Forsiden

Høring - forslag til endringer i utenrikstjenesteloven

Utenriksdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 13. februar 2015 nr. 9 om utenrikstjenesten (utenrikstjenesteloven) om rekruttering og forflytning i utenrikstjenesten mv.

Status: Under behandling

Høringsfrist: 30.01.2023

Vår ref.: 22/16822

Bakgrunnen for endringsforslagene er vurderinger av utenrikstjenestens forvaltning av personell og kompetanse som er gjort i områdegjennomgangen av utenrikstjenesten i perioden 2020-2021. Disse vurderinger er senere fulgt opp i Utenriksdepartementet med sikte på å identifisere tiltak for å effektivisere og forbedre utenrikstjenestens personalforvaltning.

Forslagene til lovendringer berører i hovedsak interne forhold i utenrikstjenesten og sikter mot å avklare regulatoriske forhold rundt forflytninger, om normert tjenestetid for midlertidige stillinger som utsendt ved norsk utenriksstasjon, og om ny forskriftshjemmel for å regulere rekruttering til utenrikstjenesten gjennom gruppeopptak av aspiranter og administrativt personell. Forslagene berører ikke vilkår for spesialutsendinger fra andre statsetater eller lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner.

Det foreslås også å innføre kjønnsnøytrale titler i utenrikstjenesteloven og tilhørende regelverk, bl.a. gjennomgående å erstatte dagens begrep «utenrikstjenestemann» med «utenrikstjenesteansatt». Det gjøres oppmerksom på at en slik begrepsendring også har konsekvenser for annen lovgivning der «utenrikstjenestemann» er brukt: domstolloven, lov om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg, straffeprosessloven, ekteskapsloven, sjøloven, lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten, skatteloven, lov om notarius publicus, valgloven og skipsarbeidsloven.

Departementet ber om høringsinstansenes vurderinger av forslag til lovendringer og kjønnsnøytral betegnelse.

Departementet ber høringsinstansene vurdere om høringsnotatet bør forelegges underliggende organer mv. som ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Høringen er åpen, og også andre enn adressatene for høringsbrevet kan avgi uttalelse.

Høringsnotatet er tilgjengelig på www.regjeringen.no. Vi ber om at høringssvar sendes inn på nettsiden under «send inn høringssvar». Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova, og vil bli publisert.

Fristen for å sende inn høringsuttalelser er 30. januar 2023.

Med vennlig hilsen

Fredrik Steen
(underdirektør)
 
  Torfinn Rislaa Arntsen
(seniorrådgiver)



1. Innledning

I dette høringsnotatet foreslås enkelte presiseringer og tilføyelser i lov om utenrikstjenesten for å sikre forsvarlig rekruttering til alle stillinger i utenrikstjenesten og legge til rette for mer formåls- og kostnadseffektiv saksbehandling av de årlige flytteplanene. Det forslås også å endre betegnelsen «utenrikstjenestemann» i lovgivningen til kjønnsnøytral betegnelse «utenrikstjenesteansatt».

Utenrikstjenestens hovedoppgave er å ivareta norske interesser i alle deler av verden og utføre lovpålagte oppgaver. Utenrikstjenesten er satt opp med nær 100 utenriksstasjoner med utsendt personell fra Norge. Årlig forflyttes om lag 300 ansatte i utenrikstjenesten mellom arbeidsoppgaver på utenriksstasjon og i departementet. Det henger sammen med at stilling som utsendt ved norsk utenriksstasjon er tidsavgrenset og normert til to, tre eller fire års varighet, avhengig av tjenestested og stillingskategori.

De senere år har det vist seg stadig mer krevende å fylle alle stillinger ved utenriksstasjon gjennom de interne flytteprosessene. Problemene har tiltatt gjennom perioden med pandemi. Noe av forklaringen kan være at verden oppleves mer uforutsigbar. Noe henger også sammen med den generelle samfunnsutviklingen. I dag er for eksempel familiers økonomi gjerne basert på to inntekter. Dersom en medfølgende til utsendt medarbeider i utenrikstjenesten mister mulighet til selvstendig inntekt ved opphold i utlandet, innebærer det en begrensing på familiens mobilitet som det er vanskelig for arbeidsgiver å kompensere. Dette kan også forklare at det gradvis er mindre søkning til tjenestesteder der reiseavstand, tidsforskjell mv. gjør det mer krevende å holde tett kontakt med familie i Norge.

Det har også de senere år vist seg å være enkelte uklarheter omkring gjeldende regelverk for vedtak om forflytninger i utenrikstjenesten. Departementet har lagt opp til en praksis for saksbehandling av interne forflytninger som motsvarer de krav som stilles ved ansettelser i ledige stillinger i staten, med et viktig unntak. Interne stillinger på flytteplanen utlyses ikke offentlig siden det er forutsatt at ansatte i utenrikstjenesten skal bekle disse. For øvrig innebærer dagens praksis at alle interne stillinger behandles enkeltvis, selv om realiteten er at arbeidsgiver må fordele og innplassere et antall medarbeidere på det totale antall tilgjengelige stillinger, basert på individuelle søknader og andre hensyn. Det er særlig stilt spørsmål ved om avgjørelser om forflytning er omfattet av bestemmelser som gjelder ved ansettelse, slik at arbeidsgiver er bundet av kvalifikasjonsprinsippet, eller om også bredere hensyn til kompetansestyring, byrdefordeling og familiemessige forhold kan tas med i en helhetsvurdering ved forflytninger.

I dette høringsnotatet foreslås enkelte presiseringer i utenrikstjenesteloven § 3 om utsendte ved norsk utenriksstasjon og § 7 om flytteplikt, bl.a. forskriftshjemmel for å regulere forflytninger i utenrikstjenesten i ny rotasjonsordning. Siktemålet med forslagene til lovendringer er å (i) forankre vedtak om forflytninger i ny rotasjonsordning i loven som en særordning, (ii) tydeliggjøre at eksternt rekrutterte i rotasjonsstillinger ved utenriksstasjon, herunder medarbeidere med bistandsfaglig kompetanse som er ansatt i Norad, kan gis midlertidig ansettelse i Utenriksdepartementet for den normerte tjenestetid for stillingen, og (iii) gi forskriftshjemmel for nærmere regler om rekruttering til utenrikstjenesten ved gruppeopptak av aspiranter og administrativt personell.

Det foreslås her ingen lovendringer som endrer vilkårene for spesialutsendinger som definert i utenrikstjenesteloven § 3. Ordningen med spesialutsendinger er grundig vurdert, og det er bred enighet blant departementene om at denne fungerer godt og tjener Norges interesser vel. Det foreslås heller ingen endringer som har betydning for lokalt ansatte ved norsk utenriksstasjon slik disse er definert i utenrikstjenesteloven § 6.

2. Bakgrunn

Organisering og forvaltning av personell og kompetanse inngår i den brede områdegjennomgangen av utenrikstjenesten som ble gjennomført i perioden 2020-2021. Konsulenten har i områdegjennomgangen bl.a. pekt på at dagens ordning for forflytninger i utenrikstjenesten er ineffektiv og ressurskrevende, og at dagens rotasjonsordning legger beslag på store ressurser til rekruttering, bemanning, personalpolitikk og stillingsadministrasjon.

Konsulentrapporten anbefaler å øke incentivene ved utetjeneste ved aktiv personalpolitikk, begrense rotasjonen til fagavdelingene for å hindre spesialistlekkasje, bevare kompetanse ved å se forflytninger og hjemretur i bedre sammenheng, og systematisk overføre innsikt og erfaringer til nye medarbeidere ved rotasjon. En forenklet og forbedret rotasjonsordning må styre ressurser og kompetanse mer langsiktig til beste for tjenesten og den enkelte medarbeider. Konsulenten tilrår bedre fleksibilitet til å totaldisponere tjenestens medarbeidere i flytteplanene ved økt bruk av innplasseringer, samtidig som hver medarbeider beholder muligheten til å synliggjøre sine ønsker. Samtidig anbefales at departementet viderefører en grundigere prosess for rekruttering til lederstillinger for å ivareta legitimitet. Spesialistfunksjoner må særlig ivaretas gjennom rotasjonsordningen for å sikre rett kompetanse på rett sted og begrense lekkasje til andre oppgaver. Konsulenten fremhever at forslag til ny rotasjonsordning er en av de aller viktigste anbefalingene fra den samlede områdegjennomgangen. Selv om det ikke er direkte økonomiske gevinster knyttet til tiltaket i seg selv, vil dette legge grunnlaget for en langt mer effektiv oppgaveløsning og frigi mye arbeidstid som i dag går vekk til effektivitetstap ved stillingsskifter.

Konsulenten vurderte ikke om disse forslag til endringer i rotasjonsordningen kunne gjennomføres innenfor eksisterende juridiske rammebetingelser og handlingsrom, men anbefalte at det ble foretatt en slik utredning i oppfølgingen av områdegjennomgangen.

På denne bakgrunn ble det i 2022 besluttet å gjennomgå utenrikstjenestens rotasjonsordning og foreta en bred vurdering av gjeldende regelverk. Høringsnotatet følger opp de anbefalinger som er gitt i områdegjennomgangen og i den interne vurdering.

3. Gjeldende rett

Forflytninger i utenrikstjenesten
Utenrikstjenesten kjennetegnes av at den er og har vært en flyttepliktig etat siden 1906. Någjeldende utenrikstjenestelov fra 2015 viderefører bestemmelser om flytteplikt i § 7. Utenrikstjenestens medarbeidere forflyttes årlig til stillinger ute og hjemme som kunngjøres internt i de såkalte flytteplanene. Rotasjonen omfatter både embetsstillinger og statsansattestillinger og baseres på behandling av individuelle søknader. Utenrikstjenestens medarbeidere har ulike karriereveier og fyller en rekke spesialist- og generalistfunksjoner. Bare ansatte som er omfattet av lovens bestemmelse om flytteplikt, kan beordres til tjeneste i utlandet.

Lovens forarbeider (Prop. 11 L (2014-2015) punkt 6.1.2) beskriver noen viktige utviklingstrekk i tjenestens sammensetning av personell og kompetanse:

«Aspirantopptakene har tradisjonelt sikret UD tilgang på personer som tilegner seg en breddekompetanse (generalister) som tjenesten er avhengig av.

UD har imidlertid over tid også måttet skaffe seg et bredere rekrutteringsgrunnlag enn det aspirantopptaket kan levere. Man har bl.a. fått et større behov for spesialister. Disse personene ansettes gjerne fast i UD og kan også bekle fagtjenestemannsstillinger ute selv om de etter streng fortolkning ikke er fagtjenestemenn. I tillegg har tidligere sammenslåinger med Departementet for utviklingshjelp og Handelsdepartementet, samt omorganisering av NORAD, ført til at en rekke stillinger besatt av fagpersoner reelt sett er overført eller integrert i UD. Disse inngår normalt i departementets alminnelige rotasjonssystem og veksler mellom hjemme- og utetjeneste.»

Lovens § 7 annet ledd ble tilføyd for å legge til rette for likebehandling av ulike personellkategorier ved forflytninger i utenrikstjenesten: «Fast ansatt arbeidstaker i departementet blir flyttepliktig utenrikstjenestemann ved å tiltre stilling av minst ett års sammenhengende varighet ved utenriksstasjon». I dag er om lag 70 prosent av utenrikstjenestens medarbeidere omfattet av flytteplikt. Flertallet av ikke-flyttepliktige ansatte fyller særlige spesialistfunksjoner i departementet, bl.a. innen administrasjon og drift.

Lov om utenrikstjenesten av 1958 hadde særlige bestemmelser om forflytning. Ordlyden ble endret ved utenrikstjenesteloven av 2002 der begrepet «forflytning» ble erstattet med «utnevnelse» og «beskikkelse» uten at noen materiell endring var tilsiktet. I någjeldende lov av 2015 er bestemmelser om hvem som fatter beslutning om forflytning tatt ut av lovteksten, uten at dette er kommentert i lovforarbeidene.

I 2017 trådte ny lov om statens ansatte i kraft og avløste den tidligere tjenestemannslov. Statsansatteloven gjelder for ansettelser i staten, men har ingen bestemmelser om forflytning. Den tidligere tjenestemannslov hadde bestemmelser i § 12 om plikt til å overta annen stilling, og lovbestemmelsen presiserte at: «Med dette gjøres ingen endring i plikten til å motta forflytninger etter utenrikstjenesteloven § 7, eller i beordringsplikten i forsvarsloven § 46.» I ny statsansattelov ble denne presisering utelatt som unødvendig, uten at det var ment å medføre noen realitetsendring (Prop. 94 L (2016-2017) punkt 12.4).

Ansettelse i ledig stilling i staten skal skje etter offentlig utlysning og baseres på kvalifikasjonsprinsippet. Statsansattelovens forarbeider (Prop. 94 L (2016-2017) kapittel 9) presiserer at en stilling bare er ledig dersom ingen som allerede er tilsatt i virksomheten har krav på den. Statsansatteloven § 4 annet ledd gir hjemmel for å fastsette unntak for utenrikstjenesten fra kravet om offentlig utlysning av ledige stillinger: «For utenrikstjenesten kan det fastsettes i personalreglement at ledige embeter eller stillinger bare kunngjøres internt eller i bestemte virksomheter. I særlige tilfeller kan det fastsettes i personalreglementet for utenrikstjenesten at kunngjøring helt kan unnlates.» Bestemmelsene var ment å videreføre gjeldende rett. Lovforarbeidene presiserer at stillingene som kunngjøres internt etter § 4 annet ledd «ikke kan sies å være ledige» siden det allerede er fast ansatte eller midlertidig ansatte i tjenesten eller Norad som skal fylle stillingene gjennom rotasjonsordningen. Det ble understreket at disse stillingene dermed har en noe annen karakter. Det ble også lagt vekt på at gjennom intern kunngjøring sikres bred og god rekruttering. Lovforarbeidene konkluderer ikke ut over dette om hvilke stillinger i utenrikstjenesten som kan anses å være ledige i statsansattelovens forstand.

Det følger av statsansatteloven § 2 tredje ledd at «Kongen fastsetter personalreglement for departementene og Statsministerens kontor. Et utkast til reglement skal på forhånd forhandles frem mellom de forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner etter tjenestetvistloven § 3 første ledd og det departementet som sentralt forvalter statens lønns- og personalforhold.» Nytt personalreglement for Utenriksdepartementet ble fastsatt ved kgl.res. 14. juni 2019. Reglementet fastsetter i § 2 unntak fra kravet om offentlig kunngjøring av ledige stillinger og fraviker for øvrig de reglement som gjelder for de øvrige departementer ved å inkludere særlige bestemmelser om forflytninger. I § 3 (2) annet ledd om sammensetning av innstillingsråd heter det at: «For de årlige forflytningsplanene erstattes en representant fra seksjonsledelsen i relevant fagavdeling av en representant fra den avdelingen som behandler departementets personalsaker.» Supplerende personalreglement for utenrikstjenesten av 10. mai 2019 fastsetter mer detaljerte saksbehandlingsregler for stillinger på flytteplanene. Disse gjør det klart at det er de enkelte stillinger på flytteplanene som skal behandles i innstillingsråd, og ikke de samlede «forflytningsplanene» slik personalreglementet fastsatt ved kgl.res. ellers kunne forstås. Felles for alle delene av det formelle regelverk om forflytninger er at det ikke er klarlagt hvilke stillinger som skal behandles som ledige, og hvilke som skal besettes gjennom intern fordeling av personalressurser.

Saksbehandling av interne forflytninger er også nærmere beskrevet i UDs personalpolitiske dokument som regelmessig drøftes med arbeidstakerorganisasjonene. Dokumentet omtaler bl.a. kompetanseutvikling, ledelse, karriereveier og familiepolitikk, og legger konkrete føringer for rekrutteringsprosessene. De årlige forflytningsprosessene skal ifølge dokumentet gjennomføres ved ansettelse etter kunngjøring av ledige stillinger, beordring av flyttepliktige og ved innplassering i stilling. Beordring og innplassering skal normalt ikke skje uten at man først har kunngjort stillingen. Ansettelse i ledige stillinger skal ifølge dokumentet baseres på kvalifikasjonsprinsippet. Vurderingen skal foretas på bakgrunn av de krav til kompetanse og personlige egenskaper som klart og dekkende er fastsatt i stillingsutlysningen. Heller ikke innholdet i det interne personalpolitiske dokumentet klarlegger hvilke stillinger som er ledige og hvilke stillinger som kan fordeles ved intern forflytning, innplassering eller beordring.

Formålet med forslagene i dette høringsnotatet er å avklare disse forholdene gjennom presiseringer i utenrikstjenesteloven.

Ekstern rekruttering til rotasjonsstilling ved utenriksstasjon
I utenrikstjenesteloven er det i dag to særlige ordninger for ekstern rekruttering til stillinger som utsendt ved norsk utenriksstasjon – (i) midlertidige stillinger som spesialutsending finansiert av annen statlig etat og utsendt for særlige formål, jf. utenrikstjenesteloven § 3 første ledd, og (ii) åremålsstillinger for utsendte på utlendingsfeltet der utenriksstasjonen utfører lovpålagte oppgaver for andre statsmyndigheter, jf. utenrikstjenesteloven § 3 annet ledd. Begge bestemmelser gir adgang til midlertidig ansettelse i departementet for det formål å tjenestegjøre som utsendt ved utenriksstasjon for stillingens normerte tjenestetid.

Departementet behøver imidlertid også i enkelte andre tilfeller å rekruttere fra andre etater til midlertidige stillinger ved utenriksstasjon. Et eksempel er rekruttering av medarbeidere med bistandsfaglig kompetanse fra Norad til stillinger ved utenriksstasjoner, slik det bl.a. er vist til i forarbeidene til statsansatteloven. Et annet eksempel er såkalte rettede utlysninger for å rekruttere personer med spesialistkompetanse som er nødvendig for å gjennomføre særskilte satsninger. Et tredje eksempel er rekruttering eksternt av personer med kunnskap om vakthold og sikring der det er nødvendig for å ivareta sikkerheten ved risikoutsatte utenriksstasjoner. Felles for disse eksemplene er at det i dag er usikkerhet om hvilke arbeidsrettslige bestemmelser som gjelder for slik rekruttering og særlig om generelle regler om begrensninger i midlertidige arbeidsforhold i statsansatteloven omfatter rotasjonsstillinger ved utenriksstasjon.

Alle stillinger som utsendt i utenrikstjenesten er midlertidige. Til forskjell fra andre midlertidige stillinger i staten skyldes ikke dette at arbeidsoppgavene er av midlertidig karakter eller at stillingene er vikariater. Utsendte i utenrikstjenesten skal representere den norske stat overfor vertslandet eller multilateralt og forutsettes derfor å ha oppdatert forståelse for norsk politikk og samfunn, norske synspunkter og interesser, og aktuelle rammebetingelser for arbeidet med interessefremme på vedkommendes fagområder. For spesialutsendinger, som er ansatt i annen statlig etat og midlertidig skal bekle en rotasjonsstilling ved utenriksstasjon, er dette løst dels ved å gi hjemmel i utenrikstjenestelovens § 3 første ledd for midlertidig ansettelse i departementet. Dessuten er det gitt en særregel i lovens § 3 femte ledd som er ment å avskjære regelen i statsansatteloven § 9 tredje ledd om rett til fast ansettelse for midlertidig ansatte etter tre år i virksomheten. Det kan stilles spørsmål ved hvor langt § 9 er anvendelig på rotasjonsstillinger og dessuten om hva virkningen ville være dersom en ansatt i en midlertidig stilling som utsendt ved utenriksstasjon fremmet krav om fast ansettelse. Når unntaket i utenrikstjenesteloven § 3 femte ledd for spesialutsendinger først er gitt, åpner det likevel mulighet for motsetningsvis tolkning så langt gjelder andre midlertidige ansatte i rotasjonsstillinger, altså at disse midlertidig ansatte er omfattet av statsansatteloven § 9.

Formålet med høringen er å legge fram forslag til presiseringer i loven for å avklare rammebetingelsene i disse særlige tilfellene på samme måte som er gjort i utenrikstjenesteloven for andre eksisterende ordninger.

Rekruttering til utenrikstjenesten - gruppeopptak
Utenriksdepartementet gjennomfører regelmessige gruppeopptak av henholdsvis aspiranter og administrativt personell («admiranter») til utenrikstjenesten. I tillegg ansettes nye medarbeidere med ønsket spesialistkompetanse enkeltvis i ledige stillinger ved behov. Regelverket for aspirantopptaket er fastsatt i forskrift til utenrikstjenesteloven som sist ble endret i 1978. Gruppeopptak av administrativt personell er ikke i dag regulert i et eget regelverk.

Formålet med høringen er å legge fram forslag til lovhjemmel for et nytt regelverk om gruppeopptak i utenrikstjenesten, tilpasset bestemmelsene i statsansatteloven om rekruttering til midlertidige opplærings- og praksisstillinger.

Kjønnsnøytrale titler
I någjeldende utenrikstjenestelov ble begrepet «utsendt utenrikstjenestemann» innført som en ny samlekategori og særbetegnelse på ansatte i Utenriksdepartementet som er sendt ut for å tjenestegjøre ved utenriksstasjon for en normert tidsperiode, herunder spesialutsendinger fra andre statlige etater. Tidligere var det blant annet et skille mellom fagtjenestemann og administrativt personell.

Spørsmålet om kjønnsnøytral betegnelse ble drøftet i forarbeidene til loven, hvor det framgår følgende, jf. Prop. 11 L (2014-2015) punkt 5.4.3:

«Departementet vurderte i likestillingsøyemed innføring av mer kjønnsnøytrale betegnelser i stedet for begrepene «utenrikstjenestemann» og «fagtjenestemann». Departementet konsulterte Språkrådet som viste til den nære koblingen til tjenestemannsbegrepet slik det er definert i tjenestemannsloven. Det kunne tale for at eventuelle endringer burde begynne med tjenestemannsloven og ikke særlovgivningen. Der det henvises formelt til tjeneste- og embetsmann, vil denne lov vanskelig kunne gjøre endringer. Et skritt i retning av bruk av kjønnsnøytrale begrep kunne imidlertid søkes ved å endre «utenrikstjenestemann» til «utenriks(tjeneste)representant)» eller utenriks(tjeneste)utsending» eller «utenrikstjenestemedarbeider», som ville sammenfalle med begrepsbruken «honorær representant» eller «spesialutsending».

Departementet foreslo på denne bakgrunn ingen endring av betegnelsen utenrikstjenestemann i 2015. Formålet med høringen er å foreslå kjønnsnøytrale begreper i regelverk som regulerer utenrikstjenesten.

4. Departementets vurderinger og forslag

Forflytninger i utenrikstjenesten
Departementet foreslår å forankre forflytning til rotasjonsstillinger i utenrikstjenesten som en særordning for å avklare den tvil som har oppstått om anvendelig regelverk. Dette vil legge til rette for at saksbehandlingen av forflytninger forenkles, og derved utløse de effektivitetsgevinster som er utredet i områdegjennomgangen. Et samlet oppslag av rotasjonsstillinger og interessemeldinger vil erstatte enkeltvise søknader på utlyste stillinger. Rotasjon mellom stillinger og tjenestesteder i utenrikstjenesten vil behandles som interne forflytninger. Dette vil gjelde alle stillinger som ansatte i utenrikstjenesten forutsettes innplassert i, og som derfor ikke lyses ut eksternt utenfor virksomheten, og i tillegg et begrenset antall rotasjonsstillinger som utlyses eksternt i andre statlige etater for å sikre særlige kompetansebehov ved utenriksstasjonene. I ny rotasjonsordning vil bytte av arbeidsoppgaver gjennom forflytning ikke sidestilles med prosedyrer for ansettelse i ledig stilling i staten. Tildeling av nye arbeidsoppgaver til egne ansatte på tilsvarende eller høyere nivå hører under arbeidsgivers rett til å organisere, lede og fordele arbeidet, så langt arbeidsavtalen ikke begrenser arbeidsgivers styringsrett. Beordring til tjeneste i utlandet forutsetter likevel at medarbeideren er flyttepliktig i utenrikstjenestelovens forstand. Det understrekes her at det følger av utenrikstjenesteloven § 7 at midlertidig ansatte ikke blir omfattet av flytteplikt, og det foreslås ingen endring i regelen om hvem som omfattes av flytteplikt.

Innholdet i lovens bestemmelser om flytteplikt foreslås utdypet og presisert gjennom endringer i § 7. Målsettingen er ikke å etablere et system der ansatte ensidig beordres til nye oppgaver eller tjenestesteder, men å etablere klare og forutsigbare rammer for utenrikstjenestens rotasjon som sikrer rett person på rett sted gjennom et sett av incentiver og forventninger. Et viktig tiltak utover presiseringer i loven vil være å forankre den enkeltes ansettelsesforhold og arbeidsavtale i den flyttepliktige utenrikstjenesten, i stedet for som i dag der den individuelle arbeidsavtalen definerer innholdet i den rotasjonsstilling og de arbeidsoppgaver den ansatte har til enhver tid. Innholdet i stillingen vil da tydeligere kunne defineres som en vekselvis tjeneste ute og hjemme, med ulike arbeidsoppgaver på ulike tjenestesteder og stillingsnivå over tid. I en ny rotasjonsordning vil interne rotasjonsstillinger på flytteplanen som hovedregel være forbeholdt flyttepliktige ansatte, men fast ansatte spesialister i departementet, som ikke er flyttepliktige, vil fortsatt kunne kvalifisere seg for stillinger i den flyttepliktige tjeneste dersom de ønsker det. Dette vil legge til rette for å opprettholde like muligheter og størst mulig grad av likebehandling av ulike grupper av ansatte i departementet. Rotasjonsordningen vil fortsatt omfatte aspiranter og administrativt personell som har gjennomført opplæring med sikte på fast ansettelse i den flyttepliktige tjeneste. Innholdet i bestemmelsene om flytteplikt gis dermed en tydeligere beskrivelse både som rett til å søke nye arbeidsoppgaver i rotasjonen og plikt til å la seg forflytte dersom tjenestens behov gjør det nødvendig. Kompetansekravene for ansettelse i stilling som flyttepliktig vil reflektere de viktigste læringsmål som gjelder ved rekruttering til utenrikstjenesten, med særlig vekt på generalistkompetanse, men her vil det kunne fastsettes unntak for å ivareta behovet for spesialister i stillinger ute og hjemme med krav om spesialistkompetanse.

Forflytning til rotasjonsstilling i utenrikstjenesten er en særordning som også i dag fraviker reglene om ansettelse av ledig stilling i staten, selv om departementets praksis har nærmet seg den saksbehandling som gjelder ved ansettelser. Anvendelse av kvalifikasjonsprinsippet vil i henhold til forslaget om ny rotasjonsordning skje ved ansettelse i stilling i den flyttepliktige tjeneste, men vil ikke binde skjønnsutøvelsen ved hver etterfølgende forflytning av ansatte til rotasjonsstillinger. Kriteriene for forflytning vil derfor være bredere anlagt enn de som gjelder ansettelse i ledig stilling. Saksbehandlingen ved forflytning må like fullt tilfredsstille de krav som følger av forvaltningsloven, som også skiller mellom vedtak om tilsetting og forflytning. Alle forvaltningsvedtak må være saklig begrunnet og ikke innebære vilkårlig forskjellsbehandling. Rotasjonsordningen foreslås forbedret gjennom et nytt rammeverk for vekting av de saklige hensyn som er bestemmende for vedtak om forflytninger, der arbeidsgiver fordeler medarbeidere i rotasjonsstillinger ute og hjemme basert på individuelle preferanser, kvalifikasjoner, kompetanseutvikling og kompetansestyring, byrdefordeling, ønsket rotasjonstakt og familiehensyn. Dette vil legge til rette for klarere forventninger i arbeidsforholdet og dermed bedre forutberegnelighet for den enkelte. Klarere og mer forutsigbare rammer vil bidra til større transparens i behandlingen av flytteplanene og gi konkret innhold til saklighetsprinsippet og arbeidsgivers styringsrett ved vedtak om forflytninger.

Departementet foreslår en lovendring for å gi hjemmel for forskriftsbestemmelser om forflytninger gjennom normering av tjenestetid for flyttepliktige i rotasjonsstillinger ute og hjemme. Dette vil legge til rette for mobilitet og byrdefordeling mellom tjenestens medarbeidere. Forskriftsbestemmelsene tenkes utformet på en slik måte at utenrikstjenesten kan tilpasse seg endrede rammebetingelser, og at nødvendige tiltak kan iverksettes etter behov for å sikre en forsvarlig og forutsigbar bemanning av alle utenriksstasjonene. For eksempel er vilkårene for tjenestegjøring ved ambassaden i Kyiv nylig endret som følge av endrede lokale forhold i 2022. Aktuelle tiltak som senere vil forskriftsfestes dreier seg om bruk av maksimal sammenhengende tjenestetid i departementet og ved utenriksstasjoner. Det kan også stilles krav til interessemelding om forflytning og valg av stillinger, samt krav om særskilt uteerfaring for lederstillinger. For eksternt rekrutterte spesialister som er fast ansatt i departementet uten flytteplikt, foreslås å innføre en minste tjenestetid før frivillig søknad om overføring den flyttepliktige tjeneste. Før forflytning til utenriksstasjon må den enkelte ha benyttet opplæringstilbud og ha tilegnet seg tilstrekkelig generalistkompetanse, med unntak for spesialiststillinger på utestasjon. Disse tiltakene som bl.a. er inspirert av nærstående lands utenrikstjenester, vil utdype lovens bestemmelser om flytteplikt i ny rotasjonsordning. De nærmere detaljer i ny rotasjonsordning vil bli vurdert i sammenheng med arbeidet med nye forskriftsbestemmelser.

Det foreslås at arbeidstakerorganisasjonene også i ny rotasjonsordning får anledning til å medvirke i saksbehandlingen. Det foreslås at den samlede flytteplan forelegges arbeidstakerorganisasjonene før beslutning, og at det som i dag gis anledning til å stille spørsmål eller be om ytterligere informasjon om hvordan arbeidsgiver anvender kriteriene i rammeverket for forflytning.

Med enkelte presiseringer i lov om utenrikstjenesten og nye forskriftsbestemmelser kan de fleste tiltak som her er skissert gjennomføres ved interne beslutninger. Et unntak er UDs personalreglement som må reforhandles mellom arbeidslivets parter fordi det i ny rotasjonsordning ikke lenger kreves behandling i innstillingsråd av enkeltstillinger på flytteplanene.

Selv om heller ikke lederstillingene er ledige i forslaget til ny rotasjonsordning, vil det i ny rotasjonsordning stilles krav til saksbehandlingen for å sikre grundig vurdering av de kompetansekrav og personlige egenskaper som vektlegges for ledere. For lederstillinger som i dag er embetsstillinger, foreslås ingen endringer i etablert praksis i dette høringsnotatet i påvente av det regjeringsoppnevnte embetsmannsutvalget som forventes å legge fram sin utredning innen utgangen av juni 2023.

Ekstern rekruttering til rotasjonsstilling ved utenriksstasjon
Departementet ser behov for enkelte presiseringer i loven for et begrenset antall rotasjonsstillinger som i dag rekrutteres eksternt, og som ikke er avklart i gjeldende utenrikstjenestelov. Det henger sammen med at rotasjonsstillingene i utenrikstjenesten er en særordning som krever annen regulering enn for ordinære stillinger som statsansatt. Departementet foreslår derfor å utvide de to særregler beskrevet ovenfor, som gjelder midlertidig ansettelse av spesialutsendinger, til også å omfatte andre eksternt rekrutterte til rotasjonsstillinger i utenrikstjenesten.

Disse endringer vil i det vesentlige berøre ansatte i Norad som i praksis kan melde interesse for rotasjonsstillinger ved utenriksstasjoner som forutsetter bistandsfaglig kompetanse. Dette er en ordning som i dag fungerer godt og som eksemplifiserer områdegjennomgangens mål om best mulig utnyttelse av den samlede kompetanse i statsforvaltningen. Den usikkerhet som er skapt om anvendelse av arbeidsrettslige regler for midlertidig ansatte i disse rotasjonsstillingene, har bl.a. medført at ansatte i Norad i dag forskjellsbehandles med hensyn til normering av tjenestetid. Forslaget til presiseringer i loven vil legge til rette for likebehandling. Det forutsettes at ansatte i Norad på samme måte som spesialutsendingene har et fast ansettelsesforhold i staten å vende tilbake til etter utetjeneste, og at denne gruppen ikke har samme behov for rettslig vern som statsansatteloven gir til andre midlertidige ansatte. Det samme gjelder øvrige eksterne rekrutteringer fra andre statlige etater til rotasjonsstillinger i utenrikstjenesten.

Rekruttering til utenrikstjenesten - gruppeopptak
Forvaltning av generalistkompetanse, administrativ kompetanse og spesialistkompetanse er viktige temaer i områdegjennomgangen. Konsulenten har særlig pekt på at aspirantordningen har et godt omdømme som gjør det mulig for UD å tiltrekke seg høyt kvalifiserte personer i skarp konkurranse med andre arbeidsgivere som også er i stand til å belønne talent høyere enn utenrikstjenesten. Videre pekes det på at aspirantordningen er viktig for å bygge den generalistkompetanse som utenrikstjenesten er avhengig av. Også det administrative gruppeopptaket sikrer høyt kvalifiserte søkere til nøkkelfunksjoner i departementet og ved utenriksstasjonene. Gruppeopptak er en effektiv ordning for rekruttering og opplæring i utenrikstjenesten. Disse gruppene av ansatte bidrar også til å fylle rotasjonsstillinger gjennom de årlige flytteplanene. Det er derfor ønskelig å videreføre ordningene med gruppeopptak for å sikre god bemanning av morgendagens utenrikstjeneste. Det er viktig å sikre effektive opplæringsløp som gir gode karrieremuligheter også for gruppen av administrative medarbeidere, og sørge for profesjonelle administrative funksjoner i alle deler av utenrikstjenesten. Det foreslås derfor en ny forskriftshjemmel i utenrikstjenesteloven for å regulere begge ordninger for gruppeopptak i et oppdatert regelverk. Dagens aspirantforskrift legger opp til at fast ansettelse først vurderes ved utløpet av en treårig opplærings- og praksisperiode. En ny forskrift kan også vurderes forankret i statsansattelovens bestemmelser om opplærings- eller praksisstillinger. Når det senere tas stilling til nye forskriftsbestemmelser om gruppeopptak, vil det samtidig bli vurdert hvordan departementet kan følge opp konkrete anbefalinger i områdegjennomgangen om en mest mulig kostnadseffektiv organisering av aspirant- og admirantopplæringen.

Departementet mener forskriftshjemmelen for gruppeopptak i tillegg bør beskrive hva generalistkompetanse i utenrikstjenesten består av og nærmere angi hvilke kompetansekrav som kan stilles for fast ansettelse i den flyttepliktige tjeneste. Dette vil legge til rette for fortsatt likebehandling av tjenestens ansatte, uavhengig av hvilket karrierespor som har ført dem inn i utenrikstjenesten. Fast ansatte spesialister i departementet bør ha mulighet for en likeverdig opplæring i departementet i de emner og ferdigheter som inngår i beskrivelsen av generalistkompetanse, og etter en normert tjenestetid i departementet gis anledning til å søke seg til stillinger i den flyttepliktige tjenesten.

Kjønnsnøytrale titler
Stortingets anmodningsvedtak nr. 497 (2018-2019) ber regjeringen sørge for kjønnsnøytrale titler i statens virksomheter i samarbeid med partene i arbeidslivet. Formålet er å sikre et arbeidsliv fri for titler med innebygde forventninger om hvem som kan ha hvilke stillinger, og markere at stillinger i staten er åpne både for kvinner og menn. Veiledningen om lovteknikk og lovforberedelse punkt 6.3 gir også en oppfordring til å endre ord og uttrykk som ikke er kjønnsnøytrale når en eksisterende lov likevel skal endres.

Departementet mener på denne bakgrunn at ordet «utenrikstjenestemann» bør endres til en ny kjønnsnøytral betegnelse. Når det derimot gjelder betegnelsen «embetsmann» foreslås ingen endringer i dette høringsnotatet i påvente av det regjeringsoppnevnte embetsmannsutvalget som forventes å legge fram sine vurderinger innen utgangen av juni 2023.

Arbeidstakerorganisasjonene i departementet har vært invitert til å gi sine innspill til nytt begrep.

Departementet har konsultert Språkrådet i arbeidet med ny betegnelse og tatt i betraktning Språkrådets «Retningslinjer for fastsetting av navn i staten»[1], hvor det listes opp kriterier for valg av navn, bl.a. at et navn enten må være felles for både nynorsk/bokmål eller sikre at nynorsknavnet gjøres kjent, og dessuten hensyn til rettskrivning og andre språklige kvalitetskrav (tydelig, beskrivende, saklig, god og velkjent oppbygging, praktisk). Departementet har anvendt disse kriteriene som en veiledning i vurderingen av ny betegnelse.

Departementet mener at ny kjønnsnøytral betegnelse må kunne stå seg over tid og bidra til å modernisere språket. Ulike språklige kvalitetskrav bør oppfylles, blant annet bør betegnelsen være entydig slik at ikke ny betegnelse misforstås. Betegnelsen bør synliggjøre hva stillingen innebærer, og ny betegnelse bør ikke være for lang (antall stavelser i ordet).

En mulighet kunne være å erstatte begrepet «utenrikstjenestemann» med «statsansatt», men dette begrepet er definert i statsansatteloven § 1 annet ledd som «enhver arbeidstaker i staten som ikke er embetsmann». En definisjon av utsendt ved utenriksstasjon må dekke begge kategorier. Departementet mener dessuten at det er hensiktsmessig at det framgår av nytt begrep at dette er en personellkategori som arbeider «utenriks». Det taler også for at begrepet ikke erstattes av «statsansatt». Heller ikke variantene «utenrikstjenestestatsansatt» eller «utenriksstatsansatt» anses aktuelle, det første er tungvint og lite moderne, mens det andre ikke får frem at det gjelder ansatte i utenrikstjenesten.

En annen mulig betegnelse er «utenriksansatt», men med denne betegnelsen framgår det ikke at det gjelder en statsansatt eller at vedkommende jobber i en tjeneste for staten. Denne betegnelsen kan videre forveksles med ansatte i andre yrker, for eksempel NRKs utenrikskorrespondenter. Det samme gjelder utenriksmedarbeider, som i tillegg ville vært en mer uformell betegnelse.

Et alternativ kan være «utenriksutsending» eller «utenrikstjenesteutsending», slik at man da inntar utsending i selve betegnelsen istedenfor å ha med utsendt foran betegnelsen. Det kunne imidlertid skape en fare for forveksling siden begrepet «utsendt arbeidstaker» i dag anvendes i arbeidsmiljøloven § 1-7. Formålet med reglene knyttet til utsendte arbeidstakere er å forenkle utveksling av tjenester over landegrensene i EU/EØS og sikre minimumsbeskyttelse for utsendte arbeidstakere. Dette gjelder derfor en annen gruppe arbeidstakere enn utsendte utenrikstjenestemenn som er regulert særskilt. Ulempen med å innarbeide begrepet «utsending» i selve betegnelsen, er at dette ikke gir et entydig begrep. «Utenrikstjenesteutsending» ville også bli svært langt.

Det understrekes også at begrepet «utenrikstjenestemann» i lov om utenrikstjenesten ikke sammenfaller med begrepet diplomat som brukes i internasjonale relasjoner og Wienkonvensjonen om diplomatisk samkvem, og at de to begreper heller ikke ivaretar de samme interesser.

For å få med i betegnelsen at det gjelder ansatte i utenrikstjenesten, er et alternativ begrep «utenrikstjenesteansatt». Loven gjelder utenrikstjenesten som egen virksomhet, noe som taler for dette begrepet. Departementet foreslår etter en helhetsvurdering å endre betegnelsen «utenrikstjenestemann» til «utenrikstjenesteansatt». Forslaget innebærer at der ordet «utenrikstjenestemann» brukes i lovverket, blir dette endret til utsendt «utenrikstjenesteansatt» på bokmål og «utanrikstenestetilsett» på nynorsk. Det foreslås tilsvarende endringer i lovbestemmelser der varianten «utenrikstjenestemenn» blir brukt. Der kortversjonen «tjenestemann» i betydning utenrikstjenestemann blir brukt, foreslås det å endre betegnelsen slik at det blir tydelig hvilken gruppe den enkelte bestemmelse er ment å omfatte.

Forslaget innebærer en rekke endringer i bestemmelser i utenrikstjenesteloven, men også endringer i betegnelsen og varianter av betegnelsen i følgende lover: domstolloven, lov om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg, straffeprosessloven, ekteskapsloven, sjøloven, lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten, skatteloven, lov om notarius publicus, valgloven og skipsarbeidsloven. Det må i tillegg gjøres endringer i flere forskrifter hvor betegnelsen «utenrikstjenestemann» og varianter av begrepet er brukt.

Det tilsiktes ingen materielle endringer som følge av endrede betegnelser.

5. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene til lovendringer berører i hovedsak interne forhold i utenrikstjenesten og har ikke i seg selv nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser. De foreslåtte presiseringene i utenrikstjenesteloven anses imidlertid avgjørende for å avklare forholdet til annet regelverk og legge til rette for forenklinger og forbedringer i forvaltningen av utenrikstjenestens personell og kompetanse i ny rotasjonsordning for forflytninger. En nærmere vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser av ny rotasjonsordning er foretatt i oppfølgingen av områdegjennomgangen. Denne tilsier at et samlet stillingsoppslag for forflytninger, interessemeldinger og vedtak om forflytning vil spare betydelige ressurser som i dag brukes på saksbehandling av individuelle søknader, referanseinnhenting, intervjuer, behandling i innstillingsråd mv.

Nye ordninger for gruppeopptak vil skje innenfor eksisterende budsjettrammer, men den nærmere konsekvensutredning vil bli foretatt samtidig som forslag til nytt regelverk utredes.

Forslaget til kjønnsnøytrale titler innebærer en rekke justeringer av regler om utenrikstjenesten i lovgivning og forskrifter, men innebærer ikke materielle endringer og har heller ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

6. Forslag til lovendringer

Det foreslås gjennomgående å bytte ut begrepet «utenrikstjenestemann» med ny kjønnsnøytral betegnelse «utenrikstjenesteansatt» uten at dette kommenteres i hver enkelt lovbestemmelse i utenrikstjenesteloven i det følgende.

I lov 13. februar 2015 nr. 9 om utenrikstjenesten foreslås følgende endringer:

§ 3 Utsendt utenrikstjenesteansatt

§ 3 første ledd skal lyde:

Utsendt utenrikstjenesteansatt er embetsmann eller statsansatt fast eller midlertidig ansatt i departementet som har stilling ved utenriksstasjon.

§ 3 nytt annet ledd skal lyde:

Spesialutsending er utsendt utenrikstjenesteansatt som er finansiert av annen statlig etat, utsendt for særlige formål ved utenriksstasjon for et bestemt tidsrom og ansatt midlertidig i departementet. Kravet om midlertidig ansettelse kan fravikes for så vidt gjelder spesialutsendinger fra forsvarsmyndighetene.

§ 3 femte ledd erstattes av nytt sjette ledd som skal lyde:

For utsendt utenrikstjenesteansatt som er midlertidig ansatt i departementet gjelder ikke statsansatteloven § 9.

§ 7 Flytteplikt

§ 7 nytt fjerde ledd skal lyde:

Kongen gir nærmere forskrifter om hvilke stillinger som inngår i den flyttepliktige rotasjonsordning i utenrikstjenesten, og om normert tjenestetid for rotasjonsstillinger. Departementet kan i særlige tilfeller bestemme at en stilling i rotasjonsordningen utlyses eksternt.

§ 7 nytt femte ledd skal lyde:

Departementet treffer vedtak om forflytning. Kongen treffer beslutning om utnevning til embete.

§ 7 nåværende fjerde ledd erstattes av nytt sjette ledd som skal lyde:

Kongen gir nærmere forskrifter om rekruttering til utenrikstjenesten gjennom gruppeopptak, herunder om opptak, midlertidig ansettelse, opplæring og beordring til tjeneste på utenriksstasjon.

Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 3

Det foreslås å dele nåværende første ledd i to bestemmelser for bedre tilgjengelighet. Begrepet spesialutsending i nytt annet ledd er uendret, og nytt annet ledd innebærer heller ingen materielle endringer. Spesialutsending inngår i begrepet utsendt utenrikstjenesteansatt i første ledd som en særlig kategori.

Til § 3 første ledd

Det tilsiktes her å presisere den praksis som følges i dag om at enhver fast eller midlertidig ansatt i Utenriksdepartementet som tiltrer stilling som utsendt ved utenriksstasjon, er omfattet av lovens bestemmelser om utsendt utenrikstjenesteansatt. Ved lovendringen i 2015 ble samlebetegnelsen «utsendt utenrikstjenestemann» endret fra å omfatte fagtjenestemann og spesialutsending til å inkludere alle ordinære stillinger som besettes av utsendte fra departementet, herunder tidligere utsendt administrativt personell fra departementet og spesialutsendinger. Bestemmelsen var ikke ment å skille mellom de ulike interne grupper fra departementet, eller om de er fast eller midlertidig ansatt i denne sammenheng, jf. Prop. 11 L (2014-2015) punkt 5.4.2. For eksempel er det klart at aspirantattaché etter aspirantforskriften § 12 er utsendt utenrikstjenesteansatt. Det samme gjelder eksternt rekrutterte til rotasjonsstilling ved utenriksstasjon som midlertidig ansettes i departementet. Ved å stryke ordene «på ordinære vilkår» i gjeldende bestemmelse, kommer den opprinnelig tilsiktede forståelsen klarere frem. For øvrig er begrepsbruken søkt brakt i samsvar med statsansatteloven. Ordet tjenestemann er erstattet av statsansatt, jf. statsansatteloven § 1 annet ledd annet punktum.

Til § 3 sjette ledd

Gjeldende unntaksbestemmelse i femte ledd er en særordning for midlertidig ansatte som har stilling som spesialutsending ved utenriksstasjon, og som er begrunnet i at disse stillingene er av en annen karakter enn andre stillinger i staten. Disse stillingene inngår i utenrikstjenestens rotasjonsordning og er av normert tidsbegrenset varighet. Stilling som utsendt utenrikstjenesteansatt er midlertidige stillinger på annet grunnlag enn de som følger av statsansattelovens regler om andre midlertidige stillinger i staten. Tilføyelsen omfatter enhver utsendt utenrikstjenesteansatt som er midlertidig ansatt i departementet, og vil dermed omfatte alle utsendte i denne kategori på samme vilkår. Endringen er ment å rydde av veien den tvil som har gjort seg gjeldende om anvendelsen av lovbestemmelser som gjelder andre midlertidige stillinger. Midlertidig ansatte som omfattes av denne bestemmelsen, vil fortsatt ha stillingsvern etter statsansatteloven fordi det forutsettes at den som midlertidig tar opp arbeid som utsendt utenrikstjenesteansatt, har permisjon fra stilling som fast ansatt i annen statlig etat.

Til § 7 fjerde ledd

Bestemmelsen gir hjemmel til å regulere nærmere utenrikstjenestens rotasjonsordning i forskrift. Innholdet i delegerte bestemmelser sikter mot å utdype og presisere lovens regler om flytteplikt, og hjemmelsbestemmelsen er derfor plassert i lovens § 7. Forskriftskompetansen er lagt til Kongen for å avstemmes med lovens § 1 tredje ledd som er et hjemmelsgrunnlag for Utenriksinstruksen. Bestemmelsens annet punktum viderefører dagens praksis og utfyller andre regler om utsendte utenrikstjenesteansatte som er midlertidig ansatt i departementet tilsvarende normert varighet av rotasjonsstillingen. Siden rotasjonsstillingene ikke er ledige stillinger, gjelder ikke statsansattelovens regler om plikt til offentlig utlysning og heller ikke unntaket for utenrikstjenesten i statsansatteloven § 4 annet ledd. Tilføyelsen her klargjør at departementet ved behov likevel kan velge å utlyse og saksbehandle en rotasjonsstilling som en ledig stilling. Om en intern rotasjonsstilling slås opp i underliggende etat, saksbehandles stillingen som forflytning, men dersom en rotasjonsstilling utlyses offentlig, vil den bli saksbehandlet i samsvar med vanlige regler som gjelder ved tilsetting i ledig stilling.

Til § 7 femte ledd

Bestemmelsen reflekterer lovteksten i tidligere utenrikstjenestelov, men bestemmelsen ble antatt overflødig og utelatt ved lovendringen i 2015. Ved regulering av ny rotasjonsordning i loven anses regelen å ha informasjonsverdi. Ordlyden i bestemmelsen er tilpasset begrepsbruken i forslaget til ny rotasjonsordning og er også i sammenfallende med forflytningsbegrepet i forvaltningsloven. Bestemmelsens annet punktum er inkludert av informasjonshensyn og reflekterer dagens praksis.

Til § 7 sjette ledd

Bestemmelsen gir forskriftshjemmel for nærmere regler om rekruttering til utenrikstjenesten gjennom gruppevise opptak av aspiranter og administrativt personell og bygger på någjeldende hjemmelsbestemmelse i lovens § 7 fjerde ledd. Forskriftskompetansen er lagt til Kongen som en videreføring av någjeldende regel. Forskriftsbestemmelsene vil kun omfatte opplærings- og praksisstillinger som er ment å være av begrenset varighet, det vil si fram til beslutning om fast ansettelse etter at opplæringen og praksisperioden er fullført. Hjemmel for regler om opptak er ment å utfylle statsansatteloven § 7 tredje ledd bokstav a. Hjemmel for regler om opplæring vil definere utenrikstjenestens behov for kompetanse for å kunne utføre alle lovpålagte oppgaver ved norske utenriksstasjoner. Opplæringen vil finne sted både i departementet og på utenriksstasjon. Hjemmelen for beordring til utetjeneste er en videreføring av dagens regel så langt gjelder aspiranter, men ny for administrativt personell som er under opplæring. Behov for særregel om beordring er en konsekvens av at medarbeidere i departementet først blir flyttepliktige ved fast ansettelse i utenrikstjenesten.

Lovspeil (rekruttering og forflytning i utenrikstjenesten) 

Gjeldende lovtekst

 

Foreslått lovtekst

 

§ 3 Utsendt utenrikstjenestemann

Utsendt utenrikstjenestemann er embetsmann utnevnt i eller tjenestemann ansatt i departementet på ordinære vilkår som har stilling ved utenriksstasjon, og spesialutsending som er finansiert av annen statlig etat, utsendt for særlige formål ved utenriksstasjon for et bestemt tidsrom og ansatt midlertidig i departementet. Kravet om midlertidig ansettelse kan fravikes for så vidt gjelder spesialutsendinger fra forsvarsmyndighetene.

§ 3 Utsendt utenrikstjenesteansatt

Utsendt utenrikstjenesteansatt er embetsmann eller statsansatt fast eller midlertidig ansatt i departementet som har stilling ved utenriksstasjon.

Spesialutsending er utsendt utenrikstjenesteansatt som er finansiert av annen statlig etat, utsendt for særlige formål ved utenriksstasjon for et bestemt tidsrom og ansatt midlertidig i departementet. Kravet om midlertidig ansettelse kan fravikes for så vidt gjelder spesialutsendinger fra forsvarsmyndighetene.

 

 

Utsendt utenrikstjenestemann som har ansvar for fagområder som utenriksstasjonen ivaretar på vegne av annen statlig etat, kan ansettes på åremål. Åremålsperioden kan være inntil fire år, med adgang til gjentagelse. Ingen kan være ansatt på åremål etter denne bestemmelsen i mer enn åtte år til sammen.

Utsendt utenrikstjenesteansatt som har ansvar for fagområder som utenriksstasjonen ivaretar på vegne av annen statlig etat, kan ansettes på åremål. Åremålsperioden kan være inntil fire år, med adgang til gjentagelse. Ingen kan være ansatt på åremål etter denne bestemmelsen i mer enn åtte år til sammen.

 

 

Utsendt utenrikstjenestemann er underlagt stasjonssjefen.

Utsendt utenrikstjenesteansatt er underlagt stasjonssjefen.

 

 

Bestemmelsene i § 12 andre ledd, og §§ 13 og 14 gjelder ikke for spesialutsending, med mindre departementet bestemmer noe annet.

Bestemmelsene i § 12 andre ledd, og §§ 13 og 14 gjelder ikke for spesialutsending, med mindre departementet bestemmer noe annet.

 

 

Statsansatteloven § 9 tredje ledd om at statsansatt som er midlertidig ansatt etter § 9 første ledd bokstav a, b eller e, og har sammenhengende ansettelse i virksomheten i mer enn tre år, skal anses som fast ansatt, gjelder ikke for spesialutsendinger.

For utsendt utenrikstjenesteansatt som er midlertidig ansatt i departementet gjelder ikke statsansatteloven § 9.

 

 

Ambassadør eller generalkonsul er embetsmann. Dette gjelder likevel ikke honorær generalkonsul.

Ambassadør eller generalkonsul er embetsmann. Dette gjelder likevel ikke honorær generalkonsul.

 

 

Departementet fastsetter forskrift om bruk av titlene ambassadør, ministerråd, ambassaderåd, ambassadesekretær, attaché, generalkonsul, konsul, visekonsul og konsularagent.

Departementet fastsetter forskrift om bruk av titlene ambassadør, ministerråd, ambassaderåd, ambassadesekretær, attaché, generalkonsul, konsul, visekonsul og konsularagent.

 

 

§ 7 Flytteplikt

Flyttepliktig embetsmann eller tjenestemann har plikt til å motta forflytning til likeverdig eller høyere stilling i departementet eller ved utenriksstasjon, med mindre det i særlige tilfeller blir bestemt noe annet.

Fast ansatt arbeidstaker i departementet blir flyttepliktig utenrikstjenestemann ved å tiltre stilling av minst ett års sammenhengende varighet ved utenriksstasjon.

§ 7 Flytteplikt

Flyttepliktig embetsmann eller statsansatt har plikt til å motta forflytning til likeverdig eller høyere stilling i departementet eller ved utenriksstasjon, med mindre det i særlige tilfeller blir bestemt noe annet.

Fast ansatt arbeidstaker i departementet blir flyttepliktig utenrikstjenesteansatt ved å tiltre stilling av minst ett års sammenhengende varighet ved utenriksstasjon.

 

 

Departementet bestemmer hvilke stillinger ved utenriksstasjon og i departementet som skal anses likeverdige når det gjelder forflytning.

Departementet bestemmer hvilke stillinger ved utenriksstasjon og i departementet som skal anses likeverdige når det gjelder forflytning.

Kongen gir nærmere forskrifter om hvilke stillinger som inngår i den flyttepliktige rotasjonsordning i utenrikstjenesten, og om normert tjenestetid for rotasjonsstillinger. Departementet kan i særlige tilfeller bestemme at en stilling i rotasjonsordningen utlyses eksternt.

Departementet treffer vedtak om forflytning. Kongen treffer beslutning om utnevning til embete.

 

 

Kongen gir forskrift om beordring av aspirant i utenrikstjenesten.

Kongen gir nærmere forskrifter om rekruttering til utenrikstjenesten gjennom gruppeopptak, herunder om opptak, midlertidig ansettelse, opplæring og beordring til tjeneste på utenriksstasjon.

 

Forslag til endringer i annen lovgivning (kjønnsnøytrale titler)
Betegnelsen «utenrikstjenestemann» eller varianter av begrepet er brukt i ti lover i tillegg til utenrikstjenesteloven.

Etter lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) styres konsulretten av blant andre utsendt utenrikstjenestemann som departementet har gitt myndighet. Betegnelsen utenrikstjenestemann foreslås endret til utenrikstjenesteansatt i lovens § 51 første ledd.

I lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg, foreslås betegnelsen utanrikstenestemann endret til utanrikstenestetilsett i § 4.

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) er utsendt utenrikstjenestemenn gitt myndighet til å etterforske straffbare handlinger forøvd om bord i norsk skip. Betegnelsen utenrikstjenestemenn foreslås endret til utenrikstjenesteansatt i lovens § 225 tredje ledd.

I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven) er det gitt regler om utsendt utenrikstjenestemann som vigsler ved utenriksstasjon. Betegnelsen utenrikstjenestemann foreslås endret til utenrikstjenesteansatt i lovens §§ 6 annet ledd, 7 første ledd bokstav h, 9, 10 første ledd, 12 bokstav c og 14 første ledd.

I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) er utenrikstjenestemann gitt fullmakt til utstede nasjonalitetsbevis, og i visse situasjoner skal utenrikstjenestemann underrettes om skipsførerens fravær og forfall mm. Betegnelsen utenrikstjenestemann foreslås endret til utenrikstjenesteansatt i §§ 5 første ledd og 136 fjerde ledd.

Lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten gir rettigheter til en nærmere definert gruppe medfølgende til utsendt utenrikstjenestemann. Betegnelsen utenrikstjenestemenn foreslås endret til utenrikstjenesteansatt i lovens §§ 1 og 3.

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 2-1 åttende ledd om hvilke personer som anses bosatt i utlandet, foreslås endring av betegnelsen utenrikstjenestemann til utenrikstjenesteansatt.

I lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus er det fastsatt regler om hvem som er notarius publicus i utlandet. Lovens § 1 tredje ledd anvender betegnelsen utenrikstjenestemann, og denne foreslås endret til utenrikstjenesteansatt.

Lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) har regler om stemmegivning ved utenriksstasjon. Lovens § 8-2 andre ledd bokstav a foreslås endret ved å bytte betegnelsen utenrikstjenestemann til utenrikstjenesteansatt.

Lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven) har regler om når tvist kan behandles av utenrikstjenestemann. I lovens § 6-5 andre ledd foreslås betegnelsen utenrikstjenestemann endret til utenrikstjenesteansatt.

[1] Retningslinjer for fastsetting av navn i staten (sprakradet.no)

Statsministerens kontor

Departementene

Direktoratet for utviklingssamarbeid – Norad

Norsk senter for utvekslingssamarbeid - Norec

Statistisk Sentralbyrå

Språkrådet

Riksrevisjonen

Akademikerne

Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede – Unio

Landsorganisasjonen i Norge – LO

Norges Rederiforbund

Næringslivets Hovedorganisasjon – NHO

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – YS