Norske perspektiver – ansvarlig forvaltning og bærekraftig økonomiske utvikling i Arktis

Tromsø, 26. januar 2016

Statssekretær Tore Hattrem holdt dette innlegget i forbindelse med lanseringen av Bellonas rapport “Environmental considerations in the Arctic: Sustainable resource exploitation” som ble lagt fram under Arctic Frontiers i Tromsø.

Kjære alle sammen!

Først og fremst hjertelig takk for invitasjonen. Det er en glede å være her i Tromsø, selve kunnskapshovedstaden i Arktis.

Det er også en stor glede å være tilstede under lanseringen av den nye rapporten Bellona presenterer i dag.

Ikke bare gir den verdifulle innspill til industri og næringsliv om hvordan man kan sikre bærekraft i Arktis. Den viser også hvordan sivilsamfunnet spiller en viktig rolle i Arktis og i utviklingen av nordområdepolitikken.

Tidspunktet kunne også neppe vært mer passende. Den nylig inngåtte Paris-avtalen under COP21 er den første rettslig bindende klimaavtale med reell global deltakelse.

Alle land har plikter og rettigheter i den nye avtalen. Alle land skal ha utslippsmål og rapportere på dem.

Klima og nordområdene

Dramatiske klimaendringer finner sted i Arktis.

Store arktiske havområder som tidligere var dekket av is om sommeren blir stadig mer tilgjengelige. Siden 1980 er mengden is i Barentshavet redusert med hele 50 prosent.

Forsetter denne utviklingen kan arktiske hav være helt isfrie sommerstid innen 2050. Samtidig trekker isbreene trekker seg tilbake.

Klimaendringene fører til temperaturøkning over hele kloden, men økningen skjer hele to-tre ganger raskere i Arktis enn det globale gjennomsnittet.

I Norge bor om lag ti prosent av befolkningen nord for polar­sirkelen. Ikke noe annet arktisk land kan vise til tilsvarende.

På bakgrunn av dette forstår vi at Arktis ikke er en homogen region. I vår del av Arktis har det bodd mennesker i ualminnelige tider. Vi har forvaltet våre ressurser i nord på en god måte i hundrevis av år.

La meg i forlengelsen av dette komme med noen eksempler på hvor viktige nordområdene er for norsk økonomi i dag:

  • 80 prosent av all skipsfart i Arktis går gjennom norske farvann.
  • 80 prosent av Norges havområder ligger nord for polarsirkelen.
  • 36 millioner måltider basert på norsk sjømat blir servert rundt om i verden hver eneste dag.
  • Prognosene for vekst i BNP er høyere i Nord-Norge enn i resten av landet.
  • Turistindustrien vokser.

Arktis er heller ikke bare et barometer for klimaendringer. Det er i seg selv også et område med store naturressurser og stort økonomisk potensiale.

Denne regjeringen har lagt større vekt på økonomisk utvikling i vår nordområdepolitikk. Vi er svært ambisiøse: Våre nordområder skal være blant våre aller mest innovative og bærekraftige regioner.

Dette forutsetter ikke bare tett samarbeid mellom arktiske stater, men også mellom offentlige og private aktører.

Dette oppnås gjennom kunnskapsbaserte innspill fra ikke-statlige organisasjoner, akademia og forsknings­institusjoner. Denne rapporten er et godt eksempel på denne typen forskningsbaserte innspill.

Arktisk råd – vår viktigste arena for internasjonalt samarbeid i Arktis

Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde.

Arktis er en region som kjennetegnes ved godt mellom­statlig samarbeid, stabilitet, respekt for folkeretten og, ikke minst, en bærekraftig forvaltning av marine ressurser.

For å sikre videre vekst og utvikling i regionen er det helt avgjørende at disse kjennetegnene består også i fremtiden.

Her spiller det såkalte sirkumpolare samarbeidet i Arktisk råd en nøkkelrolle.

Interessen for Arktisk råd har økt betraktelig de siste årene. Dette sier noe om potensialet i regionen, og er et bevis på Arktisk råds relevans.

I Arktisk råd samarbeider de åtte medlemslandene tett ikke bare med urfolk og observatørland, men også med forskere og andre eksperter på miljø, klimaendringene, beredskap, søk- og redning. Det legger også til rette for næringsutvikling.

I 2014 ble Arktisk økonomisk råd (AEC) opprettet av næringslivet selv for å styrke samarbeidet mellom det offentlige og private innen næringsutvikling i nord.

Ambisjonen er å være Arktisk råds foretrukne partner innen ansvarlig økonomisk utvikling i nordområdene.

Den norske regjeringen bidrar i etableringsfasen til finansieringen av Arktisk økonomisk råds sekretariat her i Tromsø.

Bellonas rapport gir verdifulle innspill både til industrien selv og til Arktisk økonomisk råd i deres videre arbeid.

UDs prosjektssamarbeid i nord

Arktisk råd er som sagt hovedkanalen for mellomstatlig samarbeid i Arktis. Samtidig finansierer også regjeringen en stor prosjektportefølje i nord gjennom tilskuddsordningen Arktis 2030.

Bellonas rapport er finansiert med prosjektmidler fra denne ordningen.

Dette er et godt eksempel på hvordan vi jobber sammen med sivilsamfunnet for å sikre at ulike interesser og synspunkter blir ivaretatt i arbeidet med å legge til rette for videre vekst i nord.

Gjennom de prosjektene vi finansierer ønsker vi å fremme en regional utvikling basert på kunnskap og innovasjon, samt en ansvarlig ressursforvaltning som tar utgangspunkt i vår kunnskap om økosystemene.

Avslutning

Fremover må vi se nærmere på de store mulighetene for næringsutvikling i nord. Dette må skje på en bærekraftig måte.

Bellonas rapport er basert på en antakelse om at den menneskelige aktiviteten i Arktis vil øke i overskuelig fremtid. Det er all mulig grunn til å tro at dette er en korrekt antakelse.

Følgelig er det viktig at disse aktivitetene - det være seg gruvedrift, turisme, energiproduksjon eller andre former for menneskelig aktivitet - reguleres, gjennomføres og overvåkes på en forsvarlig måte.

For å legge til rette for en fremtidsrettet industri, må vi nyttiggjøre oss allerede eksisterende kompetanse og erfaring, men denne må kombineres med ny og vitenskapelig basert kunnskap.

I arbeidet med å realisere denne visjonen vil et godt samarbeid mellom private og offentlige aktører være avgjørende. Denne rapporten er et godt bidrag inn i dette strategiske arbeidet.

Rapporten tar for seg tre ulike industrier som med stor sannsynlighet vil ekspandere i årene fremover: Akvakultur, gruvedrift og bærekraftig energiproduksjon.

Disse tre industriene er svært ulike i natur, men de står overfor felles utfordringer: Et hardhendt arktisk klima, store avstander, sårbare økosystemer og usikkerhet rundt konsekvensene av klimaendringene er noen.

Arktis bør være i forkant med å ta i bruk ny og innovativ teknologi, samtidig som man tilstreber et så lite merkbart fotavtrykk som mulig for miljøet.

Hovedfunnene i denne rapporten gir oss håp. Metoder, teknologi og kunnskap knyttet til bærekraftig ressursutnyttelse finnes der ute. Alt vi trenger å gjøre er å ta denne i bruk.

Denne optimismen er imidlertid helt avhengig av en balansert og kunnskapsbasert tilnærming til ressursutnyttelse. Den sårbare arktiske naturen må prioriteres høyt i balansegangen mellom utvidelse, vekst og vern.

Før eller senere vil de ikke-fornybare ressursene ta slutt. Til sammenligning vil grunnlaget for produksjon av fornybar energi alltid være der. Vi må verne om dette grunnlaget og forvalte det fornuftig. Lykkes vi med dette vil vi ha energi for all fremtid.

Takk for oppmerksomheten.