Streiferåden

Formannskapet i Rådet for den europeiske union går på rundgang mellom EUs 27 medlemsland som hver har formannskapsvervet i seks måneder av gangen. Normalt deltar Norge på mange av de uformelle ministermøtene som arrangeres under formannskapsperioden.

Styrker utenriksstasjonene
For de norske ambassadene i landene som har EU-formannskapet knytter det seg mye ekstraarbeid til disse periodene. Det er gjerne både statsminister- og utenriksministerbesøk, og mange besøk av ulike fagministre og statssekretærer i løpet av det halvåret formannskapet varer. I tillegg er det en lang rekke embetsmøter og gjerne kontakt mellom parlamentarikere knyttet til formannskapet. Winthers rolle dreier seg om å bistå utenriksstasjonene med noe av ekstraarbeidet.

- Normalt dreier det seg om små utenriksstasjoner, ofte med fire-fem medarbeidere som skal håndtere et stort antall politiske besøk innenfor en kort periode. Dette medfører mye ekstraarbeid for få mennesker, sier Winther.

Denne problemstillingen møter han ikke i samme grad ved ambassaden i Belgia og EU-delegasjonen, som er Norges største utenriksstasjon. Han forteller at arbeidet i Brussel på mange måter er mindre krevende enn ved ambassadene han har vært ved tidligere, og framhever at det er mye ekspertise ved EU-delegasjonen.

- I Brussel har jeg muligheten til både å følge prosessene i EU på nært hold, og føre en tettere dialog med fagrådene, noe jeg synes er inspirerende, forteller Winther.

Belgia er nå to og en halv måned inn i sin tolvte formannskapsperiode. Ved årsskiftet overtar Ungarn formannskapet, og Winther reiser da til Budapest for å fortsette arbeidet der. Før Winther kom til Belgia i juli har han bodd et halvår i henholdsvis Madrid, Stockholm og Praha.

Tilrettelegger for Norges mulighet til å påvirke
I stillingen som ambulerende ambassaderåd følger Winther dessuten formannskapene og deres overordnede målsetninger i forhold til norske interesser. Han arbeider også for å sikre norsk representasjon på de uformelle ministermøtene som avholdes i formannskapslandet. Dette er en arena hvor Norge har mulighet til å komme med innspill og påvirke.

- De uformelle ministermøtene fungerer som en tenkeboks. Her tas problemstillinger opp til uformell debatt, idéer kastes frem og premissene for senere beslutninger blir lagt. Her kan Norge delta i diskusjonen og være med på å forme premissene, sier Winther.

Ettersom Norge står utenfor EU, forutsetter norsk deltakelse på disse møtene en invitasjon fra formannskapslandet.

Generelt er det stor velvilje til Norge i formannskapslandene, men det er ofte mindre kjennskap til EØS-avtalen, Norges tette samarbeid med EU og at det har utviklet seg lang praksis for at vi deltar på de uformelle ministermøtene.

Winther forteller at spanjolene, som hadde formannskapet første halvdel av 2010, inviterte Norge til omkring 18 uformelle ministermøter i løpet av sin formannskapsperiode.

Formannskapet etter Lisboa-traktaten
Etter at Lisboa-traktaten trådte i kraft i 1. desember 2009 har formannskapets rolle i EU-systemet blitt mindre sentral. Tidligere ble regjeringssjefen i landet som hadde formannskapet sett på som EUs ansikt utad og regjeringssjefen ledet toppmøtene mellom stats- og regjeringssjefene i Det europeiske råd. Nå ledes Det europeisk råd av Herman van Rompuy som er fast president for en to og et halvtårs periode. Likevel mener Winther at formannskapsrollen også nå er forholdsvis viktig.

- Formannskapslandet leder fremdeles de ulike ministermøtene for de ulike fagministrene og de andre møtene i Rådet. Det er derfor rom for formannskapslandet til å markere egne initiativ for formannskapslandet å markere egne initiativ, sier Winther.

Han forteller at både Spania og Belgia har vært lojale mot Lisboa-traktaten, og setter EUs interesser over de nasjonale.  Formannskapet gir likevel en mulighet til å fremme saker som er spesielt viktige for formannskapslandet. Blant annet fokuserte Spania i forrige formannskapsperiode sterkt på likestillingsspørsmål.