St.meld. nr. 27 (2008-2009)

Om Norges deltakelse i Europarådet i 2008

Til innholdsfortegnelse

1 Politiske hovedspørsmål og prioriteringer

Samarbeidet i Europarådet har som hovedmålsetting å fremme demokrati, rettstaten og respekt for menneskerettighetene i hele Europa. Gjennom et bredt samarbeid på disse områdene legges et solid grunnlag for fred og trygghet i vår verdensdel. Europarådet er den eldste av de store europeiske samarbeidsinstitusjonene og vil i 2009 markere sitt 60-års jubileum.

De overordnede prioriteringene for regjeringens arbeid i Europarådet er å fremme organisasjonens kjerneverdier demokrati, rettstat og menneskerettigheter. Regjeringen legger stor vekt på gjennomføringen av handlingsplanen fra Europarådets tredje toppmøte i Warszawa i mai 2005. Handlingsplanen er retningsgivende for organisasjonens arbeid. I tråd med dette har Norges arbeid i 2008 hatt hovedfokus på

  • styrking av det europeiske menneskerettssystemet,

  • støtte til demokratiarbeidet i medlemslandene,

  • utvikling av samarbeidet med EU og OSSE,

  • interkulturell dialog, og

  • reform av Europarådets organisasjon.

Samarbeidet i Europarådet preges i dag i betydelig grad av at Russland og land i Sentral- og Øst-Europa samt Sør-Kaukasus er blitt medlemmer. Det store antall klager til menneskerettsdomstolen fra de nye medlemsland setter Europarådets menneskerettssystem under press. Konflikten i Georgia i 2008 viste at Europarådet fortsatt har betydelige oppgaver i flere av de nye medlemslandene. Det er videre krevende politiske oppgaver i forholdet til EU og et stort behov for indre reformer i organisasjonen.

Europarådet skal velge ny generalsekretær i slutten av juni 2009. Generalsekretæren leder sekretariatet i Strasbourg med rundt 1800 ansatte, og spiller en viktig rolle som dialogpartner i det europeiske samarbeidet. Generalsekretæren iverksetter organisasjonens strategier og vedtak, og representerer Europarådet utad.

Europarådets Ministerkomité besluttet i mai 2008, på grunnlag av anbefaling i en rapport fra Luxemburgs statsminister Jean-Claude Juncker, at kandidater til stillingen som generalsekretær i fremtiden skal ha erfaring på regjeringssjefsnivå, eller fra annen stilling på høyt politisk nivå. Stillingen vil derfor få høyere status enn tidligere og være mer på linje med lederne i andre organisasjoner som EU og NATO.

På bakgrunn av de betydelige utfordringene Europarådet står overfor og ønsket om å styrke generalsekretærstillingen, besluttet regjeringen sommeren 2008 å anmode stortingspresident Thorbjørn Jagland om å stille som norsk kandidat til stillingen som generalsekretær. Arbeidet med å fremme hans kandidatur har vært en prioritert oppgave etter lanseringen i september, og vil ha hovedprioritet frem til valget i juni 2009 i Europarådets parlamentarikerforsamling.

Regjeringen ser det som en viktig oppgave for Europarådet å påse at medlemslandene etterlever de forpliktelsene de har påtatt seg når det gjelder menneskerettigheter, rettsstat og demokrati, og dermed sikre grunnleggende rettigheter på disse områdene for alle Europas innbyggere. Norge skal også være en pådriver for reform og styrking av det europeiske menneske­retts­systemet, for interkulturell dialog, for samarbeid med andre europeiske organisasjoner (EU og OSSE) og for effektivisering av arbeidet i organisasjonen.

Disse spørsmålene sto i fokus da Europarådets generalsekretær Terry Davis avla offisielt besøk i Norge 13.-14. mars 2008. Programmet omfattet audiens hos H.M. Kongen, møter med Stortingets presidentskap og medlemmer av Utenrikskomiteen og Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling, samtaler med utenriksminister Jonas Gahr Støre, statsråd Tora Aasland i Kunnskapsdepartementet og statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet, samt foredrag på Norsk utenrikspolitisk institutt.

En hovedsak under besøket var undertegning av avtalen om et menneskerettsfond (Human Rights Trust Fund- HRTF) i samarbeid med Europarådet og Europarådets utviklingsbank. Både utenriksminister Støre og generalsekretær Davis sa seg svært tilfreds med opprettelsen av fondet og la vekt på at det vil bidra til å forebygge brudd og saksanlegg for Domstolen.

Menneskerettighetsdomstolens utfordringer var et hovedtema i samtalene.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) er en bærebjelke i Europarådets menneskerettssystem. Domstolens situasjon har de senere årene blitt stadig vanskeligere som følge av en dramatisk økning i antall klagesaker. Selv med en betydelig økning i Domstolens kapasitet i løpet av 2008, fortsetter antallet nye klager å overstige antall saker som avsluttes. Det er uheldig at Domstolen, som fører tilsyn med at Europarådets medlemsland avgjør sivil- og strafferettslige saker innen rimelig tid, ikke selv er i stand til å etterleve dette prinsippet.

Å sikre Domstolens effektivitet og fremtid er en viktig oppgave for Norge. Norge har derfor også i 2008 deltatt aktivt i arbeidet for reform av det europeiske menneskeretts­systemet og for økte ressurser til Domstolen. Norge har likeledes arbeidet aktivt for at Russland, som det siste landet, ratifiserer Protokoll 14 til Den europeiske menneskerettskonvensjon, slik at denne viktige avtalen for å effektivisere Domstolens arbeid kan tre i kraft. Protokollens tiltak vil forenkle Domstolens saksbehandling og anslås å ville øke EMDs kapasitet betraktelig.

Dessverre ble det høsten 2008 klart at det er små utsikter til at Russland vil ratifisere protokoll 14. I lys av dette er det igangsatt et arbeid, delvis under norsk ledelse, for å vurdere en selektiv gjennomføring av protokollen for de 46 landene som har ratifisert den.

Selv om det skulle vise seg å være politisk og rettslig mulig med en delvis gjennomføring av protokoll 14, vil ikke dette være tilstrekkelig til å løse Domstolens problemer. Protokollens ikrafttredelse, i sin helhet og for alle medlemsland, vil derfor fortsatt være en viktig målsetting. Regjeringen vil fortsette å ta dette opp med russiske myndigheter.

Forebygging av klager gjennom økt respekt for menneskerettighetene i medlemslandene vil også være avgjørende for Domstolens situasjon på sikt. Det nye fondet for menneskerettigheter som Norge tok initiativ til (HRTF) vil kunne spille en viktig rolle i denne sammenheng. Fondet, som nå utgjør 16 millioner kroner og har tre deltakerland (Norge, Tyskland og Nederland) har igangsatt sine første prosjekter. Prosjektene gjelder bistand til å fjerne hindringer for iverksettelse av nasjonale dommer i enkelte medlemsland, etterlevelse av dommer mot Russland for overgrep begått av russiske sikkerhetsstyrker i Tsjetsjenia, og støtte til Menneskerettskommissærens arbeid i Georgia. Det arbeides fra norsk side for å utvide giverkretsen videre.

Ministerkomiteen førte i 2008 tilsyn med etterlevelsen av nesten 7000 dommer. Norge har de siste årene ledet an i arbeidet for å forbedre og effektivisere tilsynet, blant annet gjennom økt åpenhet og nærmere samarbeid med andre Europarådsorganer. Etter initiativ fra Norge ble det i mars 2008 publisert en første årsrapport om tilsynet med etterlevelsen av dommer.

Norge er blant de landene som har færrest dommer mot seg i Strasbourg, selv om det har vært en økning i klager fra og dommer mot Norge. Domstolen avsa fem dommer mot Norge i 2008, hvorav to frifinnelsesdommer. I saken TV Vest AS og Rogaland Pensjonist Parti mot Norge fant Domstolen at Norge hadde krenket ytringsfriheten i EMK artikkel 10. Norge vil ikke begjære overprøving av denne dommen i EMDs storkammer. Saken Folgerø m.fl. mot Norge ble avgjort i 2007 og gjelder KRL-faget (kristendom, religion og livssynskunnskap) i norsk grunnskole, slik dette faget var utformet i lærerplanen fra 1997. For å sikre full norsk etterlevelse av denne dommen ble det i 2008 foretatt endringer i opplæringsloven. Regjeringen fremmet forslag til ny formålsparagraf i loven for Stortinget våren 2008. Stortinget vedtok endringen i desember 2008.

Situasjonen i Sør-Kaukasus og på Vest-Balkan har preget arbeidet i Ministerkomiteen i 2008. Konflikten mellom Georgia og Russland om de georgiske utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia har vært gjenstand for løpende drøftelser i Ministerkomiteen i lengre tid, også før krigen i august. Denne konflikten preget Europarådets dagsorden i 2008, og har etter august blitt drøftet ukentlig i Ministerkomiteen. Begge land har fått kritikk for sin handlemåte. Den sterkeste kritikken er blitt rettet mot Russlands anerkjennelse av Abkhasia og Sør-Ossetia. Den svenske utenriksministeren, i egenskap av formann for Ministerkomiteen, kalte i september sammen til et uformelt utenriksministermøte for å drøfte konflikten. Møtet fant sted i tilknytning til FNs generalforsamling i New York med 32 land representert på ministernivå. Møtet munnet ut i anbefalinger om styrket overvåking av Georgias og Russlands medlemskapsforpliktelser, og om styrket samarbeid og støtte til de to landene for å sikre at disse forpliktelsene etterleves.

Som oppfølging av møtet i New York la det svenske formannskapet høsten 2008 fram et forslag til handlingsplan for Europarådets arbeid i Georgia i lys av konflikten. Det lyktes imidlertid ikke formannskapet å få det nødvendige flertall for planen, som fortsatt er gjenstand for drøftelser i Ministerkomiteen under det påfølgende spanske formannskapet.

Fra norsk side ble Russlands manglende oppfyllelse av våpenhvileavtalen av 12. august og anerkjennelsen av Sør-Ossetia og Abkhasia sterkt beklaget. Det ble fra norsk side pekt på at situasjonen innebar en reell og kontinuerlig fare for alvorlige brudd på den europeiske menneskerettskonvensjon, og fra norsk side henstilte man til partene om å overholde forpliktelsene i menneskerettskonvensjonen.

Samtidig ble det fra norsk side lagt vekt på at videreføring av politisk dialog og praktisk samarbeid med Russland fortsatt var Norges målsetting. I Europarådet burde man etter norsk syn gjennom dialog fremføre et klart budskap til Russland. En tilnærming som innebar suspensjon eller å bryte all kontakt og praktisk samarbeid med Russland i organisasjonen, kunne ikke støttes fra norsk side.

Valgene i Russland, Armenia og Aserbajdsjan har også hatt stor oppmerksomhet i Ministerkomiteen i 2008. Europarådet samarbeider nært med OSSE om valgobservasjon og førvalgsstøtte. Situasjonen i Kosovo etter uavhengighetserklæringen har videre vært gjenstand for vanskelige diskusjoner p.g.a. uenighet om Europarådets rolle i Kosovo etter uavhengighetserklæringen.

De nye medlemslandene i Sørøst-Europa og Sør-Kaukasus underla seg en egen tilsynsordning da de ble medlemmer. I tillegg til de løpende politiske spørsmål har det vært brede drøftelser av landenes oppfølging av sine forpliktelser som medlemsland, i første rekke knyttet til gjennomføring av frie valg, fengsling av journalister og menneskerettsforkjempere, medienes stilling, samt beskyttelse av minoriteter. Tilsynsordningen sikrer kontinuerlig overvåking av de forpliktelser landene påtok seg ved tiltredelsen.

Regjeringen legger vekt på at Europarådets innsats styrkes i nye medlemsland og i Hviterussland - det eneste europeiske landet som står utenfor organisasjonen. Norge har i 2008 bidratt til Europarådets arbeid i disse landene bl.a. gjennom det norske fondet for Vest-Balkan, støtte til handlingsplaner for enkelte land, herunder Hviterussland og Aserbajdsjan, og etableringen av det nye menneskerettsfondet.

Regjeringen legger stor vekt på en videre utbygging av Europarådets forbindelser med Den europeiske union (EU) og er i denne sammenheng tilfreds med oppfølgingen av den nye samarbeidsavtalen mellom Europarådet og EU som ble vedtatt i 2007. Avtalen innebærer styrking av de politiske konsultasjonene mellom de to organisasjonene. Videre legger den til rette for bedre samordning mellom Europarådet, EU-kommisjonen og medlemslandene om prosjekt­arbeidet for å styrke menneskerettigheter, rettsstat og godt styresett i de nye demokratiene. I rammen av den politiske dialog mellom de to organisasjonene møtte Ministerkomiteen i 2008 bl.a. EUs kommissær for rettslige spørsmål, frihet og sikkerhet og EUs kommissær med ansvar for interkulturell dialog for å drøfte felles anliggender. Hvert enkelt EU-formannskap har også presentert sine formannskapsprioriteringer i Strasbourg, med vekt på samarbeidet med Europarådet.

På forslag fra generalsekretæren ble det i 2008 besluttet å oppgradere Europarådets representasjon overfor EU i Brussel til ambassadørnivå. Norges tidligere faste representant til Europarådet, ambassadør Torbjørn Frøysnes, ble i september ansatt i den nye stillingen som generalsekretærens spesialutsending og leder av Europarådets EU-representasjon i Brussel. EU bidrar årlig betydelig til Europarådets aktiviteter.

Regjeringen er opptatt av å sikre felles menneskerettstandarder i hele Europa. Det er derfor positivt at det i 2007 ble inngått en avtale mellom Europarådet og EU om samarbeid med EUs nye byrå for grunnleggende rettigheter i Wien. Både fra EUs og Europarådets side har det i 2008 vært tatt flere initiativ for å sikre at intensjonene i samarbeidsavtalene følges opp gjennom konkrete tiltak.

Regjeringen legger også særlig vekt på å følge opp arbeidet med samordning og koordinering mellom Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Dette arbeidet skjer på basis av den avtalen som ble inngått mellom de to organisasjonene etter initiativ fra Norge under den norske formannskapsperioden i Europarådet i 2004. Samarbeidet med OSSE omfatter kampen mot terrorisme, tiltak mot menneskehandel, arbeidet for toleranse og ikke-diskriminering, og beskyttelse av nasjonale minoriteter. Samarbeidet er viktig blant annet for å sikre at begge organisasjoner arbeider innenfor de områder der de har komparative fortrinn, og for å unngå dobbeltarbeid og oppnå best mulig utnyttelse av ressursene.

Europarådets menneskerettskommissær hadde i 2008 særlig fokus på temaer som frihetsberøvelse, rettighetene til utsatte grupper som innvandrere, flyktninger og asylsøkere, og kampen mot diskriminering og intoleranse. Innvandreres og asylsøkeres situasjon var et hovedtema for besøk i 2008 til Danmark, Italia, Frankrike, Storbritannia og Nederland.

Kommissæren bidro til opprettelse av en uavhengig undersøkelseskommisjon for de voldelige hendelsene i Armenia 1.-2. mars etter presidentvalget i landet. I annet halvår hadde kommissæren hovedfokus på menneskerettssituasjonen og den humanitære krisen utløst av krigen mellom Russland og Georgia. Kommissæren presenterte seks prinsipper for beskyttelse av sivilbefolkningen og for å avhjelpe den humanitære krisen. Disse fikk bred oppslutning fra medlemslandene, herunder fra Russland og Georgia. Kommissæren var i tiden like etter den væpnede konflikten den eneste internasjonale aktøren som fikk tilgang til konfliktområdet, og spilte en nøkkelrolle for utveksling av fanger samt for å avklare skjebnen til savnede personer.

Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI) utarbeider anbefalinger om tiltak for å bekjempe rasisme og intoleranse og overvåker situasjonen mht. rasisme og intoleranse i medlemslandene. ECRI fremla i 2008 rapporter om Andorra, Latvia, Liechtenstein, Malta, Moldova, Nederland, Norge, San Marino, Serbia og Ukraina.

ECRIs fjerde rapport om Norge, som bygger på kontaktbesøket i Norge i mars 2008, ble vedtatt av ECRI i desember 2008 og fremmet for Ministerkomiteen i februar 2009. ECRI fremhever i rapporten at det er gjort fremgang på en rekke områder siden ECRIs tredje rapport i januar 2004. Dette gjelder spesielt i forhold til styrking av det rettslige vernet mot diskriminering. Områder som gir grunnlag for bekymring er situasjonen for ungdom på boligmarkedet og mangel på tolking i skolesituasjonen. ECRI mener det også må gjøres mer for å belyse diskriminering på grunnlag av etnisitet og minoritetsgruppers stilling. Regjeringen vil fremme en ny handlingsplan våren 2009. Her vil oppfølging av ECRIs anbefalinger bli vurdert.

Regjeringen ser det som viktig å styrke Europarådets innsats for interkulturell og interreligiøs dialog. Norge har spilt en aktiv rolle i arbeidet med Europarådets hvitbok for interkulturell dialog som ble vedtatt på utenriksministermøtet i mai 2008. Hvitboken inneholder en rekke konkrete forslag til tiltak for å fremme interkulturell dialog både i Europarådets og medlemslandenes regi.

Norge har ytt et særlig bidrag på dette området gjennom etableringen i Norge av et europeisk ressurssenter for opplæring i interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap. Avtalen mellom Norge og Europarådet om etableringen av Det europeiske Wergelandsenteret ble undertegnet i september 2008 og trådte i kraft 11. januar 2009. Senteret vil bli åpnet i Oslo våren 2009. Hovedformålet vil være å heve kompetanse til lærere og lærerutdannere innenfor menneskerettigheter, demokrati og interkulturell forståelse.

Den viktigste oppgaven for Den europeiske kommisjon for demokrati gjennom lovgivning (Venezia-kommisjonen) er å gi juridisk assistanse til utformingen av grunnlover og andre sentrale lover i stater som er bygget på demokratiet og rettsstatens prinsipper. 63 land deltar nå i samarbeidet. Venezia-kommisjonen har i økende grad blitt trukket inn i pågående lovarbeid i medlemslandene, og gir råd om tolkningsspørsmål og avgir uttalelser om spesifikke problemstillinger i en rekke land. Norges medlem av Venezia-kommisjonen, lovrådgiver Jan Helgesen, UD, ble i 2007 valgt til kommisjonens president.

Av særlig politisk interesse er samarbeidet mellom Venezia-kommisjonen og Unionen av arabiske høyesteretts- og forfatningsdomstoler. En avtale om samarbeidet ble undertegnet i Kairo i juni 2008, og samarbeidet finansieres av Norge. Innenfor denne rammen åpnes det også for kontakt med og assistanse til palestinske justismyndigheter.

Arbeidet mot organisert kriminalitet er betydelig styrket ved at Europarådets nye konvensjonen mot menneskehandel trådte i kraft 1. februar 2008. Norge ratifiserte konvensjonen 17. januar 2008. Konvensjonen, som er den første europeiske avtale på dette området, har som formål å forebygge menneskehandel og straffeforfølge slik virksomhet, samt å sikre reell beskyttelse av ofrene. Særlig viktig er det uavhengige overvåkningsorganet (GRETA) som skal føre tilsyn med at statspartene etterlever sine forpliktelser i henhold til konvensjonen. Hanne Sofie Greve, lagdommer og tidligere dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen, ble i desember 2008 valgt til medlem av GRETA, sammen med 12 andre uavhengige eksperter. Greve ble valgt til GRETAs leder på første møte i februar 2009.

Europarådets treårige kampanje (2006-2008) for bekjempelse av vold mot kvinner, herunder vold i nære relasjoner ble avsluttet med en konferanse i Strasbourg i juni 2008. Norge la her frem regjeringens tiltak på området, herunder handlingsplanen «Vendepunkt» som ble lansert i desember 2007, og som gjelder for tidsrommet 2008-2011. På konferansen ble behovet for en ny konvensjon mot vold i nære relasjoner drøftet. Norge stilte seg sammen med flere andre land positive til en slik konvensjon, og regjeringen er derfor tilfreds med at arbeidet med konvensjonen ventes å komme i gang i 2009.

Bekjempelse av vold i nære relasjoner er et prioritert område for regjeringen, og fra norsk side er det derfor foreslått at dette skal være temaet for den europeiske justisministerkonferansen som skal avholdes i Tromsø i juni 2009.

Norge legger stor vekt på arbeidet i Europarådets folkerettskomité og leder for tiden komiteen. Komiteen utarbeidet i 2008 en rapport med retningslinjer for samordning mellom EU-landenes forpliktelser etter EU-retten og forpliktelsene som følger av Europarådets konvensjoner.

Konvensjonen om forebygging av terrorisme av 2007 har som hovedsiktemål å kriminalisere offentlig oppfordring til terrorhandlinger, å forhindre rekruttering til terrorisme, og å forhindre opplæring i terrorhandlinger. Norge var aktivt med på å utarbeide konvensjonen og undertegnet konvensjonen 9. april 2008. Ratifikasjon er nå under forberedelse.

Europarådet vedtok i mai 2008 en ny, revidert konvensjon om adopsjon av barn. Norge var et av de første land som undertegnet konvensjonen i november 2008. Konvensjonen reviderer den tidligere adopsjonskonvensjonen fra 1967. Nytt er bl.a. at fars samtykke til adopsjon er nødvendig også når barnet er født utenfor ekteskap, at konvensjonen omfatter heterofile ugifte par i registrert samboerskap, og enslige foreldre. Konvensjonen har videre større vekt på hensynet til barnets beste, herunder barnets medbestemmelsesrett der dette er relevant.

Europarådet forvalter store ressurser på ungdomsområdet gjennom driften av ungdomssentrene i Strasbourg og Budapest, og ved fordeling av tilskudd fra Det europeiske ungdomsfondet. Det europeiske ungdomssenteret i Strasbourg gjennomgikk i 2007 og 2008 en omfattende rehabilitering med støtte fra Norge.

Europarådet vedtok i november 2008 en konvensjon om adgang til offentlige dokumenter. Norge har vært en pådriver i arbeidet. Selv om det på enkelte punkter kunne vært ønskelig med en konvensjon som gikk lenger i å gi tilgang til offentlige dokumenter, er regjeringen tilfreds med at det ble enighet om en konvensjon som flest mulig av Europarådets medlemsstater kan akseptere. Konvensjonen vil bli åpnet for undertegning på Europarådets justisministerkonferanse i Tromsø i 2009.

Norge har lagt vekt på å styrke lokalt og regionalt samarbeid innen rammen av Europarådet, med særlig fokus på utdanning, barne- og ungdomsarbeid, samt interkulturell dialog. Norge (ved styreleder i KS Halvdan Skard) hadde i perioden 2006-2008 formannskapet i Europarådets kongress av lokale og regionale myndigheter. Viktige områder har vært demokratisk deltakelse, etikk, reformer på regionalt nivå, og erfaringer med modeller for interkommunalt samarbeid. I 2008 startet også arbeidet med en felles plattform for strategien for innovasjon og godt styresett på lokalt nivå. Norge er et av seks pilotland i dette prosjektet hvor KS har hovedansvaret i Norge i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet.

Norge har engasjert seg aktivt i Europarådets 10-års Handlingsprogram for likestilling av funksjonshemmede og i samarbeidet for barns rettigheter. Dette arbeidet har fått et løft i 2008 under det svenske formannskapet, bl.a. gjennom utnevning av en barnekoordinator på ambassadørnivå. Etter nordisk-baltisk initiativ besluttet Ministerkomiteen i 2008 å styrke sin innsats for å fremme respekt for LGBT-personers (lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede) menneskerettigheter og for å bekjempe diskriminering av denne gruppen.

Som første medlemsland ratifiserte Norge 27. oktober 2008 Europarådets nye Rammekonvensjon om kulturarvens verdi for samfunnet. Konvensjonen understreker at kulturarven fyller viktige funksjoner i samfunnet som grunnlag for sosial, kulturell og økonomisk utvikling der bærekraftperspektivet står sentralt.

Etter nordisk-baltisk initiativ stiller Handlingsplanen fra Warszawa-toppmøtet krav om reform og effektivisering av Europarådets organisasjon og arbeidsmetoder. Formålet er bedre balanse mellom oppgaver og ressurser. Mange medlemsland ønsker null­vekst i Europarådets budsjett. For å kunne øke innsatsen blant annet innenfor Domstolens virkefelt, er det derfor nødvendig å prioritere strengere i andre deler av organisasjonen. Regjeringen støtter økte ressurser til Domstolen og til tilsyn med oppfølging av dommene, men ønsker ikke at dette skal lede til en vesentlig reduksjon i de øvrige deler av samarbeidet.

Budsjettet for 2008 innebar tilnærmet null realvekst. For Norge var det en prioritert oppgave i 2008 å arbeide for økte ressurser til Domstolen og de øvrige menneskerettsinstrumentene, herunder menneskerettskommissæren. Norges totale bidrag til Europarådet var i 2008 på 4,4 mill. Euro.

Norge vil fortsatt arbeide for modernisering og reform av Europarådets organisasjonen, for åpenhet og effektivitet, og for at organisasjonen gis ressurser til å løse vedtatte oppgaver. Regjeringen ser hvilken verdi samarbeidet har, både på kjerneområdene menneskerettigheter, rettsstat og demokrati og på underbyggende områder der styrket menneskeverd er en klar fellesnevner. Europarådet som nettverk for faglig utveksling er av stor verdi, særlig for de nye medlemslandene.

Til dokumentets forside