Historisk arkiv

Fra statistikk til politikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Av Maria Hoel, EU-delegasjonen

Arni Hole hospiterer i EUs byrå for grunnleggende rettigheter. – Norge er langt framme i arbeidet med likestilling og menneskerettigheter og har mye å bidra med, sier hun.

Arni Hole hospiterer i EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA). Nå ønsker hun at Norge skal bli observatør i byråets styringsorganer. – Norge er langt framme i arbeidet med likestilling og menneskerettigheter og har mye å bidra med, sier hun.

EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA) ble etablert i 2007 og bidrar til å sikre at alle innbyggerne i EU behandles i tråd med EUs, FNs og Europarådets menneskerettighetsinstrumenter. Byrået samler inn og analyserer data fra medlemslandene, tilbyr ekspertise og bidrar til å øke bevisstheten omkring grunnleggende rettigheter i Europa. En av byråets oppgaver er å gi ekspertråd til EUs institusjoner og medlemsland. I begynnelsen av mars presenterte FRA den største undersøkelsen noensinne om vold mot kvinner i EU.

–Norge bør bli observatør
Norge deltar i 27 av EUs over 40 byråer, men ikke i FRA. Foreløpig foreligger det kun en samarbeidsavtale mellom FRA og EØS-midlene. Arni Hole, som har permisjon fra stillingen som ekspedisjonssjef i samlivs- og likestillingsavdelingen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, mener imidlertid at det finnes særdeles gode argumenter for norsk deltakelse.

– Jeg mener Norge bør delta i byrået fordi Norge er langt framme i arbeidet med likestilling og grunnleggende rettigheter. Vi har mye å bidra med og er blant de beste i klassen på nasjonal lovgivning og i å inkorporere konvensjoner i norsk rett. Lederen i byråets hovedstyre har sagt at EØS-landene bør kunne få observatørstatus, sier Arni Hole.

– Det er viktig at Norge deltar i de store undersøkelsene som utføres av byrået fordi vi da får sammenliknbare data og kan måle oss mot andre. Dersom Europarådet med 47 medlemsland velger å gjennomføre EU-undersøkelsene for 19 land i tillegg til de 28 EU-landene, kan dette også gi muligheter, og det kan Norge påvirke gjennom sitt medlemskap i Europarådet, sier Hole.

Legger grunnlaget for politikkutvikling
Som hospitant i EU-byrået arbeider Hole med vold mot kvinner, grunnleggende rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne, integrering av romfolk, ikke-diskriminering av minoriteter, barns rettigheter og rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Hole har erfaring fra fem departementer og derfor unik kompetanse i å utvikle kunnskapsbasert politikk, noe som kommer godt med i FRA.

– Jeg bidrar med kunnskap om hvordan man skal bruke funnene og kunnskapen for å utvikle politikk. Det er utrolig spennende. Det er riktignok en balanseøvelse å betjene EU på overordnet nivå og alle 28 medlemsland på nasjonalt nivå samtidig. Jeg kommer tett på medlemslandenes problemsstillinger og nasjonale særegenheter, sier Hole.

Veien til jobben i FRA har langt ifra vært en dans på roser. Hole tok selv initiativ til et samarbeid gjennom å kontakte den danske direktøren i EU-byrået. Etter ett år med forberedelser fikk hun i stand en særavtale mellom byrået og departementet. Hole beskriver prosessen som vanskelig.

Anbefaler hospitantordning
– Jeg anbefaler regjeringen å øke hospiteringen i slike byråer, men da må vi gjøre det enklere å få til. Som hospitant får jeg en unik innsikt i «EU-kroppen» fra sentrum. Jeg har gjort dette som en «sosial innovasjon» og har allerede lært mye. Det er utrolig krevende å bli kastet inn i et faglig miljø som består av 20 ulike nasjonaliteter og skulle være en fagperson blant de ekstremt dyktige menneskene som jobber her, sier Hole.

I forbindelse med FRAs store undersøkelse om vold mot kvinner i Europa (42.000 respondenter) arbeider Hole blant annet med et møte i juni der målet er å komme videre med inkluderingen av gutter og menn i arbeidet med vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Se også:
Konvensjon om vold mot kvinner trer i kraft i år

Hjemmesiden til EUs byrå for grunnleggende rettigheter