2 Det politiske samarbeidet i Ministerkomiteen
2.1 Arbeidet i Ministerkomiteen
De politiske drøftelsene i Ministerkomiteen ble i 2008 sterkt preget av situasjonen i Sør-Kaukasus og på Vest-Balkan. Konflikten mellom Georgia og Russland om de georgiske utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia har vært gjenstand for løpende drøftinger i lengre tid, men antok nye dimensjoner da konflikten brøt ut i væpnet kamp i august. I drøftingene var det et bredt ønske om å treffe tiltak for å bidra til å fjerne de underliggende årsakene til konflikten og sikre at denne og tilsvarende konflikter løses med fredelige virkemidler i tråd med landenes forpliktelser i Europarådet. Uenighet om skyldforholdet har vanskeliggjort beslutninger i Ministerkomiteen.
Videre har spørsmål knyttet til observasjon av valg og folkeavstemninger i flere medlemsland og konflikter i og mellom medlemslandene vært drøftet i Ministerkomiteen. Valgene i Russland, Armenia og Aserbajdsjan har hatt stor oppmerksomhet. Blant annet har det vært arbeidet for å bringe den politiske utviklingen i Armenia inn på et mer positivt spor etter den omstridte valgavviklingen og påfølgende urolighetene der. Europarådet samarbeider nært med OSSE om valgobservasjon og førvalgsstøtte. Europarådets parlamentarikerforsamling observerte i 2008 valgene i Georgia, Serbia, Russland, Armenia, Aserbajdsjan, Makedonia, Montenegro og Monaco.
Situasjonen i Kosovo etter uavhengighetserklæringen har vært gjenstand for vanskelige diskusjoner på grunn av uenighet om Europarådets rolle i lys av den nye politiske situasjonen i landet. Det vises til kap. 2.4 i meldingen.
I tillegg til de løpende politiske spørsmål har det vært brede drøftelser i Ministerkomiteen av menneskerettigheter, demokrati og rettsstat i de nye medlemslandene, samt drøftelser av reformforslag og forbedringer i tilsynsarbeidet. Ministerkomiteen har også fulgt situasjonen for nasjonale minoriteter og for media i flere land.
Ministerkomiteen følger også prosjektsamarbeidet nøye. Prosjektene omfatter fremme av godt styresett, respekt for menneskerettighetene, utvikling av lokaldemokrati, rettsvesen, interkulturell dialog og utdanning, bekjempelse av organisert kriminalitet, tiltak mot menneskehandel, korrupsjon, voldsbruk i nære relasjoner, rasisme og diskriminering. EU-kommisjonen finansierer omkring 80 % av prosjektarbeidet rettet mot de nye demokratiene, mens Europarådet bidrar med fagkompetanse. Norge er også en betydelig bidragsyter.
De viktigste spørsmål på utenriksministermøtet i Strasbourg 7. mai var forholdet til EU, konsolidering av Europarådets system for beskyttelse av menneskerettighetene og oppfølging av andre prioriterte spørsmål fra Europarådets toppmøte i Warszawa i 2005. Det ble slått fast at samarbeidet med EU var i god utvikling ett år etter undertegningen av samarbeidsavtalen på ministermøtet i 2007. I denne forbindelse minnet ministrene om at landene hadde forpliktet seg til å presentere kandidater til stillingen som ny generalsekretær i tråd med den profilen som Luxemburgs statsminister Juncker anbefalte i sin rapport om utvikling av forholdet mellom EU og Europarådet i 2006.
Ministrene drøftet videre arbeidet med å styrke Europarådets menneskerettssystem. Mange land, herunder Norge, beklaget at protokoll 14 ennå ikke var ratifisert av Russland og oppfordret til at det ble gjort straks. Norge har ved flere anledninger tatt opp ratifikasjon av protokoll 14 bilateralt med russiske myndigheter. Ministrene ønsket det nye menneskerettighetsfondet velkommen.
Utviklingen på Balkan var gjenstand for en uformell diskusjon på ministrenes arbeidslunsj. Ministermøtet fokuserte videre på Europarådets bidrag til Europa som en sone for frie og rettferdige valg. Det var enighet om at dette er et område som egner seg for samarbeid med bl.a. EU og OSSE. Andre resultater av ministermøtet var vedtaket om den nye reviderte konvensjonen for adopsjon av barn og om rapporten om interkulturell dialog.
2.2 Ministerkomiteens arbeid med menneskerettighetene
Spørsmålet om reformer for å sikre Menneskerettsdomstolens effektivitet og fremtid har vært en hovedsak for Ministerkomiteen også i 2008 – selv om den tekniske delen av reformarbeidet har ligget i en refleksjonsgruppe under Styringskomiteen for menneskerettigheter (CDDH), se nærmere omtale under kap. 3.1 og 4.1 nedenfor.
Refleksjonsgruppen presenterte våren 2008 en foreløpig rapport for Ministerkomiteen med forslag til kortsiktige tiltak som kan vedtas uten konvensjonsendring. En endelig rapport, som også vil omfatte mer langsiktige tiltak, vil bli presentert for Ministerkomiteen våren 2009.
Den manglende ikrafttredelsen av protokoll 14 til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) om endring av konvensjonens kontrollsystem er et særlig vanskelig punkt. Ved at Russland som eneste land ikke har ratifisert protokollen, hindres en sentral del av den planlagte reformen. Spørsmålet har vært drøftet en rekke anledninger i 2008. Fra russisk side har det vært vist til at den russiske regjering og president går inn for ratifikasjon, mens det ikke har vært flertall for forslaget i Dumaen.
Høsten 2008 ble det klart at det ikke var utsikter til at Russland i overskuelig fremtid vil ratifisere protokoll 14. Fra norsk side støttet man derfor et vedtak i november 2008 om å vurdere delvis gjennomføring av protokoll 14, med vekt på de effektivitetsfremmende tiltakene i protokollen. Det gjelder først og fremst bestemmelsen om at klare avvisningsavgjørelser kan treffes av én dommer (istedenfor tre som i dag) og at dommer i saker hvor det foreligger klart etablert rettspraksis, kan avsies av tre dommere (istedenfor syv dommere som i dag). Man vil se på muligheten for en delvis gjennomføring av protokoll 14 både med og uten Russland. Dette vil bli en viktig sak på ministermøtet i mai 2009.
Selv om det ikke skulle være noen folkerettslige hindringer i veien for en delvis gjennomføring av protokoll 14, vil protokollens ikrafttredelse fortsatt ha høy prioritet, og regjeringen vil fortsette å ta spørsmålet opp med russiske myndigheter.
Regjeringen la også i 2008 stor vekt på Ministerkomiteens tilsyn med etterlevelse av EMDs dommer. Mer effektiv etterlevelse på nasjonalt nivå vil bidra til å avhjelpe situasjonen ved domstolen.
Det norsk-initierte menneskerettsfondet er viktig i denne sammenheng. Avtalen om opprettelse av fondet ble undertegnet under besøket av Europarådets generalsekretær i Norge i mars 2008, og fondet ble formelt opprettet i juli 2008 da Norge betalte inn sitt første bidrag, fulgt av Tyskland og Nederland. Hovedsiktemålet er å støtte nasjonale tiltak som kan forbedre gjennomføringen av EMK i nye medlemsland, og således bidra til å redusere antall klagesaker for domstolen. De første prosjektene er igangsatt. Disse omfatter a) tiltak for effektiv gjennomføring og fullbyrdelse av nasjonale dommer - et strukturelt menneskerettsproblem i en rekke medlemsland som forårsaker en stor mengde klager til EMD, b) tiltak for etterlevelse av EMDs dommer mot Russland for overgrep begått av russiske sikkerhetstyrker i.f.m. antiterroroperasjoner i Tsjetsjenia i 1999-2000, og c) støtte til MR-kommissærens overvåkning av menneskerettssituasjonen i Sør-Ossetia.
Etter nordisk-baltisk initiativ besluttet Ministerkomiteen i 2008 å styrke sin innsats for å fremme respekt for menneskerettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede (LGBT-personer), og for å bekjempe diskriminering av denne gruppen. Det vil utarbeides en anbefaling til medlemslandene om tiltak for å bekjempe diskriminering basert på seksuell legning og kjønnsidentitet og sikre deres menneskerettigheter. Videre vil ulike former for ekteskapelige og ikke-ekteskapelige forhold og samboerskap bli utredet med det formål å identifisere mulige tiltak mot diskriminering pga. seksuell legning og kjønnsidentitet. Videre er alle komiteer bedt om å legge vekt på behovet for å forebygge og bøte på diskriminering på grunnlag av seksuell legning og kjønnsidentitet generelt i deres arbeid. Etter norsk initiativ er prinsippet om ikke-diskriminering på grunn av seksuell legning tatt inn i hvitboken om interkulturell dialog. Det er første gangen at dette stadfestes i et dokument som er vedtatt av medlemslandene.
Europarådets konvensjon mot menneskehandel, som trådte i kraft 1. februar 2008, ble ratifisert av Norge 17. januar 2008. Konvensjonen har en todelt overvåkingsmekanisme bestående av det uavhengige overvåkningsorganet Group of Experts against Trafficking in Human Beings (GRETA), som skal føre tilsyn med at statspartene etterlever sine konvensjonsforpliktelser, og det mer politiske organet Partskomiteen, bestående av statspartenes representanter i Ministerkomiteen. Partskomiteen skal på grunnlag av GRETAs rapporter og konklusjoner gi anbefalinger til statspartene om tiltak mot menneskehandel. Partskomiteen møttes for første gang i desember 2008. Den vedtok da sin forretningsorden og valgte GRETAs første 13 medlemmer. Det vises til nærmere omtale i kap. 4.2.
2.3 Samarbeidet med EU, OSSE og FN
Samarbeidsavtalen av mai 2007 mellom Europarådet og EU er i løpet av 2008 satt ut i livet. Regjeringen prioriterer samarbeidet mellom de to organisasjonene høyt og besluttet derfor i 2008 å finansiere en nyopprettet stilling som Europarådets ambassadør og spesialrepresentant til EU. Norges tidligere faste representant til Europarådet, ambassadør Torbjørn Frøysnes, ble i september 2008 tilsatt av generalsekretæren i den nye stillingen.
Et viktig resultat av avtalen er at det er en klar økning i konsultasjonene mellom Europarådet og EU på områder av felles interesse. Det praktiske samarbeidet er også i vekst. Det er bl.a. etablert felles arbeidsprogrammer for førvalgsassistanse i Sør-Kaukasus, Moldova og Ukraina.
Regjeringen er fornøyd med at det i 2008 ble inngått en avtale mellom de to organisasjonene om samarbeid mellom Europarådet og EUs nye byrå for grunnleggende rettigheter (EUs menneskerettsbyrå). Europarådet har oppnevnt en uavhengig representant til å sitte i EUs menneskerettsbyrås organer, og Ministerkomiteen får regelmessige rapporter om samarbeidet. Siden Europarådet er aktiv på de fleste av byråets innsatsområder, er det behov for god koordinering mellom de to organisasjonene. Byråets fokus skal være på datainnsamling, vitenskapelig forskning og statistikk samt formulering av anbefalinger til EU-institusjonene og EU-landene knyttet til gjennomføring av EUs regelverk. Europarådets fokus derimot er først og fremst på normsetting og overvåkning av menneskerettighetene. Gjennom tett koordinering er det derfor håp om at de to organisasjonene kan dra gjensidig nytte av hverandre, og at dobbeltarbeid vil unngås. Særlig viktig er det at EU kan bli part i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).
Samarbeidet mellom Europarådet og OSSE har også utviklet seg positivt i 2008. Det samarbeides tett og utarbeides ofte felles innspill og tiltak på de fire samarbeidsområdene kamp mot terrorisme, nasjonale minoriteter, kamp mot menneskehandel og fremme av toleranse og ikke-diskriminering. OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter, Knut Vollebæk, tar aktivt del i dette samarbeidet, og har styrket samarbeidet med Menneskerettskommissæren. Det er likevel bred enighet om at det er potensial for ytterligere fordypning av samarbeidet med sikte på å unngå dobbeltarbeid.
Etter opprettelsen av FNs nye Råd for menneskerettigheter er det lagt til rette for regelmessig og styrket samarbeid mellom FN og Europarådet. I 2008 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon om samarbeidet mellom FN og Europarådet. Fra norsk side engasjerte man seg særlig for å få inn henvisninger til samarbeidet for å styrke menneskerettighetsforsvarernes situasjon. Resolusjonen reflekterer for øvrig på en god måte det løpende samarbeid mellom FN og Europarådet om barns rettigheter, menneskehandel, rasisme, tortur og minoriteter og interkulturell dialog.
2.4 Europarådets arbeid i medlemslandene
I tillegg til de løpende drøftelsene av aktuelle politiske spørsmål, er det etablert mekanismer for å påse at medlemslandene oppfyller sine forpliktelser knyttet til Menneskerettskonvensjonen og andre grunnleggende konvensjoner. Svake institusjoner innenfor rettsvesenet, behov for fengsels- og politireform, menneskehandel, medias stilling, og diskriminering av minoriteter og utsatte grupper er felles utfordringer for mange av de nye demokratiene. Forholdet mellom flertallsbefolkningen og ulike minoriteter, samt uløste territorielle spørsmål, er en viktig bakgrunn for konflikter i enkelte medlemsland.
Europarådet har derfor utarbeidet handlingsplaner til støtte for menneskerettighetene, demokratibygging og utvikling av rettsstaten i de nye demokratiene. Størst omfang i 2008 hadde samarbeidet med Russland og Ukraina. Andre betydelige samarbeidsland er Serbia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Moldova og Albania. Norge gir bidrag til handlingsplanene i samsvar med Europarådets målsettinger, og arbeider for best mulig samordning mellom de ulike bilaterale og multilaterale aktører.
Feltkontorene er Europarådets forlengede arm i de 10 aktuelle samarbeidsland. Gjennom disse har Europarådet nær kontakt med myndigheter, frivillige organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, media og andre målgrupper. Feltkontorene har en viktig rolle i gjennomføringen av Europarådets ulike tilsyns- og overvåkingfunksjoner. De har også oppgaver knyttet til prosjektarbeid og yter praktisk bistand foran valg for å sikre at det institusjonelle rammeverket er på plass (såkalt førvalgsassistanse omfatter manntall, valgkommisjoner, klageordninger, uavhengig radio og TV-dekning, valglovgivning, finansiering av partier) i nært samarbeid med OSSE.
Vest-Balkan
Europarådet videreførte i 2008 sitt arbeid for å stabilisere og forbedre forholdene på Vest-Balkan med vekt på menneskerettigheter, godt styresett og oppbygging av rettsstaten. Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro er underlagt overvåkning av de forpliktelsene de påtok seg da de ble medlemmer.
Serbia har vist politisk vilje til å etterleve sine forpliktelser, og vil snart ha ratifisert alle de sentrale konvensjonene og gjennomført tilhørende interne lovendringer. Resultatet av parlamentsvalget i landet i 2008 ble mottatt med tilfredshet av Europarådet og har forsterket den positive trenden, selv om en rekke utfordringer fortsatt gjenstår.
Ministerkomiteen gjennomgikk i 2008 status for Serbias etterlevelse av sine forpliktelser og uttalte seg generelt positivt. Serbia ble likevel anbefalt i større grad å trekke på Europarådets ekspertise i det videre lovgivningsarbeidet, særlig hva angår lovgivning om nasjonale minoriteter, ikke-diskriminering, utvikling av rettsvesenet, samvittighetsnekting, anti-korrupsjon og parlamentets forretningsorden. Ministerkomiteen anbefalte videre at Serbia forbedrer prosessen for utnevnelse av dommere, integrering av tilbakevendte og mediesituasjonen for minoritetsspråk. Samarbeid med Den internasjonale domstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY) ble framholdt som viktig for videre framgang på andre områder.
Rammevilkårene for Europarådets arbeid i Kosovo har blitt endret i 2008 som følge av Kosovos uavhengighetserklæring. Mange medlemsland som har anerkjent landets selvstendighet, mener Europarådets arbeid bør bidra til å styrke de statsbærende institusjoner. Enkelte andre land har krevd at arbeidet skal være nøytralt i forhold til Kosovos folkerettslige status, i samsvar med Sikkerhetsrådsresolusjon 1244. Det er likevel generell enighet om at innbyggerne i Kosovo er omfattet av og har krav på å nyte godt av de standarder og rettigheter som gjelder innenfor Europarådets geografiske nedslagsfelt. Vern om menneskerettighetene, minoriteters rettigheter, antikorrupsjon og vern av religiøse og kulturelle minnesmerker er viktige innsatsområder.
Etter at Montenegro ble medlem av Europarådet i mai 2007, har Europarådet særlig bistått i arbeidet med ny grunnlov. En 3-årig handlingsplan for Europarådets arbeid i landet ble vedtatt våren 2008, med vekt på beskyttelse av minoriteter, rettsvesenets uavhengighet, og iverksettelse av menneskerettighetskonvensjonen. Andre viktige saker er effektiv straffeforfølgelse av krigsforbrytere og avklaring av status for romaflyktninger fra Kosovo.
Den vanskelige politiske situasjonen i Bosnia- Hercegovina har ført til at reformarbeidet delvis har stanset opp. Anbefalingene til landet er knyttet til grunnlovsreform med vekt på å oppheve bestemmelser som er i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, sluttføring av reformene som er påbegynt om politiet, reversering av trusselen mot mediafriheten, realisering av ombudsmannsordningen og opphør av segregasjonspolitikken som dominerer innenfor skolevesenet gjennom praksisen med skoler for hver etnisk gruppe under ett tak. Bosnia-Hercegovina har fremdeles ikke ratifisert enkelte sentrale Europarådskonvensjoner slik landet forpliktet seg til ved medlemskap. Det er imidlertid positivt at arbeidet med å ratifisere to viktige konvensjoner nå er igangsatt. Det er også positivt at landet har vedtatt en strategi for Roma-folket.
En gruppe av ambassadører til Europarådet avla høsten 2008 besøk i landet for samtaler med representanter på høyeste politiske nivå fra de tre konstituerende enheter. Ambassadørene tok bl.a. opp manglende utnevnelse av representanter til overvåkningsorganene for sentrale konvensjoner. De fikk forsikringer om at dette vil bli korrigert. De påpekte hvilke konsekvenser det kan få for landets framtid dersom segregasjonen i utdanningssektoren fortsetter, og tok opp andre ankepunkter som er identifisert gjennom Europarådets overvåkningsmekanismer.
Europarådets faglige støtte til Bosnia-Hercegovina er konsentrert om strafferettslige sider av Menneskerettskonvensjonen, ombudsmannsinstituttet, fengselsforhold i tråd med menneskerettighetene og reform av utdanningssektoren. Den faglige støtten vil i 2009 bli samlet i en helhetlig handlingsplan for Europarådets arbeid i landet.
Norge videreførte i 2008 støtten til Europarådets prosjekter på Balkan gjennom det norske fondet for Vest-Balkan og samarbeidet med Europarådets utviklingsbank. Fondet gir bl.a. muligheter for banken til å gjennomføre pilotprosjekter og forundersøkelser som leder til større låneutstedelse til boligbygging, repatriering av flyktninger, institusjonsutvikling, kvinnerettede tiltak, samt bistand til små og mellomstore bedrifter. Fondets virksomhet er høyt verdsatt av landene på Vest-Balkan og andre medlemsland.
Europarådet arbeider aktivt for økt bevissthet om romafolkets situasjon på Vest-Balkan. Romafolket utgjør ofte en sosialt, økonomisk og politisk marginalisert gruppe. Europarådet har bidratt til etablering av et eget «Roma Forum» i Strasbourg, der utsendinger fra romafolket og minoriteten «de reisende» møtes for å drøfte aktuelle spørsmål.
Sør-Kaukasus
Landene i Sør-Kaukasus er blant de høyest prioriterte for Europarådets arbeid med å fremme demokrati og rettsstat.
Opptrappingen av konflikten mellom Georgia og Russland om de georgiske utbryterområdene Abkhasia og Sør-Ossetia har preget Europarådets dagsorden i 2008. Etter krigen i august er saken drøftet ukentlig i Ministerkomiteen. Begge land er blitt kritisert for sin handlemåte i Ministerkomiteen. Den sterkeste kritikken er blitt rettet mot Russlands anerkjennelse av Abkhasia og Sør Ossetia
I egenskap av formann for Ministerkomiteen kalte den svenske utenriksministeren i september sammen til et uformelt møte på utenriksministernivå for å drøfte konflikten. Møtet fant sted i tilknytning til FNs generalforsamling i New York, og 32 utenriksministre deltok. Møtet munnet ut i bred enighet om behovet for styrket overvåking av Georgias og Russlands etterlevelse av sine forpliktelser, og om nødvendigheten av økt støtte til de to landene for å sikre at disse forpliktelsene etterleves. Det svenske formannskapet la fram et forslag til handlingsplan for Europarådets arbeid i Georgia. Forslaget møtte innvendinger, særlig fra Russland, og er fortsatt gjenstand for drøftelser.
Forut for den væpnete konflikten gjennomgikk Ministerkomiteen i april 2008 status for Georgias etterlevelse av sine medlemslandsforpliktelser. Landet fikk ros for forbedringer i rettsvesenet og reformbestrebelser i fengselsvesenet, påtalemyndigheten, politiet og kampen mot korrupsjon. Presidentvalget i januar 2008 ble ansett som godt gjennomført, men landet ble oppfordret til ytterligere anstrengelser for mediafrihet og når det gjelder statlige institusjoners og rettsvesenets uavhengighet. Prosedyrene for valgklager ble også kritisert. Parlamentsvalget i mai viste at mange av de samme problemer besto, med unntak for mediesituasjonen, der det var forbedringer. Europarådet bisto Georgia med førvalgsassistanse ved begge valgene, og parlamentarikerforsamlingen deltok i valgobservasjon i samarbeid med OSSE. Norge bidrar til justissektorreform i Georgia gjennom Styrkebrønnen, som samarbeider tett med Europarådets feltkontor.
Gjennomføringen av presidentvalget i Aserbajdsjan ble fulgt nøye av Europarådet, som iverksatte et eget program for å bistå landet i forkant med tilrettelegging av valget. Det ble særlig arbeidet med medias frihet. Norge bidro til dette gjennom støtte til et program i Europarådet for journalistopplæring samt et program for fengselsreform. Valget ble ansett å representere framgang i forhold til tidligere valg, men OSSE påpekte en rekke alvorlige mangler i forhold til Aserbajdsjans forpliktelser. Europarådets parlamentarikerforsamling deltok i valgobservasjon i samarbeid med OSSE.
Aserbajdsjans etterlevelse av de forpliktelser landet påtok seg ved medlemskap i Europarådet overvåkes også. Landet har fortsatt betydelige utfordringer når det gjelder valgloven, behandlingen av regimekritikere og opposisjon, og uavhengighet i rettsvesenet. Et positivt tegn i 2008 var oversettelse og offentliggjøring av dommer Aserbajdsjan har fått mot seg i EMD. Norge har økt sitt bidrag til justissektorreform i Aserbajdsjan ved å sekondere tre juridiske eksperter fra Styrkebrønnen til OSSE-sendelaget, som vil samarbeide tett med Europarådets feltkontor.
Presidentvalget i Armenia våren 2008 og de påfølgende urolighetene har vært fulgt opp gjennom politiske uttalelser og konkrete bestrebelser rettet mot opphevelse av unntakstilstanden, løslatelse av politiske fanger og opprettelse av en uavhengig granskningskommisjon for å avdekke ansvarsforholdet for voldsbruk og flere dødsfall i tiden etter valget. Armenia er oppfordret til å styrke arbeidet for å sikre forsamlingsfrihet, mediefrihet med vekt på endring i kringkastingsloven, og for å sikre at de neste valgene avvikles i henhold til landets forpliktelser.
Europarådet har gjennomført en 2-årig handlingsplan (2006-2007) for å støtte de tre sørkaukasiske landenes etterlevelse av sine medlemskapsforpliktelser. Nye handlingsplaner for 2008-2010 har vært gjenstand for langvarige forhandlinger med landene som ikke er sluttført.
Russland, Ukraina, Moldova og Hviterussland.
Europarådets samarbeid med Russland omfatter styrking av menneskerettighetene og rettsstaten, utvikling av lokalt selvstyre, barns rettigheter og utdanning. Kampen mot finansiering av terrorisme og hvitvasking av penger er likeledes viktige områder.
Europarådet har også et omfattende samarbeid med russiske myndigheter om Tsjetsjenia. Menneskerettskommissæren har de siste årene spilt en fremtredende rolle i dette samarbeidet. Siktemålet er å innføre rettsstatsprinsipper og utvikling av menneskerettsstandarder i samsvar med grunnleggende konvensjoner og andre instrumenter i Europarådet. Aktivitetene er rettet mot ansatte i regionadministrasjonen, parlamentet, ombudsmannen, frivillige organisasjoner og embetsmenn ansvarlig for fullbyrdelse av dommer. Opplæring i menneskerettigheter er et viktig virkemiddel. Rundebordskonferanser med deltakelse av alle viktige grupper («klaner») for å fremme dialog og forsoning har vært arrangert. Europarådet er den eneste internasjonale organisasjonen som gir støtte til denne type aktiviteter i Tsjetsjenia. Menneskerettighetskommissæren har på bakgrunn av besøk i Tsjetsjenia i 2008 rapportert om større sikkerhet, færre forsvinninger og færre påstander om tortur.
Presidentvalget i Russland våren 2008 ble debattert i Ministerkomiteen, der det ble uttrykt kritikk over at valgprosessen ikke hadde muliggjort et fritt valg.
Europarådets samarbeid med Ukraina favner vidt. Saksfeltet spenner fra internasjonalt samarbeid i kriminalsaker, bekjempelse av korrupsjon, styrking av rettsvesenets uavhengighet, medielovgivning, forebygging av finansiering av terrorisme og hvitvasking av penger til styrking av sosial samhørighet, utdanning for interkulturell dialog, ungdomspolitikk og sport. Europarådets handlingsplan for Ukraina er organisasjonens mest omfattende handlingsplan. Landet har høstet anerkjennelse for sitt engasjement i utarbeidelsen av handlingplanen for 2008-2011, og for å ha fokusert planen på områder der det i følge Europarådets overvåkningsmekanismer er behov for forsterket innsats.
Samarbeidet med Moldova i 2008 var i det vesentligste en videreføring av pågående prosjekter rettet særlig mot å fremme uavhengighet i rettsvesenet og bekjempelse av korrupsjon. Videre arbeides det med media og lokalt selvstyre med vekt på dialog og samarbeid mellom sentrale og lokale myndigheter, samt bistand til valgte representanter slik at de kan fylle sine roller effektivt. En ny aktivitet for å styrke landets kapasitet til å iverksette den nasjonale planen for romafolket ble påbegynt i 2008. Et annet nytt tiltak er tillitskapende arbeid innenfor media, høyere utdanning og utvikling av det sivile samfunn knyttet til arbeidet med å løse Transnistria-konflikten. Norge bidrar til justissektorreform i Moldova gjennom Styrkebrønnen, som samarbeider tett med Europarådets feltkontor.
Hviterussland er det eneste landet i Europa som ikke er medlem av Europarådet. Handlingsplanen for Hviterussland tar sikte på å styrke det sivile samfunn, videregående utdannelse, universitetene og media. En egen skole for Hviterussland ble opprettet i 2007, men den må inntil videre ha tilholdssted i Ukraina. Alle aktivitetene skjer i samarbeid med det sivile samfunn, som har en sentral rolle i utformingen av undervisningen og driften av skolen.
Norge er en av de største bidragsyterne til skolen. Det har i 2008 for første gang vært en del aktiviteter der representanter for myndighetene har deltatt, men et mer omfattende samarbeid med myndighetene i Hviterussland er knyttet til forbedringer av de rådende forhold i landet.
2.5 Budsjettet
Europarådets budsjett for 2008 innebar tilnærmet null realvekst. Dette nødvendiggjorde omprioriteringer for å sikre økte ressurser til domstolen og arbeidet med menneskerettigheter, men uten at det førte til vesentlige kutt i øvrige aktiviteter. Europarådets ordinære budsjett for 2008 var på 201 mill. Euro mens budsjettene for de ulike delavtalene var på 36 mill. Euro. Budsjettfordelingen reflekterer prioriteringene nedfelt i handlingsplanen fra Warszawa-toppmøtet: Styrke menneskerettigheter, demokrati og rettsstaten og bygge et inkluderende og humant Europa.
Norges totale bidrag var i 2008 på 4,4 mill. Euro, hvorav 3,7 mill. Euro til det ordinære budsjett og pensjonsfondet og 0,7 mill. Euro til delavtalene. Norge deltar i 10 av Europarådets 12 delavtaler. Norge ga i tillegg ca. 780 000 Euro i frivillige bidrag til handlingsplaner, fond mv.
For Norge var det en prioritert oppgave i 2008 å arbeide for økte ressurser til Domstolen og de øvrige menneskerettsinstrumentene, herunder menneskerettskommissæren.