning av bl.a. folkeretten som ikke er entydig.

Fiske er en aktivitet den samiske befolkning har til felles med mange andre innbyggere i Norge. Sammenlignet med urbefolkninger flere andre steder i verden er samene engasjert både i tradisjonelt fiske og næringsutøvelse med samme moderne fiskefartøy og effektive redskaper som øvrige aktører i næringen. Både mht. fritidsfiske og fiske i næringsøyemed er også vilkårene etter gjeldende saltvannsfiskelov i prinsippet lik for hele befolkningen.

Regjeringen har imidlertid etablert en særordning for personer som har fiske som biyrke og som er bosatt i kommuner omfattet av Samisk Utviklingsfond. Disse kan ha høyere inntekt fra annen virksomhet enn personer fra andre kommuner og likevel stå på blad A i manntallet (personer med fisk som biyrke), noe som bl.a. gir adgang til gruppe II fisket etter torsk, hyse og sei.

Om deltakelse i Reguleringsrådet og Havressurslovutvalget

Sametinget er medlem av Reguleringsrådet og er representert i Havressurslovutvalget som bl.a. vil behandle urbefolkningsperspektivet. Utvalgets lovforslag planlegges lagt fram juni 2005.

Reguleringsrådet erstatter en ordinær høringsprosess og fungerer som et rådgivende organ for Fiskeri- og kystdepartementet mht. utøvelse av fisket. Rådet har 12 medlemmer hvorav Sametinget har ett medlem.

Vedrørende fisket av kongekrabbe

Norge innførte, i forståelse med Russland, i 2004 en vestgrense for felles forvaltning av kongekrabbe. Grensen går ved 26 østlig lengde (Magerøya). For fisket etter kongekrabbe øst for grensen fastsatte Fiskeri- og kystdepartementet en kongekrabbekvote i 2004 på 280 000 individer. Det er også avsatt 2 000 krabber til disposisjon for reiselivsnæringen i Finnmark. Fangstperioden ble satt fra 27. september til 31. desember 2004.

Vest for grensen er det åpnet for et fritt, helårlig fiske. Det er med andre ord verken kvotebelagt eller konsesjonsbegrenset, men åpent for yrkesfiskere så vel som for fritidsfiskere. Den eneste begrensning ligger i at fartøy tildelt kvote i farvann øst for grensen ikke kan drive fiske etter kongekrabbe på vestsiden av grensen.

Alle som deltok i det regulerte kongekrabbefisket øst for grensen i 2003, ble også gitt adgang til å delta i 2004. Blant annet som følge av en utvidelse av fangstområdet og en utvidelse av fartøygruppen som kan delta, økte antall deltakende fartøy i 2004. Disse endringene har medvirket til at flere fiskere fra de samiske områdene nå kan delta i fisket av kongekrabbe. De fartøymessige begrensninger som fortsatt gjelder har sin bakgrunn i kvalitets- og sikkerhetsmessige hensyn.

Oppdrett.

Regjeringen tok initiativ til vederlagsfri tildeling av to oppdrettskonsesjoner til lulesamer i Musken i Tysfjord kommune. Dette var ledd i et regionalpolitisk tiltak og var foranlediget av et ønske om å bidra til å opprettholde bosetting i et svært lite og sårbart lokalsamfunn.

EFTAs overvåkingsorgan ESA har rettet søkelyset på disse tildelingene. Når ESA ikke har fulgt opp saken er dette, etter Regjeringens syn, basert på at norske myndigheter begrunnet tildelingen med at den norske samiske befolkning utgjør en beskyttet minoritet. Videre at lulesamene i sin tur representerer en minoritetsgruppe i den samiske befolkning. Kjernen i begrunnelsen var at dette dreide seg om et spesielt tilfelle, og at vedtaket ikke gir samer generelt rett til vederlagsfrie oppdrettskonsesjoner med utgangspunkt i at de utgjør en minoritetsgruppe. Ytterligere tildeling av tilsvarende art vil selvsagt svekke argumentasjonen overfor ESA.

Erfaringene fra Musken-tildelingene er ikke utelukkende positive. Det er imidlertid ønskelig med en grundig evaluering av saken. Nordlandsforskning ved Høgskolen i Bodø vil om kort tid legge frem en evalueringsrapport.

Oversettelser til samisk av lover og forskrifter

Regjeringen vedtok høsten 2004 at det i 2005 skal utarbeides klare og enhetlige retningslinjer for vurdering av hvilke lover og forskrifter som skal oversettes til samisk.

Tiltak

  • Regjeringen vil i løpet av 2005 ha utarbeidet samisk oversettelse av følgende lover innen fiskeri og havbruk: Deltakerloven, råfiskloven, og saltvannsfiskeloven. Også den nye akva­kultur­loven vil bli oversatt. I tillegg vil det bli løpende vurdert hvilke forskrifter og annet regelverk som skal oversettes.

Fotnoter

1.

Samarbeidsregjeringens samepolitiske regnskap etter 1000 dager, 15. juli 2004. Kommunal- og regionaldepartementet.

2.

Jf St.meld. 19 (2001–2002). Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt nivå.

3.

Jf St.prp. nr. 1 (2004-2005) Fiskeri- og kystdepartementet. Programkategori 16.60 Kystforvaltning.

4.

Sametingets melding om fiske som næring og kultur i kyst- og fjordområdene. Sámediggi/Sametinget 2004.

5.

Sidene 9, 66 og 73 i ovennevnte melding.

6.

Sametingsplan 2002 – 2005 (jf ovennevnte melding, sidene 41 og 47).

Til dokumentets forside