60 nye rettsakter inn i EØS-avtalen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Av Anders Aalbu, EU-delegasjonen

På møtet i EØS-komiteen 25. september innlemmet Norge, Island og Liechtenstein nye rettsakter i EØS-avtalen – blant annet for å styrke arbeidstakermobiliteten i EØS-området.

Norges ambassadør til EU, Atle Leikvoll (nummer to f.v), representerte Norge i møtet i EØS-komiteen. Her flankert av nestleder ved EU-delegasjonen, Niels Engelschiøn, og ministerråd Aud Hellstrøm (Foto: Anders Aalbu, EU-delegasjonen).

Til sammen 60 rettsakter ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen på møtet i EØS-komiteen 25. september. Her kan du lese en omtale av de aktuelle rettsaktene.

Styrking av arbeidstakermobiliteten
Med forbehold om Stortingets samtykke, ble Europaparlaments- og rådsdirektivet av 16. april 2014 om minstekrav med hensyn til styrking av arbeidstakermobiliteten mellom medlemsstatene gjennom bedring av opptjeningen og videreføringen av rettene til supplerende pensjon, innlemmet i EØS-avtalen. Formålet er å bidra til arbeidstakermobilitet ved å redusere hindringer for slik mobilitet som enkelte bestemmelser om supplerende pensjonsrettigheter (i arbeidsforhold) kan gi opphav til.

Direktivet bygger videre på et direktiv fra 1998 om trygging av rettigheter til supplerende tjenestepensjon for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området. Direktivet gjelder alle tjenestepensjonsordninger som ikke omfattes av forordningen om sosiale sikringsordninger, med unntak av lukkede pensjonsordninger. Direktivet får bare anvendelse der arbeidstakere skifter arbeid på tvers av landegrensene i EØS-området.

Direktivet omhandler for det første minimumsvilkår for opptjening av rettigheter i supplerende pensjonsordninger. For det andre stiller direktivet nærmere krav om at arbeidstakerne skal beholde sin rett til opptjent pensjon. Arbeidstakeren har krav på å beholde sine opptjente rettigheter i ordningen ved fratreden. Slike rettigheter skal behandles på mest mulig lik linje som rettighetene til eksisterende arbeidstakere. Direktivet stiller for det tredje krav til hvilken informasjon arbeidstakerne har krav på. Arbeidstakeren skal ha krav på informasjon om hvordan skifte av arbeid påvirker pensjonsrettighetene deres. Tidligere arbeidstakere, og eventuelt etterkommere, skal ha krav på informasjon om verdien og forvaltningen av rettighetene. Direktivet stiller også krav til at informasjonen skal være klar, skriftlig og gis innen en rimelig frist.