St.prp. nr. 2 (1996-97)

Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m.

Til innholdsfortegnelse

7 Verdsetting av og forslag til åpningbalanse for særlovselskapet NSB

7.1 Verdsetting av eiendeler

NSB har foretatt en verdivurdering av anvendt kapital uttrykt i nåverdi av forventet framtidig kontantstrøm. Samferdselsdepartementet har benyttet ekstern konsulenthjelp for å få en uavhengig vurdering av de beregninger som er foretatt og forutsetningene for disse. Formålet med verdivurderingen er å finne ut om en beregnet verdsetting gir et annet bilde av verdiene i selskapet enn det som går fram av den bokførte balansen, og å sikre at selskapet blir opprettet med forsvarlige verdier og en tilstrekkelig egenkapital til å gi nødvendig finansiell styrke.

Verdivurderingen av selskapets anvendte kapital gir en verdi som er lavere enn tilsvarende bokførte verdier på omdanningstidspunktet. Departementets konsulent peker på at det kan ligge merverdier i bokførte driftsuavhengige eiendeler, særlig i eiendomsmassen og tilknyttede selskaper. Verdsettingen av de driftsuavhengige eiendelene, bl.a. eiendomsmassen, er imidlertid forbundet med så stor usikkerhet at merverdiene vanskelig kan anslås nøyaktig. Konsulenten konkluderer imidlertid med at det samlet sett er grunnlag for å benytte bokførte verdier i åpningsbalansen for særlovselskapet. Samferdselsdepartementet slutter seg til dette.

Konsulenten har analysert hvor følsomme beregningene er for endringer i viktige parametre, blant annet for utvikling i reallønn, endringer i størrelsen på offentlig kjøp av persontransporttjenester, trafikkinntekter etc. Konklusjonen er at verdsettingen er svært følsom for endringer i kritiske forutsetninger.

Ved omdanningen videreføres virksomheten i forvaltningsbedriften NSBs trafikkdel i det nye særlovselskapet som overtar uendret både virksomheten, eiendeler og forpliktelser fra forvaltningsbedriften, justert for noen mindre forslag til endret grensesnitt mellom kjørevegen og trafikkdelen, jf. omtale i kap. 4.4.

7.2 Gjeld og egenkapital

NSBs trafikkdels egenkapital vil være negativ pr. 30. november 1996. Etter en vurdering av de utfordringer og risiki som selskapet står foran, har NSB foreslått at det nye selskapet får en egenkapital på 2 300 mill. kr, som tilsvarer ca. 40 pst. av summen av egenkapital og langsiktig lån pr. 31. desember 2000.

I de nærmeste årene vil særlovselskapet møte store utfordringer på grunn av en stadig økende konkurranse og et betydelig omstillingsbehov som krever et høyt investeringsnivå. Det er viktig for selskapet å ha en solid finansiell basis for å være i stand til å hevde seg i denne situasjonen. Egenkapitalens størrelse vil også ha betydning for de vilkår selskapet kan oppnå i kapitalmarkedet. På denne bakgrunn er Samferdselsdepartementet, etter samråd med konsulenten, kommet til at særlovselskapet bør etableres med en egenkapital på 2 300 mill. kr for å ivareta de hensyn som er nevnt.

Egenkapitalen skal fordeles mellom innskuddskapital og reservefond. Sammensetningen av innskuddskapital og reservefond må tilpasses den usikkerhet som er knyttet til virksomheten slik at reservefondet kan dekke eventuelt underskudd de første driftsårene uten at innskuddskapitalen angripes. Sammen med den usikkerhet som er knyttet til selskapets resultat de nærmeste årene, tilsier dette et høyt reservefond. Samferdselsdepartementet legger til grunn at egenkapitalen fordeles med samme beløp på reservefond og innskuddskapital.

Bruk av bokførte verdier på eiendelene i åpningsbalansen og en egenkapital på 2 300 mill. kr, innebærer at selskapet vil måtte ha et statslån på 2 958 mill. kr på etableringstidspunktet. Størrelsen på statslånet vil imidlertid avhenge av den økonomiske aktivitet i virksomheten fram til omdanningstidspunktet. Samferdselsdepartementet foreslår at særlovselskapet NSB i forbindelse med omdanningen innrømmes en overgangsperiode på 5 år for å innfri det statslån som framkommer i den endelige åpningsbalansen. Det legges til grunn markedsmessige rentebetingelser for statslånet. Begrunnelsen for å gi NSB såpass lang tid til å innfri statslånet er at selskapet står foran store investeringer i årene som kommer som vil kreve betydelig ekstern finansiering.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at selskapet i utgangspunktet skal finansiere sin framtidige virksomhet på vanlige vilkår i det private lånemarkedet. I henhold til gjeldende praksis ved omdanning av statlig virksomhet til selskap, legges det ikke opp til at staten skal garantere for selskapets lån.

7.3 Restruktureringskostnader

I forbindelse med gjennomføringen av den pågående omstillingsprosessen i NSB, kalt Effekt 600, er det i perioden 1996 til og med 1999 regnet med en netto overtallighet på ca. 1 000 årsverk i trafikkdelen. For nærmere omtale av Effekt 600 vises til St.prp. nr. 1 (1996-97) Samferdselsdepartementet, programkategori 21.5 Jernbaneformål.

Samferdselsdepartementet viser til at NSB som forvaltningsbedrift i lang tid har hatt en kostnadsstruktur der personalkostnadene pga. overtallighet, har vært særlig belastende på trafikkdelens driftsbudsjettet. Det er på denne bakgrunn siden 1993 bevilget et eget tilskudd til NSBs personalsenter. Ved opprettelsen av særlovselskapet legger Samferdselsdepartementet stor vekt på at selskapet blir etablert med en sunn økonomisk basis som gjør det i stand til å tilpasse seg teknologiske og markedsmessige endringer slik at samfunnet på sikt kan tilbys et bedre og rimeligere togtilbud. Det vil derfor være nødvendig for staten å bidra til at virksomheten får en fornuftig kostnadsstruktur. På denne bakgrunn foreslår Samferdselsdepartementet at det bevilges tilskudd til særlovselskapet NSB til dekning av restruktureringskostnadene. De totale restruktureringskostnadene er av NSB beregnet til om lag 870 mill. kr (nåverdi). Dette gjelder følgende tiltak:

  • Personalsenteret

  • Førtidspensjonering

  • Teknisk opplæring

  • Ekstraordinært vedlikehold

Hovedtyngden av tiltakene gjelder tiltak innenfor NSBs personalsenter og førtidspensjonsordningen. Førtidspensjonsordningen innebærer omstillingskostnader for særlovselskapet til og med 2004, mens øvrige tiltak sluttføres i 1999.

Det legges opp til at om lag 500 av de overtallige overføres til særlovselskapets personalsenter, der ca. 2/5 vil få tilbud om omskolering til stillinger internt i særlovselskapet NSB og Jernbaneverket som blir ledige som følge av naturlig avgang. De resterende 3/5 vil bli stimulert til frivillig fratreden bl.a. gjennom sluttavtaler med tilbud om utdanning eller en engangsutbetaling. Det legges dessuten opp til at personalsenteret skal drive aktiv arbeidsformidling overfor de overtallige. Overtallige over 60 år vil få tilbud om førtidspensjon. For en nærmere omtale av førtidspensjonsordningen og NSBs personalsenter vises det til St.prp. nr. 1 (1996-97) Samferdselsdepartementet, programkategori 21.5, der det er gitt en redegjørelse for og vurdering av disse tiltakene.

Gjennom tiltakene i Effekt 600 tas det sikte på å kunne redusere antallet tilsatte innen teknisk sektor fra 2 400 til 1 600 personer. For at de som fortsatt skal være tilknyttet teknisk sektor så raskt som mulig skal få nødvendig kompetanse tilpasset den nye verkstedstrukturen, vil det i løpet av 1997 og 1998 være behov for å gjennomføre et ekstraordinært opplæringsprogram for om lag 800 av de tilsatte. Spesielt er dette nødvendig for at særlovselskapet raskt skal kunne nyttiggjøre seg den teknologien som det nye jernbanemateriellet representerer.

Rasjonalisering av verkstedsektoren forutsetter en reduksjon i vedlikeholdsvolumet. Det tas sikte på at det eldste togmateriellet skal utrangeres. For å kunne opprettholde ønsket trafikk, er det likevel nødvendig å beholde noe av det gamle materiellet. Deler av det materiellet som vil bli beholdt har et vedlikeholdsetterslep som nødvendiggjør ekstraordinære vedlikeholdstiltak for å tilpasse materiellet til det nye vedlikeholdsopplegget. Dette gjelder El 14-lokomotivene og nærtrafikksett av type Bm 69.

De omtalte restruktureringskostnadene er pådratt av forvaltningsbedriften NSB. Samferdselsdepartementet er enig i omfanget av de tiltak som settes i verk. Samferdselsdepartementet mener at omstillingsprosessen og nødvendig restrukturering må skje i særlovselskapets regi, men at det er riktig og nødvendig for å unngå oppsigelser at staten skyter inn midler for å dekke forpliktelsen.

Tilskudd til restruktureringskostnader forutsettes bevilget i perioden 1996-1998. Forslag til bevilgningsvedtak for 1996 er tatt inn i denne proposisjonen. Bevilgningsforslaget for 1997 blir fulgt opp i St.prp. nr. 1 (1996-97) Samferdselsdepartementet, mens bevilgningen for 1998 vil bli fulgt opp i statsbudsjettet for 1998.

7.4 Åpningsbalanse for særlovselskapet NSB Trafikkdelen pr. 1. desember 1996

Tabell 7.1 Åpningsbalanse for særlovselskapet NSB Trafikkdelen pr. 1. desember 1996

1.12.1996
Mill. kr
EIENDELER
Omløpsmidler
Kontanter og bankinnskudd 1 315
Kundefordringer 244
Andre omløpsmidler 191
Sum omløpsmidler 1 750
Anleggsmidler
Verdipapirer 198
Varige driftsmidler 4 643
Sum anleggsmidler 4 841
SUM EIENDELER 6 591
GJELD OG EGENKAPITAL
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld 225
Annen kortsiktig gjeld 783
Sum kortsiktig gjeld 1 008
Langsiktig gjeld
Langsiktig lån fra staten 2 958
Private lån NSBs biltrafikk 325
Sum langsiktig gjeld 3 283
Egenkapital 2 300
SUM GJELD OG EGENKAPITAL 6 591
Restruktureringsforpliktelse*) 0

*) Særlovselskapet NSB Trafikkdelen har en restruktureringsforpliktelse beregnet til 870 mill. kr. Kostnadene vil bli dekket av staten gjennom tilskudd som forutsettes bevilget i 1996, 1997 og 1998, og forpliktelsen for selskapet er følgelig i balansen fastsatt til null.

Åpningsbalansen forutsetter at etableringen av særlovselskapet skjer pr. 1. desember 1996. Dette betyr at den økonomiske virksomheten og de ansatte overføres til det nye selskapet fra denne dato. Eiendeler og gjeld fastsettes pr. denne dato og det må utarbeides en fullstendig åpningsbalanse for det nye selskapet. Fordi det er en løpende virksomhet som overføres til særlovselskapet, vil det først en tid etter at overdragelsen formelt er gjennomført, foreligge et nøyaktig grunnlag for fastsettelse av endelig åpningsbalanse. Den endelige åpningsbalansen forutsettes bekreftet av en ekstern, uavhengig revisor.

7.5 Avkastningskrav og utbyttepolitikk for særlovselskapet NSB Trafikkdelen

Det er viktig at det stilles krav til selskapets avkastning. Avkastningen er et uttrykk for den verdiskapning som skjer i selskapet, mens utbytte er den delen som eieren tar ut av selskapet det enkelte år. Avkastningskravet må settes slik at særlovselskapet gis motiver til effektiv drift.

Utbytte på innskuddskapitalen fastsettes for det enkelte regnskapsår i henhold til de regler som framgår av særloven og som tilsvarer aksjelovens bestemmelser på dette punkt. Statens krav til utbytte må etter Samferdselsdepartementets mening ses i et langsiktig perspektiv og i forhold til selskapets totale situasjon, herunder selskapets investeringsbehov. Departementet vil innenfor disse rammene søke å legge opp til langsiktighet og stabilitet i utbyttepolitikken og ved fastsettelse av avkastningskrav. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til den langsiktige utbyttepolitikken, senest i den første stortingsmeldingen om særlovselskapets virksomhet.

7.6 Budsjettmessige konsekvenser

NSBs trafikkdels omløpsmidler og kortsiktige gjeld forutsettes overtatt av særlovselskapet. Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, som utgjør arbeidskapitalen, tas til inntekt i statsbudsjettet sammen med øvrige eiendeler (aksjer og varige driftsmidler). Trafikkdelens arbeidskapital er negativ ved avslutningen av forvaltningsbedriften, og vil derfor komme til fratrekk i eiendelene. Som følge av driften fram til 30. november 1996, er tallene i balansen og de budsjettmessige konsekvensene anslag.

Finansieringen av selskapet fra statens side, dvs. ved lån og egenkapital, må bevilges over statsbudsjettet. I tillegg kommer bevilgningen til restrukturering på 290 mill. kr i 1996. Det vises til at tilskuddet til restrukturering er forutsatt fordelt på årene 1996, 1997 og 1998.

Regjeringen vil komme tilbake med behovet for endringer i budsjettet for 1996 pga. at omdanningene foreslås fra 1. desember 1996, og budsjettmessige konsekvenser for 1997 av betalingsvilkår for statslånene, i framlegg senere i høst.

Tabell 7.2 Budsjettmessige konsekvenser

Kapittel Post Mill. kr
Utgifter: Etablering av NSB Trafikkdelen som særlovselskap
1353 70 Tilskudd til restrukturering 290
90 Egenkapital 2 300
91 Langsiktig lån 2 958
Sum 1353 5 548
Inntekter: Avslutning av forvaltningsbedriften NSB Trafikkdelen
4353 90 Overdragelse av eiendeler 4 197

I samsvar med tidligere praksis vil det bli lagt til grunn at statens kapital i forvaltningsbedriften slettes i statsregnskapet ved eget vedtak.

7.7 NSBs salg av aksjer i Narvesen

NSB fikk ved behandlingen av St.prp. nr. 29/Innst. S. nr. 110 (1995-96) fullmakt til å selge aksjer i Narvesen AS. Det ble fra Stortingets side forutsatt at frigjorte midler skulle nyttes til investeringer i materiell, utstyr og stasjoner/terminaler i trafikkdelen. Pr. september 1996 er 31 av de 41 prosentene NSB eide av aksjene i Narvesen, solgt for 327 mill. kr, og NSB sitter etter dette igjen med en aksjepost på 10 pst. av aksjene. Salgsgevinsten inngår i forvaltningsbedriftens reguleringsfond og er således udisponert. Ved omdanning av trafikkdelen til særlovselskap, legger Samferdselsdepartementet opp til at styret i særlovselskapet står fritt til å disponere denne salgsgevinsten til det formål som styret finner mest hensiktsmessig.

Til toppen
Til dokumentets forside