Regjeringens 10-punktsplan for bedre utvalg og lavere priser i matbutikken

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Matvareprisene øker og regjeringen har tatt en rekke initiativer for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen og bidra til bedre utvalg og lavere priser for forbrukerne. Her er regjeringens 10-punktsplan.

Næringsminister Jan Christian Vestre
Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

1. Regjeringen vil finne ut hvor pengene blir av: Hvorfor er prisveksten på enkelte matvarer høyere ut til forbruker enn ut fra de som lager og leverer maten? Hvem tjener på prisøkningene?

2. Undersøke prissignalisering: Før prisøkningene faktisk skjer blir dette kommunisert gjennom mediene. Hvis aktør A sier at den skal øke prisene med 10 % fra en bestemt dato, hvorfor skal ikke da aktør B gjøre akkurat det samme? Slik varsling kan påvirke de andre aktørenes prising og kan i verste fall grense til ulovlig prissamarbeid.

3. Undersøke hvordan prisene blir til: I Norge forhandles matvareprisene to ganger årlig med virkning fra 1. februar og 1. juli. Bidrar denne «stivbeinte» måten å forhandle på til dårligere konkurranse, ikke minst når det samtidig foregår prissignalisering?

4. Forbud mot prisdiskriminering: Det er til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Dette kan gjøre det vanskeligere for nykommere å etablere seg. Vi har sendt to forslag på høring om å regulere dette.

5. Omfang og virkninger av egne merkevarer: Kjedene innfører stadig flere egne produkter som konkurrerer med de tradisjonelle merkevarene. Eksempler er First Price, Änglamark og Kolonihagen. Dette kan være bra for utvalget, men det kan også bidra til at kjedene får større makt over handlekurven slik at forbrukerne ender opp med å betale for mye.

6. Omfang og virkninger av at samme aktør sitter rundt samme bord: Kjedene eier ikke lenger bare butikkene, men i stadig større grad også grossistleddet, logistikkledet, produktleddet og produksjonsleddet. Når det er de samme eierne som lager produktene, transporterer produktene, selger produktene og bestemmer hvilke produkter som skal vises frem hvor i butikkhyllene, kan det ha uheldige virkninger på konkurransen. Dersom en i praksis sitter rundt hele bordet og kontrollerer en stor del av verdikjeden, kan dette ha uheldige virkninger på konkurransen.

7. Forbud mot å hindre konkurrenter å bruke butikklokaler: Det finnes mange eksempler på at en butikk som flytter ut av et lokale legger kjepper i hjulene slik at en annen butikk ikke kan bruke de samme lokalene. Det gjør det vanskelig for konkurrenter å etablere seg.

8. Gi Konkurransetilsynet større muskler: Vi vil gi Konkurransetilsynet muligheten til å gripe inn tidligere og bredere der de ser konkurranseproblemer.

9. Senke terskelen for når en aktør er markedsdominerende: Vi vil senke terskelen for når en aktør er dominerende, slik at det blir lettere å gå etter de aktørene som har for stor makt i markedet.

10. Mer penger til Dagligvaretilsynet: Vi har styrket bevilgningene med 50 prosent for å trappe opp arbeidet for at forbrukerne skal få bedre utvalg og lavere priser.