Forskningsprosjekter og rapporter

Her presenteres aktuelle forskningsrapporter og annet materiale som er laget etter 22. juli og som kan fortelle noe om oppfølgingen av skadede, etterlatte og andre berørte av angrepene på Utøya og i Regjeringskvartalet.

Norske utdanningsmyndigheters oppfølging etter terrorangrepene 22. juli

Europarådets Styringskomité for utdanning har ansvar for utvikling av bidrag til politikkutforming, utdanning og undervisning om demokrati og menneskerettigheter i de 47 medlemslandene i Europarådet. Etter terrorangrepene i Paris og København vinteren 2015 har Europarådet styrket sin innsats mot radikalisering. I februar 2015 ble Norge bedt om å holde et innlegg for styringskomiteen om norske utdanningsmyndigheters oppfølging etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011.

De nasjonale forskningsetiske komiteene:

Koordinering av 22. juli forskning

Helse- og omsorgsdepartementet har i samråd med Kunnskapsdepartementet besluttet å etablere en nasjonal koordineringsfunksjon for forskning etter 22. juli. Funksjonen er lagt til de Forskningsetiske komiteene. Formålet er å ivareta hensynet til de berørte ved å redusere forskningsbelastningen de utsettes for. Koordineringsfunksjonen varer ut 2014. På nettsidene deres finner du blant annet oversikt over publikasjoner og forskningsprosjekter.

Oversikt over pågående forskningsprosjekter

De forskningsetiske komiteer presenterer en kortfattet oversikt over pågående forskingsprosjekter knyttet til 22. juli. De har en hovedvekt på prosjekter som er innenfor mandatet til koordineringsfunksjonen, men presenterer også andre prosjekter.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS):

Terrorangrepet. Opplevelser og reaksjoner hos de som overlevde på Utøya

22. juli 2011 ble politisk aktiv ungdom og ungdomsledere på Utøya ofre for de alvorligste terrorhandlingene i Norge i fredstid. Hvordan den enkelte har det etter ekstreme belastninger avhenger av en rekke faktorer og vil variere over tid. Studien som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress gjennomfører vil gi kunnskap om forløp og risikofaktorer som er nødvendig for planlegging av tidlig intervensjoner og behandling etter katastrofer og andre traumatiske hendelser. 

Helse, trivsel og arbeidsmiljø etter 22/7: En undersøkelse av ansatte i Regjeringskvartalet og departementene

NKVTS har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å undersøke hvordan de ansatte i Regjeringskvartalet er blitt berørt av bombeangrepet 22. juli 2011. Undersøkelsen vil kartlegge de ansattes helse, arbeidsmiljø, og opplevde sikkerhet og risiko på arbeidsplassen etter bombeeksplosjonen 22/7-2011.

Terrorangrepet. Hva gjør terroren med oss? En studie av den norske befolkningen etter 22. juli.

Terror har som grunnleggende mål å skape frykt i befolkningen, og/eller endre holdninger. Terrorangrepene 22. juli etterfulgt av en mobilisering av befolkningen, ved massivt oppmøte på offentlige markeringer og deltakelse i blomsternedleggelser og lystenning m.m. Det ser ut til at hendelsene hadde stor effekt på befolkningen i de første dagene og ukene, men vi vet lite om effekten over tid. Undersøkelsen vil gi kunnskap om på hvilken måte 22. juli har påvirket den norske befolkning i forhold til frykt, psykisk helse og holdninger til trygghet og andre samfunnsaktuelle temaer.

Senter for Krisepsykologi:

Prosjekt ”Etterlatte etter 22. juli”

Ved Senter for Krisepsykologi har de laget en mini-rapport fra første datainnsamling i forskningsprosjektet ”Etterlatte foreldre, partnere, søsken og venner etter 22. juli (Utøya)”. De foreløpige resultatene viser at mange etterlatte fortsatt strever med sorgen 2 år etter terrorangrepet, og at de har fått mye hjelp og støtte fra hjelpeapparat og nettverk.

Til toppen