Regjeringen vil verne om asylinstituttet

Av kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

Antallet personer som søker asyl i Norge har økt kraftig de siste årene, fra 8 500 i 1998 til 17 500 i 2002. Tilstrømningen av asylsøkere har riktignok også i tidligere år vært stor, i 1987 kom det 8 600 asylsøkere, og i 1993 (Bosnia-krisen)12 900 søkere. Men mens disse to årene er enkeltstående toppår med stor tilstrømning av enkelte grupper, kjennetegnes perioden 1998-2002 av et jevnt økende antall asylsøkere spredt på et stort antall nasjonaliteter. Den store tilstrømningen har fortsatt i inneværende år, selv om den har avtatt noe på grunn av tiltak mot asylsøkere med antatt grunnløse søknader. Økningen har satt det norske systemet for mottak av asylsøkere og flyktninger under stort press. Kapasiteten i statlige asylmottak er nå nærmest sprengt, og store ressurser er bundet opp i forbindelse med behandlingen av alle asylsakene. Regjeringen ser det derfor som et stort problem at asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse, søker asyl i Norge. Mange fyller ikke vilkårene for å få asyl, og ca. 80 prosent av søkerne får ikke opphold i landet. Derfor skal det gjøres mindre attraktivt å komme til Norge for denne gruppen.

I tråd med internasjonale konvensjoner blir det gitt beskyttelse til flyktninger og andre som av flyktninglignende grunner står i fare for å miste livet eller bli utsatt for umenneskelig behandling. Norge skal selvsagt fortsatt følge opp disse forpliktelsene og vil ta vare på dem som har et særlig behov for beskyttelse. Kommunal- og regionaldepartementet arbeider for tiden med nye forskriftsregler om vilkårene for å anerkjennes som flyktning, og med endringer i gjeldende regler om asylsaksbehandling. De nye reglene skal blant annet synliggjøre at kvinner og menn skal behandles likt når de søker asyl.

Den store tilstrømningen av personer med grunnløse asylsøknader og søknader som ikke fyller vilkårene for å få asyl, er blitt et problem for mottaksapparatet.

Disse søknadene er også et problem for den det gjelder. Vedkommende har kanskje brukt store summer på å komme seg hit, men blir i neste runde kastet ut herfra. Regjeringen vil forhindre at folk blir lurt til landet på uriktig grunnlag. Ett tiltak er å gi korrekt informasjon til utlendinger som vurderer å søke asyl her. I 2002 og 2003 ga norske myndigheter slik informasjon i land der mange hadde reist til Norge på sviktende grunnlag. Dette har vist seg å gi resultater. Andelen asylsøkere med en antatt grunnløs søknad har gått ned. Den ligger nå under 10 prosent, mot ca. 30 prosent på samme tid i fjor. Regjeringen vil fortsette med informasjonstiltak i land og regioner som det kommer mange asylsøkere fra.

Enklere saksbehandling

De fleste asylsakene er komplekse og krever grundige vurderinger. For å redusere antallet asylsøkere med ubegrunnede søknader har Utlendingsdirektoratet (UDI) innført en forenklet saksbehandling for søkere fra visse land. Prinsippene for forsvarlig saksbehandling i forvaltningsloven gjelder her som i andre asylsaker. Dersom søknaden er mer komplisert enn først antatt, vil nødvendige undersøkelser bli foretatt. Regjeringen vil videreføre dette tiltaket. Fra neste år blir det etablert en ny prosedyre for behandling av antatt grunnløse søknader. Prosedyren innebærer at UDI innen 48 timer etter at politiet har registrert søkeren, skal ha avgjort saken og at man deretter returnerer raskt til hjemlandet. Er UDI i tvil om utfallet av saken, blir den behandlet i den ordinære prosessen for behandling av asylsøknader. Regjeringen tror at en slik ordning vil ha en viktig signaleffekt overfor personer som ikke trenger beskyttelse.

Videre vil Regjeringen fjerne kontantytelsene til alle asylsøkere i transittfasen, det vil si de første 3-4 ukene de er i landet. De helsemessige konsekvensene av dette tiltaket skal vurderes i forhold til dem som blir værende over lengre tid i transittmottaket på grunn av langvarig og/eller alvorlig sykdom. Personer som har søkt asyl i et annet europeisk land før de søkte asyl i Norge, vil få reduserte kontantytelser mens de venter på å bli transportert tilbake til dette landet. Vi vil også utrede en ordning med reduserte eller ingen kontantytelser til asylsøkere som ikke medvirker til å klarlegge egen identitet.

Mister botilbud

Asylsøkere som har fått endelig avslag på sin søknad, og som oversitter utreisefristen politiet har satt, vil miste botilbudet i asylmottak. Tiltaket vil ikke gjelde barnefamilier eller andre særskilte grupper. Hensikten med tiltaket er blant annet stimulere flere personer til å benytte seg av tilbudet om hjelp til hjemreise fra International Organization for Migration (IOM). Ordningen vil bli evaluert etter et år, mens politimessige konsekvenser vil bli vurdert fortløpende.

Mange asylsøkere som får endelig avslag, reiser ikke frivillig ut av landet. Derfor vil Regjeringen videreføre samarbeidet med andre land når det gjelder tiltak overfor land som nekter å ta imot egne borgere som sendes hjem med tvang. Arbeidet med returavtaler fortsetter. Rask retur av asylsøkere har en preventiv effekt overfor personer uten beskyttelsesbehov som planlegger å reise til Norge. Det er derfor et mål å gjøre uttransporteringen av personer med endelig avslag mer effektiv. Land med store ankomsttall skal prioriteres, som et signal til potensielle søkere. Regjeringen vil også stimulere til økt frivillig retur og politiet effektiviserer sin uttransportering. Frivillig retur er ofte raskere enn tvungen retur.

Regjeringen vil øke bruken av grensenære kontroller. Denne typen kontroller resulterer i flere beslag av reisedokumenter som ellers ville blitt unndratt norske myndigheter. Reisedokumenter er en viktig faktor for raskere og flere returer.

Innstramning

Videre vil Regjeringen vurdere praksis i forhold til de større ankomstgruppene; herunder søkere fra Russland/Tsjetsjenia, Afghanistan, Serbia og Montenegro og fra Somalia. Praksis med å gi oppholdstillatelse på grunn av menneskelige hensyn skal strammes inn. I tillegg kan det i spesielle tilfeller vurderes å gi midlertidige tillatelser uten rett til familiegjenforening i stedet for ordinær oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, for eksempel ved midlertidig medisinsk behandling. Samlet vil dette bringe norsk praksis mer på linje med andre europeiske land, noe som igjen kan redusere fremtidige ankomster.

Regjeringen vil også vurdere å innføre et generelt underholdskrav i forbindelse med familiegjenforeninger, og i den sammenheng også vurdere om dagens inntektskrav skal justeres. Det kan også bli aktuelt å utrede en forenklet klageprosedyre for asylsøkere fra enkelte land.

Vern om asylinstituttet

Flere av tiltakene vil bli forsøkt iverksatt allerede i inneværende år. Regjeringens mål er at effekten blir merkbar, og at dette vil påvirke asyltilstrømningen i tiden fremover. Prognosen for antall asylsøkere i år er 16 000, mens det for neste år er satt et mål på maksimalt 10 000 asylsøkere. Dette representerer en kraftig reduksjon, men med tiltakene som er skissert ovenfor gir Regjeringen et viktig signal om at Norge ikke ønsker asylsøknader fra personer uten beskyttelsesbehov. På denne måten verner Norge om asylinstituttet ved å gi beskyttelse til de som har et reelt beskyttelsesbehov.