Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 30 (1999-2000)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram meldingen om nordisk samarbeid 1999-2000. Meldingen er utarbeidet i samarbeid med statsministerens kontor og alle departementene.

Kapittel 1 er en generell innledning til stortingsmeldingen. Kapittel 2 gir en vurdering av de reformer og den organisasjonsstruktur som ble vedtatt for det offisielle nordiske samarbeidet i 1995. Kapittel 3 omhandler Nærområdene. Foruten Ministerrådets nærområdeprogram og Vestnorden-samarbeidet, er det også en omtale av Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet. Kapittel 4 gir en oversikt over de viktigste tverrsektorielle saksområdene. Det legges særlig vekt på en presentasjon av de saker som har vært prioritert i den perioden stortingsmeldingen omhandler. Kapittel 5 omtaler sektorsamarbeidet og gir en oversikt over det formelle sektorarbeidet i Ministerrådet og det uformelle regjeringssamarbeidet.

Rapporten fra Den norske delegasjonen til Nordisk Råd er tatt inn som vedlegg til stortingsmeldingen. Nordisk Ministerråds årsrapport for 1999 følger som utrykt vedlegg.

Samarbeid og samråd

Det nordiske samarbeidet er dypt forankret i de nordiske folk. De snart 50 år som er gått siden dette først ble offisielt formalisert gjennom Nordisk Råd og senere også Nordisk Ministerråd har bidratt til ytterligere å styrke båndene mellom folk og nasjoner i Norden. I dag strekker samarbeidet og samrådet mellom de nordiske land seg også utover Nordens grenser. Det nordiske samarbeidet har etter Sovjetunionens oppløsning også fått en nærområde-dimensjon som omfatter de tre baltiske land, Nordvest-Russland og Kaliningrad. I tillegg kommer det behov for samarbeid og samråd som Nordens forskjellige veivalg i forhold til et integrert Europa medfører. Det nordiske samarbeidet er ikke statisk, men under stadig utvikling og under påvirkning av hva som ellers skjer i verden rundt oss. En fremtidig østlig utvidelse av EU gjør det aktuelt å diskutere endringer i plattformen for det nordiske samarbeidet. I løpet av år 2000 vil det bli lagt fram en ny strategi for nærområdesamarbeidet. I 1999 ble det nedsatt et bredt sammensatt «Vismannspanel» som i år 2000 legger fram ett eller flere scenarier for hvilke krav et nytt århundre stiller til det nordiske samarbeidet, både det politiske innholdet og den geografiske avgrensningen.

Det internt nordiske

Det internt nordiske vil alltid være det grunnleggende og den viktigste del av det nordiske samarbeidet. Dette er et samarbeid som også støttes godt opp av det omfattende frivillige samarbeidet mellom organisasjoner og institusjoner i Norden. Det har vært et mål for Ministerrådet å få best mulige relasjoner mellom det offisielle og det frivillige nordiske samarbeidet. En strategi for dette samarbeidet ble vedtatt av Nordisk Råd i 1998 og satt ut i livet i 1999. I år 2000 er det vedtatt nærmere retningslinjer for samarbeidet mellom Nordisk Ministerråd og den frivillige sektor/NGO.

En felles informasjonsstrategi for Ministerrådet og Nordisk Råd legger bl.a. stor vekt på å utnytte Internett som en viktig informasjonskilde, trolig den viktigste i årene fremover. I Oslo er det, i samarbeid med den norske Foreningen Norden, åpnet et informasjonsvindu - Norden i Fokus - som har til formål å synliggjøre det nordiske samarbeidet på en bedre måte og lette tilgangen på informasjon. Et liknende nordisk informasjonsvindu er også på plass i Stockholm og er under planlegging i København. I Helsingfors og Reykjavik dekkes funksjonene opp av andre nordiske institusjoner.

Det nordiske samarbeidet er et samarbeid under stadig utvikling. En kort oppsummering kan bare gi et blekt bilde av bredden av og utviklingen i samarbeidet. Under det islandske formannskapet i Ministerrådet i 1999 ble det spesielt satt fokus på Vestnorden-samarbeidet. Et eget Nordisk Arktisk Forskningsprogram fokuserer på levekår, forvaltning av ressurser, biologisk mangfold og naturprosesser.

I 1998 vedtok de nordiske statsministrene en deklarasjon om et bæredyktig Norden. I tiden etter har det vært arbeidet med en tverrsektoriell strategi med et 20-års perspektiv bygget inn i seg. Strategien vil bli lagt fram mot slutten av år 2000 for endelig behandling av Nordisk Råd i 2001.

Identifisering og nedrivning av gjenværende grensehindringer i Norden, er stadig en prioritert oppgave for Ministerrådet.

Undervisnings- og forskningssektoren er en viktig del av det nordiske samarbeidet. I 1999 er det lagt fram en strategi for utdannelses- og forskningssamarbeid for årene 2000-2004.

På barne- og ungdomssiden legges det fortsatt vekt på utviklingsprosjekter og elev- og lærerutveksling. Et utvekslingsprogram for elever i grunnskolen, NORDPLUS-mini, er videreført som pilotprosjekt i 1999.

Det nye ministerrådet for IT har felles nordisk IT-politikk som sitt ansvarsområde. Det dreier seg ikke minst om en fellesnordisk forståelse av informasjonsteknologiens betydning for såvel den globale som den regionale og nasjonale samfunnsutvikling. Det er ikke uten grunn at IT-teknologien er blitt sammenlignet med den betydning som den industrielle revolusjonen fikk på slutten av 1800-tallet.

Fra norsk side er det lagt vekt på å utvikle også et offisielt nordisk samarbeid om samepolitikken. Selv om det ikke er opprettet et formelt ministerråd for samepolitikk, ble det i mars 1999 etablert et fast samarbeid mellom de ansvarlige statsråder for samepolitikken i Norge, Sverige og Finland. Nordisk Ministerråd er sekretariat for dette samarbeidet, som bl.a. skal arbeide fram en nordisk samekonvensjon og arbeide med spørsmål knyttet til samisk parlamentarisk råd.

Nærområdene

Nordisk Ministerråd legger betydelig vekt på det nordiske samarbeidets relasjoner til Nærområdene. Geografisk avgrenses dette til de tre baltiske land, Nordvest-Russland og Kaliningrad, samt det arktiske området. Målsettingen for samarbeidet samsvarer i stor grad med innholdet i EUs politikk i den «Nordlige dimensjon».

Ministerrådets Nærområdeprogram har tre strategiske målsettinger. For det første skal det bidra til å styrke stabilitet og sikkerhet i vårt område. Sikkerhet defineres her i vid betydning og omfatter tiltak som en bæredyktig utnyttelse av ressursene, bekjempelse av kriminalitet, sosial trygghet og oppbygging av demokratiske samfunnsstrukturer. Den andre strategiske målsettingen sikter mot økt verdifellesskap og er knyttet til formidling av nordisk kultur og fellesnordiske verdier. Den tredje strategiske målsettingen sikter mot økt økonomisk samarbeid mellom de nordiske land og Nærområdene.

I det arktiske samarbeidet vektlegges næringslivsspørsmål som kan bedre utkommet og levekårene i de arktiske områdene.

Samlet går omlag 20 pst. av det fellesnordiske budsjettet til innsatser i Nærområdene.

Europasamarbeidet

Selv om Finland, Sverige og Danmark er EU-land og Norge og Island EØS-land, har alle fem nordiske land behov for samråd og samarbeid i forhold til europapolitikken. Det samarbeides for på et tidligst mulig tidspunkt å identifisere saker der de nordiske land har felles interesser i relasjon til det europeiske samarbeidet. Gjennom dette samspillet har også de nordiske EØS-landene en mulighet til å påvirke den europeiske dagsorden.

De nordiske lands samarbeid om europapolitikken har ingen formell status, men har karakter av uformelt samråd og informasjonsutveksling etter behov. Samvirket mellom de nordiske hovedsteder, Ministerrådets sekretariat i København og EU/EØS-representasjonene/delegasjonene i Brussel, er under stadig utvikling. Ministerrådet samarbeider også i større og større utstrekning direkte med EU/EØS-institusjonene i Brussel. Det er også et nordisk samarbeid om europeiske spørsmål utenfor rammene av EU/EØS-samarbeidet, bl.a. i organisasjoner som Europarådet, OECD og OSSE.

Til toppen
Til dokumentets forside