Hvetens gen-hemmeligheter avdekket

I flere år har forskere over hele verden jobbet for å kartlegge hvetens DNA. Nå er jobben gjort, og det vil medføre robuste og bedre hvetesorter i årene fremover.

I flere år har forskere over hele verden jobbet for å kartlegge hvetens DNA.  Nå er jobben gjort, og det vil medføre robuste og bedre hvetesorter i årene fremover.

– Det er først når vi kjenner hvetens DNA – når vi har sekvensert hvetegenomet – at vi har mulighet for å foredle nye hvetesorter på en mer effektiv måte, sier professor Odd-Arne Olsen ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Hvetegemonet er det største og mest kompliserte genomet av alle kornsortene, og arbeidet med å kartlegge dette har vært betydelig mer vanskelig enn for eksempel for ris og mais.

Et 70 års langt arbeid
Hveten er blant verdens mest produserte planter. Foredling av hveten har blitt gjort av forskere langt tilbake i tid. På 1950-tallet jobbet blant annet norske forskere med å forbedre kvaliteten på, og produksjonen av, hvete ved Norges landbrukshøgskole. Norsk hvete hadde lenge for dårlig kvalitet til å kunne bli brukt til bakemel, men dette ble sakte men sikkert endret gjennom systematisk arbeid av norske hveteforedlere. Nye sorter ble utviklet og dyrkingsteknikkene forbedret. I de beste årene på 90-tallet kunne så mye som 80 prosent av norsk hvete brukes til baking.

Forskningsprosjektet har vært finansiert ved hjelp av penger fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Graminor og midler over Jordbruksavtalen (JA).

Hveteåker
For norske bønder, betyr forskningen på hvetens DNA at de kan få sorter som er sykdomsresistente, som har bedre ytelse og som er klimatilpasset i fremtiden (Foto: LMD)