En samlet arbeidsgruppe mener det er et klart behov for å ta bedre vare på vitner i alle ledd i en straffesak. Det er en av konklusjonene til gruppen som foreslår flere praktiske, ikke-rettslige tiltak.

Arbeidsgruppen har vært ledet av Justisdepartementet, og sammensatt med representanter fra domstolen, Den høyere påtalemyndigheten, politiet, Domstoladministrasjonen og Advokatforeningen. De foreslår blant annet rådgivningskontor i alle politidistrikt, støttetelefon for kriminalitetsofre, pårørende og vitner, styrket informasjon i alle ledd i strafferettspleien, individuell oppfølging, økt bruk av fjernmøteteknologi, påminnelse til stevnede vitner per sms eller e-post og en landsdekkende ordning for vitnestøtte før, under og etter en rettssak. Dette er noen av de totalt 27 tiltakene som foreslås.

Arbeidsgruppen har gjennomført en befolkningsundersøkelse og innhentet synspunkter fra flere av aktørene i strafferettsapparatet. De har blant annet funnet at frykt for represalier og etterfølgende ubehageligheter synes å være en viktig grunn til at vitner vegrer seg for å fortelle hva de vet. Vitners skepsis mot å avgi vitneforklaring synes å øke med graden av involvering og med nærheten til dem som er direkte involvert i den straffbare handlingen. Mange vitner ønsker å melde fra anonymt om straffbare forhold. Gruppen har også lagt vekt på at positiv erfaring fra møte med politiet øker viljen til samarbeid og medvirkning gjennom hele straffesaksprosessen.

Enkelte av forslagene bør ses i sammenheng med anbefalingene i blant annet rapporten ”Æ e itj fornærma, æ e forbanna” som ser på ofres og pårørendes møte med aktørene i straffesakskjeden, og utredningen ”Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter”.

Mer informasjon

• Rapporten Oppfølging av vitner i straffesaker (pdf: 293 kB)
• Summary in English (pdf)
• Befolkningsundersøkelsen utført av MMI (pdf: 2 Mb)
• Spørreskjema til befolkningsundersøkelsen (pdf)