St.meld. nr. 29 (1996-97)

Regional planlegging og arealpolitikk - Økt vekt på jordvernet

St meld nr 29 (1996-97) REGIONAL PLANLEGGING OG AREALPOLITIKK

- Økt vekt på jordvernet

Av Bente Meinert, Avdelingen for arealforvaltning, Planseksjonen.

Regjeringen har lagt fram en ny melding til Stortinget om den regionale planleggingen og arealpolitikken. Hensikten med meldingen er å drøfte erfaringer med bruk av plan- og bygningsloven på bakgrunn av 10 års praksis og foreslå forbedringer i loven og i måten den praktiseres på.

Arealpolitikken fra forrige stortingsmelding (St.meld. nr. 31 for 1992-93) ligger i hovedsak fast, mens i denne meldingen drøftes visse politiske premisser som vil bli tillagt økt vekt i arealpolitikken fremover:

  • hensynet til biologisk mangfold
  • hensynet til utbyggingspolitikk og transportsystem
  • hensynet til jordvern
  • hensyn til estetikk og landskapsbilde
  • hensynet til funksjonshemmede

Disse punktene er drøftet utførlig i meldingen, her referereres kun hensynet til jordvernet.

Begrunnelsen for at hensynet til jord-vern skal tillegges økt vekt i arealpolitikken er ut fra vår knapphet på høyproduktive landbruksarealer. Landbruket forsyner oss med basale nødvendighetsgoder, og en best mulig selvforsyning av mat vil i fremtiden kunne få økt betydning - både utfra nasjonale beredskapsmessige hensyn og utfra globale fordelingspolitiske vurderinger. Føre vâr-prinsippet tilsier en arealpolitikk som vil kunne møte fremtidige svingninger i den globale matvaresituasjonenen.

Arealenes produksjonspotensiale

Ved avveining mellom jordvernhensyn og utbyggingsbehov, vil vekten av jordvernhensynet bestemmes av arealenes egnethet for matproduksjon. Arealenes produksjonspotensiale blir derfor viktigere enn deres tilstand. Følgelig er det viktig at det legges langsiktige vurderinger til grunn ved valg av utbyggingsmønster.

Nasjonale rammer for planlegging av arealbruk

I tillegg til by- og tettstedsregioner drøftes nasjonale rammer for planlegging av areal-bruk i regioner med store landbruksinteresser og kulturlandskapsverdier, i store sam-menhengende naturområder og i regioner i kystsonen. I slike områder vil hovedutfordringen for den regionale planleggingen være å videreutvikle et naturressursbasert næringsliv og opprettholde bosettingen, samtidig som store verneinteresser må ivaretas. Utfordringene avgrenses sjelden til en kommune. Det betyr at fylkesplanleggingen blir stadig viktigere for planleggingen og styringen i slike regioner.

Aktuelt å tydeliggjøre jordvernets rolle i de rikspolitiske retningslinjene.

St.meld. nr.31 for 1992-93 ledet fram til fastsettelsen av rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Behovet for revisjon av retningslinjene vil nå bli vurdert, bl.a i lys av evalueringer og erfaringer fra en rekke planprosesser. Det kan være særlig aktuelt å styrke og konkretisere RPR på følgende punkter:

­ Fokusere sterkere på byperspektivet

­ Klargjøre ansvarsforhold for de ulike myndighetene

­ Bedre kopling mellom plan og gjennomføring

­ Tydeligere krav til beslutningsgrunnlaget, herunder krav om alternativer

­ Tydeliggjøre jordvernets rolle i retningslinjene

Kommuneplanleggingen

Meldingen signaliserer en styrking av kommuneplanleggingen som verktøy for lokal samfunnsutvikling og arealforvaltning. Det skal spesielt legges vekt på :

­ kommuneplanlegging som verktøy for strategisk utvikling

­ å stille klarere krav til kommunene om å revidere planer

­ å bedre kunnskapsgrunnlaget om praktiseringen av plansystemet

­ å øke bruken av informasjonsteknologi og digitale kart

Fylkesplanleggingen

Fylkesplanleggingen skal styrkes som redskap for å ivareta fylkeskommunens regionalpolitiske rolle, i nært samarbeid med regionale statlige myndigheter og kommunene i fylket. Det understrekes at fylkeskommunene i dialog med kommunene må bruke fylkesplan-leggingen aktivt for å fremme et ønsket utbyggingsmønster og en god regional infrastruktur, og at kommunene må tilpasse sine arealplaner til regionale retningslinjer gitt gjennom fylkesplanleggingen. Men også andre utfordringer i fylket, f.eks knyttet til næringsutvikling og lokaliseringspolitikk, bevaring av verdifulle jordbruksarealer, kulturtiltak og helsefremmende tiltak stiller krav til regional planlegging og styring over kommunegrensene.

Endringer i plan- og bygningsloven

Stortingsmeldingen diskuterer til slutt behov for endringer i plan- og bygningsloven og foreslår momenter til arbeid med et mandat for et eventuelt lovutvalg. Det foreslås blant annet at det skal vurderes mulige endringer i arealbruksformål og bestemmelser i kommuneplan og reguleringsplan. Behovet for å vurdere arealbrukskategoriene er aktuelt når næringsutviklingen går i retning av å ta landbrukseiendommer i bruk til nye formål og bruksformer. Dette betinger større behov for vurdering av arealbruk enn den tradisjonelle landbruksdriften som faller innenfor LNF-kategorien.

Følg meldingen videre på www.stortinget.no