Til og fra konvensjonsland – Haagkonvensjonen

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Portal: Barnebortføring

For land som har tiltrådt Haagkonvensjonen om internasjonal barnebortføring, gis bistand fra norske myndigheter gjennom Justis- og beredskapsdepartementet.

For land som har tiltrådt Haagkonvensjonen om barnebortføring, gis bistand fra norske myndigheter gjennom Justis- og beredskapsdepartementet.

Barnebortføring er en straffbar handling etter norsk lov, se straffeloven § 216. Les mer om dette under Barnebortføring er straffbart.

Norge og en rekke andre land er tilsluttet Haagkonvensjonen. Konvensjonen søker å forhindre barnebortføringer og løse de problemene som oppstår hvis et barn likevel er blitt bortført fra et land til et annet.

Målet med Haagkonvensjonen er at barnets faktiske situasjon før bortføringen eller tilbakeholdelsen skal gjenopprettes. Barn som er bortført fra Norge til utlandet skal tilbakeføres til Norge, slik at avgjørelser om barnets fremtid kan treffes her. En avgjørelse i Haag-saken innebærer ikke en avgjørelse av barnefordelingssaken, det vil si hvem som skal ha foreldreansvar, hvor barnet skal bo og omfanget av samvær i fremtiden. Derimot vil tilbakeføringen i praksis avgjøre hvilket land barnefordelingssaken vil bli avgjort i. Hvis barnet blir tilbakeført, vil barnefordelingssaken bli avgjort i det opprinnelige bostedslandet. Hvis tilbakeføring nektes, vil vanligvis mottakerlandet (som da blir barnets nye bostedsland) behandle saken.

Konvensjonen er åpen for tiltredelse fra stater i hele verden. Den har stor praktisk betydning og det foreligger en omfattende internasjonal rettspraksis. Se mer om dette på INCADAT (The International Child Abduction Database) og Haagkonferansens hjemmesider.

Vilkår for at det foreligger en ulovlig bortføring eller tilbakeholdelse

Etter Haagkonvensjonen må følgende vilkår være oppfylt for at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring eller tilbakeholdelse:

  • gjenværende forelder må ha foreldreansvar for barnet, og må faktisk ha utøvet foreldreansvar på tidspunktet for bortføringen/tilbakeholdelsen
  • barnet må ha vært bosatt i en stat som har tiltrådt Haagkonvensjonen, og det må være denne staten som krever barnet tilbakelevert (statsborgerskap er uten betydning)
  • barnet må være under 16 år

Dersom vilkårene i konvensjonen er oppfylt, er utgangspunktet at barnet straks skal tilbakeleveres til Norge.

Tilbakelevering kan unnlates dersom en av de følgende betingelser foreligger:

  • foreldreansvaret ble ikke utøvet på bortføringstidspunktet, eller søkeren har senere godtatt bortføringen/tilbakeholdelsen i ord eller handling
  • det har gått mer enn ett år fra bortføringen/tilbakeholdelsen fant sted til søknad om tilbakelevering, og barnet har funnet seg til rette i den nye oppholdsstaten
  • det er en alvorlig risiko for at tilbakelevering vil påføre barnet fysisk eller psykisk skade
  • barnet motsetter seg tilbakelevering og har oppnådd en alder og modenhetsgrad som gjør at det er naturlig å ta hensyn til barnets mening

Kort om saksgangen til konvensjonsland 

Dersom barnet ditt er bortført til eller tilbakeholdt i et annet konvensjonsland, kan Justis- og beredskapsdepartementet bistå deg med å søke om tilbakelevering til Norge. Søknaden din vil bli oversendt fra Justis- og beredskapsdepartementet til sentralmyndigheten i det landet barnet er bortført til eller tilbakeholdt i.

Dersom du ikke vet hvor i dette landet barnet befinner seg, vil Justis- og beredskapsdepartementet be utenlandske myndigheter om hjelp til å lokalisere barnet.

Det kan være hensiktsmessig å melde barnet savnet hos politiet i Norge, uavhengig av om du vet hvor barnet befinner seg. Politiet i utlandet skal da kunne gripe inn i saken ved en eventuell senere anledning.

Den utenlandske sentralmyndigheten videresender søknaden til den myndighet som skal ta stilling til om barnet skal tilbakeleveres (som regel domstolen i det distriktet hvor barnet befinner seg).

Enkelte land forutsetter bruk av advokat ved den rettslige behandlingen av søknaden i utlandet. For mer informasjon om dette se Juridisk bistand.

Søknaden

Ved en søknad om tilbakelevering må du fylle ut Justis- og beredskapsdepartementets  søknadsskjema og en fullmaktserklæring. Søknaden og fullmaktserklæringen er inntatt i ett og samme dokument. For å spare tid og utgifter en det en fordel om skjemaet fylles ut på engelsk dersom mottakerlandets offisielle språk er engelsk. Skjemaet må oversendes til Justis- og beredskapsdepartementet i original, være datert og underskrevet.

Her finner du
Søknadsskjema - norsk (doc) (pdf)
Søknadsskjema - engelsk (doc) (pdf)

Følgende dokumenter bør vedlegges søknaden

  • en redegjørelse for de faktiske omstendighetene rundt bortføringen/tilbakeholdelsen
  • dokumentasjon på barnets bosted, f.eks. utskrift fra skole, folkeregister med mer
  • dokumentasjon på foreldreansvar, f.eks. fødselsattest, utskrift fra folkeregister, rettslige avgjørelser, avtale om foreldreansvar/samvær
  • bilde av barn og bortfører

Justis- og beredskapsdepartementet vil sørge for oversettelse av nødvendige dokumenter.

Kort om saksgangen fra konvensjonsland

Dersom barnet ditt er bortført til eller holdes tilbake i Norge fra et annet konvensjonsland, kan sentralmyndigheten i barnets bostedsland bistå med å søke om tilbakelevering. Sentralmyndigheten i barnets bostedsland oversender søknaden til Justis- og beredskapsdepartementet i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet videresender begjæringen til tingretten der barnet antas å oppholde seg.

Dersom du ikke vet hvor i Norge barnet befinner seg, vil Justis- og beredskapsdepartementet be om bistand fra politiet til å lokalisere barnet.

Det kan være hensiktsmessig å melde barnet savnet i barnets bostedsland, uavhengig av om du vet hvor i Norge barnet befinner seg. Dette for at politiet i Norge skal kunne gripe inn i saken ved en eventuell senere anledning.

Det er tingretten som avgjør om barnet skal tilbakeleveres. Se mer om dette under Saksbehandlingen ved norske domstoler.

Ved den rettslige behandlingen av saken i Norge er det ikke krav om at du er representert ved advokat. For mer informasjon dette se Juridisk bistand.

Ytterligere informasjon om konvensjonen finnes på Haagkonferansens hjemmesider.