Utvalg skal vurdere utvidet DNA-registrering

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

DNA-profiler har blitt et stadig viktigere bevis i straffesaker. Regjeringen har derfor 2. juli 2004 oppnevnt et eget utvalg for blant annet å vurdere om man bør utvide adgangen til å ta DNA-prøver. (02.07)

Utvalg vurderer utvidet DNA-registrering

DNA-profiler har blitt et stadig viktigere bevis i straffesaker. Hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjempelse kan tilsi at det bør være en videre adgang til registrering i det sentrale registeret over DNA-profiler enn dagens regler tillater. Regjeringen har derfor 2. juli 2004 oppnevnt et eget utvalg for å vurdere om en bør:

  • Utvide adgangen til å ta DNA-prøver, for eksempel slik at adgangen blir den samme som for fingeravtrykk,
  • Åpne for å registrere DNA-profiler i flere typer av saker (i dag tillates registrering av DNA-profiler på personer som er domfelt for overtredelse av straffeloven kapittel 14 (allmennfarlige forbrytelser), 19 (seksualforbrytelser), 22 (legemskrenkelser) eller 25 (utpressing og ran)),
  • Gjøre siktelse til et tilstrekkelig vilkår for å registrere vedkommendes DNA-profil (i dag kreves rettskraftig domfellelse),
  • Endre saksbehandlingsreglene for registrering og søk i DNA-registeret.

Det er understreket i utvalgets mandat at det i vurderingen av om det er ønskelig å endre reglene, må ta særskilt hensyn til personvernet og rettssikkerheten til dem det blir tatt DNA-prøve av.

Utvalget er satt sammen slik:

Professor Asbjørn Strandbakken, Bergen, leder
Politioverbetjent ved KRIPOS Vigleik Antun, Årnes
Direktør i Datatilsynet Georg Apenes, Fredrikstad
Førstestatsadvokat Ingunn Fossgard, Oslo
Advokat Mette Yvonne Larsen, Oslo

Fristen for å sluttføre arbeidet er 31. desember 2005.