Bedre regulering i EU og Norge

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

16. april arrangerte Norges delegasjon til EU et miniseminar om bedre regulering i Norge og i EU. Målet med forenklingsarbeidet er blant annet bedre rammeverk for næringslivet og økt konkurranseevne.

Næringsminister Mæland innledet miniseminar om reguleringsforenklinger på Norges Hus. Foto: Andreas Høglund, EU-delegasjonen.
Næringsminister Mæland innledet miniseminar om reguleringsforenklinger på Norges Hus. Foto: Andreas Høglund, EU-delegasjonen.

Både Regjeringen og Europakommisjonen prioriterer bedre og mer effektiv regulering høyt i sitt arbeid.

Regulering og konkuranseevne

Næringsminister Monica Mæland la vekt på at norsk konkurranseevne avhenger av at rammeverkene for næringslivets aktivitet reguleres på en effektiv og enkel måte. Norge er en liten og åpen økonomi som er avhengig av eksport. Mens mange land i Europa sikrer effektiv konkurranseevne gjennom lavere lønninger, er ikke dette aktuelt i Norge. Det betyr at Norges konkurranseevne avhenger av at man identifiserer kostnader og muligheter for kostnadsreduksjoner andre steder.

Overflødig og komplisert regulering leder til økte kostnader for små og store bedrifter. Regjeringen prioriterer derfor «smartere regulering» som et tiltak for å skape et bedre rammeverk for norsk næringsliv og bidra til en forbedring av norske bedrifters internasjonale konkurranseevne.

Regulering på norsk

Statssekretær Lars Jacob Hiim minnet om at lavere aktivitet i olje- og gassektoren og fallende oljepriser innebærer en omstilling fra en oljebasert økonomi til en kunnskapsbasert og grønn økonomi.

For at Norge skal klare denne omstillingen, må man tilrettelegge for at små og nytenkende bedrifter kan etablere seg. Dette gjøres blant annet gjennom skattelettelser, men primært gjennom reguleringstiltak og avbyråkratisering. Slike reguleringstiltak innebærer blant annet at utdatert og overflødige regler fjernes og at relevante reguleringer aktualiseres og moderniseres i samsvar med utviklingen i norsk næringsliv, sa Hiim.

Digitalisering, effektivisering og regulering 

Lars Jacob Hiim trakk frem Altinn som et godt eksempel på forenkling.  Ved å benytte digitale løsninger har Norge forenklet og effektivisert kommunikasjonen mellom næringsliv, befolkningen og det offentlige. Selv om etableringen av Altinn er estimert til å ha kostet en milliard norske kroner, har digitaliseringen og forenklingen av offentlig kommunikasjon medført kostnadsbesparelser på mellom 10-15 milliarder kroner. En av bakgrunnene for Altinns suksess har vært næringslivets engasjement for ordningen, påpekte Hiim.

Regulering i EU

Forenkling og bedre regulering er også høyt prioritert av den nye Europakommisjonen. Ambisjonene er gjenspeilet i arbeidsprogrammet som består av tre overordnede mål: Redusere etterslepet fra tidligere Kommisjoner (Clearing the desk), færre og større initiativer (new initiatives) og enklere regulering (Cutting red tape).  

Policyrådgiver Ulrik Morgensen i Europakommisjonens generalsekretariat fortalte at EUs pågående forenklingsarbeid er en omfattende prosess. I sitt arbeid tar Kommisjonen sikte på å kunne formulere mer generelle reguleringer som fungerer på tvers av sektorer og politikkområder. Videre arbeider Kommisjonen spesielt med å ferdigstille generelle konsekvensanalyser. Slike konsekvensanalyser tillater en effektiv kartlegging av generaldirektoratenes politikk- og reguleringsforslag, og er et enkelt verktøy for å kunne redegjøre for hvordan nye reguleringsforslag også kan har virkninger på andre politikkområder i EU. I sum, tillater slike konsekvensanalyser mindre ‘silo-tenkning’ i europeisk regulering, og en mer helhetlig formulering av regulative rammeverk på EU-nivå, sa Morgensen.

Kommisjonen tar sikte på å legge frem en «Better regulation»-pakke i mai. Denne vil blant annet legge frem de tekniske verktøyene i Kommisjonens forenklingspolitikk og sette retningslinjer for alle deler av reguleringsprosessen. Morgensen påpekte at ferdigstillingen av slike verktøy er avgjørende for den europeiske forenklingsprosessen, men understreket også at Kommisjonen også arbeider med å endre reguleringskulturen i EU. Avslutningsvis påpekte Morgensen, at beslutninger angående fordeling av reguleringsbyrden mellom medlemsland og EU vil være avgjørende for Kommisjonens reguleringsarbeid videre.