Utvalg for sikring av kritisk infrastruktur

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Kongelig resolusjon

Det oppnevnes et utvalg som skal vurdere hvordan hensynet til rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser på best mulig vis kan ivaretas overfor virksomheter som ikke er offentlige. (29.10)

KONGELIG RESOLUSJON


Justis- og politidepartementet
Statsråd Odd Einar Dørum


Ref nr:

Saksnr:
200405249 B-B DBU

Dato:
29.10.2004




Etablering av utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur

I. Saksfremstilling

I Sem-erklæringen fremgår at Samarbeidsregjeringen går inn for at staten rydder opp i sitt eierskap i næringslivet og definerer hva man vil med eierskapet i hvert enkelt tilfelle. Statens fremtidige eierskap må begrenses til selskaper av forvaltningsmessig karakter og selskaper der eierskapet har en klar politisk begrunnelse. Slike begrunnelser for direkte offentlig eierskap kan være å ivareta økonomisk virksomhet markedet ellers ikke kan løse, for eksempel særlige infrastrukturoppgaver, forvaltning av viktige fellesverdier, hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsinnsats. I utgangspunktet vil det derfor være et mål at statlige eierinteresser i næringslivet reduseres. I de fleste tilfeller kan fellesskapets interesser ivaretas like godt eller bedre gjennom utformingen av lovverk, rammebetingelser og utøvelse av kontrollmyndighet.

De senere år har flere statlige virksomheter blitt skilt ut som egne selskaper. Et kjennetegn ved de bedrifter som skilles ut er at de ofte har viktige beredskapsoppgaver. Når slike virksomheter privatiseres, vil det være behov for å sikre at de beredskapsoppgaver som det er nødvendig å ivareta, drives videre på en forsvarlig måte. I tillegg til at offentlige virksomheter med viktige beredskapsoppgaver privatiseres, er det også virksomheter som på grunn av økonomisk viktighet eller på grunn av kritisk viktighet for samfunnet som sådan kan sies å utgjøre en del av vitale nasjonale interesser. Enkelte slike virksomheter kan være offentlig eiet, slik som deler av petroleumsvirksomheten. Det kan også dreie seg om virksomheter som alltid har vært i privat eie. Dette kan for eksempel dreie seg om systemer for betalingsformidling. Også overfor disse virksomhetene er det behov for å sikre at viktige beredskapsoppgaver og vitale nasjonale interesser kan ivaretas på en hensiktsmessig måte. Et annet trekk ved utviklingen er at næringslivet står overfor en økende grad av globalisering, hvor eierstrukturen i selskaper i tillegg til å kunne være uklar også kan endres med en hurtighet man ikke har vært vant til tidligere. Denne utviklingen reiser spørsmål om hensynet til rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser blir ivaretatt på en god nok måte.

Utviklingen synes å gå i retning av at en stadig økende andel av samfunnets produksjon av varer og tjenester overlates til markedet, samtidig som vår avhengighet av disse varene og tjenestene øker. Dette kan gjelde tjenester som tidligere utelukkende ble levert av offentlige myndigheter eller offentlig eide virksomheter. Dette gjelder for eksempel strømforsyning og teletjenester.

Kombinasjonen av øket privatisering av tidligere offentlige virksomheter, redusert offentlig eierskap og en styrket erkjennelse av at private virksomheter forvalter interesser av vital betydning for nasjonen stiller oss overfor særskilte beredskapsutfordringer. Tradisjonelt har beredskaps- og sikkerhetshensyn vært ansett som viktige argumenter for et statlig eierskap. Også kontroll med viktig infrastruktur (totalforsvaret) har vært ansett som viktig. I dag spiller disse hensynene en mindre sentral rolle, men de kan fortsatt berettige eierandeler i enkelte selskaper.

Disse utfordringene har vært drøftet tidligere i enkelte sektorer. Dette gjelder for eksempel ved St.meld. nr. 47 (2000-2001) om telesikkerhet og -beredskap i et telemarked med fri konkurranse. Det er imidlertid behov for en overordnet tilnærming til spørsmålet om hvordan rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser kan ivaretas i forhold til virksomheter som ikke er offentlige eller i offentlig eie. Hensikten med en slik tilnærming vil være å skaffe til veie en oversikt over hvilke virkemidler som brukes for å sikre at hensynet til riket sikkerhet og vitale nasjonale interesser blir ivaretatt i dag. En slik oversikt vil kunne gi en mer systematisk tilnærming til spørsmålet om hvilke virkemidler som kan være aktuelle å bruke når virksomhet privatiseres eller det er behov for å ivareta hensynet til rikets sikkerhet eller vitale nasjonale interesser. Det er i tillegg behov for å vurdere om det kan være nye sett virkemidler som vil kunne være nødvendige for å sikre at disse hensynene blir ivaretatt.

På bakgrunn av ovennevnte er det behov for å etablere et offentlig utredningsutvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur innenfor virksomheter som ikke er offentlige.

II. Utvalgets mandat

Utvalget skal vurdere hvordan hensynet til rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser på best mulig vis kan ivaretas overfor virksomheter som ikke er offentlige. Eksempler på områder som utvalgets vurdering skal omfatte er kraftsektoren, telesektoren, vannforsyningen, m.m. Utvalgets arbeid skal omfatte alle typer installasjoner og systemer som er nødvendige for at samfunnet skal fungere tilnærmet normalt. Utvalget gis følgende mandat:

Utvalget skal kartlegge de virkemidler som brukes for å sikre rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser når offentlige virksomheter privatiseres. Utvalget skal kartlegge virksomheter som antas å ha betydning for rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser. Utvalget skal videre kartlegge de virkemidler som i dag brukes for å sikre rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser i forhold til virksomheter som ikke er offentlige, eller organiserte som selvstendige rettssubjekter helt eller delvis eid av det offentlige.

Det vises i Sem-erklæringen til at begrunnelser for direkte offentlig eierskap kan være å ivareta økonomisk virksomhet markedet ellers ikke kan løse, for eksempel særlige infrastrukturoppgaver. På denne bakgrunn skal utvalget vurdere hva slags infrastruktur Staten bør eie helt eller delvis. Denne vurderingen skal avgrenses til infrastruktur der særlig viktige hensyn ikke kan ivaretas på annen måte.

Med utgangspunkt i den samlede oversikt som er fremskaffet gjennom mandatets punkt 1 skal utvalget vurdere hvilke virkemidler som kan være aktuelle å bruke for å ivareta rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser i forhold til virksomheter som privatiseres eller som er i privat eie.

Ved vurderingen av virkemidler skal utvalget også ta i betraktning om bruk av enkelte virkemidler representerer så vidt store inngrep overfor den tiltakene retter seg mot at bruken av virkemidler må frarås, eller at særskilt lovhjemmel kreves.

Forholdet til konkurransemessige og øvrige hensyn skal inngå som en del av utvalgets vurderinger.

Utvalget skal vurdere de økonomiske og administrative konsekvenser av sine forslag. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk, jf. utredningsinstruksen pkt. 3.1.

Utvalgets rapport skal være Justis- og politidepartementet i hende innen 01.08.2005.

III. Utvalgets sammensetning

Ved sammensetningen av utvalget er det lagt vekt på ivaretakelsen av både de statlige og private interesser. Utvalget sammensettes derfor av medlemmer fra de mest berørte departementer og de mest sentrale næringene. Deltakelse med bakgrunn fra ulike deler av landet er vurdert i forbindelse med sammensetningen av utvalget.

Kjønnsfordelingen i utvalget er i samsvar med reglene i lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene og behandlet i samsvar med Barne- og familiedepartementets rundskriv, publikasjonsnummer Q-4/1996.

For øvrig er reglene i utredningsinstruksen fulgt.

Utvalget skal ha et eget sekretariat. Stillingen som hovedsekretær vil bli utlyst etter at utvalget er etablert.

IV. Økonomiske og administrative konsekvenser

Kostnadene ved utvalget beregnes til 1 mill. kr. Utgiftene vil bli dekket innenfor Justis- og politidepartementets rammer.


Justis- og politidepartementet
tilrår:

Det oppnevnes et utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur. Utvalget gis mandat og sammensetning i samsvar med vedlagte forslag.





Vedlegg 1

Utvalgets mandat:

Utvalget skal vurdere hvordan hensynet til rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser på best mulig vis kan ivaretas overfor virksomheter som ikke er offentlige. Eksempler på områder som utvalgets vurdering skal omfatte er kraftsektoren, telesektoren, vannforsyningen, m.m. Utvalgets arbeid skal omfatte alle typer installasjoner og systemer som er nødvendige for at samfunnet skal fungere tilnærmet normalt. Utvalget gis følgende mandat:

  • Utvalget skal kartlegge de virkemidler som brukes for å sikre rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser når offentlige virksomheter privatiseres. Utvalget skal kartlegge virksomheter som antas å ha betydning for rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser. Utvalget skal videre kartlegge de virkemidler som i dag brukes for å sikre rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser i forhold til virksomheter som ikke er offentlige, eller organiserte som selvstendige rettssubjekter helt eller delvis eid av det offentlige.
  • Det vises i Sem-erklæringen til at begrunnelser for direkte offentlig eierskap kan være å ivareta økonomisk virksomhet markedet ellers ikke kan løse, for eksempel særlige infrastrukturoppgaver. På denne bakgrunn skal utvalget vurdere hva slags infrastruktur Staten bør eie helt eller delvis. Denne vurderingen skal avgrenses til infrastruktur der særlig viktige hensyn ikke kan ivaretas på annen måte.
  • Med utgangspunkt i den samlede oversikt som er fremskaffet gjennom mandatets punkt 1 skal utvalget vurdere hvilke virkemidler som kan være aktuelle å bruke for å ivareta rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser i forhold til virksomheter som privatiseres eller som er i privat eie.
  • Ved vurderingen av virkemidler skal utvalget også ta i betraktning om bruk av enkelte virkemidler representerer så vidt store inngrep overfor den tiltakene retter seg mot at bruken av virkemidler må frarås, eller at særskilt lovhjemmel kreves.
  • Forholdet til konkurransemessige og øvrige hensyn skal inngå som en del av utvalgets vurderinger.
  • Utvalget skal vurdere de økonomiske og administrative konsekvenser av sine forslag. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk, jf. utredningsinstruksen pkt. 3.1.
  • Utvalgets rapport skal være Justis- og politidepartementet i hende innen 01.08.2005.





Vedlegg 2

Utvalgets sammensetning:

Utvalget gis følgende sammensetning:

Leder: Direktør Sven Ullring, Oslo

Medlemmer:
Sikkerhetssjef Anne M. Reinsnes, Bærum
Avdelingsdirektør Bjørn Tørmo, Vestby
Administrerende direktør Grethe Høiland, Stavanger
Professor Kåre Petter Hagen, Bergen
Direktør Jon Lea, Åsgårdstrand
Assisterende direktør Toril Hofshagen, Hamar
Prosjektleder Einar Ellingsen, Bodø
Prorektor Gerd Bjørhovde, Tromsø
Direktør Willy Jensen, Asker