Har du behov for hjelp?

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver:

Her finner du informasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet om hvor du kan henvende deg.

Fastlegen er din første kontakt med helsetjenesten og kan hjelpe og svare på de fleste spørsmål når det gjelder din helse. Hvis du lurer på hvem din fastlege er, kan du ringe Fastlegetelefonen 810 59 500, eller du kan gå inn på hjemmesidene til HELFO. Her kan du også bytte fastlege og få svar på ofte stilte spørsmål om fastlegeordningen.

Når det haster å få helsehjelp, vil du i de fleste tilfeller få avtale hos din fastlege samme dag. Ved alvorlig sykdom og skade og når det virkelig haster, må du ringe nødnummeret 113. Her får du snakke med personell på en akuttsentral. De vil skaffe ambulanse i løpet av kort tid når det er behov for det. I større byer og kommuner finnes det også daglegevakt som du kan henvende deg til. Alvorlig sykdom og skade gjelder også psykiske problemer og rusproblemer, i tillegg til somatiske lidelser.

Dersom du trenger mer spesialisert helsehjelp enn det din fastlege kan gi, kan fastlegen henvise deg videre til psykolog eller legespesialist (som for eksempel psykiater), sykehus, distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

På nettsidene til HELFO finner du oversikt over hvilke psykologer og legespesialister som har avtale. Når psykologen eller legespesialisten har avtale, vil det si at du kun betaler en egenandel for timen.

På denne siden finner du informasjon om ungdom og psykisk helse med råd om hvor du kan få hjelp og tips til hva du kan gjøre når livet er vanskelig. Går du på skole kan du, hvis du ønsker det, ta kontakt med helsesøster som kan gi deg råd og veiledning.

Du kan også finne nyttig informasjon på www.helsenorge.no.

For flere kan selvhjelp eller selvhjelpsgrupper oppleves som nyttig. Selvhjelp har som utgangspunkt at alle mennesker har ressurser i seg som kan aktiviseres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår.

Dersom pasienter og brukere opplever at de ikke får de helse- og omsorgstjenester de mener de har krav på, kan de klage på dette til Fylkesmannen. Pasient- og brukerombudene gir gratis råd og veiledning i slike saker, og kan også hjelpe deg med å utforme klage. Det finnes et pasient- og brukerombud i hvert fylke.

Personer med langvarige og sammensatte behov har rett på og kan ha god nytte av å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal bidra til at du som tjenestemottaker får et helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Individuell plan er din plan og det er viktig at du deltar slik at dine behov, ønsker og mål går klart fram av planen. Når en person har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten, er det kommunen som har hovedansvaret for at det blir utarbeidet en individuell plan.

Når livet er vanskelig

Hvis du opplever hendelser som er så overveldende, skremmende, og uforståelige at det ikke er mulig å ta inntrykkene inn over seg, kan det oppstå det som på fagspråket kalles et psykisk traume. Ulike type hendelser som eksempelvis det å ha vært utsatt for en katastrofe kan bidra til utvikling av psykiske problemer / lidelser. Risikoen for posttraumatiske plager øker jo mer traumatisk hendelsen var, spesielt om hendelsen opplevdes som livstruende.

De fleste som er utsatt for større eller mindre kriser vil klare seg godt med støtte fra sin familie og sitt sosiale nettverk og uten bistand fra hjelpeapparatet.

Sorg og reaksjoner på tap og traumatiserende hendelser kan være forskjellig fra person til person. Ingen reaksjon er riktig eller gal, og man kan ikke sette en tidsramme på krise og opplevd sorg. For noen vil symptomer og oppfølgingsbehov være der i lang tid etter den traumatiske hendelsen. Andre erfarer at behovet for bistand først oppstår etter noe tid, mens for andre igjen vil opplevelsene være av kortere varighet.