10 Utdanning og forskning
Samarbeidet på utdannings- og forskningsområdet i Europarådet skjer i regi av to styringskomiteer, én for utdanning (CD-ED) og én for høyere utdanning og forskning (CD-ESR). Norge har siden 2004 (med gjenvalg i 2006) vært representert i byrået for begge disse komiteene.
10.1 Høyere utdanning og forskning
Styringskomiteen for høyere utdanning og forskning har tre sentrale arbeidsområder: godkjenning av høyere utdanning, Bolognaprosessen og konkrete prosjekter. Dette er viktig områder for Norge.
UNESCO/Europarådets «Konvensjon om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning i Europaregionen» (Lisboakonvensjonen) er helt sentral for arbeidet med utvikling av politikk og verktøy for godkjenning av kvalifikasjoner fra høyere utdanninger. Den rivende internasjonale utviklingen innen høyere utdanning gjør at det stadig er behov for å utvikle nye supplerende tekster til konvensjonen.
Bolognaprosessen har 46 deltakerland, og har som mål å gjennomføre et europeisk rom for høyere utdanning innen 2010.
Europarådet bidrar på flere måter: gjennom deltakelse i den internasjonale oppfølgingsgruppen ( Bologna Follow-up Group ), ved å utarbeide grunnlagsdokumenter og ved å assistere landene i Sørøst- og Øst-Europa gjennom rådgivning og egne ministermøter. Ministermøtet i Bolognaprosessen i London i 2007 ga i tillegg Europarådet i oppdrag å koordinere erfaringsutveksling om utviklingen av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk mellom deltakerlandene, og dette har resultert i en rapport til ministermøtet i Leuven i april 2009.
Styringskomiteen for høyere utdanning og forskning startet i 2007 et nytt «flaggskipsprosjekt» om universitetenes rolle i skjæringspunktet mellom humanisme og marked, en redefinering av høyere utdanningsinstitusjoners verdier og funksjoner i det 21 århundre.
Komiteen har også prosjekter om interkulturell dialog og andre temaer av betydning for det tverrgående arbeidet i Europarådet. I 2008 har det vært mye kontakt med Arab League Educational, Cultural and Scientific Organization (ALECSO) som har 22 medlemsland. Kunnskapsdepartementet støttet i oktober 2008 en konferanse i Strasbourg om høyere utdannings rolle i arbeidet for å fremme demokratisk kultur og interkulturell dialog.
For å gjøre arbeidet i komiteen mer synlig, har CD-ESR de siste årene arrangert en årlig konferanse i serien Council of Europe Higher Education Forum og – siden 2004 – publisert resultatene av arbeidet sitt i bokserien Council of Europe Higher Education Series.
10.2 Skole og opplæring
Styringskomiteen for utdanning (CD-ED) har ansvar for samarbeidet om skole og opplæring. Språkopplæring, historieundervisning, opplæring i demokrati, menneskerettigheter og interkulturell dialog er viktige områder innenfor dette samarbeidet. Satsingene har høy prioritet i Norge.
Norge betaler et årlig grunntilskudd til og deltar i virksomheten til Det europeiske senteret for moderne språk (ECML - European Center for Modern Languages ) i Graz. Arbeidet organiseres som prosjekter i tematiske fireårsprogrammer. Hovedtemaene i programmet for 2008-2011 er vurdering, flerspråklighet, kontinuitet i opplæringen, og innhold og opplæring i andre fag gjennom fremmedspråk. De viktigste målgruppene er lærerutdannere, forskere og personer som er involvert i utviklingsarbeid og nettverk innen fremmedspråkopplæring. Samarbeidet med ECML er på norsk side forankret i Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, og norske ressurspersoner deltar på ulike nivåer i utviklingsprosjektene i ECMLs regi. Flerspråklighet og fremmedspråk er viktige og svært aktuelle områder i forbindelse med de oppgaver Kunnskapsdepartementet har i forbindelse med reformene i norsk grunnopplæring, jf. St.meld. nr. 23 (2007-2008) Språk bygger broer – språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne.
Norge deltar i prosjektet «The Image of the Other in History Teaching», som ble lansert i handlingsplanen vedtatt på Europarådets tredje toppmøte i Warszawa 2005. Målene for prosjektet er:
å foreslå generelle retningslinjer for utvikling av historieundervisning innenfor rammeverket for interkulturell dialog,
å foreslå strategier, metoder og instrumenter for å bruke disse generelle retningslinjene i spesifikke prosjekter, og
å komme med forslag om opplæringen til involverte i læringsprosessen innenfor historiefaget.
En rekke seminarer på europeisk nivå er avholdt, og en konferanse i 2009 vil handle om erfaringene fra prosjektet. Historieprosjektene anses som viktige for å bygge ned motsetninger mellom medlemsland i Europa. Å skape enighet mellom naboland når det gjelder hva som har skjedd i fortid, vil kunne være med på å bygge et fredeligere Europa. Historieprosjektene har blant annet bidratt til utvikling av læremidler for historieundervisning om Svartehavsområdet og Kypros og et arbeid om Europa og den islamske innflytelsen.
Norge er aktiv deltaker i prosjektet Policies and Practices for Teaching Socio-Cultural Diversity, og støtter prosjektet både økonomisk og faglig. Prosjektet ferdigstilles i 2009 og avsluttes med en konferanse i Oslo. Prosjektet er viktig fordi det handler om hvordan skolen skal forholde seg til et økende sosiokulturelt mangfold blant elevene, noe som er et meget aktuelt spørsmål i hele Europa, også i Norge.
Norge har bidratt økonomisk til Europarådets prosjekt Education of Roma Children in Europe. Norge har en liten Roma-befolkning, men det er viktig at de tiltak som blir iverksatt hos oss kan dra lærdom av tiltak som har hatt positiv effekt i andre land.
Prosjektet Teaching Remembrance – Education for the prevention of crimes against humanity inngår i arbeidet med opplæring i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap. Norge støtter Europarådets arbeid på dette området, og de nesten femti forskjellige landene med ulik historie i Europarådet gjør dette arbeidet svært fruktbart, spennende og ikke minst framtidsrettet. Prosjektet retter søkelyset mot folkemord, i første rekke holocaust, men også andre folkemord og forbrytelser mot menneskeheten som har skjedd i løpet av forrige århundre, både i Europa og i andre deler av verden. Hensikten er å holde oppmerksomheten ved like om fortidens folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, for at ikke disse skal gjenta seg.
Statssekretær Lisbet Rugtvedt deltok på konferansen Teaching Remembrance: for a Europe of freedom and rule of law , som fant sted i Nürnberg 5.-7. november 2008. Kunnskapsdepartementet deltok på Europarådets Forum for menneskerettigheter i Strasbourg 9-10 oktober 2008, og støtter aktivt opp om dette arbeidet.
10.3 Det europeiske Wergelandsenteret
Slutterklæringen fra Europarådets toppmøte i Warszawa i 2005 inneholdt en anbefaling om å opprette et ressurssenter for arbeidet med opplæring til demokrati, menneskerettigheter og interkulturell forståelse. Norge fremsatte i 2006 et tilbud til Europarådet om å bidra til å opprette et slikt senter. Tilbudet fra Norge ble drøftet i relevante fora i Europarådet, og i desember 2007 ga Ministerkomiteen sekretariatet i oppdrag å oppta forhandlinger med Norge. Forhandlingene ble avsluttet i juni 2008.
Den fremforhandlede avtalen ble godkjent av Ministerkomiteen i møte 10. juli og undertegnet i Strasbourg 16. september 2008. Regjeringen la fram Stortingsproposisjon nr. 86 (2007 – 2008) om inngåelse av samarbeidsavtale av 16. september 2008 mellom Norge og Europarådet. Stortinget samtykket i avtalen 23. oktober 2008. Avtalen mellom Norge og Europarådet følger som vedlegg 3 til denne meldingen.
Til grunn for avtalen ligger Europarådets og Norges felles grunnverdier om å fremme en kultur for demokrati, respekt for menneskerettigheter og interkulturell forståelse. Formålet med senteret, som har fått navnet Det europeiske Wergelandsenteret, er å være et ressurssenter for alle Europarådets 47 medlemsland i arbeidet med opplæring i interkulturell forståelse, demokrati og menneskerettigheter. Senteret skal drive forskning, tilby etter– og videreutdanning for lærere og lærerutdannere, være informasjonsbase, og utgjøre en plattform og et møtested for relevante aktører.
Wergelandsenteret skal samarbeide nært med Europarådet, og relevante norske og internasjonale organisasjoner. Senteret er etablert som en stiftelse etter norsk lov og senterets virksomhet er underlagt norsk lovgivning. Norge har forpliktet seg til å bidra med en grunnfinansiering på NOK 6.5 mill (2008 prisnivå) til dekning av fullt utstyrte lokaler og finansieringen av et grunnprogram. Senteret kan motta bidrag fra andre medlemsstater, fra internasjonale organisasjoner eller andre givere som ønsker å samarbeide med senteret og bidra til dets arbeid.
Europarådet har forpliktet seg til å samarbeide med senteret for å nå senterets mål og gjennomføre dets handlingsprogram. Europarådet skal videre betrakte senteret som en privilegert samarbeidspartner når det gjelder arbeidet innenfor områdene demokrati, menneskerettigheter og interkulturell forståelse.
Wergelandsenteret er unikt fordi det har konkrete mål og en konkret målgruppe: lærere og lærerutdannere, samt andre relevante aktører innenfor feltet interkulturell dialog, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap. For Norge betyr senteret et bidrag til interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap. Europarådets verdier skal fremmes gjennom senterets arbeid, som dermed vil kunne spille en viktig rolle for en positiv utvikling på dette feltet.
Det er betydelig interesse for Det europeiske Wergelandsenteret fra både inn- og utland. Mange land og internasjonale organisasjoner ønsker samarbeid. Gjennom databasen og nettverket som senteret skal opprette og drifte, vil norske institusjoner og miljøer kunne trekkes inn i et internasjonalt samarbeid på feltet.