Dagligvare:
Slik følger regjeringen opp 10-punktsplanen
Nyhet | Dato: 03.02.2023 | Nærings- og fiskeridepartementet
Regjeringen har sammen med et bredt flertall på Stortinget iverksatt historisk mange tiltak for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. 10-punktsplanen skal bidra til bedre utvalg og lavere matvarepriser for forbrukerne.
– Jeg er bekymret for prisøkningene på matvarer. Mye av årsaken er prisvekst generelt i samfunnet. Men mangel på tøff konkurranse i dagligvarebransjen kan føre til at vi betaler mer for maten enn vi må, og at utvalget er dårligere enn det kunne vært. Denne regjeringen har satt i gang historisk mange tiltak på kort tid, som på sikt kan gi bedre konkurranse, lavere priser og bredere utvalg. Vi tar sikte på å konkludere på flere av tiltakene før sommeren, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Komplekst arbeid
Regjeringens 10-punktsplan oppsummerer tiltakene regjeringen har iverksatt for å bedre konkurransesituasjonen. For at tiltakene skal bli så gode og effektive som mulig, så har regjeringen i dette arbeidet satt i gang flere utredninger. Disse skal gi bedre kunnskap om konkurranseforholdene og bidra til at tiltakene ikke får uheldige konsekvenser.
– Skiftende regjeringer har forsøkt i mange år å gjøre noe med konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen. Prisene er fortsatt høye, og utvalget er fortsatt for dårlig. Vi må ha mer kunnskap om hvorfor det er slik. Konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen er komplekse, og vi må gjøre et skikkelig arbeid for å vite hvilke tiltak som faktisk virker og droppe de som ikke virker. Setter vi i gang med feil tiltak, kan det få motsatt effekt enn det vi ønsker, sier Vestre.
Slik blir tiltakene fulgt opp
1. Regjeringen vil finne ut hvor pengene blir av
Hvorfor er prisveksten på enkelte matvarer høyere ut til forbruker enn ut fra de som lager og leverer maten? Hvem tjener på prisøkningene?
Konkurransetilsynet fikk 1. februar 2023 i oppdrag å vurdere hvordan en marginstudie bør gjennomføres. Tiltaket ble lagt fram etter at næringsminister Jan Christian Vestre og landbuks- og matminister Sandra Borch møtte aktører i dagligvarebransjen 12. januar 2023.
2. Undersøke prissignalisering
Det foregår kommunikasjon fra dagligvareaktørene i media om kommende prisøkninger. Hvis aktør A sier at den skal øke prisene med 10 % fra en bestemt dato, hvorfor skal ikke da aktør B gjøre akkurat det samme? Slik varsling kan påvirke de andre aktørenes prising og føre til mindre konkurranse.
Konkurransetilsynet fikk 1. februar 2023 i oppdrag om å undersøke virkningene av pågående offentlig kommunikasjon om prisøkninger i dagligvaremarkedet. Tiltaket ble lagt fram etter at næringsminister Jan Christian Vestre og landbruks- og matminister Sandra Borch møtte aktører i dagligvarebransjen 12. januar 2023.
3. Undersøke hvordan prisene blir til
I Norge forhandles matvareprisene to ganger årlig med virkning fra 1. februar og 1. juli. Bidrar denne «stivbeinte» måten å forhandle på til dårligere konkurranse, ikke minst når det samtidig foregår prissignalisering?
Konkurransetilsynet fikk 1. februar 2023 i oppdrag å undersøke virkningene av pågående offentlig kommunikasjon om prisøkninger i dagligvaremarkedet. Tiltaket ble lagt fram etter at næringsminister Jan Christian Vestre og landbuks- og matminister Sandra Borch møtte aktører i dagligvarebransjen 12. januar 2023.
4. Forbud mot prisdiskriminering
Det er til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Dette kan gjøre det vanskeligere for nykommere å etablere seg. Regjeringen har sendt to alternative forslag på høring om å regulere dette.
Forslaget hadde høringsfrist 16. desember 2022, og en foreløpig tilbakemelding ble gitt til Stortinget 21. desember 2022. Næringsministeren vil invitere næringskomiteen til dialog om oppfølging av arbeidet med prisdiskriminering og mulige veivalg. Regjeringen tar sikte på å konkludere i saken før sommeren.
5. Omfang og virkninger av egne merkevarer
Kjedene innfører stadig flere egne produkter som konkurrerer med de tradisjonelle merkevarene. Eksempler er First Price, Änglamark og Kolonihagen. Dette kan være bra for utvalget og prisene, men det kan også bidra til at kjedene får større makt med fare for høyere priser og dårligere utvalg på lengre sikt.
Nærings- og fiskeridepartementet har lyst ut utredningsoppdrag om vertikal integrasjon og egne merkevarer. Oppdraget er delt i to delleveranser. Første delleveranse ventes i starten av april 2023, mens andre del av leveres før sommeren 2023.
6. Omfang og virkninger av at samme aktør sitter på alle sider av bordet
Kjedene eier ikke lenger bare butikkene, men i stadig større grad også grossistleddet, logistikkledet, produktleddet og produksjonsleddet. Dette kalles «vertikal integrasjon». Når det er de samme eierne som lager produktene, transporterer produktene, selger produktene og bestemmer hvilke produkter som skal vises frem hvor i butikkhyllene, kan det ha uheldige virkninger på konkurransen.
Nærings- og fiskeridepartementet har lyst ut utredningsoppdrag om vertikal integrasjon og egne merkevarer. Oppdraget er delt i to delleveranser. Første delleveranse ventes i starten av april 2023, mens andre del av leveres før sommeren 2023.
7. Forbud mot å hindre konkurrenter å bruke butikklokaler
Det finnes mange eksempler på at dagligvarekjedene stikker kjepper i hjulene for å hindre konkurrenter som vil åpne nye butikker i egnede lokaler. Dette kan de gjøre ved å sette vilkår om at lokaler ikke skal brukes til dagligvare ved salg eller utleie av eiendommer. Det kan være dårlig nytt for forbrukeren som får færre butikker å velge mellom, og det gjør det vanskeligere for eventuelle nykommere å etablere seg.
Forslaget har vært på høring og hadde frist 5. oktober 2022. Også om denne saken ønsker næringsministeren å invitere næringskomiteen til dialog om oppfølging, og tar sikte på å konkludere i saken før sommeren.
8. Gi Konkurransetilsynet større muskler
Regjeringen vil gi Konkurransetilsynet større muligheter til å gripe inn i markeder hvor konkurransen ikke fungerer, også i tilfeller hvor det ikke foreligger lovbrudd.
Forslaget innebærer at Konkurransetilsynet får et nytt markedsetterforskningsverktøy. Forslaget blir sendt på høring i mars 2023.
9. Senke terskelen for når en aktør er markedsdominerende
Regjeringen vil senke terskelen for når en aktør er dominerende, slik at det blir lettere å gå etter de aktørene som har for stor makt i markedet.
Forslagene om å regulere usaklig prisdiskriminering er foreslått å gjelde for leverandører med vesentlig markedsmakt. Vesentlig markedsmakt foreslås å være aktører med en markedsandel på 40 prosent eller mer. Dette er en lavere terskel enn etter dagens regler.
10. Mer penger til Dagligvaretilsynet
I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen styrket bevilgningene med tilnærmet 50 % for å trappe opp arbeidet med ryddige forhandlinger og forutsigbare avtaler mellom dagligvarekjedene og deres leverandører, noe som både forbrukerne og samfunnet som helhet tjener på.