Spennvidden, mangfoldet og det internasjonale miljøet

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Av Anders Aalbu, EU-delegasjonen

Tittelen over oppsummerer noe av det ambassaderåd Paal Ivar Aavatsmark setter mest pris på ved jobben. Den forteller dermed også hva han kommer til å savne når hans tid ved EU-delegasjonen nå er over.

Paal Aavatsmark forlater EU-delegasjonen etter fire år (Foto: Anders Aalbu).

Det er kanskje ikke overraskende at Aavatsmark bruker begreper som mangfold og stor spennvidde når han skal beskrive jobben ved EU-delegasjonen. Han har hatt en bred portefølje som har inkludert store regioner som Afrika, Latin-Amerika, Midtøsten og Europas sørlig nabolag ved Middelhavet. I tillegg har han dekket menneskerettigheter, humanitær bistand og utviklingsspørsmål.

– Tyngdepunktet har nok vært på Midtøsten og krisene på det afrikanske kontinentet, for eksempel i Sahel-området som er det konfliktfylte beltet som strekker seg fra øst til vest på det afrikanske kontinentet, forteller Aavatsmark, men legger til at det her ligger koblinger til både det humanitære og det utviklingsmessige.

– I Midtøsten har jo Norge en rolle i fredsprosessen. Og vi har også vært delaktige Libya og Egypt der vi har lykkes med å få til et tettere samarbeid med EU. Vi slutter oss jo ofte til EUs sanksjoner, og vi følger deres uttalelser i de aller fleste tilfellene, forklarer Aavatsmark.

Etableringen av EEAS
Han har jobbet i Brussel i en periode som også har vært preget av at det har vært finanskrise i Europa, og han legger ikke skjul på at EU har stanget litt i systemet, men mener at det ikke har rammet det utenrikspolitiske feltet så hardt.

– Mens jeg har vært her har EU etablert sin egen utenrikstjeneste (European External Action Service, EEAS) og det har selvfølgelig vært spennende å følge med på. Det har gått seg til sånn rimelig bra, men ennå er det nok en tid før det fungerer optimalt. Det er har uansett vært en positiv utvikling å følge. Litt tristere er det jo å se at det internt mellom EU-land og EUs institusjoner er utfordringer på dette området, medgir Aavatsmark som har jobbet i Europakommisjonen tidligere og sett dette fra den siden også.

Etter fire år ved delegasjonen har Aavatsmark erfart at det er både fordeler og ulemper med å jobbe med en såpass bred portefølje som det han har gjort.

– Ja, det er absolutt både og. Fordelen med en bred portefølje er jo når det er koblinger mellom de ulike områdene. Det er klart det er nyttig å dra veksler på den humanitære biten av porteføljen når det for eksempel oppstår en krise et sted i Afrika. Problemet er at man ikke makter å gå dypt nok i alt, så det kunne nok vært ålreit med en jobb der man får jobbe noe mer fokusert. Samtidig er det veldig lærerikt selvfølgelig, fordi man er innom så utrolig mange felt. Så jeg ville på ingen måte valgt bort noe, men det er jo også et resultat av hvor mange utsendte medarbeidere vi har. Ideelt sett kunne det kanskje vært en person til så porteføljen hadde blitt noe mer spisset, mener Aavatsmark.

Spennende toppmøte i Asia
Når han blir bedt om å trekke frem særskilt minnerike hendelser, kommer Aavatsmark tilbake til Midtøsten.

– Møtene i giverlandsgruppa for den palestinske selvstyreenheten (Ad hoc Liaison Committee, AHLC) er jo et årlig evenement, men de har alltid vært interessante. Både den politiske dimensjonen, men også den praktiske siden av det. Jeg fikk også lov til å være med på Norges inntreden og første deltakelse på toppmøtet mellom Europa og Asia (ASEM) i Vientiane i Laos, noe jeg syntes det var spennende å kunne være med på. I tillegg har det vært nyttig å ta del i de politiske dialogene knyttet til ulike geografiske områder og ulike temaer. De har vært en del av min arbeidshverdag og de har bidratt til å knytte sterkere politiske bånd mellom EU og Norge.

På spørsmål om hva han kommer til å savne er Aavatsmark klar og tydelig.

– Spennvidden i hva man kommer borti her på EU-delegasjonen er jo helt unik. Vi kaller det jo en statsforvaltning i miniatyr – man får med seg veldig mye av det som skjer hjemme i de forskjellige departementene og de ulike fagområdene. Samtidig følger man med på Norges forhold til EU og EØS, som har sterk forankring hjemme, men som har grener ut i det norske miljøet her i Brussel.

Stort rom for faglig påfyll
Han trekker også frem at han trives veldig godt med å jobbe i et internasjonalt miljø. I alle fall når det gjelder utenriksgruppa som hele tiden jobber mye opp mot EUs utenrikstjeneste, Europakommisjonen og andre medlemslands representanter.

– Og så er det jo et fantastisk faglig miljø. I Brussel kan man jo gå på seminarer hver dag, uten at det er noen målsetning, men mulighetene for faglig påfyll er nærmest ubegrensede hvis man vil, og er interessert. Og det behøver ikke nødvendigvis bare å være på ditt eget fagfelt som sådan, men også utover det. Også ikke minst til slutt, jeg må påpeke at det er en fantastisk veldrevet utenriksstasjon, men en fin ledelse og enestående kolleger. Og det er jo en glede – det er ikke gitt at man har det, avslutter Aavatsmark.