Mer samordning nødvendig

Åpningsforedrag Forvaltningskonferansen 2014

Store samfunnsproblemer knyttet til for eksempel klima, kriminalitet og integrering kan bare løses på tvers av tradisjonelle sektorgrenser og når virksomhetene har samme mål. Derfor er samordning i offentlig forvaltning avgjørende.

Kontroller mot fremføring.

Kjære alle sammen
Veldig glad for å få komme hit for å snakke med dere om hvordan vi kan skape en forvaltning som er enda mer resultatorientert og gjennomføringskraftig.

Et av mine favorittemaer, men enda viktigere:
Et viktig område for regjeringen.
Springer ut av en ambisiøs agenda for å modernisere samfunnet og forvaltningen.

Etter ett år i statsrådsstolen og rundt regjeringsbordet synes jeg at vi har kommet godt i gang, og fått til mye innenfor forvaltningspolitikken.

Skal si mer om noen av resultatene senere.
En av gledene ved å få være statsråd er at jeg daglig samarbeider med et dyktig og løsningsorientert embetsverk.

Har hatt mange møter med kreative og handlekraftige medarbeidere i underliggende direktorater og virksomheter.
Men jeg har også sett noen åpenbare svakheter.
En av disse dreier seg om dagens tema – samordning.

Før jeg kommer nærmere inn på dette.

Enten vi er politikere eller medarbeidere i stat og kommune, så må vi huske på hvem vi er til for; nemlig innbyggerne. De er på ulike måter avhengig av en god offentlig sektor.

For dem som trenger helsetjenester, bistand fra politiet, trygdeytelser – for å nevne noen eksempler – er offentlig sektor avgjørende for livskvaliteten.
På samme måte trenger næringslivet en effektiv forvaltning.
Det er et konkurransefortrinn. En viktig faktor for innovasjon, rekruttering og videreutvikling.
Løse viktige viktige oppgaver for å gjøre samfunnet bedre, for å ruste oss for fremtiden.
Derfor har vi i regjeringsplattformen definert åtte satsingsområder.

Hensikten er åpenbar.
Formidle at noen politiske prioriteringer er viktigere enn andre -
definere noen mål som alle departementer må bidra til å nå.

På den måten løfter vi blikket opp og ut av siloene, og inn i fremtiden.

To av satsingsområdene kjenner dere til;
Vi vil gjennomføre en kommunereform, som også angår statlige virksomheter.
Og vi vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor gjennom å digitalisere, fjerne tidstyver, øke valgfriheten og forenkle regelverk.

For å klare det må statsforvaltningen bli mer resultatorientert og gjennomføringskraftig.

Utgangspunktet er heldigvis bra.
Det viser innbyggerundersøkelsen og internasjonale sammenlikninger.Men jeg tror vi kan få enda mer ut av samfunnets ressurser, arbeide mer effektivt og få enda mer interessant jobber.

Hva har vi så fått til?
Program for bedre styring og ledelse.
Et program som også dreier seg om bedre samhandling og samordning.
Vi kjenner alle bakteppet.
22. juli-tragedien og debatten etterpå avdekket utfordringer og problemer blant annet knyttet til ressursene som ikke fant hverandre.
Eksempler på mangelfull samordning og utydelig ansvarsplassering.

Samtidig viktig å huske at bildet er sammensatt.
Utfordringene varierer mellom sektorer og virksomheter.

Vil trekke frem enkelte av utfordringene programmet svarer på:

1. Styringen er detaljert og ledere har lite spillerom.

Mer ønsker enn prioriteringer.
Og mer detaljert styring - fordi fristende å komme med nye krav og bestillinger når problemer dukker opp i media.

Ikke dobbelt så gode resultater av dobbelt så mange mål.
Finansministeren og jeg sendte senest i juni et brev med beskjed til de andre statsrådene om at vi må styre annerledes:

Vi må styre gjennom færre detaljer, mer tillit og tydeligere prioriteringer. Det gir retning.

Og gjennom mindre detaljstyring fra toppen åpner vi for mer lokalt handlingsrom, for nye løsninger og innovasjon.
Gir muligheter for å løse flere oppgaver sammen.

Men forutsetter noe viktig.
Lederne må være bevisst på når det kreves samarbeid på tvers.

Dere som er ledere – uansett nivå - må være tydelige på behovet for samhandling.

Ledelse i offentlig forvaltning dreier seg også om at virksomhetene ikke må være seg selv nok.

Dere arbeider ikke på en isolert øy i det store forvaltningshavet. Dere er en del av fastlandet.
Dere inngår i en helhet. Er avhengig av andre – og andre er avhengig av dere.
Hvorfor sier jeg dette?
Fordi oppgaveløsning på tvers er nødvendig av hensyn til innbyggere, næringsliv og andre brukere - for eksempel kommunene.

Det er et lederansvar å tenke, handle og samhandle utover egne definerte oppgaver for å løse de store målene.

Dette må vi i departementene selvsagt ta hensyn til i måten vi styrer virksomhetene på, og i hvordan vi legger tilrette for god ledelse.

Ledere må følges opp.

I den nye lederplakaten, som vi har lansert som en del av programmet, heter det at ledere i staten skal fremme samhandling.

2. Vi gjør mye for å samordne – men mye samordning skjer for sent, og for lite effektivt.

En annen viktig utfordringen er at samordningsbehovet øker og utfordrer tradisjonelle sektorgrenser.
Samtidig gjør IKT og annen teknologi det lettere – i hvert fall i teorien – å løse oppgavene i fellesskap.

Vi vet at store samfunnsproblemer knyttet til for eksempel klima, kriminalitet og integrering bare kan løses på tvers av tradisjonelle sektorgrenser.

Og skal gevinstene av store IKT-investeringer realiseres, må virksomhetene finne sammen.

Her er det viktig å huske at det er lettere å samarbeide hvis de involverte har samme mål.

I dag kan alle involverte departementer, og til dels virksomheter, i realiteten stoppe tiltak de er berørt av.
Regjeringen er den eneste instans som kan skjære igjennom ved uenighet.

Det gjør at mange saker – kanskje for mange - havner på regjeringens bord.
Etter å ha sittet i statsrådsstolen vel ett år er min erfaring at sakene i eget departement ikke er noe problem.

Embetsverket finner løsninger og gjennomfører dem.
Når sakene angår to eller flere departementer stopper for mye opp. Fokus skifter fra hva som skal oppnås, til hvem som skal gjøre det.

Da kreves politisk vilje for å komme raskt fra ide til gjennomføring.
Da er vi tilbake til at de politiske bestillingene være tydelige.

Har sett det i arbeidet med å gi kommunene større handlefrihet, og finne løsninger der lokalt skjønn utfordres av statlig overprøving.
Uten en klar politisk bestilling hadde arbeidet stått i stampe.

La meg til slutt si litt om hvorfor vi er opptatt av behovet for samordning. Systemperspektivet er viktig: Vi vil ha en mer velfungerende forvaltning Men systemet er ikke et mål i seg selv.

Har et eksempel fra et felt hvor samordning er avgjørende for å nå de politiske målene – det boligsosiale arbeidet.

Rundt 134 000 mennesker sliter på boligmarkedet.
Mange barn og unge i denne gruppen.
For ofte hører vi om uheldige hendelser som kunne vært unngått hvis vi i det offentlige apparatet hadde samarbeidet bedre.

På bildet ser dere et kart over alle aktørene. Et villniss. Dette vil vi gjøre noe med.
I mars lanserte vi en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid.

Fem departementer er ansvarlige for strategien.
Seks direktorater skal iverksette statlig politikk.
Men kommunene har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet.
Frivillige og ideelle organisasjoner er viktige samarbeidspartnere.
Og brukere, pårørende og interesseorganisasjoner skal involveres.
Det er mange kokker. Kan fort bli en del søl, og lite resultater.
Likevel har vi ambisjoner om mindre byråkrati og bedre innsatsen.
Samarbeid på tvers er det opplagte svaret.
Forutsetter at aktørene kjenner egen og andres rolle. 
Må være vilje til å nå de politiske målene – å gi mennesker i en vanskelig situasjon noe av det mest grunnleggende – et sted å bo.

Som brukere av offentlige tjenester er vi opptatt av ikke å bli kasteballer i et offentlig system, men at vi enkelt kan forholde oss til det offentlige.

Som innbyggere er vi opptatt av at offentlig sektor bidrar til å løse de store oppgavene – sikre velferd og verdiskaping, redusere klimautslipp.
Derfor er regjeringen opptatt av bedre samhandling og samordning til beste for brukere, innbyggere og næringsliv.
Angår oss som er her i dag:
Vi må alle bidra til å finne løsninger når oppgaver skal løses på tvers.

Det holder ikke alltid å skylde på systemet – selv om vi skal rette opp svakheter og feil.

Vi må heller ikke la tradisjonell sektorlojalitet skygge for mulighetene til å løse de store utfordringene som regjering og storting har satt på dagsorden.

Takk til Difi for å sette samordning på dagsorden.
Lykke til med konferansen og diskusjoner om hvordan vi kan få til bedre samordning og samhandling til beste for innbyggere, næringsliv og brukere.