Statens sykefraværsstatistikk 2. kvartal 2016

Andel arbeidstakere med legemeldt sykefravær for 2. kvartal 2016 i staten er 4,7 prosent. Det er en liten nedgang i forhold til 2. kvartal 2015. I arbeidslivet sett under ett er sykefraværet i 2. kvartal 2016 på 5,8 prosent.

Denne sykefraværsstatistikken gjelder for ca. 160 000 tilsatte i det statlige tariffområdet, og må ikke forveksles med tallene som Statistisk sentralbyrå presenterer for staten (disse inkluderer bl.a. helseforetakene). 

I følge Statistisk sentralbyrå (SSB), gir nytt datagrunnlag i 2015 så langt ikke mulighet til å publisere det mest brukte måltallet for sykefravær, nemlig sykefraværsprosenten. I stedet gis det tall for et annet måltall "andel arbeidstakere med sykefravær". Skiftet i datagrunnlag mellom 2014 og 2015 gir med andre ord et brudd i tidsserien. Les om endringer i sykefraværstatistikken hos SSB.

Datagrunnlag for statistikken: Om lag 11-12 uker etter utløpet av hvert kvartal mottar KMD statistikk fra SSB om sykefravær i statlig sektor (det statlige tariffområdet, omfatter ikke statlig eide foretak osv). Statistikken har to kilder:

  1. SSBs Sykmeldingsregister som omfatter alt legemeldt fravær.
  2. Utvalgsundersøkelse til 10 000 utvalgte bedrifter (herunder statlige) om egenmeldt fravær.

Egenmeldt fravær rapporteres derfor kun på overordnet nivå. Legemeldt fravær rapporteres på departementsnivå og for departementsområder. (Kilde til tabeller og figurer er SSB.)

Utviklingen i sykefraværet det siste året

For det statlige tariffområdet ser vi i 2. kvartal 2016, en liten nedgang på 0,2 prosentpoeng siden samme kvartal i 2015. Vi har ikke tall for arbeidstakere med egenmeldt sykefravær. I staten har vi ikke sesongjusterte tall, mens det har SSB og NAV. Sesongjusterte tall ”fjerner” effekten av at sykefraværet varierer mellom kvartalene. Tapte dagsverk i kvartalet er betydelig større i vinterhalvåret.

Figur 1: Sykefravær i arbeidslivet og i staten totalt, 2. kvartal 2015 og 2. kvartal 2016.

Tabell 1: Sykefravær per kvartal, gjennomsnittlig sykefravær per kvartal og indikator på IA-måloppnåelse. Prosent.

Merknad: Skiftet i datagrunnlaget mellom 2014 og 2015 gir et brudd i tidsserien, og bidrar til at tallene fra 2015 ikke er sammenlignbare med årene før. 

År  Kvartal 
  1 2 3 4
2001 5,7 5,0 5,6  
2002 6,0 5,3 5,7 5,9
2003 6,0 5,8 6,0 6,3
2004 6,4 5,6 5,1 5,0
2005 5,8 4,9 5,2 5,3
2006 6,0 5,3 5,5 5,4
2007 6,0 5,2 5,6 5,6
2008 6,0 5,4 5,6 5,6
2009 6,2 5,4 6,3 6,2
2010 5,6 5,0 5,9 5,7
2011 6,0 5,4 5,9 5,6
2012 6,1 5,1 5,5 5,8
2013 6,3 4,9 5,4 5,3
2014 5,6 5,0 6,6  4,7
2015  5,3 4,9 4,5   5,3
2016 5,2  4,7    
Gjennomsnitt i statlig tariffområde 5,9 5,0 5,3 5,6
Burde vært* 4,6 4,0 4,5  

*"Burde vært", refererer til 20 prosent nedgang i sykefraværet sammenlignet med 2001, som er målet for IA-avtalen. 

Generelt er sykefraværet blant kvinner høyere enn hos menn, og sykefraværet øker med økende alder. Kjønns- og alderssammensetningen i virksomhetene påvirker dermed sykefraværsprosenten.

Sykefravær og kjønn

Som det går fram av figuren nedenfor, som viser legemeldt fravær, har kvinner klart høyere sykefravær enn menn. Vi ser at sykefraværet går ned med 0,1 prosentpoeng for menn, og med 0,2 prosentpoeng for kvinner.

Figur 2: Legemeldt sykefravær 2. kvartal 2015 og 2016 blant kvinner og menn i staten. Prosent.

Sykefravær og alder

Figuren nedenfor viser hvordan det legemeldte sykefraværet betinges av kjønn og alder. Vi ser at sykefraværet i 2. kvartal viser en liten nedgang blant menn og blant kvinner i aldersgruppen 16-34 år og 60-69 år. 

Figur 3: Legemeldt sykefravær for kvinner og menn i alle departementsområdene og tre aldersgrupper 2. kvartal 2015 og 2. kvartal 2016. Prosent.

Sykefravær etter departementsområder

Tabell 2: Fordeling og utvikling av legemeldt sykefravær blant alle ansatte etter departementsområder (dvs. departementene med deres underliggende etater/virksomheter innenfor det statlige tariffområdet). Prosent. 

 2. kv. 20152. kv. 2016Endring siste år
I ALT 4,9 4,7 -2,6
Statsministerens kontor 0,6 1,7 166,3
Utenriksdepartementet 3,6 2,6 -28,3
Justis- og beredskapsdepartementet 5,4 5,1 -4,8
Nærings- og fiskeridepartementet 5,8 4,4 -23,7
Landbruks- og matdepartementet 5,2 5,1 -1,8
Samferdselsdepartementet 4,3 4,4 3,8
Klima- og miljøverndepartementet 3,3 3,4 4,0
Finansdepartementet 5,4 5,0 -6,2
Forsvarsdepartementet 3,3 3,3 -0,6
Olje- og energidepartementet 3,5 4,5 29,5
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 9,2 7,8 -16,0
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 4,3 4,9 14,3
Kunnskapsdepartementet 4,2 3,9 -6,6
Kulturdepartementet 5,5 6,0 10,6
Helse- og omsorgsdepartementet 4,7 5,0 5,9
Arbeids- og sosialdepartementet 6,9 7,2 4,0
Riksrevisjonen 5,2 5,8 12,9
Regjeringsadvokatembetet 6,7 3,2 -51,6

Sykefravær i departementene

Tabell 3: Fordeling og utvikling i legemeldt sykefravær blant alle ansatte i departementene. Prosent.

 2. kv. 20152. kv. 2016Endring siste år
I ALT 3,9 3,4 -14,3
Utenriksdepartementet 3,4 2,2 -33,9
Justis- og beredskapsdepartementet 4,0 2,8 -29,6
Nærings- og fiskeridepartementet 4,2 4,1 -1,4
Landbruks- og matdepartementet 4,1 4,0 -1,3
Samferdselsdepartementet 2,9 2,2 -26,5
Klima- og miljøverndepartementet 4,1 3,4 -17,3
Finansdepartementet 3,2 2,9 -9,8
Forsvarsdepartementet 3,0 3,4 14,7
Olje- og energidepartementet 4,2 3,2 -24,0
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 7,2 3,0 -57,5
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3,4 4,6 35,0
Kunnskapsdepartementet 4,5 3,9 -12,6
Kulturdepartementet 4,4 2,5 -42,9
Helse- og omsorgsdepartementet 6,0 6,1 1,4
Arbeids- og sosialdepartementet 3,4 4,0 16,6

Noen departementer opplever forskjeller mellom egne tall og de tallene vi får fra SSB. SSB sier det alltid vil være noen forskjeller. Vi tar utgangspunkt i SSBs tall for å kunne sammenligne med arbeidslivet for øvrig. 

Organisatoriske endringer kan bidra til at populasjonen endres, og dermed også sykefraværstallene.

Les mer om statistikken (SSB). 

Spørsmål kan rettes til avdelingsdirektør Oddbjørn Tønder (tlf. 22244828) eller seniorrådgiver Jon Inge Grønningsæter (tlf. 22244895).