6 Helse og sosiale spørsmål
6.1 Offentlig helse
Helsekomiteen (CDSP) har fra 2008 norsk leder. Komiteen har fulgt opp helseministerkonferansen i Bratislava 2007 om migrasjon og mobilitet, og det ble i 2008 etablert en ekspertgruppe på feltet mobilitet, migrasjon og tilgang til helsetjenester, som også har norsk ledelse. Ekspertgruppen arbeider for å påvirke likhet i helsetjenester og tilgang til helsetjenester ut fra et menneskerettighetssyn. Et viktig arbeidsfelt framover er papirløse immigranter og deres tilgang til helsetjenester.
Helsekomiteen avsluttet i 2008 et arbeid for å utvikle et referanseverktøy for Europarådet innen mental helse, etikk og menneskerettigheter. Målsetningen var å bestemme hvilke komponenter som er essensielle i forhold til pasientrettigheter, menneskerettigheter og sosial samhørighet i nasjonal politikk for mental helse. Helsekomiteen har videre hatt et samarbeid med bioetikkomiteen i arbeidet med utforming av anbefalinger innen genetisk testing på helseområdet (se også punkt 6.4).
Norge ledet i 2008 komiteen for organtransplantasjon (CD-P-TO) under delavtalen for den europeiske farmakopéen (EDQM). Komiteen arbeider med å utvikle regelverk og retningslinjer på europeisk nivå for utvikling av sikkerhet og kvalitet ved transplantasjon av organer, vev og celler, og har utarbeidet en oppdatert håndbok på dette feltet. Håndboken er mye brukt i det daglige donasjons- og transplantasjonsarbeidet, og EU planlegger å adoptere den som et referanseverk. Dette arbeidet skal avsluttes i løpet av 2009. EUs utarbeidelse av regelverk bygger i stor grad på Europarådets arbeid på dette området. Derfor er det viktig for Norge å delta på feltet. Komiteen har i 2008 også arbeidet med etiske forhold knyttet til organdonasjon.
Delavtalen for folkehelse (CD-P-SP) ble avviklet i 2008. To ekspertgrupper under Komiteen for beskyttelse av forbrukerhelse (CD-P-SC) har i 2008 arbeidet innen områdene kosmetikk og matkontaktmaterialer. Norge ledet arbeidet i ekspertkomiteen for kosmetikk i 2008. På norsk initiativ ble det satt i gang et arbeid med sikte på en resolusjon mot unødvendig medisinsk anvendelse av stoffer i kosmetiske produkter som brukes for å bekjempe og motvirke infeksjonssykdommer. Det videre arbeid innen denne ekspertkomiteen vil fokusere på grenseområdeprodukter, legemiddelnære produkter, samt produkter som injiseres i huden i kosmetisk hensikt. Som ikke-EU-medlemsland har Norge særlig interesse av å delta i dette arbeidet fordi det har innflytelse på EUs lovarbeide på områdene. Norge får dermed mer ut av EØS-avtalen ved denne deltakelsen.
Innen matkontaktmaterialer arbeides det med retningslinjer relatert til metaller som emballasjemateriale, samt med å risikovurdere råstoffer brukt i produksjonen. Aktivitetene i disse komiteene skal fra og med 2009 inngå i aktivitetene til delavtalen for Europarådets europeiske farmakopé (EDQM).
Den nye komiteen for legemidler og legemiddelbehandling (CD-P-PH) hadde sitt første møte i april 2008 der kompetanseområdet samt aktivitetsprogrammene til komiteens tre ekspertgrupper ble fastsatt. Ett av komiteens formål er å sørge for pasientsikkerhet og lik tilgang til legemidler. Også denne komiteen er blitt flyttet fra delavtalen for folkehelse til delavtalen for den europeiske farmakopéen med virkning fra 1. januar 2008. Ekspertgruppene arbeider blant annet med å vurdere legemidlers reseptstatus, å forbedre legemiddel-behandlingen i befolkningen og med å forhindre forfalskning av legemidler og annen legemiddelrelatert kriminalitet.
Det viktigste arbeidet i komiteen for blodsikkerhet (CD-P-TS) i 2008 har vært å oppdatere retningslinjene for fremstilling, bruk og kvalitetssikring av blodkomponenter, som brukes over hele Europa samt i Australia og New Zealand. Dette arbeidet er viktig for det norske arbeidet med «Veileder for transfusjonstjenesten i Norge» (utgitt av Helsedirektoratet). Arbeidet i CD-P-TS koordineres med arbeidet i EU og WHO på blodområdet.
6.2 Bioetikk
Bioetikkomiteen (CDBI) behandler spørsmål knyttet til konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisinkonvensjonen. Sistnevnte konvensjon har som formål å beskytte verdigheten og identiteten til alle mennesker, og garantere integritet og andre grunnleggende rettigheter i forbindelse med bruk av biomedisin. Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 2007.
CDBI har utarbeidet flere tilleggsprotokoller og tilrådninger knyttet til konvensjonen. Norge har i stor grad vært i forkant med å utarbeide regelverk innen mange av de aktuelle områdene (biobankloven, bioteknologiloven, lov om psykisk helsevern, transplantasjonsloven m.v.). Komiteens håndtering og diskusjon av etiske problemstillinger knyttet til biomedisin er av betydning for Norge. Samtykkeprinsippene i CDBIs protokoll for biomedisinsk forskning er for eksempel innarbeidet både i biobankloven og den nye helseforskningsloven.
I 2008 har komiteen startet vurderingen av retningslinjer for arbeidet i forskningsetiske komiteer. En arbeidsgruppe skal utrede muligheten for å lage en tilleggsprotokoll for hvordan resultater fra genetiske undersøkelser skal kunne anvendes i forbindelse med forsikringsspørsmål. I tillegg diskuteres det om prinsippene i retningslinjene om beskyttelse av menneskerettigheter og verdighet for personer med psykiske lidelse eller utviklingshemming skal videreføres i en tilleggsprotokoll til konvensjonen. Hensikten er å få et dokument som kan være juridisk bindende. Komiteen har også tatt tak i problemstillingen Treatment in end-of- life situations, og planlegger et seminar med dette tema våren 2010.
Det vil i 2009 være 10 år siden biomedisinkonvensjonen (Oviedo) trådte i kraft. CDBI planlegger å markere dette.
6.3 Narkotikasamarbeidet
Pompidougruppen er Europarådets tverrfaglige samarbeidsgruppe for narkotikaspørsmål på ministernivå. Norge har i 2008 deltatt i styret i gruppen og leder arbeidet med behandlingsspørsmål. Gruppens formål er å medvirke i kampen mot narkotika med vekt på å redusere tilbud og etterspørsel. Gruppen arbeider med behandling, forebygging, etikk, rettshåndheving, flyplassproblematikk og forskning i nært samarbeid med andre regionale og internasjonale organisasjoner.
Regjeringen ser på Pompidougruppen som et viktig forum for utveksling av informasjon og utvikling av tiltak. I november avholdt formannskapslandet Polen en konferanse for å evaluere arbeidet så langt i arbeidsprogramperioden 2007-2010. Norge deltok på statssekretærnivå, og tok til orde for fortsatt vektlegging av arbeidet for å bedre kommunikasjonen mellom praksisfeltet, forskning og aktørene som deltar i politikkutforming.
6.4 Den reviderte europeiske sosialpakt
Sosialpakten er den viktigste avtalen på det sosiale området i Europarådet. Den omfatter barns og ungdoms rettigheter, familie- og likestillingsrettigheter, vern av arbeidstakere ved opphør av arbeidsforhold, vern av organisasjonsfrihet og retten til arbeid, sikring mot sosial utestenging og retten til bolig. Norge ratifiserte Den reviderte europeiske sosialpakten (av 1996) i 2001.
Arbeidet har i 2008 vært preget av innføringen av nye rapporteringsskjemaer og landenes gjennomføring av bestemmelsene i pakten. Norge hadde tre saker til behandling i Regjeringskomiteen i mai 2008 på bakgrunn av Ekspertkomiteens rapport vedrørende Norge. Sakene relaterte seg til artiklene 2, 4 og 10 i den reviderte sosialpakten.
Saken vedrørende artikkel 2 gjelder muligheten i norsk lovgivning til i visse tilfeller å arbeide inntil 16 timer i døgnet. Dette er et forhold Norge har fått spørsmål om en rekke ganger. Det ble ikke vedtatt noen tilrådninger eller advarsler mot Norge.
Saken vedrørende artikkel 4 gjelder adgangen arbeidstakerne har til å frasi seg arbeidsmiljølovens vern mot trekk i lønn gjennom skriftlig forhåndsavtale med arbeidsgiver. Det ble redegjort for at departementet i høringsbrev høsten 2008 har foreslått begrensninger i denne adgangen, og dette ble positivt mottatt av Regjeringskomiteen.
Saken vedrørende artikkel 10 gjelder manglende studiestøtte til tredjelandsborgere. Det ble ikke vedtatt noen advarsel eller tilrådning mot Norge, men komiteen oppfordret regjeringen til å bringe situasjonen i samsvar med Sosialpakten.
6.5 Sosial utjevning og sosialpolitikk
På oppdrag fra Styringskomiteen for sosial samhørighet (CDCS) har en ekspertgruppe i 2008 avgitt rapport om sosial samhørighet i det 21 århundre. Rapporten «Mot et aktivt, rettferdig og sosialt samhørig Europa» favner vidt, og CDCS skal stå for koordineringen av gjennomføringen av rapporten i de mest relevante styringskomiteene i Europarådet.
En ministerkonferanse i Moskva om sosial samhørighet ble avholdt 26. – 27. februar 2009. Temaet for konferansen var «Investing in social cohesion: Investing in stability and the well-being of society».
En handlingsplan for perioden 2006-2015 for personer med nedsatt funksjonsevne ble vedtatt av Ministerkomiteen i 2006. Det er etablert et eget Forum (CAHPAH) som følger opp handlingsplanen og hvor Norge deltar. I tillegg har Norge i 2008 vært valgt inn i Forumets byrå. Norge deltok videre i en egen ekspertgruppe om personer med nedsatt funksjonsevne og aldring, og eldre personer med nedsatt funksjonsevne. Gruppen vil levere sin rapport med anbefalinger i løpet av 2009. Forumet (CAHPAH) skal evalueres i 2009.