3 Menneskerettigheter og demokratibygging

3.1 Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

Vanskelighetene for Menneskerettsdomstolen ble ytterligere forsterket i 2008 som følge av den fortsatt dramatiske økningen i antall klagesaker. Domstolen registrerte 49850 nye klager i 2008, 20 % flere enn i 2007. Bl.a. førte konflikten mellom Georgia og Russland til et stort antall nye klager. Dette bidro til at antallet uavsluttede registrerte klagesaker ved utgangen av 2008 hadde økt til 97300, en økning på 23 % bare sammenlignet med 2007.

Den viktigste grunnen til den voldsomme økningen i EMDs saksmengde er at Europarådet siden 1990 har fått 25 nye medlemsland, som bidrar med et stort antall klager. Videre er det økt bevissthet i mange medlemsland om den adgang enkeltpersoner har til å klage påståtte brudd på Menneskerettskonvensjonen (EMK) inn for Domstolen.

Det har funnet sted en jevn økning i antall rettsavgjørelser fra Domstolen de senere årene. I 2008 avsa Domstolen 32043 rettsavgjørelser som avsluttet saker. Dette var 11 % flere enn i 2007 og 52 % flere enn i 2004. 1881 klager ble avgjort ved dom (i 1543 dommer). Domstolen søker å behandle flest mulig klager i en og samme avgjørelse, noe som førte til en økning på 8 % i antall klager avgjort ved dom i 2008 i forhold til i 2007. Resten av avgjørelsene (over 90 %) var saker som ble avvist eller strøket av sakslisten. Den betydelige økningen i antall rettsavgjørelser er imidlertid blitt spist opp av den stadig voksende strømmen av nye saker.

Klager mot fire land utgjorde godt over halvparten av sakene til behandling i 2008: Russland 28 %, Tyrkia 11, 4 %, Romania 9,1 % og Ukraina 8,5 %. Når det gjelder idømte menneskerettsbrudd, ligger fortsatt Tyrkia øverst på listen med 257 dommer, fulgt av Russland med 233 dommer, Romania 189, Polen 129 og Ukraina 110.

Det er en prioritert oppgave for Norge å sikre Menneskerettsdomstolens effektivitet. Det er uheldig at Domstolen, som fører tilsyn med at medlemslandene avgjør sivil- og strafferettslige saker innen rimelig tid, ikke selv er i stand til å etterleve dette prinsippet. Regjeringen er opptatt av å verne om den individuelle klageretten samtidig som man finner løsninger som tillater Domstolen å konsentrere tid og ressurser om de viktigste sakene. Det ekstremt høye antall avvisningssaker viser bl.a. et behov for bedre informasjon til Europas borgere om kriteriene for at en klagesak vil bli tatt til behandling i Strasbourg.

Konvensjonens protokoll 14 vil effektivisere saksbehandlingen ved Domstolen, først og fremst ved at færre dommere vil delta i klare avvisningssaker og i avgjørelser av saker hvor det foreligger klar rettspraksis fra Domstolen. Det er uheldig at Russland blokkerer ikrafttredelse av denne protokollen og dermed en viktig del av reformen av menneskerettssystemet.

Gruppen av vise personer under ledelse av tidligere president for EF-domstolen, Gil Carlos Rodriguez Iglesias, understreket i sin rapport fra november 2006 at Domstolen står i fare for å bryte sammen dersom det ikke treffes nødvendige reformtiltak, og at protokoll 14s ikrafttredelse ikke vil være nok i så måte. Gruppen fremmet en rekke konkrete forslag, herunder etablering av et nytt silingsorgan innenfor Domstolen. Silingsorganet skal behandle de mest opplagte sakene slik at de nåværende dommere kan konsentrere seg om prinsipielle saker. Et annet forslag var å flytte organisatoriske bestemmelser i EMK over i et nytt instrument – domstolsvedtekter – for å gjøre EMKs kontrollsystem mer tilpasningsdyktig i fremtiden. Gruppen foreslo også å gi de øverste nasjonale domstolene mulighet til å be Domstolen om rådgivende uttalelser, å overføre erstatningsutmålingen til nasjonale myndigheter i saker hvor Domstolen har konstatert brudd, samt å utvide menneskerettskommissærens rolle.

Norge har arbeidet for en bred og åpen høringsprosess om forslagene i rapporten og avholdt nasjonale konsultasjoner om rapporten med representanter for relevante offentlige instanser og det sivile samfunn. Norge deltar dessuten i en refleksjonsgruppe under styringskomiteen for menneskerettigheter (CDDH). Refleksjonsgruppen vurderer oppfølgningen av rapport fra gruppen av vise personer og eventuelle andre reformforslag. Styringskomiteen la i april 2008 frem en foreløpig vurdering av tiltak som kan gjennomføres uten konvensjonsendring, og vil innen 30. april 2009 legge frem endelig rapport med særlig fokus på tiltak som krever konvensjonsendring.

Da det høsten 2008 ble klart at det ikke er utsikter til en snarlig russisk ratifikasjon av protokoll 14, besluttet Ministerkomiteen at Styringskomiteen for menneskerettigheter (CDDH) og Folkerettskomiteen (CAHDI) skal utrede mulighetene for en delvis gjennomføring av effektivitetsfremmende tiltak i protokollen for de 46 landene som har ratifisert den. Deres konklusjoner vil bli fremlagt for Ministerkomiteen i løpet av våren 2009.

Forebygging av klager til Menneskerettsdomstolen gjennom økt respekt for menneskerettighetene i medlemslandene vil også være avgjørende for Domstolens situasjon på sikt. Det norsk-initierte menneskerettsfondet er et viktig bidrag i denne sammenheng. Strukturelle menneskerettsproblemer i medlemsstatene medfører mange likeartede klager til Domstolen.

Ministerkomiteen førte i 2008 tilsyn med etterlevelsen av nærmere 7000 dommer. Norge har de siste årene ledet an i arbeidet for å forbedre og effektivisere tilsynet blant annet gjennom økt åpenhet og nærmere samarbeid med andre Europarådsorganer. Etter initiativ fra Norge ble det i mars 2008 publisert en første årsrapport om tilsynet med etterlevelsen av EMDs dommer. Norge har også bidratt til at det i 2007 ble opprettet en offentlig tilgjengelig database med informasjon om medlemslandenes etterlevelse av den enkelte sak, som var under videreutvikling i 2008.

3.2 Saker mot Norge ved Menneskerettsdomstolen

Norge er blant landene i Europarådet med færrest dommer mot seg. Frem til 31. desember 2008 har EMD avsagt totalt nitten fellende og fem frifinnende dommer i saker som Norge var part i. I samme tidsrom har konvensjonsorganene i Strasbourg avvist over hundre saker mot Norge.

Samtidig som det generelle sakstilfanget til EMD har økt voldsomt, har det de siste årene også vært en viss økning i antall klager og fellende dommer mot Norge. 2008 ble det avsagt fem dommer mot Norge, hvorav tre fellende dommer: Tv Vest As og Rogaland Pensjonistparti mot Norge, Orr mot Norge og A. og E. Riis mot Norge (nr. 2).

Saken A. og E. Riis mot Norge (nr. 2) hadde samme klagere som saken A. og E. Riis mot Norge (nr. 1). Sakene hadde imidlertid sitt utgangspunkt i ulike saksforhold. I begge sakene fant EMD at EMK artikkel 6(1) var krenket, da norske domstoler ikke hadde avgjort sakene innen «rimelig tid».

I saken Orr mot Norge frifant norsk lagmannsrett klageren for voldtekt, men dømte ham til å betale erstatning og oppreisning til fornærmede. I EMD fant et flertall på fire mot tre dommere at lagmannsretten i begrunnelsen som ble gitt for å tilkjenne den fornærmede erstatning, hadde kastet tvil over den tiltaltes frifinnelse i straffesaken. Uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6(2) var derfor krenket. Norge begjærte overprøving av dommen i EMDs storkammer. Det ble blant annet anført at dommen kunne svekke ofrenes stilling i rettspleien. Saken ble ikke tatt til behandling av EMDs storkammer, jf. EMK artikkel 43.

I Tv Vest As og Rogaland Pensjonistparti mot Norge forbød norske regler Tv Vest As å sende politisk reklame for Rogaland Pensjonistparti. I 2003 valgte likevel Tv Vest As å sende politisk reklame for Rogaland Pensjonistparti. Norske myndigheter ila da Tv Vest As et overtredelsesgebyr på kr. 35.000. EMD fant at Norge hadde krenket ytringsfriheten i EMK artikkel 10. Norge vil ikke begjære overprøving av denne dommen i EMDs storkammer.

Ministerkomiteen i Europarådet fører tilsyn med at statene fullbyrder EMDs dommer, jf. EMK artikkel 46(2). Etter forholdene kan statene være forpliktet til å iverksette både individuelle og generelle tiltak for å fullbyrde EMDs dommer. Individuelle tiltak kan rette seg mot å avslutte og reparere en krenkelse, herunder betale erstatning. Statene vil bare i sjeldne tilfeller være forpliktet til å iverksette generelle tiltak for å reparere de konkrete følgene av en dom. For å unngå fremtidige krenkelser av EMK, vil det imidlertid ofte være nødvendig å iverksette generelle tiltak, slik som å endre lovgivning eller forvaltningspraksis.

Som et ledd i oppfølgingen av fellende dommer mot Norge publiseres et sammendrag av dommene på norsk på Lovdatas sider på internett. Også sammendrag av andre dommer fra EMD publiseres her. Dette bidrar til å gjøre dommene mer tilgjengelige både for dommere, advokater og andre interesserte. I en del tilfeller informeres også norske domstoler særskilt om dommer mot Norge. I noen tilfeller har det vært nødvendig å iverksette andre generelle tiltak for å hindre fremtidige krenkelser av EMK. I Folgerø m.fl. mot Norge ble det blant annet sendt ut et rundskriv til alle landets barne- og ungdomsskoler, samt at det senest i 2008 ble foretatt konkrete endringer i opplæringsloven. Slike tiltak bidrar til å forebygge liknende krenkelser i fremtiden.

I tillegg til de tre dommene avsagt mot Norge i 2008, har Ministerkomiteen ikke avsluttet tilsynet med følgende dommer avsagt mot Norge: Folgerø m.fl. mot Norge, Sanchez Cardenas mot Norge, Kaste og Mathiesen mot Norge og Hammeren mot Norge. Det forventes at Ministerkomiteen avslutter tilsynet med dommene som stammer fra før 2008 i løpet av 2009.

I 2008 avsluttet Ministerkomiteen tilsynet med følgende dommer mot Norge: Ekeberg m.fl. mot Norge (avsagt 31. juli 2007), A. og E. Riis mot Norge (nr. 1) (avsagt 31. mai 2007), Tønsberg blad As og Haukom mot Norge (avsagt 1. mars 2007), O og Y mot Norge (avsagt 10. februar 2003) og Walston mot Norge (avsagt 3. juni 2003). Tilsynet med dommene fra 2003 ble avsluttet sent på grunn av kapasitetsproblemer i sekretariatet til Ministerkomiteen. Hammeren mot Norge, som også er fra 2003, forventes å bli avsluttet i 2009.

3.3 Den europeiske menneskerettskommissæren

Den europeiske menneskerettskommissæren skal fremme kunnskap om og respekt for menneskerettighetene slik disse er nedfelt i Europarådets ulike menneskerettighetsinstrumenter. Menneskerettskommisæren behandler ikke individuelle klager på menneskerettighetsbrudd – noe som ligger til Den europeiske menneskerettsdomstolen – men overvåker, i samarbeid med nasjonale ombudsmenn eller tilsvarende nasjonale menneskerettsinstitusjoner, den generelle etterlevelsen av menneskerettighetene i medlemslandene, samt gir råd om hvordan disse mest effektivt kan beskyttes.

Ved utgangen av 2008 hadde alle medlemsland hatt minst ett besøk av kommissæren siden embetet ble opprettet i 1999. Kommissæren vil ikke innlede en ny syklus for generell menneskerettsovervåkning i medlemslandene, men heller satse på en mer fokusert dialog med medlemslandene basert på bl.a. hans tidligere landrapporter. Han vil også prioritere å videreutvikle sitt arbeid med strategiske tema gjennom bl.a. utarbeidelse av såkalte synspunkter («view points») og tematiske rapporter («issue papers») om aktuelle menneskerettslige problemstillinger.

Kommissæren hadde i 2008 et særlig fokus på forhold under frihetsberøvelse, innvandreres, flyktningers og asylsøkeres rettigheter og kampen mot diskriminering og intoleranse. Han publiserte bl.a. generelle synspunkter på flyktningers rett til familiegjenforening og mot kriminalisering av innvandrere uten lovlig opphold. Kommissæren har også sterkt kritisert enkelte lands bruk av «diplomatisk forsikring» («diplomatic assurances») ved deportering av utlendinger til land hvor disse erfaringsvis kan risikere å bli utsatt for tortur og mishandling. Svakheten ved denne praksisen ligger ifølge Menneskerettskommissæren i selve behovet for slike forsikringer, som viser at det foreligger en klar, anerkjent risiko for tortur.

Innvandreres og asylsøkeres situasjon var et hovedtema for besøk i 2008 til Danmark, Italia, Frankrike, Storbritannia og Nederland. Kommissæren opprettholdt etter besøket sin relativt sterke kritikk av dansk innvandrings- og asylpolitikk fra sin rapport om Danmark av 11. juli 2007. Også situasjonen for innvandrere og asylsøkere i Storbritannia, Frankrike og Italia ble kritisert på flere punkter i kommissærens rapporter etter besøkene. Rapport etter besøket i Nederland vil først foreligge i 2009.

Kommissæren viste i forbindelse med den voldelige situasjonen etter valget i Armenia våren 2008 og konflikten mellom Russland og Georgia i Sør-Ossetia høsten 2008, at det er mulig å yte betydelige bidrag til beskyttelse av menneskerettighetene med relativt begrensede ressurser.

Kommissærens arbeid bidro bl.a. til opprettelse av en alternativ og uavhengig undersøkelseskommisjon for å etterforske de voldelige hendelsene i Armenia i mars etter presidentvalget i landet. Hendelsene førte til unntakstilstand i landet, flere dødsfall og fengsling av en rekke demonstranter som tilhørte eller støttet opposisjonen. Kommissæren var imidlertid ved utgangen av 2008 fortsatt bekymret for situasjonen for flere av de fengslede demonstrantene, hvorav flere fortsatt ikke var løslatt, men var blitt straffedømt på tvilsomt grunnlag.

I annet halvår av 2008 hadde kommissæren hovedfokus på menneskerettssituasjonen og den humanitære krisen utløst av krigen mellom Russland og Georgia i Sør-Ossetia. Kommissæren presenterte seks prinsipper for beskyttelse av sivilbefolkningens menneskerettigheter og for å avhjelpe den humanitære krisen, som fikk bred oppslutning fra medlemslandene og tjente som målestokk for Europarådets evaluering av fremgang på disse områdene. Kommissæren var i tiden like etter den væpnede konflikten den eneste internasjonale aktøren som hadde tilgang til konfliktområdet, og spilte en nøkkelrolle for utveksling av fanger samt for å avklare skjebnen til savnede personer. Kommissæren har fått bred anerkjennelse for sitt arbeidet knyttet til konflikten, inkludert for rapportenes faktiske og objektive karakter, noe som har muliggjort hans samarbeid med alle partene i konflikten.

Kommissæren avla også våren 2008 besøk til Russland, hvoretter han rapporterte om sammenfallende informasjon fra flere kilder som tydet på en radikal reduksjon i forsvinninger og påstander om tortur i Tsjetsjenia, samt en økt følelse av sikkerhet blant befolkningen. Blant utestående spørsmål var bl.a. manglende eller ineffektiv straffeforfølgning av ansvarlige for tidligere utenomrettslige eller vilkårlige henrettelser og forsvinninger, herunder en avklaring av skjebnen til forsvunne under anti-terroroperasjonene i 1999-2000.

Kommissæren avla ingen besøk til Norge i 2008.

3.4 Den europeiske torturovervåkingskomiteen (CPT)

Den europeiske komiteen for forebygging av tortur (torturovervåkingskomiteen – CPT) overvåker medlemslandenes oppfølging av Den europeiske konvensjonen mot tortur og annen umenneskelig og nedverdigende behandling. Målet er å forebygge brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon, som forbyr tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. CPT besøker medlemslandene periodisk eller ad hoc for å føre tilsyn med behandlingen av personer som er fratatt sin frihet, og besøker bl.a. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og mottakssentre for immigranter hvor disse er fratatt sin frihet. Komiteen skal ha fri tilgang til de aktuelle stedene og mulighet til å ha fortrolige samtaler med de frihetsberøvede. Komiteen er også i regelmessig dialog med myndighetene i medlemslandene.

CPTs rapporter etter besøkene offentliggjøres i utgangspunktet ikke uten det berørte medlemslandets samtykke. Det er imidlertid en klar trend at stadig flere land tillater offentliggjøring. Men et mindre antall land følger dessverre fortsatt ikke denne linjen. Russland har for eksempel bare offentliggjort én av 14 CPT rapporter. Norge arbeider sammen med bl.a. de nordiske land for at åpenhetslinjen skal vinne bredest mulig tilslutning.

Torturovervåkningskomiteen presenterte sin årsrapport (som dekker perioden 1. august 2007 til 31. juli 2008) for Ministerkomiteen 15. oktober 2008. Komiteen avla i den nevnte perioden periodiske besøk til 11 land (Kypros, Danmark, Finland, Latvia, Litauen, Malta, Moldova, Portugal, Serbia, Spania og Sveits) og ad hoc besøk til 7 land (Albania, Armenia, Tsjekkia, Russland, Makedonia, Ukraina og Storbritannia).

Selv om medlemsstatenes vilje til å samarbeid med komiteen i perioden generelt var god, rapporterte CPT om at institusjoner i en rekke av de besøkte landene hadde advart frihetsberøvede mot å klage til torturkomiteen, og/eller hadde forhørt dem etter besøket om hva de hadde uttalt til komiteen. Denne type intimiderende handlinger må anses totalt uakseptable. Ifølge komiteen hadde den videre under flere av besøkene problemer med å få adgang til de frihetsberøvedes sykejournaler, og ba om at medlemslandene sørget for regler som sikret komiteen adgang til disse.

CPT hadde i oktober 2008 høynivådialog med tyrkiske myndigheter bl.a. om fengselsforholdene for PKK-lederen Abdullah Öcalan, som har sittet i mer enn ni år som eneste fange på fengselsøya Imrali. Tyrkia samtykket våren 2008 i offentliggjøring av CPTs rapport om komiteens besøk til fengselsøya i mai 2007, som bl.a. hadde som formål å undersøke anklager fra Öcalans advokater om at han var utsatt for kronisk tungmetallforgiftning. CPT konkluderte i rapporten etter besøket med at Öcalan ikke hadde vært gjenstand for forgiftning. Komiteen uttrykte imidlertid sterk bekymring for Öcalans mentale helse grunnet mangeårig isolasjon, og mente at fengselsforholdene var i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Tyrkia viste i sine kommentarer til rapporten til at Öcalan er en terroristleder ansvarlig for drapet på ca. 35.000 personer, og at soningsforholdene er nødvendige for å forhindre Öcalan fra å fortsette sin terrorvirksomhet fra fengslet.

I desember 2008 hadde CPT også høynivådialog i Pristina for å diskutere komiteens fortsatte arbeid i Kosovo i tråd med eksisterende avtaler undertegnet i august 2004 mellom Europarådet og FNs interimadministrasjon i Kosovo (UNMIK).

CPT innledet i 2008 studier av bruken av elektrisk sjokkutstyr i rettshåndheving og under varetekt med sikte på å utvikle standarder for å forebygge mishandling. Denne type utstyr skal være i stadig mer utbredt bruk. Komiteen så også på forholdene for personer fratatt friheten med grunnlag i utlendingslovgivning. Siktemålet er å videreutvikle komiteens standarder på området, sett i lys av det stadig økende antall innvandrere med ulovlig opphold i Europa.

Andre temaer CPT var særlig opptatt av i 2008 var situasjonen for fanger utsatt for langvarig isolasjon og med «faktiske» livstidsdommer, bruk av diplomatisk forsikring i forbindelse med deportering, samt situasjonen for ungdomsforbrytere, med særlig vekt på at disse bør holdes atskilt fra voksne.

Det var ingen besøk til Norge i 2008, og det er heller ikke planlagt noen for 2009. Komiteen har besøkt Norge fire ganger, senest i 2005.

3.5 Den europeiske kommisjon for demokrati gjennom lovgivning (Venezia-kommisjonen)

Den europeiske kommisjon for demokrati gjennom lovgivning (Venezia-kommisjonen) ble opprettet i 1990. Formålet var å støtte demokratiseringsprosessen i de sentral- og østeuropeiske land ved å gi juridisk assistanse til utformingen av grunnlover og andre sentrale lover i stater som er bygget på demokratiet og rettsstatens prinsipper.

Etter at Russland ble med i 2001 er alle Europarådets medlemsstater medlemmer i Kommisjonen, men også andre er med. I 2008 hadde Venezia-kommisjonen 54 stater med fullt medlemskap, 1 stat med assosiert medlemskap og 8 observatørstater. Dessuten deltar EU og OSSE, samt Sør-Afrika, som er gitt en spesiell status i Kommisjonen. Norge har tidligere bidratt til finansieringen av samarbeidet med Sør-Afrika.

Kommisjonens viktigste oppgave er å gi konkrete råd i pågående lovgivning. Kommisjonen ga i 2008 råd til Albania, Armenia, Aserbajdsjan, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Finland, Kirgisistan, Moldova, Montenegro, Serbia, den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia og Ukraina. I tillegg er Kommisjonen blitt holdt underrettet om utviklingen i konstitusjonelle spørsmål i medlems- og observatørstatene.

Kommisjonen arbeider dessuten med utredninger og studier av mer generell karakter. I 2008 vedtok Kommisjonen bl.a. studier og utredninger om demokratisk kontroll med forsvaret, om blasfemi og religiøs intoleranse, om dobbelt stemmerett for individer som tilhører nasjonale minoriteter, om lovgiverinitiativ, om sperregrenser ved valg til nasjonalforsamlinger, og en kodeks for politiske partier. Kommisjonen avga også to rådgivende uttalelser til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Venezia-kommisjonen forestår et praktisk og juridisk samarbeid mellom medlemsstatenes forfatningsdomstoler og høyesterett. Den har i denne sammenheng opprettet en database over rettsavgjørelser (CODICES). Kommisjonen arrangerer, i samarbeid med et eller flere medlemsstater, lokale seminarer om spørsmål innenfor sitt virkeområde. Dette skjer ofte innenfor en seminarrekke som Kommisjonen har igangsatt, UNIDEM.

Kommisjonens geografiske virkeområde er gradvis blitt utvidet også utenfor Europa. Venezia-kommisjonen har institusjonaliserte bånd til Southern African Judges Commission, Ibero-American Conference of Constitutional Justice og enkelte asiatiske forfatningsdomstoler. Av særlig interesse er det at Ministerkomiteen i 2007 godkjente at Kommisjonen kunne starte et samarbeid med Union of Arab Constitutional Courts and Councils. En avtale mellom Venezia-kommisjonen og den arabiske unionen av forfatningsdomstoler ble undertegnet i Cairo i juni 2008. Norge finansierer dette samarbeidet. Innenfor denne rammen åpnes det også for kontakt med og assistanse til palestinske justismyndigheter.

Lovrådgiver Jan Helgesen, UD, er norsk medlem av Venezia-kommisjonen. Han ble i 2007 valgt til Kommisjonens president. Professor Fredrik Sejersted, Juridisk Fakultet, Universitetet i Oslo, ble i 2008 oppnevnt som norsk varamedlem. Han møter fast i Kommisjonen når Helgesen er president.

3.6 Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI)

Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI) er et uavhengig overvåkningsorgan som har som målsetting å bekjempe vold, diskriminering og fordommer mot personer eller grupper av personer basert på bl.a. rase, farge, språk, religion, nasjonalitet eller etnisk opprinnelse.

ECRI utarbeider generelle anbefalinger om tiltak for å bekjempe rasisme og intoleranse. I 2008 forberedte ECRI sin 12. generelle anbefaling, som gjelder tiltak for bekjempelse av rasisme og rasistisk diskriminering i idrett.

Videre overvåker ECRI situasjonen mht. rasisme og intoleranse i medlemslandene, herunder vurderer nasjonal lovgivning og politikkutforming med sikte på å kunne gi nasjonale myndighetene råd om relevante tiltak for å bekjempe rasisme og intoleranse.

ECRI legger i sin overvåkning vekt på å ha nær kontakt med det sivile samfunn i medlemslandene, i tillegg til nasjonale myndigheter, og har av denne grunn blitt kritisert av enkelte medlemsland for å være et talerør for frivillige organisasjoner. Myndighetenes synspunkter tas imidlertid inn som vedlegg til ECRIs rapport dersom det aktuelle medlemslandet ønsker det.

ECRI fremla i 2008 rapporter om Andorra, Latvia, Liechtenstein, Malta, Moldova, Nederland, San Marino, Serbia og Ukraina. I tillegg ble det foretatt flere såkalte kontaktbesøk til medlemsland.

ECRIs fjerde rapport om Norge, som bygger på kontaktbesøket i mars 2008, ble vedtatt av ECRI i desember 2008 og fremmet for Ministerkomiteen i februar 2009.

ECRI fremhever i rapporten at det er gjort fremgang på en rekke områder siden publiseringen av ECRIs tredje rapport om Norge i 2004. Dette gjelder spesielt i forhold til styrking av det rettslige vernet mot diskriminering. ECRI påpeker at til tross for fremgang, er det flere saker som gir grunnlag for bekymring. Dette dreier seg hovedsakelig om situasjonen for ungdom på boligmarkedet og i skolesituasjonen. Det er skjevheter i boligsektoren og det er mangel på tolking. Det må også gjøres mer arbeid for å fremskaffe data over faktiske tilfeller av rasediskriminering og over minoritetsgruppers stilling på flere områder. Regjeringen vil fremme en ny handlingsplan i løpet av våren 2009. Et tiltak i handlingsplanen vil være å vurdere nødvendig oppfølging som følge av anbefalingene fra ECRI.

3.7 Forum for demokrati (FFD)

Forum for demokrati (FFD) ble opprettet i 2005 for å styrke demokratiet, politisk frihet og borgernes deltakelse i samfunnet. Forumet skal gi impulser til Europarådets løpende arbeid for å sikre og konsolidere demokratiet i den europeiske region. Det samler deltakere fra så vel politiske partier som sentral- og lokaladministrasjonen, frivillige organisasjoner og akademia. Det legges vekt på dialog, debatt og utveksling av erfaringer.

Etter lanseringen av forumet i Warszawa i 2005 er det organisert tre samlinger. Den første fant sted i Moskva i 2006 og dreide seg om de politiske partiers rolle i byggingen av demokratier, mens den andre dreide seg om det gjensidige avhengighetsforholdet mellom demokrati og menneskerettigheter. Den ble avholdt i Stockholm, med meget bred deltakelse fra alle parter.

Den tredje samlingen fant sted i Madrid i 2008 og hadde e-demokrati som tema, med hovedvekt på at denne tilleggskanalen for demokratisk praksis og deltakelse kan bidra til bedre innsyn, ansvarliggjøring og gjøre de demokratiske institusjonene mer lydhøre. Det kan også bidra til å styrke borgernes demokratiske engasjement og øke tilgangen til den demokratiske prosess.