Verner om husdyras ve og vel

Av Maria Hoel, EU-delegasjonen

Bente Bergersen utarbeider lovgivning som skal sikre at griser, burhøner og gjess har det bra. Som nasjonal ekspert på dyrevelferd har hun en unik mulighet til å påvirke Europakommisjonens arbeid.

Bente Bergersen ønsker at husdyra skal ha det godt. Som nasjonal ekspert i Europakommisjonen følger hun opp medlemslandenes etterlevelse av regelverket. Foto: Maria Hoel, EU-delegasjonen

Det skal godt gjøres å ikke smile ved synet av Bente Bergersens kontor i Generaldirektoratet for helse- og forbrukerspørsmål i Europakommisjonen. Kontoret flyter over av grønne planter, bilder og andre personlige gjenstander. Plakaten av kua Dagros i en norsk blomstereng er et symbol på Bergersens kjerneområde – dyrevelferd.

Bergersen er opprinnelig ekspert på fiskevelferd og har bakgrunn som veterinær og seniorrådgiver i Mattilsynet. Som et av få land i verden har Norge et strengt regelverk for fiskevelferd (fra fisken fødes til den dør) og nettopp derfor søkte EU kompetanse fra Norge på dette feltet. At Bergersen nå jobber hovedsakelig med dyrevelferd for husdyr skyldes at arbeidet med lovgivning om fisk er lagt på is.

Dårlig etterlevelse av reglene
I mappen til veterinæren fra Norge finner vi blant annet griser, burhøner, gjess, ender, storfe og småfe. Listen er lang og innebærer et stort ansvar for oppfølging. Europakommisjonens hovedmål om å ivareta og heve dyrenes helsetilstand og velferd i unionen innebærer et ansvar for å håndheve reglene. En del av Bergersens arbeid dreier seg om nettopp dette: å følge opp traktatkrenkelsessaker, saker der medlemslandene har brutt sine forpliktelser. Bare i 2012 var det 13 saker om brudd på reglene for hold av burhøner. Fakta er at etterlevelsen av reglene i mange medlemsland er svært dårlig.

– Akkurat nå er det direktivet om beskyttelse av gris som opptar meg mest. Her jobber vi med å utarbeide retningslinjer for bonden og berike grisens velferd. Å plassere en gris i et nakent miljø vil være fryktelig frustrerende, da vil den knuffe og sloss med andre. Det ligger i grisens natur å rote rundt i jorda og ha noe å gjøre, forklarer Bergersen.

Leder møter med medlemslandene
I kraft av å være ekspert leder Bergersen møter med medlemslandene på sine felt. På disse møtene er næringen, landene og forskere representert. Her koordineres synspunktene før en sak eller et direktiv presenteres i Rådet for den europeiske union. Ved uenigheter kan dette innebære at hun som ekspert må ta en avgjørelse på vegne av Europakommisjonen.

I tillegg til å utarbeide lovgivning skriver Bergersen taler for kommissær Tonio Borg og har ansvaret for internasjonale avtaler. Det eneste hun ikke får lov til er å orientere om sitt felt i Europaparlamentet. 

– Jeg må forholde meg til EU og jobbe for hele unionen, men uansett hvor man er fra vil erfaringer fra hjemlandet ha stor påvirkning. Den største gevinsten med å være her er å få lov til utforme regelverk. Her har jeg stor påvirkningskraft, sier Bergersen.

Byråkratiet – et langsomt maskineri
I 2014 har hun vært nasjonal ekspert i Europakommisjonen i tre år. Bergersen har opplevd både oppturer og nedturer, men har så langt ikke latt seg knekke. Erfaringene har lært henne at maskineriet går langsomt og at budsjettet alltid er en kamp på enheten for dyrevelferd.

– Jeg har lært masse om gris, pelsdyr, kyr og burhøner. Dessverre har jeg ikke jobbet så mye med fisk. Det første året jeg var her ble det satt ned en styringsgruppe for samarbeid om fiskeri, men det var vanskelig å komme noen vei. Holdningene var negative og samarbeidet ble lagt på is, sier Bergersen.

Utformer uttalelser til media
I Generaldirektoratet for helse- og forbrukerspørsmål, DG Sanco, skilles det mellom dyrevelferd og dyrehelse. Dyrehelse handler blant annet om forebygging av sykdomsutbrudd mens dyrevelferd dreier seg om hvor godt dyret har det. Innenfor dyrevelferd handler det om «å tilrettelegge slik at dyret har mulighet for å dekke sine fysiologiske og atferdsmessige behov og derved opprettholde fysisk og psykisk balanse».

En av Bergersens oppgaver er å bistå medlemsland i å tolke EU-regelverket. Her kan det være snakk om overgangsperioder og et samarbeid med juridisk enhet er derfor nødvendig. Som ekspert på et politisk hett område er det heller ikke rent sjelden at eksperten må slippe det hun har i hendene for å utforme uttalelser til media.

– Arbeidsdagen min er uforutsigbar. For en stund siden jeg en forespørsel om en uttalelse om purker i Frankrike. Arbeidsdagen styres litt av hva som dukker opp i pressen, om det er Angora-kaniner fra Kina eller gåseleverproduksjon i Frankrike må jeg være på pletten for å svare. Rask omstilling og god prioriteringsevne er derfor en forutsetning, sier Bergersen.

Generaldirektoratet for helse- og forbrukerspørsmål, DG Sanco:

  • Direktoratet deler sine oppgaver inn i tre kategorier: overvåke, lytte og handle (innføre tiltak). Når EU har vedtatt lover om mat og produktsikkerhet, forbrukerrettigheter eller folkehelse, er det opp til nasjonale, regionale og lokale myndigheter å håndheve disse reglene. Direktoratets jobb er å kontrollere at lover og regler faktisk etterleves.
  • Generaldirektoratets mål er å: styrke forbrukerne, beskytte og forbedre folkehelsen, sikre at Europas mat er trygg og god, beskytte husdyras helse og velferd, beskytte avlinger og skog.

Norge og EUs politikk på mattrygghet:

  • Norge er etter EØS-avtalen forpliktet til å følge EU-reglene som gjelder for mattrygghet og matproduksjon. EUs lovgivning på mat- og veterinærområdet er dermed, med enkelte mindre unntak og tilpasninger, gjennomført i norsk rett.
  • Norge deltar i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) som er et vitenskapelig senter for uavhengige vitenskapelige risikovurderinger i saker som har direkte eller indirekte virkning på mattryggheten. EFSA foretar risikovurderinger av næringsmidler, dyrehelse, dyrevelferd, plantehelse, GMO, og ernæringsmessige spørsmål knyttet til EUs lovgivning.
  • Hovedmålet med mat- og veterinærregelverket i EU er å sikre grunnleggende trygg mat og forhindre at mat og matproduksjon bidrar til spredning av smitte blant mennesker, dyr og planter.

Ordningen med nasjonale eksperter:

  • En nasjonal ekspert er en person som er utlånt fra nasjonale forvaltninger til EUs institusjoner for en avgrenset periode på inntil fire år.
  • Nasjonale eksperter bidrar med ekspertise og fagkunnskap fra de nasjonale forvaltningene i EUs medlemsland og EØS/Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein.
  • De nasjonale ekspertene har som regel samme type arbeidsoppgaver og ansvarsområder som fast ansatte saksbehandlere i Europakommisjonen og EUs byråer.