Ung frivillighet i Norge

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kulturdepartementet

Rapport 2011:6 Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Rapporten presenterer utviklingen i unges frivillige innsats og medlemsaktivitet over en tiårsperiode.

Forfattere: Jacob Aars, Åsta Dyrnes Nordø, Dag Wollebæk og Dag Arne Christensen

Rapport 2011:6 (.pdf)

Mer informasjon på nettsidene til Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 

Rapporten presenterer utviklingen i unges frivillige innsats og medlemsaktivitet over en tiårsperiode.

For å få et så nyansert bilde som mulig, har både individdata blitt brukt gjennom befolkningsundersøkelsene, i tillegg til at foreningsdata fra Hordalandsundersøkelsen har blitt inkludert. Begge undersøkelsene er gjennomført
på to tidspunkter med omtrent ti års mellomrom, og tillater oss dermed å si noe om utvikling over tid.

Funnene kan oppsummeres innenfor rammene av fire temaer:

1) Deltakelse og aktivitet. Vi finner en fortsatt, men mindre dramatisk, tilbakegang i antall barne- og ungdomslag enn tidligere observert. I tillegg ser vi en positiv medlemsutvikling. Det er en utpreget vekst innen kultur- og fritidslag, mens nedgangen er klarest blant politiske og religiøse lag, pluss ungdomslag. Med tanke
på aktivitetsnivå er dette forholdsvis høyt og økende blant 16-18-åringene, men når det gjelder frivillig arbeid finner vi en generell tilbakegang innenfor alle aldersgrupper i perioden.
2) Sosialisering og læring. Den interne organisasjonsaktiviteten går i mer topptung retning i perioden, med markant, vedvarende nedgang i antall medlemsmøter, og klart mindre reduksjon i antall styremøter. Samtidig ser vi en korrelasjon mellom nettkommunikasjon og lavere medlemsmøter, men nettet brukes hovedsakelig
til spredning av informasjon, og ikke til interaksjon mellom medlemmer og ledelse. På tross av store interne endringer oppgir ungdom at de har stort læringsutbytte av frivillighetsarbeid, og at det skaper økt toleranse overfor andre. Allikevel har de lavere generell tillit og tillit til lokale myndigheter enn eldre, og medlemskap
virker ikke inn her.
3) Politisk interesse og innflytelse. Barne- og ungdomsorganisasjonene blir i økende grad spurt til råds av myndighetene, og oppgir samtidig at de i mye mindre grad enn voksenlag kontakter myndigheter med det formål å påvirke. Økningen av myndighetsinitiert kontakt på tross av at en mindre andel lag har et definert
politisk formål i dag, må ses i lys av den mer aktive frivillighetspolitikken som føres av staten og kommunene.
Unge viser også å ha stor tro på egen evne til å påvirke politikken, til tross for at den generelle interessen for politikk er lavere blant unge enn blant eldre. Og selv om denne gruppen mener at internasjonal politikk er viktigere enn lokalpolitikk, er de enig med foreldregenerasjonen i at valgkanalen er den mest effektive
påvirkningskanalen.
4) Generasjons- og livsfaseforklaringer på endring. Implikasjonene av de kommenterte endringene avhenger av om det er et generasjonsperspektiv eller et livsfaseperspektiv som gjelder. Analysen viser at generasjonsperspektivet
står sterkest når det gjelder å forklare endring i holdninger til frivillighet over tid. Dette kan indikere at endringene vil tilta i styrke og betydning over tid, og slik påvirke både organisasjonssamfunnet og samfunnet rundt. Samtidig gjenstår det å se hvorvidt de nye alderskohortene som kommer til vil ligne på dagens ungdommer.