Åpent for norske aktører i EUs «gigantprosjekter»

Horisont 2020 er verdens største program for innovasjon og forskning. EU-programmet skal tildele 77 milliarder euro i perioden 2014 til 2020. Hovedtyngden i programmet er støtte til tverrnasjonalt prosjektsamarbeid. Programmet vil også støtte ulike typer offentlige og private partnerskap, hvor ressurser fra rammeprogrammet møter ressurser fra næringslivet eller fra medlemsland og assosierte land. De største satsingene i samarbeid med industri og næringsliv omtales som såkalte felles teknologiinitiativer – «Joint Technology Initiatives».

Ulike typer partnerskap
Offentlig-privat samarbeid som gjennomføres i samarbeid med europeisk næringsliv skjer innenfor områder som innovative medisiner, luftfart, brenselceller og hydrogen, biobaserte næringer, elektronikk, robotteknologi, energieffektive bygg og prosessindustri. Hensikten er å løfte områder som har et stort potensial for innovasjon, sysselsetting og verdiskaping.     

Offentlig-offentlige partnerskap omfatter støtte fra Horisont 2020 til FoU-samarbeid mellom forskningsprogrammer i europeiske og andre land, blant annet om vaksiner i afrikanske land og IKT-støtte til eldre som et ledd i satsingen på å møte demografiske endringer i Europa. På denne måten blir satsingene på nasjonalt nivå løftet opp på europeisk nivå og kan få en tilleggsverdi.   

Løfter Europa i den globale konkurransen
Partnerskapene i Horisont 2020 gir muligheter for norske aktører.  

– Norge har deltatt i de fleste av initiativene i det sjuende rammeprogrammet for forskning. EU skal nå treffe beslutninger om å videreføre disse i Horisont 2020. Det kommer også nye initiativer til. For Norge er det viktig å være koblet på slike storsatsinger i EU, særlig der det er sammenfall med nasjonale prioriteringer og interesse for deltakelse i norsk næringsliv, sier forskningsråd Erik Yssen ved Norges delegasjon til EU.

EU legger opp til gigantprosjekter som kan ha budsjetter på opp mot 20 milliarder kroner. Slike satsinger er vanskelige å gjennomføre på nasjonalt nivå. Essensen i samarbeidet er å samle kompetanse og ressurser, løfte europeisk næringsliv i den globale konkurransen og møte store globale samfunnsutfordringer som de man ser innenfor miljø, klima, helse og energi.

– Norske aktører må posisjonere seg for deltakelse. Norges forskningsråd skal være veileder om hvilke muligheter som finnes. Initiativene har til dels egne utlysninger som norske aktører kan søke på, forteller Yssen.

Oslo tester ut el-varebiler
«Green Cars Initiative» er et spleiselag mellom privat næringsliv, det offentlige og EUs 7. rammeprogram for forskning. Dette er et eksempel på norsk deltakelse i et offentlig-privat partnerskap under rammeprogrammet. Tre norske partnere, Bring Express Norge AS, Oslo kommune og SINTEF, deltar i et demonstrasjonsprosjekt som kalles «Frevue» der åtte av Europas største byer skal demonstrere hvordan elektriske varebiler mest effektivt kan bidra til mindre utslipp av drivhusgasser i urbane strøk. Oslo kommune har bestilt 1000 el-biler som ventes fra leverandøren i midten av mars.

Ifølge Liv Øvstedal, seniorforsker og prosjektleder i SINTEF, vil prosjektets varighet og omfang gi forskerne et unikt datagrunnlag.

– Det er tungt å få i gang store demonstrasjonsprosjekter i Norge. Dette prosjektet går over tre år og gir oss et bredt datagrunnlag som inkluderer åtte europeiske storbyer. Vi skal finne ut hvor godt elektriske biler egner seg til varelevering ved å se på faktorer som miljø (støy og forurensning), lade-infrastruktur, aksept blant folk og økonomisk lønnsomhet. Det forventes blant annet å være mindre vedlikehold på disse bilene, sier Øvstedal.

– Hvilke erfaringer har du gjort deg så langt?
– Som forskningspartner synes jeg det er spennende å være en del av et europeisk nettverk, det gir meg faglig input. Som forskningsinstitusjon er det kostbart, sier Øvstedal.

Norge bidrar med to milliarder kroner
Norges samlede bidrag til Horisont 2020 vil være på noe over 16 milliarder kroner. Dette utgjør om lag tre prosent av det totale budsjettet for rammeprogrammet, og legges til EU-budsjettet for Horisont 2020. Om lag 10 prosent av EU-budsjettet vil gå til de foreslåtte partnerskapene. Det norske bidraget til partnerskapene gjennom EFTA-EØS kontingenten vil være på om lag to milliarder kroner.

Europakommisjonen la frem sine forslag til i alt 18 partnerskap under Horisont 2020 i juli 2013. Fire av disse skal vedtas av Rådet for den europeiske union og Europaparlamentet og seks av Rådet etter konsultasjoner med Parlamentet. Åtte av initiativene besluttes av Kommisjonen. Per dags dato foreligger det en uformell enighet mellom Rådet og Parlamentet om partnerskapene. Det skal stemmes over denne enigheten i ITRE-komiteen i Parlamentet 18. mars og i Europaparlamentets plenumssesjon i Strasbourg i april. Rådet vil godkjenne dette endelig etter den tid. Initiativene er åpne for norsk deltakelse. 

Det jobbes nå i tillegg med et offentlig-privat partnerskap innenfor jernbanetrafikk, som skal bidra til å få mer av transporten i Europa over fra vei og fly til jernbane.

Fakta om norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram:

• De siste tallene (november 2013) viser at det er norsk deltakelse i 1464 prosjekter. Dette utgjør 6,2 prosent av alle prosjekter som får finansiering i FP7.
• Norge er sterk på miljø- og klimaforskning. . Andre programområder/initiativer med høy andel norsk deltakelse er sikkerhet, BIO (matvarer, landbruk, fiskeri og bioteknologi), energi og forskningsinfrastruktur.
• Norske aktører har så langt mottatt totalt 6,2 milliarder kroner i støtte fra FP7.
• Norge har mottatt mest finansiell støtte via deltakelse innenfor områdene informasjons- og kommunikasjonsteknologi, miljø og fremragende forskning