Vedlegg til rundskriv M-42/95 datert 12.06.95.

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Landbruksdepartementet

Vedlegg til rundskriv M-42/95 datert 12.06.95.

Ny forskrift om innbetaling av skogavgift og mating av skogsvirke

På bakgrunn av høringsuttalelsene skal departementet nedenfor gi en orientering om de vurderinger og konklusjoner som nå er vedtatt i den nye forskriften.

1. Sammendrag/konklusjon

Overgangen til kalenderår gjennomføres som foreslått.

Det innføres månedlige terminer. Første innbetaling skjer i september 1995 for virke som er levert i perioden 1.8.94 til 31.8.95.

Fristen for å innbetale skogavgiften til en bankkonto hos Fylkesmannen endres til .... (kjøper), skal såsnart oppgave over trukket avgift er mottatt fra virkesdatabasen innbetale det oppgitte avgiftsbeløpet til den ... konto som Fylkesmannen bestemmer.

Den landsomfattende virkesdatabasen for skogavgift og måleplikt (VSOP) opprettes som en selvstendig database som eies av Landbruksdepartementet. Utviklingskostnadene dekkes av sentralt inntrukne rentemidler. Registreringskostnadene dekkes inntil videre av sentralt inntrukne rentemidler. Kostnadene forbundet med rapportering tit fylkene er administrasjon av skogavgiftsordningen og dekkes av fylkenes rentemidler.

Den foreslåtte informasjonsflyten - fra kjøper til VSOP videre til Fylkesmannen og tilslutt til kommunene - gjennomføres. I tillegg skal VSOP samtidig sende oppgave over trukket skogavgift til kjøper slik at overføring av riktig beløp sikres.

Ansvarlig for plassering av midlene skal være Fylkesmannen. Det forskriftsfestes at plasseringen av midlene skal skje i samråd med kommunene.

Det tas ut av forskriften hvem som er registerfører for VSOP. Istedet tas inn i forskriften hvilket skjema som skal brukes for innmelding av målepliktig virke.

Fylkesmannen skal kunne gi en kjøper utsettelse med innbetaling av trukket skogavgift i særlige tilfeller. Forutsetningen er at skogoppsynet påtar seg ansvaret og at de berørte kommunene stiller innestående rentemidler - utover det som trengs til å dekke utgiftene til administrasjon av skogavgiftsordningen - som garanti for trukket avgift.

Ordningen med at det skal trekkes skogavgift for eiendommer under 10 dekar opprettholdes. Det samme gjelder for ekspropriasjon. Dette innebærer at kontrollansvaret fortsatt ligger til skogoppsynet. Det bør vurderes om 10 dekar's grensen skal endres ved en senere anledning.

Forskriften fastsettes uten å ta stilling til om fritakene med innbetaling av skogavgift skal opphøre, bortsett fra at bygdealmenningene nå i forhold til forskriften skal behandles likt med andre eierkategorier. Inntil videre skal imidlertid bygdealmenningene opprettholde sitt fritak i form av et enkeltvedtak, men en slik ordning er ikke lenger forskriftsfestet. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet senere.

Dersom satsen for trekk av skogavgift er ukjent, skal det trekkes 10 % avgift.

Måleplikt for ved og juletre opprettholdes.

Skogavgiftsregnskapet føres i dag etter kontantprinsippet. I forbindelse med gjennomføringen av kalenderår og månedlige terminer innflres reskontroprinsippet. Trukket, men ikke innbetalt avgift er et mellomværende mellom selger og kjøper. Fylkesmannen krever inn avgiften på vegne av selger.

Oppgave til ligningsmyndighetene (kontoutskrift pr 31/12) forskriftsfestes.

2. Diskusjon

2.1. Overgang til kalenderår.

Ingen av høringsinstansene hadde prinsipielle innvendinger mot en overgang til kalenderår. Det er riktignok endel praktiske sider og regnskapsmessige konsekvenser forbundet med å følge kalenderåret, spesielt knyttet til årsskiftet, men disse er likevel ikke av en slik art at noen mener at dagens ordning skal fortsette.

2.2. Terminer for innbetaling av skogavgift.

Det er få innvendinger mot innbetalingsterminer som følger kalendermånedene. Skogeierforeningene forutsetter at det kommer til enighet om kompensasjon for tapte renteinntekter. Enkelte har påpekt at månedlige terminer vil medføre flere posteringer totalt sett, men at fordelingen av arbeidet over året oppveier denne ulempen. Noen ønsker færre terminer, feks. hver annen måned eller kvartalsvis. Det er også foreslått å starte med færre terminer og så gå over til månedlige terminer senere når rutinene er innkjørt. Tilslutt er det noen som mener at innbetaling av skogavgift bør skje samtidig med tømmeroppgjøret mellom kjøper og selger.

I prinsippet bør skogavgiften innbetales til skogavgiftsregnskapet samtidig med tømmeroppgjøret mellom kjøper og selger. Når det likevel velges månedlige terminer, sa er det kun av praktiske årsaker. Oppgjørstidspunktet mellom kjøper og selger er gjenstand for forhandlinger. En kan tenke seg at det i framtida vil bli muligheter for individuelle oppgjørstidspunkter. Dette vil kunne medføre mange innbetalinger i løpet av en måned og dermed vesentlig merarbeid for skogoppsynet.

Månedlige terminer er enkelt å forholde seg til for alle parter, og de er ikke utsatt for endringer.

Dersom det velges lengre terminer enn månedlige, beveger en seg bort fra intensjonen om at pengene skal føres tilbake til skogen raskest mulig.

Bruken av begrepet forfall i høringsutkastet var ikke i samsvar med vanlig terminologi. Det er likevel ikke noe som tyder på at noen har misforstått hva som er ment. Ordlyden i forskriften er nå endret slik at den er i samsvar med vanlig terminologi.

2.3. Tidspunkt for oppstart.

Opprinnelig plan for oppstart var første innbetaling i juni 1995 for tømmer som var innmålt i perioden 1.8.94 til 30.5.95. Arbeidet med å knytte hovednummeret til leverandørnummeret, utviklingen av den landsomfattende virkesdatabasen for skogavgift og måleplikt (VSOP) og endringer i skogavgiftsregnskapet (SKAS) er hver for seg omfattende oppgaver. Selv om det ville være mulig å holde denne timeplanen, ville dette innebære en viss risiko, og det er sannsynlig at kostnadene, både menneskelig og økonomisk, vil overstige nytten. Ved å utsette første innbetaling til etter sommerferien vil en kunne oppnå et bedre registergrunnlag og bedre testede programmer.

2.4. Frister

Høringsutkastet innebærer at melding om trukket skogavgift skal sendes til VSOP senest innen en uke etter den måneden som skogavgiften er trukket. Fristen for at avgiften skal være innbetalt til fylkesmannen var foreslått til å være i løpet av måneden etter at avgiften er trukket. Det er påpekt at kjøper med dette gis en ekstra kredit. '

Opplegget blir at VSOP sender en oppgave til kjøper over hvor mye skogavgift som er trukket samtidig med at melding sendes tit Skogavgiftsregnskapet. Dette skal sikre at kjøper overfører korrekt beløp til Skogavgiftsregnskapet. Kjøper kan derfor ikke overføre avgiften før denne meldingen er mottatt. Med postgang og den tiden det tar å overføre pengene vil det derfor ta noen dager før avgiften er på konto i skogavgiftsregnskapet. Innbetalingsfristen var satt slik fordi den skulle gi kjøper rimelig tid til å overføre pengene.

For å unngå at betalingsfristen oppfattes som en kredit til kjøper endres fristen til å være ....., skal så snart oppgave over trukket avgift er motlatt fra VSOP innbetale det oppgitte avgiftsbeløpet til den postgirokonto eller bankkonto som Fylkesmannen bestemmer.

Det er også å bemerke at innbetalingen gjennom året er knyttet til oppgjørstidspunktet mellom kjøper og selger. Oppgjørstidspunktet er en sak mellom selger og kjøper, og innbetalingsfrist knyttet til dette kan ikke sies å være noen form for kredit gitt fra departementets side. Ved årets slutt skal det av skattemessige årsaker rapporteres og innbetales avgift for alt virke som er levert selv om det ikke har funnet sted noe oppgjør.

2.5. Informasjonsflyten

Det er også relativt få innvendinger mot informasjonsflyten. Innvendingene går på at kommunen må få oppgavene først eller samtidig med fylket fordi det er på kommunenivå at man har oversikt til å kontrollere og korrigere oppgavene.

Det er Fylkesmannen som har regnskapsansvaret, og det er hos Fylkesmannen at den maskinelle kontrollen av oppgavene (se neste avsnitt) vil bli utført. Det er mer rasjonelt at kommunene mottar maskinelt kontrollerte oppgaver enn ukontrollerte.

Opplegget går ut på at fylkene mottar en maskinlesbar fil fra VSOP en gang i måneden. Innholdet i denne filen leses inn i et midlertidig register i skogavgiftssystemet (SKAS). Først kjøres det en maskinell kontroll på identifikasjon (hovednummeret i Landbruksregisteret (LREG)). Deretter skrives det ut lister som kan sendes til kommunene for manuell kontroll og eventuell påføring av manglende identifikasjon. Disse listene gir samtidig kommunene den nødvendige oversikten. Når listene er ferdig kontrollert, posteres skogavgiften maskinelt i WAS og det midlertidige registeret tømmes. På denne måten får kommunene oppgavene før de posteres i SKAS, og det bør ikke ta mer enn noen få dager fra fylket mottar den maskinlesbare filen til kommunene har oppgavene. Dette antas totalt sett å gi den mest effektive informasjonsflyten.

I tillegg innføres en oppgave over trukket avgift fordelt på kjøper. Listen skal også inneholde opplysninger om hvor beløpet skal overføres. VSOP sender denne til kjøper samtidig med at oppgave sendes til Fylkesmannen. Dette skal sikre at kjøper overfører korrekt beløp til Skogavgiftsregnskapet.

2.6. Ansvar for plassering av midlene.

Mange kommuner hadde motforestillinger til at Fylkesmannen skulle være ansvarlig for plasseringen av midlene. Omtrent halvparten av de som hadde motforestillinger kunne likevel akseptere en slik løsning dersom det blir forskriftsfestet at plasseringen av midlene skal skje i samråd med kommunene.

Det er Fylkesmannen som har regnskapsansvaret. Kommunene har anvisningsmyndighet. Det er nødvendig at ansvaret blir plassert, og etter departementets oppfatning må dette ligge til den som har regnskapsansvaret.

Det må tillegges vekt at midlene ikke bør trekkes ut av de distriktene hvor de er skapt. Med andre ord bør hovedtyngden av midlene, dvs. de midlene som ikke trengs til utbetaling til skogeier fra en felles bankkonto i fylket, stå plassert slik at de kommer lokale banker og filialer tilgode.

Hensynet til distriktene må også veie tyngre enn eventuelle marginale rentegevinster ved sentral plassering.

Valg av løsning, dvs. antall aktive bankkonti, kan ha betydning for omfanget av regnskapsarbeidet og revisjonskostnadene. Hensynet til rasjonelle regnskapsrutiner må også tas med i betraktningen.

2.7. Virkesdatabasen for Skogavgift Og målePlikt (VSOP).

VSOP opprettes som en selvstendig database som eies av Landbruksdepartementet. Dette gir ryddige juridiske og økonomiske forhold.

Den foreslåtte registreringsavgiften var ment å skulle dekke kostnadene med å få registrert informasjonen i databasen, dvs. å registrere skjemaer for uorganisert omsetning og å overføre data fra andre databaser. Kostnadene med utvikling og rapportering til Fylkesmannen var ikke ment å skulle inngå i registreringsavgiften. Dette var ikke klart formulert i høringsutkastet.

Det kom inn svært mange innvendinger mot en registreringsavgift som skal trekkes av skogavgiftskontoen. Oppfatningen er at dette vil undergrave den positive holdningen til ordningen. Det er også påpekt at mange ikke vil ha innestående midler på konto til å dekke registreringsavgiften. De fleste mener at disse kostnadene må dekkes med sentralt inntrukne rentemidler eller med statlige midler. Noen mener at kostnadene skal dekkes av kjøper. Sistnevnte løsning ble vurdert allerede før høringen og en kom da fram til at dette ville bli en byråkratisk og kostbar løsning. På bakgrunn av innsigelsene har departementet bestemt at registreringskostnadene inntil videre dekkes med sentralt inntrukne rentemidler. Ordningen bør vurderes etter en tid.

Kostnadene med utvikling av databasen dekkes med sentralt inntrukne rentemidler. Kostnadene forbundet med rapportering til fylkene gjelder i sin helhet administrasjon av skogavgiftsordningen og må dekkes av fylkenes rentemidler.

Det er påpekt at det ikke kan være nødvendig å forskriftsfeste at Skogdata AS er registerfører for VSOP. Denne endringen er foretatt i forskriften. Informasjonsbehovet overfor uorganisert omsetning kan løses ved at forskriften angir hvilke skjema som skal brukes, og at Skogdata AS er fortrykt som adressat på skjemaene.

2.8. Hvorvidt Fylkesmannen skal ha anledning til å gi kjøper utsettelse med innbetaling.

Bakgrunnen for forslaget var at en kunne tenke seg helt spesielle situasjoner som en kjøper, feks. skogeierforening, kan komme opp i og hvor den likviditeten som skogavgiften gir i en avgrenset periode nærmest er det som skiller mellom konkurs og fortsatt eksistens. Svært få har kommentert forslaget, men det er stilt noen prinsipielle og viktige innvendinger: Skogoppsynet bør ikke legge seg borti og regulere kjøpers økonomiske disposisjoner. Det er betenkelig at det offentlige bruker skogeiers penger til å sikre kjøpers drift, og en slik ordning kan oppfattes som at skogeier låner av en annen skogeiers innestående skogavgift.

Det vil være urimelig at selger skal bære belastningen med en slik avgjørelse og etaten bør derfor ta ansvaret. Dette kan løses ved at den enkelte kommunes rentemidler garanterer for innbetalingen, og at eventuelle utbetalinger av ikke innbetalt skogavgift må forskutteres med rentemidler. Dette vil selvsagt legge beslag på rentemidlene i den aktuelle perioden og eventuelt investeringer og overføringer utover det som er nødvendig for administrasjon av skogavgiftsordningen må eventuelt utsettes. Tilgjengelige rentemidler vil også sette rammer for hvor stort beløp Fylkesmannen kan gi utsettelse med innbetaling.

2.9. Eiendommer under 10 dekar

Det er delte meninger om disse eiendommene skal fritas for innbetalingen. Flertallet er for forslaget, mens et stort mindretall påpeker kontrollproblemene og mener at kontrollene fortsatt bør ligge til etaten. Det viktige er å få til en løsning som totalt sett er mest mulig rasjonell. Samlet sett har departementet kommet fram til at endringen neppe vil medføre noen gevinst og velger derfor å beholde dagens ordning som den er.

10 dekar's grensen praktiseres bokstavelig. I vanlig skogproduksjon vil denne grensen ofte være uhensiktsmessig lav og burde kanskje heves til feks. 25 dekar, mens nisjeproduksjoner som juletre- og pyntegrønt som kan gi stor avkastning på små arealer, har endret forutsetningene og tilsier en mer fleksibel holdning til nedre grense. Dette kan ikke endres nå fordi noe slikt forslag ikke har vært til høring. Men en eventuell endring bør vurderes på sikt.

2.10. Skogavgift ved ekspropriasjon.

Det er ikke nytt at det skal trekkes skogavgift ved ekspropriasjon, men enkelte har likevel innvendinger til denne ordningen. Dersom det skulle åpnes for at det ikke skal trekkes skogavgift ved ekspropriasjon til ikke skogbruksformål ville dette gi et kontrollproblem. Slik dette fungerer i dag ligger kontrollen til skogoppsynet, og i de tilfeller eiendommen ikke lenger skal brukes til skogbruksformål, skal skogavgiften tilbakebetales på samme måte som til eiendommer under 10 dekar. Dette kontrollansvaret bør fortsatt ligge til skogoppsynet.

2.11. Opphevelse av fritakene for enkelte private skogeiendommer, bygdealmenningene og Statskog

Det er stort sett positive reaksjoner fra etaten på trekke inn fritakene med innbetaling, men det er noen få unntak. De berørte er selvsagt imot.

Spørsmålet om enkelte skogeiere skal få ha fritak er ikke helt enkelt. Det er gode argumenter både for og imot. Og det har tildels vært sterke reaksjoner på forslaget.

Det var naturlig å ta opp spørsmålet i forbindelse med høringen, men det er ikke nødvendig å avgjøre dette i forbindelse med fastsettelsen av forskriften. Det er ikke ønskelig med forskjellige typer ordninger for forskjellige eierkategorier, og departementet har derfor valgt å gi bygdealmenningene fritak i form av et enkeltvedtak. Departementet vil komme tilbake til saken senere.

2.12. Hvilken sats som skal brukes dersom skogeiers sats er ukjent.

Forslaget gikk ut på at dersom satsen var ukjent for kjøper skulle denne kontakte selger for å få rede på satsen. Dette var først og fremst ment som en markering av at det er skogeieren som er beslutningstakeren. Svært få har kommentert forslaget i denne høringen, men dette ble også behandlet i den årlige forskriften for 1995. Her ble det besluttet å beholde 10 % trekk dersom satsen var ukjent fordi forslaget ville medføre unødvendig mye byråkrati.

2.13. Måleplikt for ved og juletre.

Måleplikt for ved og juletre ble innført i 1994, og forslaget er ikke nytt. Likevel har enkelte benyttet anledningen til å komme med innvendinger. De fleste av disse mener at måleplikten bare bør gjelde dersom det er nødvendig, dvs. dersom det skal trekkes skogavgift. Argumentet mot måleplikt er at dette markedet i stor grad er uorganisert småsalg som er umulig å fange. Departementet velger likevel å beholde måleplikten fordi dette nå gjennom den nye jordloven må bli å definere som skogproduksjon

2.14. Regnskapsmessige konsekvenser mv.

Fristene for rapportering og innbetaling av skogavgift medfører nye problemstillinger, spesielt vil dette være merkbart i forbindelse med årsavslutning. Rapporten om trukket skogavgift planlegges å være tilgjengelig fra VSOP den 10. i måneden. Forutsatt at oppgavene er tilfredsstillende identifisert med hovednummeret, skal dette gi tilstrekkelig tid til å få sendt ut kontoutskrifter i løpet av 5 til 10 dager. Fristen for innbetaling av avgiften på bankkonto hos Fylkesmannen medfører imidlertid at innbetalingen ikke behøver å ha funnet sted innen kontoutskriftene må skrives ut. Årsaken til at kontoutskriften må sendes ut i januar er at det mange steder er en stor andel skogeiere som ikke er regnskapspliktige og som derfor har frist 31. januar med innlevering av selvangivelsen.

Skogavgiftsregnskapet føres i dag etter kontantprinsippet, mens vi på grunn av forholdene nevnt i avsnittet ovenfor og i forbindelse med at Fylkesmannen kan gi kjøper utsettelse med innbetaling av avgiften, innfører reskontroføring. Dette innebærer at skogavgiften godskrives den enkelte skogavgiftskonto og motposteres en konto for den enkelte kjøper såsnart oppgaven fra VSOP er mottatt og kontrollert av fylkesmannen.

Spørsmålet som melder seg da er hvem har fordringen på skogavgift som ikke er innbetalt til skogavgiftsregnskapet, selger eller skogavgiftsregnskapet? Her er det riktig å skille mellom fordringer som av forskjellige årsaker oppstår på grunn av betalingsforsinkelser, og den spesielle situasjonen som oppstår når Fylkesmannen gir kjøper utsettelse med innbetaling.

Dersom skogavgiftsregnskapet overtar fordringen, vil dette bryte med de etablerte prinsippene som innebærer at kjøper og selger begge er ansvarlige for innbetaling av avgiften. Riktignok kan rentemidler brukes til å dekke tap ved innkreving av avgift, men det er ingen automatikk i dette og det forutsetter at selger har opptrådt varsomt. Dette prinsippet bør fastholdes. Ansvaret for innkreving av midlene bør av praktiske årsaker tillegges Fylkesmannen.

Den løsningen som er skissert i avsnittet ovenfor medfører behov for regnskapsmessige og edb-tekniske endringer. Regnskapet må operere med en totalsaldo og en disponibel saldo for den enkelte skogavgiftskonto. Begge saldoene må være tilgjengelige på utskrifter og i skjermbilder i skogavgiftsregnskapet.

I de tilfeller Fylkesmannen gir kjøper utsettelse med innbetaling vil det være urimelig at selger skal bære denne belastningen. Dette er omtalt i kapitlet 2.8. Hvorvidt Fylkesmannen skal ha anledning til å gi kjøper utsettelse med innbetaling.

2.15. Formalisering av oppgaver til ligningsmyndighetene.

Det er påpekt fra Skattedirektoratet og revisoren at oppgave til ligningsmyndighetene bør forskriftsfestes. Dette er innarbeidet i den nye forskriften.

2.16. Treslags- og sortimentsfordeling.

Ved valg av innholdet i VSOP var det naturlig å samordne departementets behov med de behovene som Statistisk Sentralbyrå har. Den valgte treslags- og sortimentsfordelingen er i samsvar med den som er brukt i den årlige avvirkningsstatistikken.

3. Avslutning

Forskriften er fastsatt den 12. juni 1995 i samsvar med ovenstående konklusjoner, og eksemplarer av forskriften kan bestilles fra Statens Trykksakekspedisjon, Postboks 8169 Dep, 0032 OSLO.

Landbruksdepartementet, Skogavdelingen, 12.06.95.