Enighet om EUs langtidsbudsjett

Etter lange og harde forhandlinger klarte EUs medlemsstater å bli enige om et langtidsbudsjett for perioden 2014 til 2020 på møtet i Det europeiske råd (DER) i Brussel 7. og 8. februar. Finansråd Astrid Erlingsen ved EU-delegasjonen i Brussel rapporterer.

Totalrammen i budsjettet er redusert med tre prosent sammenlignet med inneværende budsjettperiode, og det er også kuttet betydelig sammenlignet med Europakommisjonens opprinnelige forslag. Budsjettprosessen har i korthet vist at medlemsstatene har stor gjennomslagskraft i slike forhandlinger, og at fellesskapshensyn i stor grad har måttet vike plass for enkeltstaters interesser.

Rådspresident Herman Van Rompuy og Kommisjonens president José Manuel Barroso har begge fremhevet at budsjettet burde være fremtidsrettet og ivareta EUs felles målsettinger, mens flertallet av medlemsstatene har lagt mer vekt på sine respektive hjemlige interesser, i form av bidragsrabatter eller overføringer til landbruk og samhørighet. Noen land blir av enkelte analytikere utropt til seierherrer, herunder Storbritannia, som beholder sin rabatt uendret, og Danmark, som får en rabatt på 130 millioner euro. Nederland og Sverige karakteriseres som tapere i budsjettprosessen fordi de får sine rabatter vesentlig redusert.

Prosessen med å vedta langtidsbudsjettet er langt fra over, da det også skal godkjennes av Europaparlamentet. Parlamentet har varslet at de vil ha store problemer med å godta fredagens budsjettavtale i Det europeiske råd, og de ønsker hemmelig stemmegivning. Det gjenstår imidlertid å se om Parlamentet, når det kommer til stykket, vil bruke sin rett til å avvise den foreliggende budsjettavtalen, eller om parlamentsmedlemmene vil stemme i tråd med medlemsstatenes ønsker.

Det vil nå bli innledet forhandlinger mellom Rådet og Parlamentet. Blant annet vil det bli diskutert hvordan budsjettet eventuelt skal evalueres underveis i syvårsperioden og om det skal være en viss fleksibilitet på tvers av både poster og budsjettår dersom midler til avsatte formål ikke blir benyttet som forutsatt.

I tabellen nedenfor er det foretatt en overordnet sammenligning av:
- tallene fra Kommisjonens budsjettforslag
- Van Rompuys forslag 14. november 2012
- Van Rompuys forslag fremmet under toppmøtet 22. november 2012
- budsjettavtalen i Det europeiske råd 8. februar 2013

(Tabellen omhandler kun postene innenfor langtidsbudsjettet. Tall i millioner euro, 2011-tall)

Bevilgningsforpliktelser	Kommisjonens forslag	Van Rompuy 14. november 2012	Van Rompuy 22. november 2012	Det europeiske råd 8. februar 2013
1) Smart and inclusive growth*	494,763	-	-	450,763
Competitiveness for growth and employment	-	152,652	139,543	125,614
Economic, social and territorial cohesion	-	309,495	320,148	325,149
2) Sustainable growth: Natural resources	386,472	364,472	372,229	373,179
Of which: Market related expenditure & direct payments	283,051	269,852	277,852	277,851
3) Security and citizenship	18,809	18,309	16,685	15,686
4) Global Europe	70,000	65,650	60,667	58,704
5) Administration	63,165	62,629	62,629	61,629
Of which: Administrative expenditure of the institutions	51,000	50,464	50,464	49,798
6) Compensations	27	-	-	27
Total	1033,235	97,207	971,901	959,988

*Kommisjonen bruker i sitt budsjettforslag hovedtittelen "Smart and inclusive growth", i stedet for underkategoriene "Competitiveness for growth and employment" og "Economic, social and territorial cohesion", som Van Rompuy opererer med.

Konklusjonene fra Det europeiske råd kan leses i sin helhet her.

EU-delegasjonen vil følge opp med en nærmere omtale av enigheten om EUs neste langtidsbudsjett som ble oppnådd på møtet i Det europeiske råd.