Åpningsinnlegg på toppmøtet i Framtidens byer

Toppmøte i Framtidens byer 21. oktober 2014

Kanskje kan vi bygge byene så gode at det mest klimavennlige fremtidens nordmenn kan gjøre, er å bo i en by, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner da han åpnet det siste toppmøtet i Framtidens byer.

Kanskje kan vi bygge byene så gode at det mest klimavennlige fremtidens nordmenn kan gjøre, er å bo i en by, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner da han åpnet det siste toppmøtet i Framtidens byer. 

Bilde 2

Velkommen til det siste politiske toppmøtet i Framtidens byer.

Møtet markerer slutten på et omfattende program, men også at vi tar arbeidet med bærekraftig byutvikling over i en ny fase.

Det vi har lært av Fremtidens byer må nå omgjøres til praktisk politikk.

For det er nå det virkelig begynner.
I årene som kommer skal vi takle de store utfordringene byene står overfor, eller rettere sagt, som de står midt oppe i.

Urbaniseringen skjer med stor kraft, både her hjemme og globalt.

Her hjemme står byområdene foran en kraftig befolkningsvekst i årene som kommer.

Frem mot 2030 kan de fire største byene få en økning i folketall på opp mot 30 prosent. Det vil teste evnene våre til å planlegge helhetlig. 

Og med en klimautfordring som ikke lenger bare er noe ullent i fjern fremtid, men noe vi kjenner på både i Norge og i resten av verden - vil det stille helt nye krav til hvordan vi tenker klimavennlig i byplanleggingen.

Heldigvis er det gode løsninger som kan gi gode svar på ulike utfordringer.

Heldigvis sier FNs nye rapport The New Climate Economy at økonomisk vekst og god klimapolitikk kan forenes.

Og den sier at byene ikke er problemet, men kan være en viktig del av løsningen.

Kanskje kan vi bygge byene så gode at det mest klimavennlige fremtidens nordmenn kan gjøre er å bo i en by?

Klimatiltak i byen kan være positive for lokalmiljø og lokalklima, folkehelse og utvikling av gode byrom.

Og heldigvis har vi lokale myndigheter, næringsliv og frivillig sektor som vil trekke sammen for at fremtidens byer til gode byer.

Bilde 3

Bredt samarbeid har kjennetegnet Framtidens byer.

Fire departementer, KS, 13 byer og tre næringsorganisasjoner har vært parter.

I tillegg har statlige etater, regionale myndigheter, frivillige organisasjoner, bransjeforeninger og bedrifter deltatt.

Programmet sprang ut av Klimameldingen og Klimaforliket i 2007/2008, og ble videreført ved siste klimamelding/klimaforlik.

Det er lagt ned et imponerende arbeid fra alle sider.
Det vil vi forhåpentlig nyte godt av når vi nå skal samarbeide videre.

Det heftet, som dere får utdelt i dag, inneholder noen høydepunkter fra Framtidens byer.

Finnes mange flere.
Vi skal gjøre erfaringene tilgjengelig for alle.

Det er viktig for et program som dette.
Vi må dele for å få mest mulig nytte.

Byutvikling må baseres på kunnskap.

Og vi er i ferd med å få en solid kunnskapsbank bygd på utviklingsprogrammer og forskning.

Vi skal få høre mer om erfaringene i dag.

Men merker meg tre viktige resultater:

Bilde 4

  • Det første er at programmet har bidratt til nye samarbeidsformer og samarbeidsrelasjoner.
  • Det andre er hvordan byene har innarbeidet de ambisiøse handlingsplanene i sine kommuneplaner og øvrige styringsdokumenter.
  • Det tredje eksemplet er et byggeprosjekt jeg har hatt gleden av å se – ja, jeg hadde også gleden av å legge ned den siste solcellen -Powerhouse Kjørbo ved Sandvika. Det er et forbildeprosjekt i FutureBuilt.
    • Et gammelt kontorbygg er bygd om til å bli plusshus.      
    • Huset produserer minst like mye energi i sin levetid som det forbruker, til materialer og drift.

Og hvordan få til noe slikt?
Jo, ved bredt samarbeid.

Et imponerende lag av eiendomsselskap, industribedrift, arkitekt, konsulent og miljøorganisasjon gikk sammen og bestemte seg for å gjøre det.

Og så gjorde de det.

Powerhouse Kjørbo er det første rehabiliterte plusshus i Norge, og det vekker oppmerksomhet, også internasjonalt.

Nå planlegger Powerhouse-et nytt plusshus - som nybygg - på Brattøra i Trondheim.

Framtidens byer startet med utgangspunkt i klimamelding og klimaforlik.

Nå skal klimaforliket forsterkes, det skal regjeringen sørge for og det må byene bidra til.

FNs rapport The New Climate Economy fremhever nettopp byutvikling som særdeles viktig i klimaarbeidet framover. 

Kompakte byer er et av ti tiltak på handlingsplanen. God arealplanlegging er selve kjernen. 

Noen vil at staten skal styre mer, jeg vil at byene skal styre mer.

Byen kjenner utfordringene, og byene tar ansvar. I alle de store byene møter jeg ambisiøse bypolitikere og buytviklere som tar klimaansvar. 

Staten skal være en medspiller.

Kommunene skal få mer handlefrihet og møte færre hindringer i jakten på de gode løsningene.

Derfor har jeg i mitt departement satt full trøkk på arbeidet med å redusere byråkrati, digitalisere tjenester og fange tidstyver som stjeler verdifull tid fra både dere og oss.

Som medspiller kan vi bidra med felles tankesett, felles lærdom og erfaring fra for eksempel Fremtidens byer.

Og – vi bidrar med noe av det som blir det viktigste verktøyet når gode og klimavennlige byer skal planlegges; nye statlige planretningslinjer.

Og - det er mye retning i de nye retningslinjene, der vi samordner bolig-, areal- og transportplanleggingen. Målet er bedre byer og tettsteder.

Prinsippene er velkjente, men ikke alltid like enkle å etterleve i praksis; fortetting rundt kollektivknutepunktene, satsing på kollektivløsninger, gang- og sykkelveier, tilstrekkelig og riktig boligbygging.

Samtidig som vi sikrer attraktive bymiljø, grønnstruktur, universell utforming.

Byene må gjøre den største jobben selv, som plan- og bygningsmyndighet og som viktig aktør på andre sentrale områder lokalt.

Men vi skal bidra, og vi skal øke innsatsen på mange områder.

Jeg vil trekke frem 3:

For det første skal det investeres mer i jernbane og kollektivtransport. Det er helt nødvendig for å få ned utslipp og bedre fremkommeligheten i og rundt byene.

For det andre må staten feie for egen dør. Det gjør vi blant annet ved å foreslå i statsbudsjettet å fase ut oljekjeler som hovedenergikilde i statsbygg sine bygg innen 2016.  

Her har Oslo gått foran og resten av kommune-Norge må nå følge etter.

For det tredje Vi har tro på markedet og ny teknologi. Derfor øker vi investeringene i miljøteknologi og vi har satt ned en Grønn skattekommisjon. Enøk-fradrag for privatboliger er varslet, men vi vil også vurdere andre grønne grep.

__________

En utfordring for byene er å holde tritt med veksten. Å passe på at boligbygging, samferdselsløsninger, barnehager og annet er klart for de innbyggerne som kommer.

For å bidra med dette forenkler vi plan- og bygningsloven.
Et viktig element er forenkling av innsigelsesordningen.

Det innebærer samordning av statlige innsigelser, og at uklarheter og konflikter må ryddes av veien i en tidlig fase.

Jeg har vært tydelig på at fylkesmennene og andre etater må komme raskere på banen så ikke gode planer blir utsatt og forsinket. Og det skal legges større vekt på lokaldemokratiet.

Når byene vokser må vi både legge til rette for vekst og se hvordan vi kan få til et bedre samspill mellom by og byregion.

Vi videreutvikler derfor byutviklingsprogrammet og setter i gang nye tiltak rettet direkte mot byene og deres omland.

Et stort antall kommuner, store og små, er med. Programmet skal bidra til kunnskap om byenes rolle for regional utvikling, og om betydningen av samspillet mellom byene og omlandet

Fortsatt er Smart City-konsepter, bykvalitet og handel i by aktuelle temaer, men programmet favner også videre.

Jeg håper dere som er her i dag vil bruke arenaen til konstruktiv og god dialog.

 ___

Internasjonalt står byene for 80 % av økonomien vår, de står for 70 % av energiforbruket og energirelaterte klimagassutslipp.

Hvordan vi skaper fremtidens byer blir viktig. Det er avgjørende både for at vi skal ha økonomisk velst som kan bære velferdssamfunnet vårt – og byutviklingen blir veien til lavutslipssamfunnet.

Jeg er glad for at vi på dette møte har med byer, næringsliv og 3 statsråder. Byutviklingen og klimapolitikken skjer ikke i ett departement eller i en by.  

Jeg ser frem til innlegg og dialog hvor vi både skal oppsummere erfaringene fra Fremtidens byer, men også få innspill til hvordan vi kan samarbeide om veien videre.

Takk for oppmerksomheten.

Manus, med forbehold om endringer under fremføring.