Rapport om norsk bruk av amerikanske forskningsinstitusjoner og tenketanker

Noref (Norsk ressurssenter for fredsbygging) har på oppdrag fra Utenriksdepartementet fått laget en rapport om norsk støtte til aktiviteter ved amerikanske forskningsinstitusjoner og tenketanker.

Hovedkonklusjonen er at omfanget av forskningsrelatert støtte til amerikanske mottakere har økt fra 56 millioner kroner i 2006 og 122 millioner kroner i 2010. All norsk støtte til aktiviteter i regi av amerikanske mottakere har i samme periode økt fra 97 millioner kroner til 255 millioner kroner.

Det fremkommer av rapporten at deler av midlene ikke er å betrakte som støtte til forskning i regi av disse institusjonene, men i stedet dreier seg om ressurser til prosjekter som implementeres av amerikanske institusjoner, som for eksempel Global Financial Integrity. Sistnevnte er en viktig partner for oss i det globale arbeidet for åpenhet om finanstransaksjoner.

På forskningsfeltet er det gjennomført et betydelig arbeid innen sentrale utviklings- og utenrikspolitiske områder som klima, global helse, demokrati, kamp mot kapitalflukt, fred og forsoning i konfliktområder, overgangsrettferdighet, kjernefysisk nedrustning og kontroll med håndvåpen. I arbeidet med å fremme denne type globale agendaer er samarbeidet med de fremste og mest relevante forsknings- og kunnskapsmiljøene helt sentralt.

Hvilke anbefaling gir rapporten?

Rapporten etterlyser flere evalueringer av de oppdragene som allerede er utført. Begrunnelsen er at eventuelt nye oppdrag skal være basert på faktisk kunnskap om at arbeidet som er utført, er av en høy standard, før nye oppdrag bestilles. Videre stiller man i rapporten spørsmål om det kan være hensiktsmessig med en høyere grad av konsentrasjon på et mindre antall samarbeidspartnere, og på færre emner. Svensk UD har foretatt en lignende gjennomgang av amerikanske institusjoner og har bl.a. konkludert at det er tjenlig med en høyere grad av konsentrasjon på et mindre antall institusjoner og temaer.

Andre forslag i rapporten: Det bør vurderes om nye institusjoner bør velges på bekostning av eksisterende partnere. Det bør vurderes å engasjere miljøer i Houston og Minneapolis, og ikke bare i Washington D.C. og New York. Det bør også vurderes om Norge etter hvert bør knytte seg til partnere i land som Brasil, India, Tyrkia og Kina (fremvoksende økonomier), og i større grad med enn nå med EU.

Utviklingspolitikken er tuftet på kunnskap. Det finnes stadig flere forskingsinstitusjoner i utviklingsland som vil kunne dekke behovet for kunnskap. Det er utviklingsministerens mål at vi skal søke å innhente råd og kunnskap i større grad fra institusjoner basert i Sør. Det er opprettet en fagdirektør for forskning i Utenriksdepartementet for å sikre bedre koordineringsansvar, og Utenriksdepartementet utarbeider en egen plan for dette arbeidet.

• Rapport om norsk bruk av amerikanske forskningsinstitusjoner og tenketanker
  
  
• Vedlegg til hovedrapporten om norsk bruk av amerikanske forskningsinstitusjoner og tenketanker