Veiledning vedrørende saker om spredning av aske

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Dette rundskrivet er ment som en veiledning for Fylkesmennenes behandling av søknader etter gravferdsloven § 20 annet ledd om spredning av aske.

Fylkesmennene

 

Nr.
P-8/2012
Vår referanse
2012/002979
Dato:
18.12.2012

 

Dette rundskrivet er ment som en veiledning for Fylkesmennenes behandling av søknader etter gravferdsloven § 20 annet ledd om spredning av aske. Veiledningen er ment å utfylle lovens forarbeider, og den erstatter rundskriv F-7-99 Veiledning vedrørende spredning av aske.

Det er de siste årene reist spørsmål om adgangen til askespredning er for begrenset i praksis, ved at det stilles for strenge krav til hvor asken kan tillates spredt. Dette rundskrivet tar sikte på å åpne for at aske kan spres på flere steder enn i dag. I tillegg er det ønskelig at det utvikles en mer enhetlig praksis over hele landet.
   

Sted for spredning av aske

Det fremgår av forarbeidene til gravferdsloven § 20 at "[o]m tillatelse skal gis beror på fylkesmannens frie skjønn, og det kan settes vilkår for tillatelsen. Fylkesmannen vil således så langt det er mulig kunne forsikre seg om at askespredningen vil kunne foregå i sømmelige former og på et egnet sted. Det legges til grunn at det ikke vil bli gitt tillatelser til spredning av aske i eller i nærheten av bebyggelse, eller der bebyggelse kan forventes. Som hovedregel bør askespredning kun tillates på åpent hav og i høyfjellet" (Ot.prp. nr 64 (1994–95)).

Etter departementets vurdering er det grunnlag for å forstå lovens forarbeider mer fleksibelt enn hittil når det gjelder hvilke steder askespredning kan tillates.

For det første behøver man ved spredning i sjøen ikke stille krav om at det skal skje ”utaskjærs”.  Askespredning kan også tillates i fjorder. Tillatelse til spredning bør likevel ikke gis dersom det er svært mye fritidstrafikk i området, eller det er strender eller mye bebyggelse i området.

For det andre kan det åpnes for askespredning i elver, vassdrag og øvrig ferskvann i områder med et tilstrekkelig øde preg. Dersom bruken av et område er underlagt særskilte restriksjoner etter for eksempel lov om naturvern, vil dette kunne legges vekt på i behandlingen av en søknad om askespredning.

Departementet er kjent med at det har utviklet seg en praksis med at urner av lett oppløselig materiale senkes i sjøen, framfor at asken spres på havet. Departementet ser at dette på mange måter kan være en hensiktsmessig løsning og vil likestille dette med ”spredning av aske”.

Når det gjelder spredning over land, er det områdets karakter heller enn antall meter over havet som bør være avgjørende for om det kan tillates askespredning. Vi vil imidlertid framheve at spredning bare bør tillates i områder som ikke er bebygd, og der området har et øde preg. Det bør også legges vekt på om forholdene ligger til rette for at asken kan tas opp i naturens kretsløp. Asken kan spres i øde skogsområder. Man bør imidlertid unngå å gi tillatelse til spredning i populære utfartsområder.

En del ønsker om spredningssted framstår slik at spredningen ønskes gjort over et svært lite område, for eksempel i nærheten av familiens hytte. Departementet viser her til lovforarbeidene hvor det legges til grunn at det ikke vil bli gitt tillatelse i eller i nærheten av bebyggelse. I tillegg kommer at et slikt sted lett kan få karakter av "privat gravsted". En av intensjonene bak bestemmelsen om spredning av aske er at asken skal spres på et slikt sted at den blir tatt opp i naturen, og at den senere ikke kan gjenfinnes.
 

Frist for gjennomføring og kontrolltiltak

Det kan være hensiktsmessig at det som et vilkår for å gi tillatelse fastsettes en frist for gjennomføringen av spredningen, slik at det vil være mulig å ha en formening om når denne skal ha skjedd. En del Fylkesmenn har praktisert at det skal returneres en erklæring fra to vitner om at spredningen har skjedd i henhold til tillatelsen, samt at urnen skal innleveres til krematoriet eller til gravplassmyndighetene etter at spredning har skjedd. Departementet vurderer denne praksis som svært hensiktsmessig, og vilkårene for tillatelsen kan i noen grad være med på å forhindre at asken oppbevares i strid med tillatelsen. I henhold til gravferdsforskriften § 35 skal tillatelser til askespredning anmerkes i kremasjonsregisteret.
 

Formkravene

En person som har fylt 15 år, og som ønsker sin aske spredt for vinden, kan selv søke om dette slik at Fylkesmannen kan treffe avgjørelse i saken mens søkeren lever. Forholdene kan endre seg betydelig fra en tillatelse gis til en askespredning faktisk skal gjennomføres. Departementet legger til grunn at Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen som sikrer at askespredning gjennomføres på et egnet sted.  

Dersom avdøde ikke hadde søkt om askespredning, kan den som sørger for gravferden, søke om å få spre avdødes aske dersom det sannsynliggjøres at avdøde ønsket askespredning. Departementet vurderer det som svært viktig å unngå at asken etter en person blir spredt for vinden i strid med vedkommendes ønske. Det vil være opp til Fylkesmannen å vurdere hva som skal kreves for at et slikt ønske er tilstrekkelig godtgjort. Dersom asken etter barn skal spres, må et ønske om dette komme fra barnets nærmeste etterlatte.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at det ved askespredning ikke er anledning til å få satt opp gravminne eller navn på minnesmerke ved navnet minnelund. Asken kan heller ikke deles, slik at noe spres for vinden og noe settes ned på gravplass.

 

 

Med hilsen

 

Ingrid Vad Nilsen (e.f.)
ekspedisjonssjef

Anne E Sæther
seniorrådgiver