Norsk romvirksomhet i et europeisk perspektiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

NIFROs Space Dinner 2014

NIFROs Space Dinner 2014

Sjekkes mot fremføring

Kjære venner.

 

Romkappløp er gått av moten.

 

Selv om Kina svingte innom månen før jul, en halv mannsalder etter Armstrong og Aldrin, er tiden for å vise nasjonalstatlige muskler i rommet forbi.

 

I dag handler det om noe helt annet.

Om noe mer allmennyttig:

 

Det handler om avanserte offshoreoperasjoner, GPS i privatbiler, Google Earth, skred, oljesøl, taxibestilling og radiobjeller for rasekatt og rein.

 

Romvirksomheten internasjonalt har gått fra å gi nasjonal status

til å bli et virkemiddel for å nå mål på andre områder.

 

I dag løper vi om kapp etter samfunnsnytten av romvirksomheten.

 

Men det er slettes ikke nytt for Norge.

 

Helt siden den første raketten ble skutt opp på Andøya for over 50 år siden[1], har vi hatt et nytteperspektiv på romvirksomhet her til lands.

 

Det langstrakte, fjellete, kyst-landet vårt – fullt av olje og gass – gav tidlig norsk satsing på satellittovervåking.[2]

 

Utbygging av sokkelen på 70-tallet hadde knapt vært mulig uten romteknologi.

 

Og satellitter blir bare viktigere for navigasjon, kommunikasjon, værvarsling og overvåking på skip og rigg.

 

Satellitter gir også effektive verktøy til å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap:

  • Det gjelder på havet – ved redning og oljesøl;
  • og på land med skredovervåking og krisehåndtering.

 

Økende aktivitet i nordområdene og i Arktis øker behovene for rombaserte løsninger fremover. Her er miljøovervåking en viktig del.

 

Norge trenger rommet.

Som maritim nasjon, som polarnasjon og som miljønasjon.

 

***

 

 

Men løsningene vi har behov for er dyre, og de er teknisk krevende.

 

For at vi i Norge skal maksimere samfunnsnytten, er vi avhengig av å samarbeide med andre.

 

Men når vi vil leke med de store gutta i Europa møter vi nå nye utfordringer.

 

***

 

Rommets tornerose  - romsonden Rosetta – våknet heldigvis opp igjen i januar etter å ha sovet i langt over to år, til ellevill jubel i kontrollrom og klasserom som fulgte med.

 

Nå kan Rosetta, blant annet ved hjelp av norsk romteknologi, fortsette ferden for å finne ut mer om kometer og solsystemet[3].

 

Rosetta illustrerer godt hvor ESA, den europeiske romorganisasjonen, har sine styrker: Nemlig som forsknings og utviklingsorganisasjon.

 

EU på sin side, kan stille med finansielle og administrative muskler for å bygge og drifte de store systemene.

 

Her har det oppstått en arbeidsdeling:

ESA utvikler og forsker. EU bygger.

Det har vært grunnlaget for vellykkede prosjekter, som satellittprogrammene Galileo og Copernicus. Begge programmene bidrar med viktig infrastruktur for Norge.

 

Og EU satser nå som aldri før.

 

Men denne arbeidsdelingen er ikke helt problemfri for oss.

 

Utfordringen nå er at det skjer en maktforskyvning, fra ESA til EU.

Flere og flere beslutninger tas i EU-organer.

 

Norge er fullverdige medlemmer av ESA, med stemmerett og krav på industriretur. Deltakelse i ESA har vært og er bærebjelken i norsk romvirksomhet.

 

Men i EU har vi begrenset innflytelse.

 

Det er riktig at det er usikkert hvordan forholdet mellom EU og ESA kommer til å utvikle seg.

 

Men uansett vil de viktigste beslutningene om europeisk romvirksomhet de neste årene bli gjort i EU.

 

Sammen med Sveits er vi outsidere.

Så vil vi leke med de store gutta, må vi finne egne løsninger.

***

Denne regjeringen har fra dag én sagt at vårt forhold til EU er en av de aller viktigste brikkene for å ivareta norske strategiske interesser.

 

Det gjelder også i rommet!

 

Og vi innser tross alt at vi ikke blir EU-medlemmer med det første.

Men vi kan fortsatt gjøre en del for å påvirke:

 

Én ting er at vi kan vi bidra konstruktivt i ESA – slik at ESA kan fortsette å være en sterk og selvstendig samarbeidspartner for EU.

 

Skulle det bli snakk om å integrere ESA i EU-systemet, vil vi da sitte med gode forhandlingskort.

 

Dessuten kan vi aktivt posisjonere oss mot EUs romprogrammer.

 

Vi har allerede et godt omdømme. Fra arbeidet med Galileo og Copernicus blir Norge generelt oppfattet som kompetente og konstruktive samarbeidspartnere. Det er bra.

 

Nøkkelen ligger i å forplikte oss til aktiv deltagelse. Det kan gi oss møterett og tidlig innsikt når viktige beslutninger fattes.

 

Norge har lenge vært aktiv i ESA og opp mot romprogrammene.

 

Nå er det viktig at vi fortsetter det gode arbeidet som Norsk Romsenter har ført i mange år.

 

La det være klart; forholdet til Europa er allerede svært godt på rom-fronten.

 

Vi må bare være litt smarte når vi nå posisjonerer oss for fremtiden.

 

***

 

Til ære for en god formidler og skribent, Jon Bing, vil jeg avslutningsvis låne et utdrag fra ungdoms-serien hans om stjerneskipet Alexandria:

 

Stjerneskipene var lastet med opplysninger. Med viten. Med kunnskaper. Og denne lasten var uendelig mye mer verd enn en last av gull, kostbare smykker eller sjeldne drikker.

 

Som bøkene beskriver det:

Med kunnskap og rolig analyse kan problemer bli løst.

 

Regjeringen på sin side er opptatt av å dyrke kunnskapsbaserte næringer.

Og er det noe som kan kalles kunnskapsbasert, er det norsk romindustri.

 

Vi prioriterer derfor rommet:

  • Vi vil delta videre i Galileo og bakkesystemet EGNOS fram til 2020.
  • Vi utreder nå videre deltakelse i Copernicus
  • NFD leder i tillegg et interdepartementalt koordineringsutvalg for romsaker. I dette utvalget deltar 10 av de 15 norske departementene. Det vitner om hvor bredt rompolitikken favner.

 

Kunnskapen som sitter i romindustrien i Norge har verdifulle spillover-effekter til alt fra maritim næring og forsvarsindustri til miljøarbeid og samfunnsikkerhet.

 

Samtidig er næringen kommersielt levedyktig i seg selv.

 

Litt for få utenfor rom-sektoren har fått med seg at næringen – med bedrifter som KSAT, Kongsberg Norspace, Kongsberg Seatex, Nammo og Telenor Satellite Broadcasting – omsatte for over 6,3 milliarder kroner i 2013.

 

Denne regjeringen vil jobbe for at Norge skal kunne bygge videre på dette, og dra størst mulig nytte av romvirksomheten i årene fremover, nasjonalt og internasjonalt.

 

Slik kan vi styrke vår posisjon som maritim nasjon, som miljønasjon og som polarnasjon.

 

Og vi kan fortsette å være i front i nyttekappløpet vi allerede er en del av.

 

Jeg ønsker dere en vellykket dag videre og god space dinner!

_***_



[1] 1962

[2] Ref norsk topografi og næringsstruktur

[3] Rosetta skal plassere en sonde på en komet kalt 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko.