Norges Råfisklags årsmøte 2018

                                                                                               Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen til å komme hit i dag. Det er alltid veldig hyggelig å delta på Norges Råfisklag sitt årsmøte. Helt innledningsvis vil jeg gjerne få si noen ord til skipperen på huset.

Trygve,

I dag er det nesten på dagen 35 år siden du begynte i Norges Råfisklag. Først som styresekretær og juridisk konsulent. Fire år senere som assisterende direktør, før du i 1999 satt deg i sjefsstolen og ble administrerende. Det betyr at du har styrt denne skuta i nesten 30 år. Det er en god stund, det. Og det står det respekt av. Jeg tror ikke jeg tar for hardt i når jeg sier at du i løpet av alle disse årene har vært en svært viktig brikke for å utvikle fiskerinæringa til det den er i dag. Og du – og alle vi som er her i dag – vet hva slags fantastisk posisjon norsk fiskerinæring har i verden i dag. På vegne av hele fiskeripolitisk ledelse ønsker jeg å takke deg for innsatsen så langt.

Det går godt for fiskerinæringa! Norsk hvitfiskeksport nådde rekordhøye 15 milliarder kroner i 2017. Det var en verdiøkning på 1,1 milliarder kroner eller 8 prosent fra 2016.

2017 var også tidenes rekordår i Råfisklagets distrikt. Og det for fjerde år på rad. Ser vi på utviklinga så langt i år, kan det se ut til at det går mot nok en rekord. Vi nyter fortsatt godt av en historisk stor torskebestand, en relativt gunstig kronekurs og stor etterspørsel i markedet.

Havet står øverst på den politiske agendaen for denne regjeringa. Og vi har store ambisjoner. Vi skal bidra med et godt og forutsigbart rammeverk. Så skal dere fortsette å skape verdier. Store verdier. Vi ønsker en bærekraftig vekst i havnæringene. En vekst som gir trygge og lønnsomme arbeidsplasser i hele landet.  

Sjømatnæringa er ikke bare viktig for Norge. Den er viktig for resten av verden også. For vi blir stadig flere på denne kloden. Og mulighetene for å produsere mat på land er begrenset. De reelle mulighetene til å produsere mat ligger derfor i havet. Vi vil aldri kunne mette hele verdens befolkning. Men, vi kan bidra et godt stykke på vei.

Hvordan skal vi så beholde denne fantastiske posisjonen? Og hvordan skal vi klare å utvikle næringa i riktig retning?

Bærekraftig forvaltning er første prioritet. I internasjonal sammenheng ligger Norge langt fremme når det gjelder regulering av fiskeressursene. Det skal vi også gjøre i framtida. Norsk sjømat skal være trygg. Det skal ingen forbrukere – uansett hvor i verden de bor – tvile på.

Og så skal vi ha en lønnsom og konkurransedyktig næring. I alle ledd.

For å styrke konkurransekraften i sjømatnæringa jobber vi med å forenkle og gi større fleksibilitet. 

Det bringer meg over på dagens kvotesystem. Et system som har utviklet seg til å bli både komplisert og tungrodd. Både for næringa og forvaltninga. Det er derfor på høy tid å forenkle systemet. Vi trenger et kvotesystem som gjør hverdagen enklere for fiskerne. Som legger til rette for lønnsomme arbeidsplasser og mer aktivitet langs kysten. Og som sikrer at vi ikke fisker mer enn havet tåler. Arbeidet med å legge frem en melding om kvotesystemet har høy prioritet hos fiskeriministeren. I midten av april gikk startskuddet for første møtet med organisasjonene. Så blir det åpne høringsmøter både på Vestlandet, på Sørlandet og her i Nord-Norge i løpet av juni. Målet er å fornye og forenkle. Sammen.

Norge har godt rykte for å ha god ressurskontroll. Men, ulovligheter forekommer. Det ødelegger konkurransen og skader seriøse aktører og ikke minst omdømmet til næringa. Slik situasjonen er i dag, har vi ikke god nok kontroll på at regelverket overholdes. Samtidig stiller markedet i økende grad krav til dokumentasjon på at fisken kommer fra et bærekraftig fiskeri. Og at den er lovlig fisket og omsatt. Dette er noe fiskeriministeren er svært opptatt av. Derfor vil vi om kort tid sette ned et utvalg som skal gi oss råd om framtidas ressurskontroll. Utvalget skal se på hvordan vi på best mulig måte kan organisere kontrollarbeidet i framtida. Og hvordan vi ved hjelp av ny teknologi kan dokumentere at fisken blir bærekraftig høstet og lovlig omsatt. Råfisklaget er ledende i utviklinga av gode digitale systemer. Derfor er deres erfaringer svært viktige i dette arbeidet. Målet er å få best mulig kontroll. Klarer vi å gjøre god ressurskontroll til et markedsfortrinn for norsk fiskerinæring, er det en vinn-vinn-situasjon. For næringa, miljøet og samfunnet for øvrig.

Et annet tema som jeg vet at dere skal diskutere senere i dag er førstehåndsomsetninga. Salgslagene har i dag en stor og viktig rolle i hvordan fisken omsettes. Det er et stort samfunnsansvar. Derfor er det viktig at dere er deres ansvar bevisst. Og ikke misbruker deres posisjon og gir selger en urimelig sterk posisjon, sammenlignet med kjøper. Som vi vet skulle den gamle råfiskloven først og fremst sikre fiskerne inntekter. Dette behovet har etter hvert avtatt ettersom fiskerne har fått en sterkere posisjon. Det betyr at formålet med loven i dag er mer balansert. Og at førstehåndsomsetninga har en større dimensjon enn bare å sikre fiskerne inntekter. Loven skal sikre stabile rammevilkår for omsetninga. Noe som betyr at interessene både til industrisida og flåtesida må ivaretas. I løpet av de siste årene har det skjedd betydelige strukturelle endringer i næringa. Vi mener det derfor kan være grunn til å se på om konkurransevilkårene er riktige. Og om disse vilkårene bidrar til størst mulig verdiskaping. Det er viktig at alle i næringa gjør sitt for at markedsplassen fungerer som den skal. Så skal vi gjøre vårt – innenfor dagens rammeverk. Det viktigste er at vi har en markedsplass som fungerer best mulig. At vi har et system som gir riktige insentiver. Og som sikrer god kvalitet på råstoffet. For som vi alle vet – og dere ikke minst – senker dårlig kvalitet verdien på råstoffet. Og begrenser muligheten til å øke verdien gjennom bearbeiding.

Et annet tema som det har vært mye snakket om i det siste er plastforsøpling og mikroplast. Mange har nå fått øynene opp for at dette er i ferd med å bli en av de største miljøutfordringene i vår tid. Hvert år havner 8 millioner tonn plast i havet. Det er som om en full søppelbil tømmer 15 tonn plast ut i havet hvert minutt, hele døgnet, året rundt. Og om dette fortsetter, vil det i 2050 være mer plast enn fisk i verdenshavene. Det er en trussel både mot fisk, fugl og annet dyreliv, mot sjømatressursene våre og mot vår egen bruk av strender og sjø. Dette er dyster lesing. Stopper vi ikke forsøplinga av havet, vil det gå utover mattrygghet, matsikkerhet og økonomisk utvikling. Som dere skjønner haster det å iverksette tiltak på dette området. Derfor jobber regjeringa nå på flere fronter. Både nasjonalt og internasjonalt. Det pågår en omfattende forskningsinnsats, alt fra registering av søppelmengder i havet til hva mikroplasten gjør med marine organismer. Norge har tatt på seg en ledende rolle i det internasjonale arbeidet. Og har blant annet lansert et eget bistandsprogram mot marin forurensing og mikroplast på 150 millioner kroner i inneværende år. Det e ikke bare fiskeripolitikeren som jubler for det, også frp politikeren i meg jubler. Jeg er glad for å se at Råfisklaget har dette på dagsordenen i dag. Det er et svært aktuelt og ikke minst viktig tema. Det handler om vår felles fremtid. Som kan ende med tragedie hvis vi ikke gjør noe nå.

Kjære forsamling,

Vi har råderett over noen av verdens rikeste havområder. Fantastiske ressurser som vi må ta godt vare på og utnytte enda bedre. I det ligger det et stort ansvar. Et ansvar vi må ta sammen.

Utfordringer er det hele veien. Og til tider kan de være nokså mange. Men, utfordringene vi står ovenfor i dag, må løses. Og de må løses gjennom kloke valg.

Vi er blant de fremste på kunnskap om havet. Sammen skal vi finne de gode løsningene. Slik at generasjoner etter oss også kan leve av havet.

Jeg skal avslutte nå. Men, jeg tror vi kan være enige om en ting: Det ligger et stort uutnyttet potensial i havet. Denne næringa kommer til å bli enda viktigere for Norge når andre næringer møter motgang. Norge trenger sterke næringer som kan trygge fremtidens velferdssamfunn. Gjør vi en felles innsats lykkes vi.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med årsmøtet!