9 Idrett, kultur og media

9.1 Idrett

Europarådet er den eneste arenaen hvor alle europeiske lands myndigheter kan drøfte idrettspolitiske spørsmål. Europarådet har to konvensjoner på dette området om henholdsvis om antidoping og bekjempelse av tilskuervold. Dette er de viktigste områdene for idrettssamarbeidet, og Norge deltar fast i gruppen som overvåker medlemsstatenes oppfølging av disse to konvensjonene.

Norge deltar også i møtene i ad hoc komiteen med ansvar for å koordinere europeiske lands synspunkter i saker tilknyttet Verdens antidopingbyrå (WADA). Det har i 2008 vært debatt blant europeiske land om hvordan forholdet til WADA bør utvikles. Norge har, sammen med flere andre land, tatt til orde for en samarbeidslinje basert på en konstruktiv dialog.

Norge er medlem av den utvidete delavtalen for idrett (EPAS) som ble opprettet i 2007. EPAS fikk flere nye medlemmer i 2008 og omfatter nå 28 land (21 land i 2007). Det mest sentrale for Norge er den rolle EPAS spiller som arena for all-europeiske idrettsministermøter og som forum for utvikling av politikk og standarder på idrettsfeltet. I tillegg har EPAS en rolle i oppfølging av Det europeiske idrettscharter og i å initiere ulike samarbeidstiltak innenfor idrettsfeltet.

En viktig oppgave for EPAS i 2008 var gjennomføringen av den europeiske idrettsministerkonferansen som arrangeres annet hvert år. Her vedtok de europeiske idrettsministrene, i tråd med norske holdninger, den videre kurs for arbeidet til EPAS innenfor feltene etikk og autonomi i idretten. Aktuelle spørsmål knyttet til antidopingfeltet og samarbeidet mellom Europarådet og EU ble også drøftet.

9.2 Kultur

Som oppfølging av Europarådets toppmøte i Warszawa i 2005 har Styringskomiteen for kultur (CDCULT) i 2008 utarbeidet Hvitboken om interkulturell dialog. Hvitboken formulerer Europarådets prioriteringer og skal være et veiledende verktøy nasjonalt, regionalt og lokalt. Den religiøse dimensjonen i den interkulturelle dialogen har fått plass i dokumentet. Det legges også vekt på betydningen av interkulturell dialog i internasjonale sammenhenger.

Etter at Hvitboken ble vedtatt av Ministerkomiteen, ble det gjennomført en kulturministerkonferanse i Aserbajdsjan i desember 2008. Konferansen tok for seg interkulturell dialog som grunnlag for fred og bærekraftig utvikling i Europa og dets naboregioner. I erklæringen fra konferansen oppfordrer ministrene til styrket kontakt og utveksling på tvers av landegrensene. Det nylig etablerte europeiske Wergeland-senteret i Oslo brukes i dette arbeidet.

CDCULT fortsatte også arbeidet med gjennomgåelsen av kulturpolitikken i medlemslandene og la særskilt vekt på tiltak for å fremme kulturelt mangfold.

Som et ledd i oppfølgingen av UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold oppdaterte medlemslandene oversiktene over sine presentasjoner i Europarådets publikasjon over landenes kulturpolitikk (www.culturalpolicies.net). Kompendiet knyttes direkte til oppfølgingen av Hvitboken om interkulturell dialog. Norsk kulturpolitikk er presentert i kompendiet.

CDCULT arbeidet videre med å definere en strategi for tverrkulturelt samarbeid blant medlemslandene, mellom Europarådet og aktuelle geografiske naboområder og for å videreutvikle forholdet til andre internasjonale organisasjoner.

9.3 Media

I Europarådet behandles mediepolitiske spørsmål i første rekke av Styringskomiteen for massemedia og nye kommunikasjonstjenester (CDMC) og Den faste komiteen for fjernsyn over landegrensene (T-TT). I tillegg til disse deltar Norge i Ekspertgruppen for menneskerettigheter i informasjonssamfunnet og inntil nylig også i Ekspertgruppen for mediemangfold.

Styringskomiteen har i 2008 drøftet i hvilken grad Europarådet bør engasjere seg i opphavsrettslige spørsmål. Norge er blant de land som ikke ser et stort behov for at Europarådet utvider sitt engasjement på dette feltet, delvis fordi det håndteres av Verdensorganisasjonen for immaterielle rettigheter (WIPO) og andre organer som EU. Det kan likevel unntaksvis være grunner til å fravike dette prinsippet. Norge har derfor støttet et initiativ om å utarbeide en konvensjon om kringkasternes nærstående rettigheter, dvs. et bindende rettslig instrument om vern av kringkasternes rettigheter til egne sendinger, kringkastingssignal mv.

Bakgrunnen for initiativet er bl.a. at WIPO ikke har klart å komme til enighet om substansen i et globalt rettslig instrument selv om nær alle europeiske land har vært positive il initiativet. Flere EU-land støtter også utarbeiding av en konvensjon. Mange land mener en slik konvensjon bør være åpen for tiltredelse også fra land som ikke er medlemmer av Europarådet.

Styringskomiteen sluttførte i 2008 arbeidet med en erklæring om uavhengighet og funksjoner til reguleringsorganer på kringkastingssektoren, og en erklæring om fordeling og administrasjon av frekvenser når de analoge kringkastingsnett blir erstattet med digitale nett. Begge erklæringer ble vedtatt av Ministerkomiteen i 2008.

Styringskomiteen har drøftet et initiativ fra Parlamentarikerforsamlingen om at det bør etableres en særskilt mekanisme for overvåkning av ytringsfriheten på mediefeltet. Bakgrunnen er blant annet flere rapporter som viser grove brudd på ytringsfriheten på medieområdet. Styringskomiteen har vært delt i dette spørsmålet. Flere land ser en risiko for overlapping med arbeidet til eksisterende organer innen Europarådet samt også OSSEs arbeid på mediefeltet. Saken er drøftet i rapportørgruppen for menneskerettigheter (GR-H), der det var bred enighet om at det ikke var ønskelig med en ny formell overvåkningsmekanisme. Saken vil trolig bli vurdert på nytt i Styringskomiteen.

I 2008 har Styringskomiteen i to tilfeller utarbeidet veiledende regler i nært samarbeid med medieindustrien. I samråd med Den europeiske organisasjonen for internettleverandører (EuroISPA) har Styringskomiteen fastsatt retningslinjer for leverandører av internettjenester. Videre har komiteen, etter forslag fra Den europeiske organisasjonen for interaktivt software ( The Interactive Software Federation of Europe ), fastsatt retningslinjer for leverandører av online-spill.

Europarådskonvensjonen av 1989 om fjernsyn over landegrensene er ratifisert av 32 land, blant dem Norge. Den faste komiteen for fjernsynssendinger over landegrensene arbeider med en revisjon av konvensjonen. Det er enighet om at konvensjonen bør endres i tråd med EUs nye og utvidede TV-direktiv. Dette innebærer at konvensjonen blir utvidet til å gjelde også fjernsynslignende tjenester. Norsk posisjon samsvarer med EFTA-landenes posisjon ved den gjennomførte revisjonen av TV-direktivet. Problematiske spørsmål ved revisjonen er særlig jurisdiksjonsreglene og adgangen til å treffe tiltak mot rettede sendinger fra andre land. Det vurderes å gi den faste komiteen, som er opprettet i medhold av fjernsynskonvensjonen, utvidede muligheter for å overvåke gjennomføringen av den nye konvensjonen.