Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2011

Tilstandsrapport

Kunnskapsdepartementets årlige tilstandsrapport for universitets- og høyskolesektoren.

Dette framkommer i Kunnskapsdepartementets årlige tilstandsrapport for universitets- og høyskolesektoren, som offentliggjøres i dag.

- Universiteter og høyskoler er store samfunns­institusjoner og det er viktig at vi har kunnskap om tilstanden og utviklingen i sektoren. Det bidrar denne rapporten til, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

Tilstandsrapporten retter søkelyset mot mange sider av institusjonenes virksomhet, med hovedvekt på kjerneoppgavene forskning og utdanning. I tillegg er internasjonalisering, personale, forholdet til omverden, økonomi og institusjonsprofiler blant temaene i rapporten.

Rapporten viser tilstanden både på sektornivå og i den enkelte institusjon. Blant de mange temaene som inngår i rapporten kan vi trekke fram følgende tendenser, men vil samtidig påpeke at sektortallene kan skjule store forskjeller mellom institusjoner.

Sektortallene:

  • I snitt gjennomfører 85 prosent av studentene bachelorgraden på normert tid, tilsvarende tall for master­studenter er 72 prosent. Ved høyskolene gjennomfører i snitt drøyt 50 prosent av masterstudentene på normert tid. Beregningen er et snitt gjort ut fra studentenes tidspunkt for start og slutt ved den enkelte institusjon og tar ikke i hensyn til om studenter har avlagt studiepoeng ved andre institusjoner og får dette innpasset i graden.
  • Antall registrerte studenter har steget hvert år de siste fire årene. Mens det var ca. 190 000 regi­strerte studenter i 2007, var tallet nesten 207 000 i 2010.
  • Det har vært en svak økning i antall kvalifiserte søkere per studieplass de siste årene, fra 1,4 i 2007 til 1,6 i 2010.
  • Institusjoner i og nær de store byene har flest søkere. Mens læresteder i Oslo har rundt tre primær­søkere per studieplass, har en del av lærestedene i de nordligste fylkene en eller færre søkere per plass.
  • Andelen innvandrere i norsk høyere utdanning har økt de siste årene og utgjorde drøyt 10 prosent av studentmassen ved norske læresteder. Økningen har i første rekke kommet blant ikke-vestlige innvandrere. Tekniske og natur­vitenskapelige fag er spesielt attraktive for denne studentgruppa.
  • I løpet av de ti siste årene har antallet avlagte doktorgrader vokst med 75 prosent, fra 677 i 2001 til 1184 i 2010. 17 institusjoner tildelte egne doktorgrader i 2010, mot 12 for ti år siden. Hoved­tyngden (85 prosent) av norske doktorgrader avlegges ved de fire gamle breddeuniversitetene. Hver tredje avlagte doktorgrad i 2010 kom innen medisin/ helse.
  • Antallet utenlandske statsborgere som tar doktorgraden i Norge øker. I 2010 lå andelen på 28 prosent, noe som representerer en dobling på drøye ti år.
  • Antall vitenskaplig publiseringspoeng er nå 66 prosent høyere enn i 2004. Det er særlig de mindre og mellomstore institusjonene som har hatt en kraftig vekst i publiseringen, mens veksten avtar ved de fire gamle breddeuniversitetene. 
  • Det er en svak nedgang i andelen midlertidig ansatte de siste årene.
  • Andelen kvinnelige professorer øker sakte men sikkert. I 2010 er andelen kvinnelige professorer 21,6 prosent mot 13,3 prosent i 2001.