11 Kulturminneforvaltning og naturforvaltning

Styringskomiteen for kulturarv og landskap (CDPATEP – Steering Committee for Cultural Heritage and Landscape ) arbeider med vern av den fysiske kulturarven i Europa, herunder kulturlandskap, kulturmiljø og kulturminner. Styringskomiteen CDPATEP har ansvar for fire konvensjoner:

• Granada-konvensjonen ( Convention for the Protection of the Architectural Heritage of Europe, Granada, 1985)

• Valetta-konvensjonen ( Convention for the Protection of the Archaeological Heritage of Europe (revised), Valletta, 1992).

• Den europeiske landskapskonvensjonen ( The European Landscape Convention, Florence, 2000)

• Rammekonvensjonen om verdien av kulturarv for samfunnet ( Framework Convention on the Value of Cultural Heritage for Society – FARO-konvensjonen, 2005).

Norge sluttet seg til Den europeiske landskapskonvensjonen i 2001, som det første av medlemslandene i Europarådet. Konvensjonen gir ny forståelse av landskapet som leveområde for mennesker og tema for demokratisk debatt. Iverksettelse av konvensjonen i Norge bidrar til å fremme livskvalitet og helse, det lokale selvstyret, bærekraftige lokalsamfunn og attraktive steder.

Gjennom det europeiske samarbeidet får Norge informasjon og inspirasjon fra andre land. Gjensidig bistand og informasjon er basert på frivillige bidrag. Det er etablert et nordisk nettverk med økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd.

Rammekonvensjonen om kulturarvens verdi for samfunnet ble ratifisert av Norge 27. oktober 2008 som første vestlige land. Konvensjonen er nyskapende og tar fatt i de samfunnsmessige verdier av kulturarven. Den understreker at kulturarven tas vare på fordi den fyller viktige funksjoner i samfunnet som grunnlag for sosial, kulturell og økonomisk utvikling der bærekraft står sentralt. Konvensjonen knytter utnyttelsen av kulturarven opp mot demokratibygging og forsøker å bygge vern mot misbruk av kulturminner i konflikter.

For å kunne følge opp ministerkonferansene til FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) når det gjelder temaene biologisk mangfold og naturforvaltning, ble det i 1995 startet et samarbeid mellom Europarådet og FNs miljøprogram (UNEP), og som omfatter frivillige organisasjoner. Dette er et ledd i oppfølgingen av den såkalte paneuropeiske strategien for biologisk mangfold og landskapsvern.

Resolusjonen om biologisk mangfold, som ble vedtatt på ministerkonferansen «Environment for Europe» i Kiev i 2003, er retningsgivende for arbeidet i styringskomiteen. Resolusjonen setter konkrete mål for hvordan tapet av det biologiske mangfoldet skal stanses innen 2010. På ministerkonferansen til UNECE i Beograd i oktober 2007, ble målsettingene fra Kiev fulgt opp gjennom ministererklæringen og en egen erklæring om biologisk mangfold.

Norge bidrar økonomisk til flere store prosjekter for å sikre biologisk mangfold på Balkan og i Sør-Kaukasus. Det gjøres løpende evaluering av prosjektene blant annet med tanke på erfaringsoverføring til andre land i regionen.