St.meld. nr. 30 (2004-2005)

Muligheter og utfordringer i nord

Til innholdsfortegnelse

5 Regionalt samarbeid i nord

I løpet av 1990-årene vokste det fram ulike regionale råd og samarbeidsordninger for Nord-Europa og Arktis. Mellom dem er det en viss grad av overlapping i deltakerkrets og prioriteringer. De ulike råd og ordninger spiller imidlertid ulike roller og har ulike forutsetninger. Sammenslåing eller en mer formalisert arbeidsdeling er derfor ikke hensiktsmessig. Regjeringen legger likevel stor vekt på at eksisterende rutiner for koordinering av arbeidet utvikles videre.

For norske prioriteringer og praktisk arbeid i nordområdene er særlig Barentssamarbeidet, men også Arktisk råd av stor viktighet.

5.1 Barentssamarbeidet

Barentssamarbeidet ble etablert på norsk initiativ i 1993. Det omfatter både et statlig nivå (Barentsrådet) og et regionalt nivå (Regionrådet). Barentssamarbeidet har gitt vesentlige bidrag til de nære forbindelser som nå er utviklet mellom de nordiske land og Russland i nord. Det skyldes ikke minst det arbeid som gjøres på regionalt nivå, på norsk side av de tre nordligste fylker og av Barentssekretariatet.

Figur 5.1 Barentsregionen

Figur 5.1 Barentsregionen

Barentssamarbeidet gir en ramme for både politisk kontakt og samarbeid om konkrete tiltak. Det legges særlig vekt på tiltak innenfor handel og industri, transport, energi, miljøvern, ressursforvaltning, helse, utdanning og kultur. Det arbeides dessuten med å utvikle samarbeidet på områder som nød- og redningstjenester og bekjempelse av kriminalitet.

Norge har formannskapet i Barentsrådet i 2003–2005. Våre hovedprioriteringer er næringsliv og økonomi, utdanning, politi- og justissektor, redningssamarbeid og helse.

Fram til i dag er det fra norsk side stilt til disposisjon om lag 3 milliarder kroner til ulike samarbeidstiltak i Barentsregionen. Dette omfatter årlige bevilgninger til Barentssekretariatet i Kirkenes, som eies av de tre nordnorske fylkeskommuner. Sekretariatet har betydelig kompetanse på Nordvest-Russland og et omfattende kontaktnett. Det yter sekretariatstjenester for de tre fylkeskommunene og enkelte av arbeidsgruppene i det regionale Barentssamarbeidet.

Siden 1993 har om lag 2 000 norsk-russiske prosjekter i nord fått støtte gjennom de midler Regjeringen har bevilget gjennom Barentssekretariatet. I tillegg bistår sekretariatet Regionrådet med analyser, dokumenter og oversikter. Det utfører også oppgaver for andre oppdragsgivere i Barentsregionen. Barentssekretariatet driver informasjonskontorer i Murmansk, Arkhangelsk og Narjan-Mar.

I den senere tid har Barentssekretariatet arbeidet med spørsmål vedrørende fremtidig petroleumsvirksomhet i Barentshavet og de ringvirkninger dette kan få for Barentsregionen. Sekretariatet har videre lagt fram forslag om opprettelse av et Barentsinstitutt i Kirkenes, som særlig skal studere problemstillinger knyttet til energiutvinning og regionalt samarbeid. Dette er etter Regjeringens syn et interessant forslag som bør følges opp. En økning av støtten til Barentssekretariatet vil muliggjøre dette.

Miljøvern og bærekraftig utvikling er et viktig satsingsområde for Barentssamarbeidet. Spørsmålet om styrket samarbeid om miljøvern og bærekraftig utvikling i regionen er særlig knyttet til de konsekvensene økt ressursutnyttelse og aktivitet knyttet til energi og transport kan få for miljøet, og behovet for rammebetingelser og avbøtende tiltak som kan sikre at miljøhensynene ivaretas på en god måte.

På det økonomiske området er man opptatt av hvordan små og mellomstore bedrifter kan samarbeide på tvers av grensene, gjennom handel og investeringer. Her står blant annet ordninger for smidigere grensepassering og tollbehandling sentralt. Barentssamarbeidet har aktivt bidratt til å fremme dette, herunder bevisstheten om hvordan myndighetene kan fremme et godt forretningsklima regionalt og lokalt.

Barentssamarbeidet omfatter også spørsmål som helse og utdanning. På helseområdet er kampen mot tuberkulose og HIV/AIDS særlig prioritert, sammen med tiltak mot forskjellige livsstilsrelaterte sykdommer og styrket integrering av primærhelsetjenester med sosiale tjenester.

Innenfor utdanning og forskning er det knyttet sterke akademiske og institusjonelle bånd mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Barentsregionen. Dette har også hatt positiv effekt på utvikling av nærings- og samfunnslivet. Barentssamarbeidet har de senere år fokusert på målene i den alleuropeiske Bologna-prosessen, og især vektlagt betydningen av student- og lærermobilitet.

I de siste årene har man sett en økende interesse fra andre land for de erfaringene man har vunnet i folk-til-folk-samarbeidet i Barentsregionen.

5.2 Arktisk råd

Arktisk råd er det eneste regionale samarbeidsorgan hvor alle de åtte arktiske land er fulle medlemmer: Norge, Danmark (Færøyene og Grønland), Sverige, Finland, Island, USA, Canada og Russland.

Figur 5.2 Medlemsland i Arktisk råd

Figur 5.2 Medlemsland i Arktisk råd

I tilknytning til Arktisk råd er det etablert et eget samarbeid mellom arktiske parlamentarikere gjennom Den arktiske parlamentariske komité, som spiller en stor rolle i å stimulere og befeste det sirkumpolare samarbeidet. Fra starten i 1993 har de arktiske parlamentarikere tatt flere konkrete initiativ til økt samarbeid som nå følges opp innenfor Arktisk råd.

Det er en svakhet ved Arktisk råd at det ikke er enighet om opprettelse av et fast sekretariat og av beregnede bidrag fra medlemslandene. Fra norsk side er det tatt til orde for opprettelse av et slikt sekretariat. Til tross for disse svakhetene har Arktisk råd fått en stadig viktigere funksjon. Rådet drøfter nå sentrale regionale spørsmål innen miljø og bærekraftig utvikling. De ulike samarbeidstiltak finansieres ved frivillige bidrag.

Regjeringen ser det som ønskelig at Arktisk råd løpende oppdaterer det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om klimaendringene i Arktis, f.eks. i form av spesialstudier som en fortsettelse av ACIA-prosessen. ACIA-arbeidet vil kunne bli et viktig regionalt bidrag til FNs klimapanel. Arktisk råd og dets medlemsland har en viktig rolle i å beskrive, vurdere og formidle klimaendringenes konsekvenser for Arktis, og de følgene dette kan få for det globale miljø. På denne måten kan Arktisk råd bidra til å sikre at ny kunnskap om klimaendringer i Arktis tilflyter de rette fora, herunder FNs klimapanel.

Et av de viktigste resultatene av samarbeidet i Arktisk råd har vært å dokumentere den grenseoverskridende forurensing som luft, elver og havstrømmer fører mot nord. Gjennom det arktiske miljøovervåkningsprogrammet AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme) har man fått fram grundig dokumentasjon av miljøstatus, hatt mulighet til å legge dette fram for viktige utslippsland (spesielt Russland) og utviklet en felles opptreden for å oppnå konkrete utslippsreduksjoner.

Arktisk råd arbeider for bevaring av biodiversitet i Arktis ved å støtte etableringen av et internasjonalt nettverk av verneområder og mer effektive lover og vernepraksis. Det foregår også et omfattende samarbeid om kartlegging og forvaltning av viktige sjøfuglbestander. På ministermøtet i 2004 ble det også vedtatt en havmiljøstrategi for Arktis, med økosystemtilnærming som et sentralt prinsipp.

En viktig side ved samarbeidet i Arktisk råd er urbefolkningenes status som permanente deltakere. Deres deltakelse bidrar til en bredere forståelse av kompleksiteten i miljøproblemene og av samfunn i nord. Urfolk rammes ofte hardere og på en annen måte enn andre av en del miljøproblemer.

Arktisk universitet er etablert av Arktisk råd for å være en pådriver for høyere utdanningssamarbeid i Arktis. Universitetet er et nettverk av høyere utdanningsinstitusjoner i nordområdene. Både Universitetsstudiene på Svalbard og Høyskolen i Finnmark spiller en aktiv rolle i Arktisk universitet.

Norge overtar formannskapet i Arktisk råd høsten 2006. Formannskapet vil falle sammen med Det internasjonale polaråret 2007–2008. Dette vil skape betydelig fokus på de polare spørsmål under det norske formannskapet, som vi fra norsk side må utnytte for å fremme samarbeidet i Arktisk råd.

5.3 Andre samarbeidsordninger

EUs nordlige dimensjon (ND) ble vedtatt av EUs råd i desember 1997. Etter den tid har ND utviklet seg til å bli en integrert del av EUs regionale samarbeid. ND er et rammeverk for å fremme politisk dialog og samarbeid i det nordlige Europa. Det er vedtatt to handlingsplaner og etablert to partnerskap; ett for miljø og ett for helse og livskvalitet.

For Norge er det viktig at EU er aktivt engasjert i Nord-Europa og nordområdene. Norge har derfor lagt stor vekt på å bidra til å utvikle ND til et viktig instrument for EU. Fra norsk side har en deltatt aktivt i utarbeidelsen av nåværende handlingsplan, ikke minst for å sikre at det arktiske området inkluderes i planen som et område med særlige behov.

EUs Interreg-ordning skal fremme sosial og økonomisk integrasjon i Europa gjennom grenseoverskridende, transnasjonalt og interregionalt samarbeid. Regjeringen legger stor vekt på aktiv deltakelse i de programmer som omfatter både Norge og Nordvest-Russland. Regjeringen ser det også som viktig å sikre norsk deltakelse i EUs nye europeiske naboskaps- og partnerskapsinstrument, som skal fremme samarbeid over EUs yttergrenser og som vil berøre Barentsregionen og de Interreg-programmene Norge deltar i. Den nordlige maritime korridor (NMK) er et eksempel på et viktig multilateralt prosjekt for å sikre en bærekraftig ressursutnyttelse gjennom sikrere sjøtransport og samarbeid om regional næringsutvikling.

Nordisk Ministerråds nærområdeprogram omfatter Nordvest-Russland og de baltiske land. Det legges særlig vekt på tiltak innenfor demokrati og velferd, kulturformidling, bærekraftig utvikling og stipendvirksomhet.

Nordisk Ministerråd vil fremover legge økt vekt på samarbeid med Nordvest-Russland og vil fra 2006 ha et eget russlandsprogram. Det har også et eget program for Arktis, som i 2005 har en ramme på 7 millioner danske kroner. Programmet legger særlig vekt på velferd og livskvalitet, urbefolkningene, bærekraftig utvikling, naturressurser, forurensning og biologisk mangfold.

Nordisk Ministerråd opprettet i 1990 det nordiske miljøfinansieringsselskapet NEFCO, som er et viktig virkemiddel i arbeidet med å redusere forurensning fra Nordvest-Russland som påvirker miljøet i nordområdene. NEFCO oppfyller målene effektivt både finansielt og miljømessig, og det er god sammenheng mellom miljøvernprosjekter under NEFCO, norske bilaterale prosjekter og prosjekter i Barentsrådet og Arktisk råd. Nordisk finansiering av NEFCO er vedtatt forlenget ut 2007.

De nordiske utdannings- og forskningsministrene og utdannings- og forskningsministrene fra medlemsland i Arktisk råd møttes i Reykjavik i 2004 på initiativ fra formannskapet i Nordisk Ministerråd, og vedtok en erklæring om fremtidig samarbeid mellom de to organer innenfor utdanning og forskning. Saken er fulgt opp av det danske formannskap i Nordisk Ministerråd i 2005. Norge vil i 2006 ha formannskapsansvar både i Nordisk Ministerråd og i Arktisk råd. Dette pålegger Norge et særskilt oppfølgingsansvar for samarbeidet mellom de to organer på utdannings- og forskningsområdet i 2006.

Til toppen
Til dokumentets forside