Forsiden

St.meld. nr. 19 (2004-2005)

Marin næringsutvikling

Til innholdsfortegnelse

4 Marin sektors potensial

«Med tid og trott kan ein mykje vinna.» Norsk ordtak.

Potensialet for videre vekst i marin sektor er stort og mulighetene er mange. Verdiskapingspotensialet for næringen er knyttet til optimal utnyttelse av fiske- og fangstressursene, videre vekst for oppdrett av laks, ørret og torsk, utvikling av nye arter innen oppdrett, større grad av bearbeiding, dyrking av andre marine råstoffer, utnyttelse av biprodukter og ikke minst utnyttelse av ulike komponenter (enzymer m.m.) av marine organismer og marint råstoff. En dynamisk marin næring vil gi grunnlag for fortsatt vekst og utvikling i produkt- og tjenesteleverandørsektoren.

Figur 4.1 Den blå åker er 6 ganger større enn det norske fastlandet.

Figur 4.1 Den blå åker er 6 ganger større enn det norske fastlandet.

Ny kunnskap innen biologi, bioteknologi, IKT og materialteknologi representerer også sterke drivkrefter for nyskaping i marin sektor. Om lag 95 pst. av næringens produksjon eksporteres. Globaliseringen bidrar til at markedsmulighetene øker, men også til at den internasjonale konkurransen forsterkes.

Det må tenkes nytt og utradisjonelt. Den innovative kulturen og talentene må dyrkes, og ­nysgjerrigheten fremelskes slik at ny viten og ny teknologi kan tas i bruk.

Boks 4.1 Forventet vekst i konsum av sjømat

Konsumet per person på verdensbasis i 2001 var på 16 kg, omregnet til tonn blir det 99,4 mill. tonn totalt. Det totale konsumet for sjømat er forventet å øke til 19-21 kg. per person. I 2001 ble det høstet (villfisk) og produsert (akvakultur) til sammen 128 mill. tonn totalt. Differansen mellom produsert og konsumert benyttes i det alt vesentligste til mel og olje. Med en forventet verdensbefolkning på 8,27 mrd. i 2030 gir dette et forventet konsum i intervallet: 157-174 mill. tonn.

Norge er i dag verdensledende på en rekke områder innenfor marin sektor. Dette gir et unikt utgangspunkt for videre utvikling.

En rekke institutter og organisasjoner har de siste årene presentert analyser og beskrevet mulighetene for en mangedobling av produksjonsverdien i marin sektor innenfor en 20-30 års periode, jf. boks 4.2.

4.1 Markedspotensialet for sjømat

Verdens befolkning var i 2003 på om lag 6,3 mrd. og befolkningen øker med 1,2 pst. årlig.

Boks 4.2 Verdiskapingspotensialet i marin sektor

DKNVS og NTVA (1999) «Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk», Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, DKNVS og Norges Tekniske Videnskapsakademi, NTVA

DKNVS og NTVA tegnet i 1999 opp en utvik­lingsbane der marin sektor i 2030 ville bidra med 250 mrd. kroner i omsetning. Den største veksten var forventet innenfor oppdrett av laks og ørret, fremvekst av nye oppdrettsarter og produksjon av fôr til fisk. Men den tradisjonelle fiskerinæringen var forventet å bidra med den største andel av verdiskapingen fra marin sektor også i 2030. Forutsetningene var omstilling fra råvarebaserte kvantumsstrategier til mer nisjepreget, fleksibel produksjon, basert blant annet på økt foredlingsgrad. Scenariet forutsatte også en forskningssatsing på nærmere 1 mrd. kroner pr. år i flere 5-årige programmer. De la videre til grunn en liberal handelspolitikk, offentlig innsats innen utdanning og forskning prioritert inn mot havbruksnæringen, befolkningsvekst og velstandvekst i u-land, og at det etter hvert utviklet seg enkelte store norske aktører som kunne bli verdensledende på sine områder.

Norges forskningsråd og ECON (2000) «Det marine eventyret»

Norges forskningsråd beskrev i 2002 et fremtidsbilde av en marin sektor som en høyteknologisk, kunnskapskrevende og kapitalintensiv næring. Scenariet var basert på en omsetningsvekst på 8 pst. i året basert på utløsning av potensialet som ligger innenfor utvikling av eksisterende virksomhet, nye arter og havbeite og marin bioteknologi. Med en slik omsetningsvekst vil marin sektor ha vokst fra 35 mrd. kroner i 2000 til 150 mrd. kr i 2020. I tillegg ble det pekt på at ny kunnskap om utnyttingen av ressursene i havet vil kunne danne grunnlag for helt nye bruksområder. Forutsetningene var iflg. Norges forskningsråd en satsing på forsk­ning, kompetanse, entreprenørskap, kapital, og myndigheter som skaper rammebetingelser for vekst basert på en bærekraftig forvaltning av ressursene. Norges forskningsråd forutsatte også at forskningen måtte spille en sentral rolle innenfor en teknologidrevet utvikling.

SINTEF/Akvaplan NIVA (2000) «Potensialet for havbruk som vesentlig basisnæring i Nord Norge»

Rapporten som ble utarbeidet på oppdrag fra Troms fylkeskommune vurderte mulighetene for fremtidig vekst innenfor havbruksnæringen i Nord-Norge. I rapporten ble arter som laks, kveite, flekksteinbit, torsk, kråkeboller og blåskjell vurdert. Utviklingsmulighetene ble beskrevet ved tre alternative scenarier: et godt, middels og dårlig scenario. Alle tre scenarier beskrev en vekst til 2020 fra dagens nivå på ca. 3 mrd. kroner I det beste scenariet var forventingen en førstehåndsverdi i 2020 på 18,9 mrd. kroner. I et middels og dårlig scenario ble det antydet en førstehåndsverdi på hhv. 12,7 mrd. og 7 mrd. kroner. I tillegg var det forventet økt verdiskaping i landsdelen som følge av økt aktivitet på foredlingsleddet. Med hensyn til sysselsetting var forventningen en økning fra dagens 3 500 personer til hhv. 24 000, 15 000 eller 10 000 avhengig om det er det gode, middels eller det dårlige scenariet som realiseres. Anslag for sysselsatte omfattet både sysselsatte i kjerneaktivitet, underleverandører og videreforedling.

Kopp, H. Jakobsen,E., Vikesland, M. (2000) «Sjømat – den lovende næringsklyngen» og Reve, T. og Jakobsen, E. (2001) «Et verdiskapende Norge»

I denne utredningen var det forventet en eksport på 300 mrd. kroner i 2020, forutsatt at sjømat klarer å ta halvparten av global markedsvekst på mat (dvs. en tidobling av sjømatkonsumet), at internasjonal handel øker proporsjonalt med konsumveksten og at Norge beholder sin markedsandel på sjømatmarkedet. Skal dette være mulig ble det hevdet at Norge i større grad enn i dag må satse på kompetanse, innovasjon og høy verdiskaping. Skal Norge kunne hevde seg i den globale konkurransen må man i følge forfatterne spesialisere seg på noen få bransjer der man har komparative fordeler. En slik bransje er marin sektor. Ifølge Reve og Jacobsen er sjømatsektoren en av de bransjene i Norge som har: Best fremtidsutsikter, størst markedspotensial og størst urealisert klyngepotensial, ved at næringen har tilnærmet komplette konsentrasjoner av primærprodusenter og leverandørindustri, forsknings- og utviklingsinstitusjoner, utbygd infrastruktur, kompetent arbeidskraft og ett godt offentlig servicetilbud på det marine området.

ECON (2002) «Det Marine Norge 2020 – Scenarier for kystens fremtid».

ECON’s visjon var en eksportverdi på ca. 150 mrd. kr i 2020. Denne rapporten beskrev 3 ulike utviklingsbaner med ulikt sluttresultat i form av marine samfunn. Scenariene var ikke tydelige på i hvilken grad disse marine samfunnene kan realisere hele det marine verdiskapingspotensialet. Utvikling og resultat er basert på ulike kombinasjoner av drivere og politiske valg. Fremtidens marine samfunn ville iflg ECON bestemmes av hvilke drivere som får størst betydning, og hva slags politiske beslutninger som treffes innenfor det handlingsrommet som disse driverne skaper. ECON peker på tre sentrale drivere; 1) Globalisering, 2) Kunnskap, 3) Natur og helsebevissthet. Ulike tenkte kombinasjoner av driverne og politiske beslutninger vil kunne lede i retning av tre ulike typer samfunn gitt ved ’ambisjon’, ’kraftsentrum’, og ’natur og kultur’. «Ambisjonscenariet» angir en utviklingsbane som er kunnskaps- og teknologibasert, offentlig drevet og har svake eiermiljøer. Det ’kraftbasert’ beskriver en sterkt globalisert næring, der utviklingen drives av store private aktører. «Natur og kulturscenariet’ er en økologisk tilnærming der harmoni med naturen, opplevelsesverdier og nisjeprodukter har stor betydning , og hvor politikkutforming i stor grad av skjer i regi av fylkeskommuner og kommunear.

Mer enn én mrd. mennesker har fisk som sin viktigste proteinkilde. Gjennomsnittlig konsum per person på verdensbasis har økt fra 9,4 kg i 1963 til rundt 16 kg i 2001, dvs med nesten 70 pst. Det er antydet at konsumet av sjømat på global basis kan komme til å øke til mellom 19 og 21 kg per person (rundt vekt) innen 2030 (FAO).

En generell tendens i det globale sjømatkonsumet er at industriland fortsatt vil utgjøre det viktigste markedet for høyverdiprodukter, mens fisk som konsumeres i utviklingsland ofte er produkter med lavere verdi.

Konsumet av sjømat vil trolig øke mest i Kina og Sørøst-Asia som følge av sterk økonomisk vekst i denne regionen. Videre forventes det høy vekst i Latin-Amerika.

EU-markedet er det viktigste markedet for norsk fisk og fiskeprodukter. I tillegg øker eksporten til Russland sterkt. For norske sjømatprodusenter antas det også å ligge et betydelig uutnyttet potensial i hjemmemarkedet, særlig innenfor ferskfiskprodukter og videreforedlede produkter til hverdagsmat.

Norge har sammenlignet med en rekke andre sjømatnasjoner godt utbygget infrastruktur og flere områder med svært dynamiske teknologi- og næringsmiljøer.

Mulighetene i marin sektor vil henge sammen med troverdighet på områder som miljø­fokus, bærekraftig forvaltning, kvalitet og etisk standard. Dette må være basert på vitenskapelig dokumentasjon og sporbarhet. Et slikt miljøfokus vil styrke norsk fiskeri- og ­havbruksnæring i den internasjonale konkurransen.

Fiskerinæringen

Innenfor verdikjeden for fiske og fangst ligger det omfattende muligheter til høyere langsiktig verdiskaping gjennom bedre strukturtilpasninger og sterkere fokus på kvalitet både i flåte og landindustri. Det er spesielt viktig at biproduktene tas vare på. Gjennom markedsarbeid, merkevarebygging, dynamisk produktutvikling, utnytting av nærmarkeder for ferskfisk og ytterligere automatisering ligger det et potensial for å øke verdiskapingen og bearbeidingsgraden i Norge. Videre kan høsting på lavere nivå i næringskjeden så vel som beskatning av andre uutnyttede bestander som sjøpølser og andre bunndyr, representere fremtidige muligheter.

Havbruksnæringen

Det ligger store muligheter i utvikling av oppdrettsarter som kveite, steinbit, skjell og kråkeboller m.m. Havbeite, dvs mer ekstensive former for oppdrett er i oppstartsfasen. Foreløpig vurderes hummer og stort kamskjell som de mest aktuelle artene i havbeite.

I verdikjeden for oppdrett av laks og ørret ligger det også fremdeles betydelige muligheter for økt verdiskaping. Mulighetene ligger i bedre utnyttelse av markedsmulighetene, høyere grad av bearbeiding i Norge, produktutvikling og fortsatt fokus på faktorer som reduserer kostnader Bedre og rimeligere fôr, avl, vaksiner og ny produksjonsteknologi for slakting og foredling vil kunne bidra til økt verdiskaping. I tillegg til dette vil utvikling knyttet til logistikk og strukturelle endringer kunne bidra til bedre forutsetninger for verdiskaping.

Figur 4.2 Kveite i oppdrett.

Figur 4.2 Kveite i oppdrett.

I tråd med trender som går i retning av økt fokus på sunn og bærekraftig produksjon er det også et gryende marked for økologisk produsert oppdrettsfisk.

Biprodukter – marine ingredienser

Biprodukter fra norske fiskerier og oppdrett utgjør på årsbasis om lag 600 000 tonn, det vil si et volum som utgjør ca 20 pst. av all fisk som fanges og oppdrettes i Norge. Deler av dette går til fiskemel, ensilasje og pelsdyrfôr.

Ensilering er en effektiv og godt innarbeidet måte å ivareta avskjær fra slakterier og filetfabrikker. Den verdimessige foredlingen gjennom ensilasje er begrenset, og flere næringsutøvere arbeider nå med prosjekter som har som mål å utnytte biproduktene på alternative måter. Fokuset settes på å oppnå verdiøkning ved å benytte ferske biprodukter til marine ingredienser.

Profesjonell og moderne videreprosessering av ferske biprodukter både innen rød- og hvitfisk er en relativt ny gren innen norsk fiskerinæring. Lever, rogn og tran er imidlertid eksempler på tradisjonell anvendelse av disse råvarene. Norsk råvaregrunnlag er meget stort, og internasjonal næringsmiddel- og fôrindustris interesse for marine ingredienser vokser. Etterspørsel etter helseriktige og helsefremmende produkter og marine ingredienser har derfor naturlig nok fått økt interesse.

Oppsummert kan de industrielle mulighetene for norsk marin ingrediensindustri skisseres slik:

  • marine smaksstoffer til næringsmiddel­industrien

  • omega-3 oljer til kosttilskudd dyr og mennesker

  • peptoner som nitrogenkilde ved fermentering

  • fiskegelatin til mikrokapsulering

  • marine ingredienser i «pet food» (dyremat)

  • produkter fra fiskeben og fiskebrusk anvendt til humant kosttilskudd

  • funksjonelle marine proteiner til næringsmiddelsindustrien.

Antakelig vil det for mange næringsutøvere være mer lønnsomt å sikte mot en mer moderat verdiøkning i forhold til for eksempel det potensial som høyt betalende farmasøytisk industri representerer, fordi det tar lang tid og er svært høye utvik­lingskostnader knyttet til utvikling av farmasøytiske produkter.

Biprodukter fra laksenæringen har et betydelig potensial i form av lakseolje og lakseproteiner. Etterspørselen etter marine oljer forventes å øke mer enn tilbudet, noe som betyr at norsk kvalitetsolje fra ferskt lakseavskjær etter hvert vil kunne bli et attraktivt segment innen fiskeoljer.

Figur 4.3 Biprodukter representerer en betydelig verdi.

Figur 4.3 Biprodukter representerer en betydelig verdi.

Dersom proteiner fra laks kan benyttes i fôr til andre oppdrettsarter som for eksempel tilapia, torsk og andre vil det åpne seg et betydelig markedspotensial basert på biprodukter fra laksenæringen. Industrien i samarbeid med forskningsmiljøer har satt dette spørsmålet på dagsorden.

En annen illustrasjon på potensialet innen marin ingrediensindustri er krabber. Fangst av krabbe langs norskekysten er økende og til­gangen på biprodukter fra krabber er betydelig, i første rekke fra ­taskekrabben (2500 tonn i 2004), men etter hvert også fra kongekrabben. Jordforbedringsmiddel basert på krabbe- biprodukter er særlig interessant på grunn av innholdet av kitin som vil kunne erstatte bruk av lite miljøvennlige kjemikalier. Krabbe som melprodukt er også interessant på grunn av høyt innhold av kalsiumkarbonat og pigmenter.

En alternativ måte å benytte biprodukter fra fisk på, er å studere fjerne lands matskikker. Nye marked for biprodukter til konsum finner vi i Østen. En nylig gjennomført undersøkelse avdekket stor interesse for torskehoder, torsketunger, kinnmedaljonger av torsk, torskemager, torskemelke, torskerygger, torske-skinn, laksehoder, buklist av laks, øreben, rygger og avskjær av laks og lakseskinn.

Figur 4.4 Satsing på nye arter i oppdrett, som denne flekksteinbiten, vil gi muligheter for økt verdiskaping i havbruksnæringen.

Figur 4.4 Satsing på nye arter i oppdrett, som denne flekksteinbiten, vil gi muligheter for økt verdiskaping i havbruksnæringen.

En lønnsom utnyttelse av biprodukter krever en profesjonalisering og nystrukturering av både produksjon- og omsetningsleddet, noe næringen har tatt initiativ til.

Styrket forskningsinnsats og økt fokus på industriell utvikling, kan legge forholdene godt til rette for ny marin næringsutvikling basert på marine biprodukter.

4.2 Marin bioteknologi

Bioteknologi er et område i sterk vekst. Mange land har utviklet eller utvikler strategier for å utnytte bioteknologi i næringsutvikling. Strategiene tar utgangspunkt i kompetanse, særegne ressurser og kapitaltilgang. Bioteknologi er en kapitalintensiv næring. Området er forskningstungt og det tar lang tid fra ideene til produktet eller oppfinnelsen generer inntekter. De fleste land som satser på bioteknologi har konsentrert seg om produkter i tilknytning til for eksempel legemiddelindustrien. Marin bioteknologi har imidlertid ikke fått noe særskilt fokus i disse satsingene og dette åpner et mulighetsrom for en marin kunnskapsnasjon som Norge. Mange marine organismer har spesielle egenskaper, for eksempel kuldetilpasning, som kan danne grunnlag for nye bioteknologiske produkter. Gjennom en målrettet satsing på marin bioteknologi har Norge muligheten til å få et forsprang og danne grunnlaget for en kunnskapsbasert regionalt forankret fremtidsnæring i Norge. Det er viktig at satsingen er etisk forankret, samfunnsmessig forsvarlig og ivaretar hensynet til helse og miljø.

Figur 4.5 I dag er et enzym utvunnet av rekeskall ett av de mest verdifulle marine produkter fra Norge målt etter pris pr. kilo. Ett gram enzym er verdt ca. 650 000 norske kroner.

Figur 4.5 I dag er et enzym utvunnet av rekeskall ett av de mest verdifulle marine produkter fra Norge målt etter pris pr. kilo. Ett gram enzym er verdt ca. 650 000 norske kroner.

Bioprospektering

Bioprospektering er leting etter kommersielt utnyttbare molekyler, gener og mekanismer. Spesielle teknikker og metoder utviklet på dette fagfeltet gjøre det mulig å screene store mengder organismer for interessante biokjemiske forbindelser. Slike bioaktive komponenter vil etter påvisning og identifikasjon kunne danne grunnlag for kommersiell, høyteknologisk virksomhet med betydelig verdiskapingspotensial.

Figur 4.6 Nye produkter basert på ingredienser fra sjøpattedyr selges som helsekost.

Figur 4.6 Nye produkter basert på ingredienser fra sjøpattedyr selges som helsekost.

De biokjemiske ressursene i de norske kyst- og havområdene har til nå vært lite utforsket, men kan være svært interessante. Særlig gjelder dette de arktiske havområdene med sine spesialtilpassede organismer. Eksempler på marine forbindelser med stor industriell verdi er alginat fra alger som brukes som fortykningsmidler, stabilisator og geleer innen grafisk industri, tekstilindustri, næringsmidler, farmasi, og malingsproduksjon med mer. Et antibiotisk peptid i haneskjell har store muligheter som antibiotikum for mennesker og kan gi grunnlag for farmasøytisk industri.

Sjøpattedyr

Flere bestander av sjøpattedyr, som sel og hval, er i norske farvann så robuste at de tåler kommersiell beskatning.

Estimatet for vågehval som dekkes av norske telletokt er for eksempel 107 000 dyr. Produktene fra hvalfangsten omsettes i hovedsak på det norske markedet, hvor etterspørselen er god når det gjelder kjøttet. Det er for tiden ikke noe marked for spekk, men det arbeides med å utvikle oljeprodukter som vil kunne bli interessant i helsekostsammenheng.

For grønlandssel i Østisen var siste estimat for voksne dyr på 1,8 millioner, og beregnet årlig ungeproduksjon var 330 000 dyr. Denne bestanden forvaltes av Russland. I Vesterisen er bestanden av grønlandssel på ca. 350 000 dyr med en ungeproduksjon på 68 000 dyr. I tillegg er det en bestand av klappmyss i Vesterisen. Den er på minimum 120 000 dyr. Ny telling gjennomføres i år. Disse bestandene utgjør en viktig ressurs, og interessen for å delta i selfangsten er økende. Skinn, spekk og kjøtt fra disse selartene kan brukes til ulike formål. Flere miljøer driver forskning på olje som utvinnes fra sel og hvalspekk. På grunn av gunstig fettsyresammensetning antas oljen å ha bedre helseeffekt enn fiskeoljer. Det er allerede en viss etterspørsel etter selolje, men det vil ta noe tid før disse produktene kan kommersialiseres i stor skala.

Turisme

Lofoten og Hurtigruta er velkjente norske merkevarer i utlandet. Norske fjorder er et tradisjonelt og vel etablert mål innenfor internasjonalt reiseliv. Reiseliv generelt og ikke minst kystturisme basert på kultur og naturopplevelser antas å ha et betydelig vekstpotensial. Bevaring, utnytting og langsiktig forvaltning av norsk kystkultur er derfor også viktig i et langsiktig verdiskapingsperspektiv. En levende fiskeri- og havbruksnæring, kulturlandskap langs kysten, tradisjonell bebyggelse, eldre fartøy, fyrstasjoner, losstasjoner, sjømerker, gamle skipsvrak osv er fysiske utrykk for den norske kystkulturen. En like viktig del av kulturarven er de erfaringer, ferdigheter og håndverkstradisjoner som kystbefolkningen forvalter. Til sammen representerer disse elementene stor verdi i reiselivssammenheng.

Figur 4.7 Det årlige markedspotensialet for leverandører av utstyr og tjenester til fiskeri og havbruksnæringen er på vel 15 milliarder kroner. Denne formatermaskinen er utviklet av AKVAsmart. 
 Her fra Centre for Aquaculture Competence AS i Hjelmeland.

Figur 4.7 Det årlige markedspotensialet for leverandører av utstyr og tjenester til fiskeri og havbruksnæringen er på vel 15 milliarder kroner. Denne formatermaskinen er utviklet av AKVAsmart. Her fra Centre for Aquaculture Competence AS i Hjelmeland.

I tillegg til denne rammen rundt reiselivsopp­levelsen byr kysten på muligheter til en rekke aktiviteter. Flere av disse vil kunne oppleves som eksotiske og derfor interessante for mange turister, Eksempler på dette er fritidsfiske av ulik art, jakt, dykking, båtaktiviteter, surfing, hvalsafari og andre former for turisme. I løpet av 90-tallet har fiske­turisme vokst frem til å bli en viktig del av det norske reiselivsmarkedet. Antall turister som kom til Norge i 2000 i forbindelse med fritidsfiske er anslått til omlag 224 000, med en beregnet årlig vekst på om lag 35 000 personer.

Utstyr og tjenester til fiskeri- og havbruksnæringen

Tjeneste og utstyrsleverandørsektoren knyttet til marine næringer er på mange områder verdensledende. Det gode samspillet mellom denne og marin sektor gir konkurransekraft og dynamikk. Ifølge SINTEF/KPMG (2003) mottok den norske fiskeri- og havbruksnæringen i 1999 direkte leveranser på nærmere 15 mrd. kroner. Norges posisjon og renommé i skjæringspunktet mellom marin og maritim sektor utgjør for eksempel et betydelig potensial innen bygging av fartøy og leveranser av utstyr og tjenester til den internasjonale flåten.

Det forventes imidlertid at det største poten­sialet for leverandørindustrien vil ligge innenfor leveranser av utstyr og kompetanse til havbruk. Norge ligger langt fremme i kunnskap om ­oppdrett av marine kaldtvannsarter. Videre ligger det nedfelt i norske erfaringer innen offshore­konstruksjoner og spesialfartøy til oppdrett, ­kombinert med erfaring og kunnskap om fiskens adferd, avl, fôring, sykdomsforebygging og -bekjempelse, gode muligheter for utvikling av nye produksjonsmetoder, prosesser og produkter.

Til dokumentets forside