Valgte ny president for Kommisjonen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra ambassaderåd Eli Jonsvik, EU-delegasjonen

Valg av ny president for Europakommisjonen, resolusjon mot ungdomsledighet og om Ukraina samt ønske om åpenhet rundt TTIP-forhandlingene var blant sakene på Europaparlamentets sesjon i Strasbourg i midten av juli.

Europaparlamentet valgte Jean-Claude Juncker til president for Europakommisjonen 16. juli. Foto: European Parliament 2014

Valg av ny president for Europakommisjonen, resolusjon mot ungdomsledighet og om Ukraina samt ønske om åpenhet rundt TTIP-forhandlingene var blant sakene på Europaparlamentets sesjon i Strasbourg i midten av juli. Ambassaderåd Eli Jonsvik rapporterer.

Europaparlamentet var samlet til plenumssesjon i Strasbourg 14. – 17. juli.

Hovedpunkter:

  • Jean-Claude Juncker valgt til president for Europakommisjonen med god margin, 57 prosent av parlamentsmedlemmene stemte ja
  • Første gang Europaparlamentet (EP) velger president for Kommisjonen
  • EP verdsatte at målsettingene for arbeidet i Kommisjonen ble presentert og lagt fram skriftlig
  • Ønske om mere åpenhet rundt TTIP-forhandlingene
  • Resolusjon om bekjempelse av ungdomsarbeidsløshet
  • Resolusjon om Ukraina
  • Fordømte voldsbruken mellom Israel og Palestina, oppfordret til våpenhvile i Gaza
  • Oppfordret Det europeiske råd til å gjenoppta drøftinger av utkastet til direktiv om svangerskapspermisjon
  • 4 midlertidige kommissærer godkjent for resten av inneværende periode
  • EPs delegasjon til Sveits, Island, Norge og EØS oppnevnt, velger ledelse 2. oktober

Valg av president for Europakommisjonen
Etter at han var blitt nominert av Det europeiske råd (DER) under toppmøtet i juni, var det ikke overraskende at Europaparlamentet 16. juli valgte Jean-Claude Juncker til president for Kommisjonen. Dette var første gang Europaparlamentet valgte president for Kommisjonen. Han fikk 422 stemmer, dvs. at ca. 57 prosent av parlamentarikerne stemte for ham. 250 stemte mot, 47 avsto og 10 var ugyldige. Det ble avgitt 729 stemmer (av 751 parlamentarikere).

Minimumskravet for å bli valgt var 50 prosent  + 1 av parlamentarikerne, dvs. 376 stemmer. Resultatet ble oppfattet som relativt godt for Juncker. Martin Schulz fikk 409 stemmer ved valget til president for Europaparlamentet under forrige plenumssesjon for to uker siden. Barroso fikk i sin tid noe mindre støtte av parlamentarikerne i 2009, men situasjonen er ikke direkte sammenliknbar.

Likevel vitner stemmetallene om noe svikt i partidisiplinen. Totalt utgjør de 3 politiske gruppene som lovet støtte til Juncker (de moderat konservative EPP, sosialdemokratene S&D og de liberale ALDE) 480 parlamentarikere. I tillegg skal Juncker ha fått en del stemmer fra noen av de andre gruppene, særlig den grønne.  Valget er hemmelig. Noe siver likevel ut, blant annet gjennom parlamentarikernes uttalelser til media.

I følge svenske og danske aviser har oppslutningen om Juncker langt fra vært helhjertet blant de nevnte 3 gruppenes representanter i våre naboland. Britiske Labour hadde på forhånd kunngjort at man ikke støttet Juncker, også franske og muligens spanske sosialdemokrater skal ha stemt mot eller avstått. Enkelte nasjonale partier innenfor EPP har vært åpenlyst skeptiske.

I uka før avstemningen besøkte Juncker de politiske gruppene i EP. Gruppene ønsket å markere at Juncker ikke kunne gå ut fra at seieren allerede var i boks, og utspørringen var grundig. Juncker responderte positivt på en rekke av anliggende, staben hans sier at dette var saker han hadde tenkt å støtte uansett. Etter møtene var det oppstått et inntrykk at Juncker snudde kappen etter vinden og ga motstridende løfter.

Kritikken ble til en viss grad imøtegått ved at Juncker før avstemningen kom med en skriftlig redegjørelse for sitt arbeidsprogram, oversatt til alle EPs offisielle språk. Dette satte parlamentarikerne stor pris på. Talen han holdt før valget oppsummerte programmet og inneholdt mer substans enn nåværende kommisjonspresident Barrosos taler.

I sluttinnlegget svarte han også til en viss grad på innleggene fra de politiske gruppelederne i stedet for å nøye seg med et ferdigskrevet innlegg. Stor applaus høstet hans bemerkning til Martine le Pen om at han var svært glad for at han ikke hadde støtte fra hennes gruppe.  Juncker følte seg tydeligvis mer hjemme i EP enn i tv-studioer og ga et mer engasjert og ledig inntrykk enn i debattene mellom «spitzenkandandidatene» forut for parlamentsvalget.

I talen tok Juncker til orde for en mer politisk Kommisjon. Presidenten skal ikke være en sekretær. Kommisjonskollegiets sammensetning skal gjenspeile mangfoldet i europeisk politikk. Presidenten tar ikke ordrer fra EP, men kommissærene bør delta oftere selv i trilogforhandlinger enn nå. Det bør være mer offentlighet om lobbyistregisteret. Kommisjonen bør prioritere saker som er av stor viktighet. Men nasjonale myndigheter må også være seg sitt ansvar bevisst og unngå å si nei hjemme etter at man har sagt ja i Brussel.

EU trenger en reformagenda. Må være villig til å ta risikoer, ellers sklir man bakover. Konkurranseevne blandes ofte sammen med nedbygging av sosiale ordninger. Feil: Begge deler er nødvendig. Økonomien skal tjene menneskene, ikke omvendt. Dette forutsetter en sosial dialog. Den har lidt under krisen og må få fart igjen. Vinne mennesker tilbake for Europa. En slags 29. stat er oppstått, der bor de arbeidsløse og de marginaliserte. Vil at den 29. medlemsstaten blir en normal stat igjen. Ønsker en pakke for sysselsetting og konkurranseevne. Mulig hvis vi benytter oss av strukturpakken og eksisterende ordninger. Trenger en infrastruktur og en industrisatsing.

Holde øynene på de store problemene. Konformt med stabilitets- og vekstpakken som fortsatt gjelder. Ikke undervurdere det som er oppnådd. Har selv vært formann for Eurogruppen. Ingen små krav. Kanskje ikke politisk vakkert, men lyktes oss å bevare euroområdet. Glad over at grekerne er med fortsatt. Men vi gjorde også feil. Det var som å reparere et brennende fly i luften, noen ganger brant vi fingrene. Eventuelle fremtidige tilpasningsprogram må også ha analyse av sosiale konsekvenser.

Trenger en motstandskraftig energipolitikk. Vi må skape en europeisk energiunion. Mangfold i energikildene, minske avhengigheten i medlemsstatene. En europeisk energiunion må bli ledende på fornybar energi. Effektiv energibruk.

Det indre marked må fullbyrdes. Fri bevegelse for arbeidstakere må forsvares som prinsipp. Se det som en mulighet, ikke en trussel. Må bekjempe sosial dumping. Bekjempe skatteflukt og vasking av penger. Krisen er ikke over så lenge vi har mange arbeidsløse. Må samordne vår økonomi bedre, en slags økonomisk regjering. For gjennomføring av handelsavtalen mellom EU og USA (TTIP), men ikke til hvilken pris som helst. Avstår ikke fra europeiske krav på viktige områder.

Må gi bevis på åpenhet, mer offentliggjøring. Bare troverdige hvis vi har store krav til oss selv. Vil utnevne en kommissær for grunnleggende rettigheter. Innvandring berører mange innbyggere sterkt. Felles asylpolitikk.  Styrke lovlig innvandring, Europa behøver den. Se på politikken til USA og Canada. Beskytte ytre grenser. Bekjempe dem som skor seg på andres ulykke. Hele unionens problem.

Felles utenriks- og sikkerhetspolitikk trengs. De som arbeider for fellesskapet, må ikke refses av våre utenriksministre. EU trenger å være enhetlig utad. Ukraina folk er europeisk. Minner om at fred ikke er noen selvfølgelighet på vårt kontinent.

Slutte å sakke om gamle og nye medlemsland i EU (applaus). Stolte over enhetlig valuta. Euroen skaper disiplin og beskytter Europa (både applaus og buing). Var finansminister i 20 år. Hvilken situasjon ville vi vært i uten euroen? Vil hedre Delors, Mitterand og Kohl. Tålmodige, modige og overbeviste. La oss bli likedan: Vi kan oppnå storverk sammen!

Debatten var forbeholdt de politiske gruppelederne. De valgte til dels klart forskjellige tilnærminger. Lederen for de moderat konservative (EPP) åpnet med å erklære at dette var en bra dag for Europa. Vi har vist at vi kan handle. EU er blitt mer demokratisk. Valget av Juncker er også bra for EPP. Men demokratiets lov er kompromisser, og han har støtte fra flere grupper enn vår. EPP har fire hovedprioriteringer: Vekst, stabilitetspakten, respekt for nasjonal nivå, se fremover. Mange ser reformer som en trussel, vi må dra dem med oss på veien. Ikke klamre oss til gamle strukturer.

Lederen for den sosialdemokratiske gruppen (S&D) innledet derimot med et blikk på en region utenfor Europa og tok opp situasjonen i Gaza med de mange sivile ofrene.  Krigen blir vårt speil.  Humanitært hjelpeprogram for Gaza viktig. Minsket vekstpotensialet i økonomiene våre. Lære av krisen. Vi er avhengige av hverandre og må dele byrdene. Mange møter so ikke har ført til noe. Mener at Juncker har lært underveis, ikke minst om demokrati. Vil støtte deg, men ikke uten forbehold. EP ønsker en aktiv høring av kommissærkandidatene.

Lederen for de mer konservative og mindre EU-vennlige i ECR ønsket et lederskap som ser framover. ECR vil ikke stemme på deg, Juncker. Dette skyldes 1. Vi støtter ikke denne prosessen 2. Du er ikke rett mann. Vis at vi tar feil!

Også lederen for de liberale (ALDE) understreket at dette var en historisk dag: Vi står her for å velge en kommisjonspresident. Velgerne får siste ord, selv om visse i EP ikke aksepterer det. Ikke slump, men resultatet av en lang vei vi har gått sammen. Juncker tok opp flere viktige ting i talen sin. Vårt råd er: Gå tilbake til fellesskapsmetoden. Gjør ikke som forgjengerne, bruk initiativretten din. Ikke gå til hovedstedene først. Lytt også på EP. 

Lederen for de venstreradikale i GUE/NGL sa til innledning at euforien i dag må bremses litt. Ja vel, vi har tatt et skritt. Velgerne har fått økt påvirkning. Men dette er bare begynnelsen, ingen stor demokratisk seier. Demokratiet er redusert til en hestehandel mellom institusjoner og partigrupper. Demokrati krever kontinuerlig arbeid. Mange vender seg i retning av nasjonale svar, dette hindrer demokratiet. Vi har alle tapt valget. Visjonen om Europa må få nytt liv. Sosiale ordninger er viktig også for oss. Men hvordan? Vi forventer oss at du setter i gang når det gjelder de store problemene. Vil se på hva du gjør. Der du forbedrer menneskers livsvilkår, vil du få vår støtte.

Lederen for den grønne gruppen tok utgangspunkt i Europas mange arbeidsløse og fattige. Juncker: er du mannen som kan endre? Mye av det du sier er bra.  Vi vil gjerne tro på deg. Men hvem støtter deg? De tre gruppene som støtter deg kunne ha ført en annen pol hvis de hadde villet. Vi er splittet. Mange av oss støtter prosessen, men en stor del av gruppen har ikke tillit til deg.

TTIP
TTIP-debatten viste at mange avventer avtaleteksten før man gjør seg opp en mening. Over 40 talere deltok. Foreløpig ser skillelinjene til å gå ikke bare mellom de politiske gruppene, men også internt i dem. Krav om mer åpenhet var gjennomgående.

Kommissær de Gucht håpet på en debatt som fokuserte på fornuft, ikke mistanker. Han understreket at fortrolighet var nødvendig i forhandlinger, dermed var de til dels hemmelige. Amerikanerne var lite villige til å gjøre dokumenter tilgjengelige for allmenheten, men de Gucht ville kreve at forhandlingsdirektivet ble offentlig. Han mente det var skapt unødig frykt og forsikret som et eksempel om at amerikanske selskaper ikke ville kunne gå til sak dersom EP vedtok en lov for å sikre folkehelsen.

Ukraina
Debatten ble holdt før toppmøtedrøftinger i Brussel og flyulykken. Kommissær Fule innledet på vegne av VP HR Ashton: Nå haster det for Russland å gjennomføre sine løfter og bidra til fredelig løsning av krisen. Det var mange deltakere og stort engasjement i debatten. EP vedtok en resolusjon med stort flertall (497 for,121 mot, 21 avståelser). Hovedsaken var en oppfordring til Russland om å støtte den ukrainske fredsplanen, respektere våpenhvilen og trekke tilbake leiesoldater via retrett-korridoren. 

Valg av delegasjoner
Europaparlamentet valgte også sine delegasjoner, inkludert delegasjonen til Sveits, Island, Norge og EØS (SINEEA). Den nye SINEEA-delegasjonen har i likhet med den gamle 17 medlemmer. Delegasjonen skal velge ledelse når den konstituerer seg 2. oktober. De fleste av medlemmene er nye. Fra Norden kan nevnes Annna Hedh (Sverige, Arbetarepartiet), Rina Ronja Kari (Danmark, Folkebevegelsen mod EU), Morten Messerschidt (Danmark, Dansk Folkeparti), Marit Paulsen (Sverige, Folkpartiet), Nils Torvalds (Finland, Svenska Folkpartiet). Ellers fortsetter blant annet Catherine Stihler (UK, Labour).