Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Design og verdiskaping – regjeringens satsing på næringsrettet design

Statsrådens innlegg på Stryn kulturhus 29. juni 2006

Kjære venner,

Det er en opplevelse å få komme til vakre Stryn nå på sommeren.

Det er også en stor glede for meg å få presentere regjeringens satsing på næringsrettet design nettopp her på Stryn.

Stryn er kjent som en kommune med velutviklet næringslivssamarbeid der flere bedrifter har satset offensivt på design.

Både Vest Busscar og Moods of Norway er gode eksempler på dette.

I dag vil jeg presentere regjeringens satsing på næringsrettet design, og de fire områdene vi fokuserer spesielt på.

Men først vil jeg si litt om hvorfor regjeringen har design som et av våre satsingsområder.

Når regjeringen satser på design, er det først og fremst med økt verdiskapning for øyet. Vi ser at en kraftfull og langsiktig satsing på design gir resultater i form av økte markedsandeler og økte overskudd.

Næringsrettet design styrker bedriftenes lønnsomhet og konkurranseevne. Næringsrettet design har som formål å bidra til problemløsning gjennom nye eller forbedrede produkter og tjenester.

På den måten blir design også en viktig del av bedriftens innovasjonsprosess.

Det går så det suser i norsk økonomi for tiden. Men det betyr ikke at vi kan slå oss til ro med tingenes tilstand.

Det er nettopp i gode tider vi må forberede oss for å møte den stadig tøffere konkurransen. Internasjonal konkurranse møter vi ikke bare utenfor Norges grenser. Den er i høyeste grad merkbar også i Norge.

Vi har høye kostnader i Norge sett i forhold til mange av våre konkurrentland. Slik kommer det fortsatt til å være.

Skal norske bedrifter hevde seg og vinne i konkurransen, må det bli gjennom å styrke kompetanseinnholdet i produkter og tjenester. Design er en slik viktig strategisk kompetanse.

Norsk Designråd gjennomførte i mars i år en undersøkelse blant 1200 næringslivsledere.

Undersøkelsen viser at 8 av 10 norske ledere mener at design bidrar til økt lønnsomhet.

Halvparten sier at de har økt bruken av design.

En tredjedel av de norske bedriftene som har hatt økt lønnsomhet de siste årene, mener at det skyldes bruk av design.

Interessen og oppmerksomheten rundt næringsrettet design er med andre ord stor. Regjeringen vil gi flere bedrifter mulighet til å gå fra tanke til handling. Flere bedrifter skal få mulighet til å øke sin designkompetanse

Om vi ser på våre naboland, Sverige og Danmark, så viser lignende undersøkelser de siste årene en klar sammenheng mellom næringsrettet design og lønnsomhet.

Danske bedrifter som har ansatt designere og kjøper designtjenester utenfra, har i gjennomsnitt en eksportandel på 34 %. Bedrifter uten denne designkompetansen har en eksportandel på 18%.

En helt fersk svensk undersøkelse viser at investeringer i design både gir økt omsetning og flere nye arbeidsplasser. Nær 500 bedrifter har deltatt i nasjonale designprosjekter i Sverige de siste to årene.

Dette har ført til 150 nye arbeidsplasser og en vekst i omsetningen på 300 millioner. Dette kan relateres direkte til design.

Undersøkelser viser også at det ikke er om, men hvordan design brukes som er avgjørende. Både svenske og danske undersøkelser konkluderer med at bedrifter som tar inn design på strategisk nivå, i selve innovasjonsprosessen, viser en svært god økonomisk utvikling.

Design er selvfølgelig ikke løsningen på alle utfordringer som norsk næringsliv møter. Men det kan være avgjørende for lønnsomheten.

Et godt eksempel er belysningsprodusenten Glamox.

Glamox hadde flere år med røde tall bak seg. De så behovet for en total snuoperasjon. Strategisk satsing på design sammen med kostnadskontroll og nisjefokus har gitt raske resultater.

Fra underskudd i 2003 på 36 millioner til overskudd i 2005 på 48 millioner. Om lag 65% av konsernets omsetning er i utlandet. Produksjonen skjer i Norge.

Glamox har lyktes gjennom å tilby produkter med merverdi for kundene i form av kvalitet, energieffektivitet og design.

Når regjeringen sier at vi vil satse ekstra på næringsrettet design, er det ikke fordi vi har tenkt å definere hvilken design bedriften skal bruke eller på hvilken måte de skal bruke det.

Det som er viktig for regjeringen er gevinstene satsing på næringsrettet design kan gi:

Reduserte kostnader

Mer effektiv produksjon.

Smidigere logistikk.

Bedre og mer brukervennlige løsninger som kan nå nye kundegrupper

God design tilfører tydelighet og identitet Det er en viktig del av varemerket.

Verdiskaping oppstår når visualisering og konkretisering av nye ideer kobles med forståelse for brukerbehov.

I regjeringen er vi opptatt av å føre en aktiv næringspolitikk. Det betyr at vi vil legge til rette for verdiskaping. I vår satsing på næringsrettet design har vi fire innsatsområder:

• Rådgivning i hele landet
• Kompetanse og utdanning
• Bransjefokus
• Internasjonalisering

La meg først si at vi har økt bevilgningene til Norsk Designråd kraftig. Det innebærer et tilskudd på 25 millioner i 2006. Vi legger opp til en stabil og langsiktig satsing på dette nivået. Innovasjon Norges designrettede aktiviteter har et budsjett på 13 millioner i 2006.

Norsk Designråd og Innovasjon Norge bistår bedrifter over hele landet med designfaglig rådgivning.

Møteplasser for meningsutveksling og presentasjon av de gode eksemplene er også viktig.

En slik sentral møteplass er Design- og Arkitektursenteret i Oslo.

Isbryterordningen, som administreres av Innovasjon Norge, gir tilskudd på inntil 50.000 for å ta inn designkompetanse i bedriften. Den skal gi førstegangsbrukere en enklere start.

Vi utvider nå Isbryterordningen. Det vil bli mulig å få støtte for opp til 100.000 for å ta inn en designer i bedriften.

Isbryterordningen har primært vært rettet mot bedrifter som tar i bruk designkompetanse for første gang. Innovasjon Norge og Norsk Designråd utvikler nå verktøy og metoder som er rettet mot bedrifter som allerede har erfaring med design, men som ønsker å ta noen skritt videre. Dette programmet iverksettes fra tidlig neste år.

Dette er en fornuftig ordning. Undersøkelser viser som nevnt at jo bedre integrert design er i ledelses- og strategiprosesser, desto større uttelling kan det gi for den enkelte bedrift.

Regjeringens satsing på næringsrettet design innebærer også fokus på kompetanseutvikling og utdanning.

Sommerdesignkontor er et spennende prosjekt som starter opp i år. Innovasjon Norge og Bedriftsforbundet samarbeider med Institutt for produktdesign på NTNU i Trondheim om dette. Tredje og fjerde års studenter får mulighet for å arbeide med virkelige problemstillinger i virkelige bedrifter i sommer.

Prosjektene er lagt til Oppdal i Sør-Trøndelag og Jørpeland i Rogaland. 15 bedrifter fra ulike bransjer – blant annet en produsent av strømaggregater og et bakeri – har meldt seg på.

Ni studenter fra NTNU får mulighet til å teste ut ideer og konsepter i praksis. Etter endt sommerprosjekt kan bedriftene velge å arbeide videre med studentene. Eller de kan ta løsningene videre sammen med profesjonelle designere.

Et tredje element i regjeringens satsing på næringsrettet design, er fokus på utvalgte bransjer.

Vi vil fokusere på aktuelle næringer og industrimiljøer der Norge har spesielle fortrinn eller potensial.

De prioriterte næringene er maritim industri, reiseliv, mat- og treindustrien.

Spesielt innenfor feltet maritim innovasjon har vi lyktes godt med å kombinere det ypperste av teknologi med funksjonell og nyskapende design.

Et godt eksempel er Ulstein sitt revolusjonerende ankerhåndteringsfartøy. Det ble kåret til årets teknologibragd i 2005.

Det har tradisjonelt vært både tungt og farlig arbeid å håndtere de enorme ankrene som fester flytende installasjoner til havbunnen. Derfor har oljeselskapene etterspurt utstyr som øker sikkerheten. Resultatet er et nytt fartøy som flere aktører i maritim klynge på Mørekysten har grunn til å være stolte av.

Ulstein Design har vært en sentral aktør i samarbeidet.

Den nye baugprofilen har vakt oppmerksomhet. Fordelene er flere:

mindre slag, mulighet til å holde større fart i høy sjø, lavere drivstofforbruk og ikke minst mindre utslipp og mindre ising.

Alt dette betyr svært gode sjøegenskaper.

Et annet eksempel er Lillaas AS i Horten, som utvikler og produserer manøvrerings- og betjeningsinstrumenter for maritim industri.

I dette markedet er alle leverandørene noenlunde like på pris, kvalitet og teknologi. Lillaas utviklet en strategi der bruk av design ville skille bedriftens produkter fra de andre i markedet. Utgangspunktet var styrmannens behov. Dette prosjektet ledet til leverandørkontrakt med Rolls Royce Marine internasjonalt.

Det siste elementet i regjeringens satsing på næringsrettet design er internasjonalisering.

Norske bedrifter som har satset tungt på design gjør det også bra internasjonalt. Glamox-eksemplet viser det.

Stokke er et annet godt eksempel på internasjonal suksess.

Stokke har vært bevisst på å integrere design fra første stund i innovasjonsprosessen.

Stokke Explory er en barnevogn som skiller seg ut fra det meste i markedet. Den selges i dag i både Asia, USA og Canada og i de fleste europeiske markedene.

I 2000 inviterte Stokke til designkonkurranse.

De ville ha en barnevogn som var tilpasset stressede foreldre i storbyer.

I tillegg skulle produktet kunne patenteres og designbeskyttes. Resultatet ble en barnevogn med flere finesser.

Bakhjulene kan slås inn så det blir lettere å gå i trapper.

Og vognen tar liten plass i bilen.

Det var viktig at produktet også hadde appell til menn, som har blitt en viktig kjøpergruppe. Blant annet kan styrehåndtaket reguleres høyere enn på andre vogner.

Tydeliggjøring av norsk design og de spennende prosjektene som skjer rundt omkring i landet, vil være en viktig det av omdømmearbeidet. Norsk Designråd gjør et viktig arbeid med å presentere norsk design i utlandet. Egne utstillinger og deltakelse på toneangivende messer, som for eksempel møbelmessen i Milano er eksempler på dette.

--------------

Vår visjon er at design skal bli en naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv.

Vi er overbevist om at riktig bruk av design vil styrke norsk næringslivs konkurransekraft.

Regjeringen viser sin vilje til å satse på dette området gjennom

• økte bevilgninger til virkemiddelapparatet,
• gjennom å fokusere på de områdene der potensialet er størst,
• og gjennom å sørge for at bedrifter i hele Norge får muligheter til å utvikle sin designkompetanse.

Tusen takk for oppmerksomheten!

Nå ser jeg fram til å høre – og se – mer om Vest Busscars erfaringer og resultater.